Samsung melder om et gjennombrudd innen minneteknologi. Nå starter de masseproduksjon av DRAM-brikker med 4 gigabit (Gbit) kapasitet med en hittil uovertruffen lagringstetthet.

DDR3 DRAM-brikkene (dynamic random access memory) er for første gang laget med 20 nanometers prosessteknologi, ifølge en pressemelding.

Krympede kretser gir lavere strømforbruk. Gevinsten skal være på opptil 25 prosent sammenlignet med DDR3-minne laget med 25 nanometers prosessteknologi.

Én nanometer er en milliondels millimeter.

Fremskrittet vil trolig medføre bedre batteritid blant annet på mobiltelefoner når minnebrikkene kommer på markedet i løpet av neste halvår, sier en talsmann for Samsung.

Den sør-koreanske teknologigiganten er verdens største produsent av minnebrikker.

Telenor starter utrullingen av mobilt bredbånd på 1000 nye basestasjoner. I en pressemelding listes alle stedene som «i god tid før sommerferien» får LTE-dekning («4G») i det nylig utdelte frekvensbåndet 800 MHz, den såkalte «digitale dividenden» som tidligere ble brukt til analog tv.

LTE i 800 MHz-båndet innebærer bedre dekning med mobilt bredbånd i grisgrendte strøk, samt innendørs.

Telenor tar sikte på å kunne tilby LTE til ni av ti nordmenn innen 2015.

Netcom kom med en tilsvarende kunngjøring om LTE i 800 MHz-båndet mandag denne uken.

World Wide Web, WWW, Verdensveven eller rett og slett weben. Kjært barn har mange navn, og få ting har på så kort tid rukket å bli mer kjære enn dette nettverket av sammenkoblede dokumenter, og etter hvert også applikasjoner, som den britiske forskeren Tim Berners-Lee foreslo den 12. mars 1989. Dette har blitt datoen W3C har valgt som fødselsdag for weben.

Det opprinnelige forslaget beskrev et system for bruk internt ved forskningsinstitusjonen CERN i Sveits, hvor Berners-Lee var tilsatt. I forslaget heter det at det berører administrasjonen av generell informasjon om akseleratorer og eksperimenter ved CERN, og at det drøfter problemene med tap av informasjon om komplekse systemer under utvikling og tar i bruk en løsning basert på et distribuert hypertekst-system.

I tiden som fulgte ble forslaget sirkulert og kommentert internt ved CERN. I oktober 1990 går Berners-Lee i gang med å lage en lese- og redigeringsverktøy for hypertekst med grafisk brukergrensesnitt. Dette ble laget i utviklingsmiljøet til NeXTStep. Berners-Lee kaller både prosjektet og programmet for «WorldWideWeb». Programvaren blir gjort tilgjengelig for andre internettbrukere fra en FTP-server i august 1991.

I mai 1992 kommer det en ny nettleser, Viola. Den er laget av Pei-Yuan Wei og er beregnet for X Window System. I februar året etter utgir National Center for Supercomputing Applications (NCSA) den første alfautgaven av nettleseren Mosaic for X, skapt av Marc Andreessen, som i 1994 var blant grunnleggerne av Netscape.

Mosaic var nettleseren som fikk eksisterende internettbrukere til å oppdage weben. Netscape, og noe senere også Internet Explorer og Opera, bidro til å gjøre weben tilgjengelig for de store massene.

I april 1993 erklærer CERN at WWW-teknologien skal kunne brukes fritt av alle i all framtid, uten å måtte betale CERN royalties for dette. Dette vedtaket regnes som ett av de viktigste for suksessen til weben. I mai 1994 blir den første International WWW Conference arrangert av CERN I Geneve. I oktober samme år grunnlegges World Wide Web Consortium (W3C).

Resten er historie som mange av digi.nos lesere selv har vært en del av.

Ikke overraskende feirer W3C dagen med både brask, bram og et eget nettsted. Oppfinneren selv har kommet med flere uttalelser i den forbindelse.

– I det kvarte århundret som fulgte, har weben endret verden på møter som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Det har vært mange spennende framskritt. Det har generert økonomisk vekst på milliarder av dollar, gjort data om til gullet i det 21. århundret, sluppet løs innovasjon innen undervisning og omsorg, kuttet ned geografiske og sosiale grenser, revolusjonert mediene og tvunget fram en nyskapning av politikken i mange land ved å skape en kontinuerlig toveisdialog mellom dem som regjerer og dem som blir regjert, sier Berners-Lee i et innlegg.

– Det er noen få prinsipper som har gjort det mulig for weben, som en plattform, å støtte en slik vekst. Weben er designet for å være universell, royaltyfri, åpen og desentralisert. Tusenvis av mennesker har samarbeidet om å bygge den tidlige weben med en fantastisk, ikke-nasjonalistisk samarbeidsånd. Titusenvis av andre fant opp applikasjonene og tjenestene som har gjort den så nyttig for oss i dag, og det er fortsatt rom for at hver og en av oss skaper nye ting på og gjennom weben. Dette er for alle, skriver Tim Berners-Lee.

I et separat innlegg, som er gjengitt av Google, stiller Berners-Lee en rekke spørsmål om webens framtid, blant annet hvordan man skal kunne gjøre weben tilgjengelig for enda flere enn i dag, før han kommer med en appell til oss alle.

– På den 25. fødselsdagen til weben, ber jeg deg om å delta – å hjelpe oss med å tenke ut og bygge framtidens standarder for weben, og å presse hvert land til å utvikle en digital borgerrettighetserklæring for å fremme en fri og åpen web for alle, skriver Berners-Lee.

På høyde med trykkekunsten

Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, medoppfinner av Cascading Style Sheets (CSS) og den nordmannen som nok har samarbeidet tettest med Berners-Lee under de tidligere dagene til weben, mener at weben som oppfinnelse helt klart er større enn både bilen og tv-en.

– Trykkekunsten kommer tett opptil. Den endret landskapet i Europa ved å gjøre det mulig å distribuere informasjon på en billig måte, sier Lie.

– Weben er derimot en global greie. Det ser vi i Opera Software tydelig med Opera Mini, som brukes mye i land hvor man kanskje forbindelser med internett. Men mange i disse landene har weben i lomma via enkle mobiltelefoner. Jeg har lyst til å nevne at Wikipedia ligger på topp ti i alle disse landene.

Trender
– Weben er fortsatt på vei dit hvor den inneholder all menneskelig informasjon. Alt av tekst, bilder og video ender på weben. Jeg tror at weben vil være originalen til alt menneskeskapt innhold. Vi vil fortsatt ha bøker, men disse vil være skrevet ut fra weben, ikke gitt ut som parallelle publiseringer, sier Lie.

Konkurranse
– Vi har sett at det har vært konkurrenter hele veien. Weben har ikke vært det eneste prosjektet. Men det tok av fordi det var så enkelt, på et globalt nivå, sier Lie. Han beskriver URL-en (Uniform Resource Locator) som en genistrek. En annen faktor som Lie mener at har bidratt til utbredelsen, er at webinnhold og -struktur er så enkelt å kopiere. Svært mange har lærte seg HTML ved å se hvordan andre hadde laget sidene.

– Jeg blir stadig overrasket over nye måter å bruke teknologien på. For eksempel var det fantastisk å se at det kom spill på weben, sier Lie.

Heller ikke i dag er weben uten konkurranse. Lie nevner systemspesifikke mobilapplikasjoner som et eksempel. Han håper at W3C også framover klarer å levere standarder som konkurrerer godt mot selskapenes løsninger.

– Weben er et mer heterogent landskap enn enkeltenheter, så det er en større teknisk utfordring. Men jeg har en grunnleggende tro på at åpne teknologier vil hevde seg og nå ut til flere, sier Lie.

Les også dagens intervju med Håkon Wium Lie om hans første møte med weben.

12. mars 1989 er datoen den britiske fysikeren og vitenskapsmannen Tim Berners-Lee først foreslo opprettelsen av World Wide Web. Det skjedde mens han jobbet for den europeiske forskningstiftelsen Cern i Sveits.

Følgelig kan vi i dag markere 25-årsjubileet til weben.

Mange har fått med seg betydningen Operas teknologidirektør Håkon Wium Lie fikk gjennom sine tidlige bidrag til vår tids kanskje viktigste nyvinning, ikke minst gjennom hans egen oppfinnelse Cascading Style Sheets (CSS), stilsett som skiller mellom innhold og presentasjon i websider.

Håkon forteller nå til digi.no om sitt første møte med web, hans første møte med web-oppfinneren og det som ble hans arbeidsgiver.

Før Opera ble etablert og skilt ut som eget selskap reiste to personer ned fra Telenors forskningsavdeling våren 1993, for å møte Berners Lee og se nærmere på hva han drev med der nede i Geneve.

– Da hadde vi allerede snublet over prosjektet, laget egne websider og tenkte at «wow!» her skjer det noe. Det var også fantastisk at det var et sted i Europa som sto for dette, og ikke USA som programvare vanligvis kom fra på den tiden. Per Einar Dybvig (i dag Wimp-direktør) og jeg reiste ned våren 1993 for å møte Tim Berners-Lee og hans kollega Robert Cailliau, sier Håkon Wium Lie.

Berners-Lee var opptatt med å flytte privat, så de fikk aldri møtt web-oppfinneren fysisk den gangen. Imidlertid lot Wium Lie seg begeistre såpass for miljøet han møtte i Cern at han bestemte seg for at her ville han jobbe.

– Jeg søkte og fikk stillingen som research associate, forskningsstipendiat. Tim ble sjefen min og anbefalte meg basert på søknaden, uten intervju.

Det første fysiske møtet mellom web-oppfinneren og Håkon skjedde følgelig da han flyttet inn på kontoret hans i Sveits.

– Da var vi fire personer på kontoret. Selv sommeren 1994 var ikke web-prosjektet større enn fire ansatte. Det gikk ganske sakte før det plutselig eksploderte, husker Wium Lie.

Opera-direktøren trekker for anledningen frem en morsom historie. Samtidig med hans ansettelse hos Cern var det diskusjoner gående i det norske internettmiljøet, hvor man på nyhetsgrupper diskutere et forslag om å publisere Norges lover på dette nye World Wide Web.

Norges lover er offentlig informasjon, men noen mente at notatene til lovene kunne være beskyttet med opphavsrett. Dette var et dilemma, som minner oss om at vurderinger om lovligheten av å publisere noe på web var aktuelle tema helt fra starten.

– Fordi jeg satt i Cern bestemte jeg meg like godt for å legge ut alt sammen på Cerns servere. Det var litt tvilsomt eller «friskt» å gjøre, og noe jeg gjorde uten å spørre om lov, husker Håkon.

På jobb måtte Tim Berners-Lee gå forbi pulten til Håkon for å komme inn til sitt eget kontor, og en gang spurte han. «Hva driver du med nå?» Jeg legger ut Norges lover på Cerns webserver, var svaret fra Håkon, som medgir at han var litt nervøs for reaksjonen.

Det trengte han ikke være. Raskt avvæpnet web-oppfinneren hele situasjonen, da han utbrøt: Trenger du mer diskplass?

– Han syntes det var en fantastisk idé. Selvfølgelig var ikke dette en del av hva Cern drev med, men som eksempel på å bruke teknologien til å gjøre verden til et bedre sted.

I denne tidlige perioden av World Wide Web var de som nevnt bare fire ansatte som jobbet med prosjektet. Håkon husker at de alle måtte fungere som altmuligmenn. – Det gikk i alt fra det tekniske med å krype rundt på gulvet og koble sammen kabler, drifte webserveren, til det å jobbe organisatorisk og drive prosjektet videre.

Innimellom og stadig oftere fikk han tid til å jobbe med CSS-prosjektet.

– Tim hadde utvklet HTML og vi hadde fått dokumenter ut på nettet, men klarte ikke få de til å se mer annerledes ut enn at alt lignet hverandre. Fonter og layout og det å kunne gjøre ting presentable var noe som manglet. Jeg konsentrerte meg veldig for å få til dette før (web-prosjektet) størknet, sier Wium Lie.

– Det var enkelheten
– På hvilket tidspunkt innså du at Tim Berners-Lee kom til å endre verden?

– Jeg innså at oppfinnelsen hans kom til å endre verden allerede da jeg så HTML kildekode for første gang i 1991 eller 1992. Det var enkelheten i det. Det er så enkelt og lett å sette opp hypertekstdokumenter som kunne peke til andre steder i verden. Dette var nok før jeg hadde merket meg Tims navn. Det er fint å fokusere på navn på de som finner opp ting, men dette er litt større en enkeltpersoner, sier han.

Senere på 1990-tallet valgte nordmannen som kjent å returnere til hjemlandet og fortsette karrieren som teknologidirektør i Opera Software.

Kuriosa: Sommeren 1999 mente Håkon Wium Lie at HTML-kodingen vår var langt under pari. Dermed tok han turen til redaksjonen og satte seg like godt ned for å lage CSS-stilsett for digi.no.

Streiken ved et IBM-anlegg i Shenzhen i den sørkinesiske provinsen Guangdong, er over, går det fram av meldinger i henholdsvis nyhetsbyrået Xinhua og avisen Wall Street Journal.

Streiken startet 3. mars og ser ut til å ha omfattet alle de i overkant av 1000 arbeiderne ved IBM Systems Technology Company (ISTC), et datterselskap til IBM som produserer x86-servere. Selskapet skal overføres til Lenovo som ledd i avtalen mellom IBM og Lenovo der Lenovo overtar IBMs x86-servervirksomhet.

ISTC-arbeiderne ble beordret til å velge mellom å fortsette å jobbe for Lenovo, og ta imot en sluttpakke. Betingelsene ble diktert av IBM.

Arbeiderne som er intervjuet av Xinhua, forteller at de ba om en begrunnelse for sluttpakkene, siden betingelsene var svært forskjellig fra dem tilbudt i forbindelse med en annen avtale i januar i år.

Li Ying, sjef for juridisk avdeling ved Shenzhen faglige samorganisasjon (Shenzhen Federation of Trade Unions), altså en representant for Kinas offisielle fagbevegelse, bekrefter at IBM nektet ikke bare å forhandle, men også å lytte til arbeidernes synspunkter og krav.

Mandag kom selskapet med to utspill: Først ble 20 arbeidere sagt opp på dagen, og beordret å forlate bedriften uten kompensasjon. Så ble det lovet en bonus på 36 000 yuan, rundt 36 000 kroner, for dem som fortsatte i jobben «i noen måneder» under Lenovo, forutsatt at de gjorde en god innsats.

En av de streikende, Hou Hongbo, sier til Xinhua anslagsvis 700 til 800 av de streikende valgte sluttpakke, i likhet med han selv.

– Vi lyktes ikke i å endre sluttpakken. Samtidig oppnådde vi 36 000 yuan for dem som valgte å bli, sier Hou.

Ifølge Wall Street Journal ble de 20 oppsigelsene kritisert av den offisielle fagbevegelsen, som forsøk på å kue de ansatte. En faglig representant identifisert som Li og som mann (Li Ying, som ble sitert av Xinhua, er kvinne) beskriver IBMs opptreden som «ubøyelig», og sier fagbevegelsen vil tilby juridisk hjelp i tilfelle konflikten går en mekling.

I en uttalelse fra IBM heter det at ISTC har handlet i samsvar med kinesisk lov, at de ikke er juridisk forpliktet til å tilby sluttpakke, og at de ikke har nektet å forhandle.

Taiwan-avisen Want China Times siterer en jurist og aktivist for arbeiderrettigheter, Duan Yi, som sier det ofte oppstår streiker i Kina når fabrikker selges til nye eiere. Den typiske årsaken er at arbeiderne og de nye eierne ikke blir enige om lønns- og arbeidsbetingelser.

I helgen, da denne streiken hadde vart noen dager, publiserte Lenovo en erklæring der de lovet å videreføre gjeldende lønns- og arbeidsbetingelser når de overtok ISTC. I erklæringen heter det også at streiken ikke er deres anliggende, men angår utelukkende IBM.

Nå står Lenovo overfor et problem: Flertallet av ISTC-arbeiderne følger ikke med, og det skal være knapphet på kvalifisert arbeidskraft i Shenzhen. At flertallet valgte å slutte heller enn å ta i mot en bonus på 36 000 yuan, sier sitt.

Ulike bedrifter har forskjellige behov. Noen vil ha noe helt enkelt som bare virker, mens andre vil ha alle muligheter.

Det norske selskapet Greenflow satser på den førstnevnte gruppen med selskapets litt spesielle løsning for informasjonsskjermer, Tellystream, med hele verden som markedsplass.

Opprinnelig skulle Greenflow, som ble etablert i 2011, lage en infoskjerm som ikke trengte strøm. Den skulle baseres på eInk og solcellebasert lading. Men ifølge Carsten Lehbrink, én av selskapets to gründere, fikk man ikke tak i investorer. Lehbrink mener det generelt er vanskelig å få investorer til maskinvare-prosjekter.

I stedet bestemte man seg for å satse på store skjermer. Men i dette markedet finnes det mange aktører med det Lehbrink beskriver som store, dyre og krevende løsninger.

Tellystream har derfor blitt den rake motsetningen.

– De fleste har ikke så store behov. Tellystream er ikke verdens beste løsning, men bra nok, til en overkommelig pris, sier Lehbrink til digi.no.

Prøvekjør først
Interesserte brukere kan laste ned en testversjon av programvaren gratis. Den vesentligste forskjellen mellom test- og fullversjoner er at videostrømmen i testversjonen stopper etter 90 minutter. Fullversjonen kjøpes direkte fra Tellystream-nettstedet med et kredittkort for 99 euro, omtrent 800 kroner. Lisensen gjelder per bruker. Det er ingen øvrige utgifter knyttet til selve programvaren eller bruken av denne, men kun enkelt support er inkludert. Tellystream tilbys gratis til skoler.

Det spesielle med løsningen er at videostrømmen overføres via WLAN eller nettverkskabel direkte til en Samsung-tv. Alt som kreves av tv-en er at det er en modell med støtte for DLNA/Allshare – en oversikt med modeller fra 2010 og nyere finnes her. Det er tekniske årsaker til at kun Samsung-tver foreløpig støttes. Greenflow har brukt fire år på å utvikle teknologien som gjør at det ikke behøves noen egen app på tv-en.

XBMC
Dersom man ikke har en Samsung-tv eller vil kjøpe en eller flere, finnes det et alternativ for andre typer skjermer. Denne løsningen krever at en enhet med den mye brukte programvaren XBMC er koblet til skjermen, typisk via HDMI. Digi.no har selv fått demonstrert at selv en liten og billig enhet som Raspberry Pi fungerer helt fint til dette. Pi-en støtter trådløst nettverk dersom man utstyrer den med en liten USB-plugg som Wi-Pi.

Selve Tellysteam-programvaren er foreløpig bare tilgjengelig for 64-bits Windows. Den er basert på Qt-rammeverket og en Linux-versjon er utviklet, men tilbys foreløpig ikke offisielt fordi den ikke er særlig installasjonsvennlig ennå. En Mac-versjon planlegges på litt lenger sikt.

Programvaren er egentlig en klient-serverløsning. I utgangspunktet kjøres begge på samme maskin, men det er også mulig å skille ut serverdelen til en egen maskin og å kontrollere denne fra én eller flere klienter.

Det er fullt mulig å koble flere skjermer samtidig til Tellystream, men skal man vise forskjellige strømmer på skjermene, må man ha en instans av programvaren per videostrøm. Men Lehbrink antyder at man da kanskje har behov for en mer avansert løsning enn det Tellystream utgjør.

Tellystream-klienten har et enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt som fint kan brukes ved hjelp av en berøringsskjerm. Programvaren oppdager selv kompatible skjermer og enheter, som brukeren så kan legges til. Selve videostrømmen lages ved å dra bilder eller øyeblikksbilder av websider over på en tidslinje. Man kan velge hvor lenge hvert av bildene skal vises og hvilken type overgang det skal være mellom hvert bilde. Man kan også velge hvor ofte websidene som vises, skal lastes inn på nytt.

I tillegg støttes dashboardet til Geckoboard, som Greenflow samarbeider med. Der kan man vise oppdaterte informasjon om alt fra været til antallet ubesvarte henvendelser hos IT-avdelingen.

Ifølge Lehbrink er Tellystream i utgangspunktet svært lite ressurskrevende. Det er egentlig bare når videostrømmen opprettes eller endres, at det kreves en del prosessorkraft. Resten av tiden kjøres serveren i bakgrunnen og pc-en kan da godt brukes til noe annet. Selv om videostrømmen har full HD-oppløsning, skal dataraten over nettverket typisk ligge på så lite som 80 kilobit per sekund, ifølge Lehbrink. Videostrømmen er basert på x264 Live Streaming.

Kundekrets
Lehbrink mener at Tellystream vil være interessant for en rekke ulike typer virksomheter, men først og fremst de små og mellomstore bedriftene.

– En frisør kan enkelt vise litt informasjon om produkter og tjenester. I bedrifter kan personalavdelingen vise interninformasjon på slike skjermer som er montert sentrale steder, i stedet for i nyhetsbrev eller intranett som ingen leser, sier Lehbrink.

Ikke minst gjelder dette i bedrifter hvor mange av de ansatte ikke til stadighet bruker en datamaskin. Skoler og kirker er andre potensielle brukere, ifølge Lehbrink.

Puber
Et spesielt satsingsområde framover for Greenflow er puber.

– Disse har gjerne en tv allerede. Med Tellystream kan de vise egne slides når det er pause i kampen. Alt kan styres fra pc-en, sier Lehbrink.

Selskapet har også, i et separat prosjekt, utviklet en fjernkontroll for Samsung-tv-er som kan kjøres på pc-er og en rekke smartmobiler og nettbrett. En iOS-utgave er under utvikling. Også denne er basert på Qt.

I dag finansieres Greenflow først og fremst ved at de ansatte utfører konsulentoppdrag ved siden av. Det er ingen eksterne investorer.

For to måneder siden betalte Apple nesten 200 millioner kroner i et forlik med Federal Trade Commission på grunn av uheldige «in-app purchases», altså kjøp som gjøres direkte via en app i iOS.

Siden standardinnstillingen er slik at man ved å logge inn i app-butikken etterlater seg et 15-minutters tidsrom der man kan utføre videre kjøp uten å taste inn passordet på nytt, har mange foreldre opplevd å laste ned et spill til barna, hvorpå poden i etterkant fyller på med ekstra innhold som koster penger – uten å måtte taste inn passordet på nytt.

I iOS 7.1-oppdateringen som kom i går, kommer det nå opp en advarsel om dette første gang du foretar et slikt kjøp, i følge AppleInsider.

Les også: EU-krav til app-bransjen

Nå har fire advokatselskaper i USA gått til massesøksmål på vegne av foreldre som vil ha tilbake penger brukt på samme måte. I Googles app-butikk, Google Play, er tidsrommet 30 minutter, som gir enda større rom for å handle i etterkant uten å måtte angi passordet på nytt.

Søksmålet peker på at mange av spillene er designet ene og alene for å lure mindreårige til å kjøpe spillvaluta for å klare delmål i spillet. I ett av spillene som trekkes frem, Pet Hotel, kan man blant annet med ett trykk foreta et kjøp til 99 dollar.

Hele søksmålet kan leses her.

Les også: Gratis spill gir best betalt (dinside.no)

Demokratier i den frie verden er like ille til å overvåke og spionere på internett som Iran, Kina og Saudi-Arabia, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser (RSF).

I en ny rapport skriver organisasjonen at sikkerhetstjenester som amerikanske NSA og britiske GCHQ «forvandlet en kollektiv ressurs til et våpen i hendene på særinteresser, som håner retten til fri informasjon, ytringsfriheten og retten til privatliv».

– NSA og GCHQ har spionert på kommunikasjonen til millioner av mennesker, deriblant mange journalister, skriver RSF i en pressemelding.

– For journalister innebærer det at det nesten er umulig å tilby kildebeskyttelse siden all kommunikasjon overvåkes og til og med manipuleres av sikkerhetstjenestene, heter det videre.

Organisasjonen påpeker at mange av metodene som brukes, og som varsleren Edward Snowden har avslørt gjennom sine lekkasjer, er fullstendig uakseptable.

– De er like ille som metodene som autoritære land som Iran, Kina, Turkmenistan og Saudi-Arabia bruker, skriver Reportere uten grenser. (©NTB)

IBM publiserte i går kveld sin årsrapport for 2013. Tittelen er et betimelig spørsmål: Hva får vi til i dette øyeblikket?. What will we make of this moment? (pdf, 154 sider)

Årsrapporten, og kanskje særlig innledningen ved styreleder og administrerende direktør Virginia («Ginni») Rometty, er et strategidokument. IBM er en toneangivende global IT-bedrift med 300 000 ansatte og en årsomsetning på 100 milliarder dollar. I 2013 brukte de 3,1 milliarder dollar på oppkjøp, og 6,2 milliarder dollar på forskning og utvikling, hvorav 4 milliarder innen stordata, analyse og kognitiv IT («Watson»). Deres tanker om hvordan de skal tjene penger i årene som kommer, er verdt å lese: Romettys innledning begynner med «kjære IBM-investor», det er ikke snakk om å holde verden for narr.

Rometty kartlegger tre «strategiske imperativ», som alle dreier seg primært om kompetanse og programvare: bruke stordata til å skape nye markeder, bruke nettskyen til å gjøre om på bedrifters IT-infrastruktur, og legge til rette for bruk av samhandlingsteknologi («systems of engagement») i bedrifters omgang med «kunder, ansatte, partnere, investorer og borgere». Hun trekker fram markedsundersøkelser og IBMs salgstall og sannsynliggjør ikke bare at stordata, nettsky og samhandling er globale vekstområder, men også at de utgjør et stort potensial for IBM. I omtalen av nettskyen kjører Rometty rett på, og slår fast at det dreier seg om å tilby «IBM as a Service».

Merk at samhandling, i IBMs øyne, også omfatter samspill over sosiale nettverk, inkludert mobile klienter. IBM har en egen sosial bedriftsplattform, «Connections», og mye av satsingen innen stordata og kognitiv IT dreier seg om å foredle ytringer i sosiale medier til innsikt for beslutningstakere.

Hva så med maskinvare?

IBMs omsetning falt med 4,8 milliarder dollar fra 2012 til 2013. 70 prosent av dette fallet, 3,3 milliarder dollar, skjedde innen maskinvare. IBMs maskinvareomsetning blir stadig mer beskjeden: Den falt med 19 prosent fra 2012 til 2013, til 17,7 milliarder dollar. Betraktet som andel av den totale omsetningen dreier det seg om en nedgang fra 17 til 14 prosent.

Maskinvare er lavmarginvirksomhet. De siste årene har IBM solgt seg ut av pc-er og harddisker, og de er nå i gang med å fullføre salget av x86-servervirksomheten til den kinesiske produsenten Lenovo.

– Vi må også se på de delene av forretningen som holder oss tilbake, skriver Rometty. – Vi har to spesifikke utfordringer, og vi har tiltak på gang for å ta oss av begge.

Maskinvare er den første av disse to utfordringene.

– La meg være klar, vi skal ikke trekke oss ut av maskinvare, skriver Rometty.

Det IBM skal gjøre, er å tilpasse Power-maskiner og lagringssystemer til aktuelle vekstområder, det vil si stordata, nettsky og mobil. Et viktig tiltak er å satse på Linux, i tråd med det IBM allerede har gjort for sine stormaskiner. Unix, som Rometty ikke nevner, er antakelig på vei ut. Dette inntrykket forsterkes i den øvrige årsrapporten, der det legges mer vekt på arbeidet for å gjøre Power mer «Linux-relevant», parallelt med satsing på Power som plattform for nettsky og stordata, enn på Unix.

– IBM skal fortsatt være ledende innen høyytelse og avanserte systemer, lagring og kognitiv IT, og vi vill fortsette å investere i forskning og utvikling med tanke på avansert halvlederteknologi, skriver Rometty.

IBMs konkurrenter innen stordata er enten rene programvarehus, eller supplerer sin analytiske programvare med dedikert maskineri basert på standardkomponenter. Konkurrentene innen nettskyen bygger gjerne egne servere basert på standardkomponenter, men holder seg unna både halvlederteknologi og egenutviklede prosessorer.

Tre selskaper prøver å kombinere nettsky, analyse og egne prosessorer: IBM, HP og Oracle.

IBM-sjefen signaliserer tro på at IBM skal greie å ut-forske konkurrentene med avansert maskinvare knyttet til stordata og nettskyen. Det er et interessant veddemål.

Den franske krypto-eksperten Eric Filiol har trukket seg fra CanSecWest-sikkerhetskonferansen i Vancouver, der han skulle tale denne uken.

Foredraget med tittelen «Hacking 9/11: Det neste [angrepet] vil trolig bli enda større med en smak av kyber» er nå avlyst.

Det skyldes frykt for at opplysningene kan bli brukt til å angripe kritisk infrastruktur verden over, melder nettstedet Threatpost.

Eric Filiol er pensjonert oberstløytnant med bakgrunn i Frankrikes etterretningstjeneste DGSE. Veteranen er utdannet sivilingeniør i kryptologi med doktorgrad i informatikk og anvendt matematikk. Nå er han professor i kyberkrig og forskningsdirektør Operational Cryptology and Virology lab ved Frankrikes fremste informatikkhøyskole, ESIEA.

Kneblet
Beslutningen om å ikke holde foredraget kom etter det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn press fra franske myndigheter.

– De fortalte meg at presentasjonen ikke egnet seg for offentligheten. Det ville bli betraktet som et insentiv til terrorisme og noe som kunne gi terrorister konkrete ideer til kunnskap (metodikk) og detaljer om USA, men også hvordan finne svakheter i andre land, forklarer krypto-eksperten i en e-post gjengitt av Threatpost.

Resultatet av forskningen hans blir av franske myndigheter oppfattet som for farlig til å offentliggjøres. Metodikken han sikter til skal ha vært en kombinasjon av informasjon fra åpne kilder, matematisk modellering og militære infanteri-teknikker.

– En liten enhet på rundt 10 personer kan uten å bli oppdaget skape store avbrudd på en nasjons kritiske infrastruktur, sier professoren ifølge Treatpost. Han sier også at franske myndigheter nå har sikkerhetsgradert forskningsmaterialet hans.

CanSecWest-gründer og primus motor Dragos Ruiu kommenterte i går avlysningen av franskmannens foredrag i en twittermelding. Ruiu benyttet anledningen til å minne om et kjent prinsipp: Sikkerhet basert på uvitenhet er ikke mye til sikkerhet.

Re: Eric Filiol, net attacks on infrastructure. I’d like to remind all concerned: Security by Obscurity, is not much Security at all.

— dragosr (@dragosr) March 9, 2014