Apple melder at de vil bytte finansdirektør i juni og at en overgangsperiode er i gang.

Peter Oppenheimer (51) trekker seg etter 10 år som øverste ansvarlig for Apples økonomi, og etter 18 år i selskapet. Etterfølgeren er Luca Maestri (50), med bakgrunn fra General Motors, Nokia Siemens Networks og Xerox. Maestri ble ansatt som kontroller i Apple i mars i fjor. Ifølge Apple-sjef Tim Cook var det klart allerede da at han ville etterfølge Oppenheimer.

Amerikanske medier (se henholdsvis Business Week, Bloomberg og Wall Street Journal) trekker alle fram Oppenheimers ledende rolle i å utnytte smutthull i amerikanske og internasjonale skatteregler.

Apples skatteunnvikelser fikk internasjonal medieoppmerksomhet i april 2012, se artikkelen Slik slipper Apple å betale skatt.

Da hadde Apple-ledelsen funnet ut at tiden var inne til å begunstige aksjonærene – i motsetning til selskapets praksis under Steve Jobs – gjennom økt utbytte og gjenkjøp av egne aksjer. Oppenheimer ordnet dette ved å selge obligasjoner for 17 milliarder dollar, i samarbeid med Goldman Sachs. Det hele ble gjennomført uten å røre Apples utenlandske likvider, slik at selskapet unngikk 9,2 milliarder dollar i skatt til USA.

Oppenheimer ble innkalt til høring i senatet. Det ble bekreftet at intet ulovlig hadde skjedd. Senator og tidligere presidentkandidat John McCain kalte Apple «en av Amerikas største skatteunnvikere».

Blant aksjonærene som tjente på denne operasjonen, var Peter Oppenheimer selv. Han fikk bonus og aksjeopsjoner. Da regnskapet ble gjort opp, kom det fram at Oppenheimers samlede kompensasjon nådde 68,6 millioner dollar det året. Han var USAs best betalte CFO (chief financial officer), og tjente 16 ganger så mye som sjefen Tim Cook. Året etter var han nede i mer alminnelig 2,6 millioner dollar i samlet kompensasjon.

Når 51-åringen trekker seg tilbake i juni – «spend more time with my wife and sons» – har han blant annet et styreverv i Goldman Sachs å falle tilbake på: Han ble utnevnt til dette vervet, i den samme banken som regisserte Apples skattekupp i 2012, dagen før det ble kjent at han skulle fratre som CFO i Apple.

Etterfølgeren
Luca Maestri (50) er opprinnelig fra Italia, men er blant dem som trygt kan betegnes som verdensborger. Han er utdannet i Italia (bachelor i økonomi fra LUISS) og USA (master i Science og Management fra Boston University) og har i sitt yrkesaktive liv vært bosatt i Italia, Polen, Irland, Sveits, Singapore, Thailand, Brasil, Tyskland og USA.

Bak seg har han 20 år i General Motors, med oppdrag i Kina, Thailand, Brasil, Argentina og Europa. Siden har han vært CFO i Nokia Siemens Networks og Xerox.

Analytikere som siteres om Maestri i amerikansk presse – Apple har nektet Oppenheimer og Maestri å uttale seg til medier – peker på at han har bred erfaring fra selskaper med lave vekstrater, noe Apple etter alt å dømme må forberede seg på, og at han har konsekvent opptrådt svært aksjonærvennlig. Den internasjonale erfaringen, særlig fra Kina, vil selvfølgelig komme godt med.

Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Telenor vil gi nordmenn superdekning på mobil og det raskeste internettet, men får dem ikke til å betale for det. I stedet lar de ansatte gå for å spare penger.

Telenor Norge opplyste onsdag at de har tilbudt sine 4.000 ansatte i Telenor Norge sluttpakker, og at de ønsker å kvitte seg med 450 årsverk.

Selskapet mener det er nødvendig å kvitte seg med ansatte for i stedet å bruke pengene på å bygge opp infrastrukturen. Nordmenn ønsker seg 4G mobilnett og fiberbredbånd nesten overalt, og det skal de få.

– I fjor investerte vi 4,4 milliarder i Norge. Det er et rekordhøyt nivå, sier Jørn Bremtun, fungerende kommunikasjonsdirektør i Telenor, og legger til at de ønsker å fortsette i samme tempo:

– Det er et enormt investeringsbehov i årene fremover for å møte den veksten som er i det norske telemarkedet, sier han.

Bremtun påpeker at de trenger færre ansatte for å drive de nye plattformene. Det gamle fastnettet krever imidlertid mange ansatte, men stadig færre kunder med telefon festet i veggen, gjør at det ikke betaler seg.

Han vil ikke si om det kan bli behov for å redusere staben enda mer i årene som kommer, men viser til at trenden til nå har vært lavere bemanning for hvert år som går.

10 kroner dagen
Det er under en måned siden Telenor-konsernet som helhet la fram tilsynelatende positive tall fra fjoråret, inkludert kundevekst i Norge. Problemet er altså at kundene her ikke er villig til å betale mer for tjenestene.

Ifølge Bremtun koster det norske mobilkunder i snitt 10 kroner dagen å ha full tilgang på internett i lomma. Andre selskaper står klar til å ta imot kundene, dersom Telenor skrur prisen opp.

Telekomanalytiker Espen Torgersen i Carnegie, som rådgir investorer, kaller det et strukturelt problem for hele bransjen.

– Mange av tjenestene vi bruker forutsetter at man har et mer robust og bedre fungerende datanettverk, som Telenor og andre operatører bygger. Men så er det andre som langt på vei stikker av med tjenestene og framtidige betalingsstrømmer, sier han.

Han sammenligner det med at noen skulle være villig til å investere i seksfeltsveier, mens verdiøkningen skjer hos andre som leverer finere biler, flere hestekrefter og utstyr. «Alt det morsomme», som Torgersen betegner det.

Strupes
Faren er at den harde konkurransen og presset på prisene på sikt kan strupe investeringene, mener Torgersen. Han viser til Danmark som et av flere land i Europa med ulønnsomme mobilmarkeder.

USA på den annen side, har fått en konsolidering: færre operatører og bedre lønnsomhet. Dermed har de investert mer i utvikling av trådløs mobilkommunikasjon.

Både han og Bremtun mener at det på sikt vil være mulig å tjene penger på investeringene i Norge.

Oppgitt
Konserntillitsvalgt for NITO, Harald Stavn, er ikke uenig i beskrivelsen av markedet og utfordringene for Telenor som selskap.

Men både han og Per Gunnar Salomonsen, konserntillitsvalgt fra El og IT-forbundet, er kritiserer måten ledelsen går fram på, blant annet ved å slå fast akkurat hvor mange årsverk som skal fjernes.

– Folk er frustrerte og litt oppgitt over at dette skjer enda en gang. Det er ikke første gang en opplever nedbemanning og kostnadskutt, påpeker han.

Stavn frykter Telenor nå vil miste kompetanse som det om noen år viser seg at selskapet faktisk trenger.

Har er imidlertid glad for at Telenor vil skjære ned på bruken av konsulenter, noe han anslår vil utgjøre opp mot halvparten av de 450 årsverkene som skal bort. (©NTB)

Dell tilbyr nå Mozilla Firefox ferdig installert på enkelte pc-er, mot et gebyr på 133 kroner og 25 øre.

Det er prisen du betaler for tilsynelatende å slippe bryet med å laste ned en helt gratis nettleser, en prosess som i høyden tar et par klikk.

– Det bisarre tilbudet dukker opp under bestilling og konfigurasjon av enkelte arbeidsstasjoner, spesifikt modellen Optiplex 7010. Det er et merkelig og unødvendig valg, melder Engadget.

digi.no kan bekrefte at opsjonen finnes også i Dells norske nettbutikk.

Opsjonen er antakelig i strid med retningslinjene til utgiveren Mozilla, som titulerer seg som en stolt non-profit stiftelse. Reglene som er ment å beskytte varemerket sier blant annet følgende:

«If you are using the Mozilla Mark(s) for the unaltered binaries you are distributing, you may not charge for that product. By not charging, we mean the Mozilla product must be without cost and its distribution (whether by download or other media) may not be subject to a fee, or tied to subscribing to or purchasing a service, or the collection of personal information.»

Ifølge nettstedet The Register skal Mozillas advokater ha engasjert seg i saken. Ingen av kildene har foreløpig fått Dell i tale.

Versjon 20 av Opera for Android ble utgitt i dag. Den store nyheten er støtte for kommunikasjonsteknologien WebRTC, som også Chrome og Firefox støtter. Den viktigste funksjonaliteten til WebRTC, i alle fall så langt, er pluginsfrie videosamtaler direkte i nettleseren. En enkelt videokonferansetjeneste som ser ut til å fungere godt, er Appear.in fra Telenor Digital. Den krever ikke engang innlogging. Opptil åtte personer kan delta i den samme samtalen.

– Weben er den ultimate møteplassen for alle former for kommunikasjon, så hvorfor ikke bygge egenskaper for videokommunikasjon rett inn i den mobile nettleseren, sier Peter Wallman, sjef for mobile produkter hos Opera Software, i en pressemelding.

– Vi har tidligere samarbeidet med folkene ved appear.in, og deres nettsted er et fint eksempel på hvordan man kan kombinere helt ny webteknologi for å skape et nyttig tjeneste som er gratis og enkel å bruke, men likevel kraftig, sier Wallman.

Brukeren av WebRTC-tjenester må i hvert enkelt tilfelle godkjenne at nettstedet får tilgang til kamera og mikrofon. I appear.in er det mulig å deaktivere både kameraet og mikrofonen hver for seg, dersom man i perioder ikke ønsker å dele bilde eller lyd med de andre deltakerne.

I likhet med Opera 20 for desktop, som kom tidligere denne uken, er Opera 20 for Android basert på versjon 33 av kjernen i Chromium-prosjektet, noe som blant annet skal ha bidratt til å fjerne en del mindre feil.

Den nye utgaven av mobilnettleseren har fått en flatere design i Speed Dial og flere muligheter for tilpasning av navigasjonsfeltene. Dessuten skal det kombinerte adresse- og søkefeltet være forbedret.

Opera for Android er tilgjengelig her. Mer informasjon finnes her.

Den russiske mobiloperatøren Vimpelcom, der Telenor er storeier, gikk med store tap i fjerde kvartal i fjor. Nedskrivninger i Ukraina trekker ned resultatet.

Underskuddet på 16 milliarder kroner skyldes ikke minst nedskrivninger på 17,4 milliarder kroner. Cirka 12 milliarder kroner av nedskrivingene henger sammen med den makroøkonomiske utviklingen i Ukraina.

Analytikere hadde ventet seg et overskudd på 2,5 milliarder kroner i perioden oktober til desember. Tallene viser at mange russiske selskaper kommer til å lide stort som følge av uroen i Ukraina.

Vimpelcom har 25,8 millioner abonnenter i Ukraina, et marked som i fjerde kvartal sto for 7 prosent av selskapets totale inntekter.

Selskapet eies av Telenor og Alfagruppen, som tilhører den russiske forretningsmannen Mikhail Fridman. Fridman er opprinnelig fra Ukraina.

Omsetningen i perioden falt med 7 prosent til 33,5 milliarder kroner. (©NTB)

Artikkelen ble oppdater kl 17.25. Tidligere meldinger om teleproblemene på Sunnmøre er gjengitt nederst i denne saken.

Ålesund (NTB): Politiet har satt i gang etterforskning av strømbruddet som forårsaket telefonproblemer på Sunnmøre torsdag. 112 fungerer nå som normalt.

– To personer er i gang med etterforskning på stedet der strømbruddet skjedde. Av etterforsknings- og beredskapsmessige årsaker har vi besluttet at vi ikke vil gå ut med hvor det stedet er, sier etterforskningsleder Sindre Ryssevik i Sunnmøre politidistrikt til NRK.

Overfor Sunnmørsposten utelukker Ryssevik at det dreier seg om sabotasje av telefonnettet.

Tidligere på dagen førte et strømbrudd til en feil i en sentral i Ålesund. Problemene ble oppdaget rundt klokken 5.30 torsdag morgen. Da var det problemer med politiets, AMKs og brannvesenets nødnumre. Også Telenor og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

Klokken 14 opplyste operasjonssentralen i Sunnmøre politidistrikt at 112-linjene fungerer som normalt. Både politiet og Telenor opplyser at det fortsatt er problemer med fast- og mobilnettet for øvrig. (©NTB)

Saken har utviklet seg gjennom dagen. Her er tidligere NTB-meldinger:

Politiet: – Fortsatt problemer med nødtelefonene
Publisert: 06.03.2014 13:03

Ålesund (NTB): Feilen som førte til at det var store problemer med nødtelefonene i Møre og Romsdal, er fikset, ifølge Telenor. – Det er fortsatt problemer, sier politiet.

– Et strømbrudd førte til en feil i en sentral i Ålesund, men nå er både mobilnettet, fasttelefoni og bredbånd på vei opp igjen, sa informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor til NTB ved 11-tiden.

Men ifølge politiet er det fortsatt problemer. Verken nødnumrene 112 eller 110 fungerer som de skal, melder NRK.

– For oss er situasjonen ennå ikke avklart, og vi holder alternativ beredskap oppe. Verst er det for publikum som er i nød og ikke får varslet på annen måte, sier stabssjef Ingmar Farstad i Sunnmøre politidistrikt til NRK.

Det har vært problemer med politiets, AMKs og brannvesenets nødnumre. Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden. Også Telenors og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

– Det vil fortsatt kunne være noen problemer i enkelte områder, men alle tjenester er nå på vei inn igjen, sa Tønnessen ved 11-tiden. (©NTB)

Telefon og nett på vei tilbake i Møre og Romsdal
Publisert: 06.03.2014 11:19

Feilen som førte til at det var store problemer med nødtelefonene i Møre og Romsdal, ble ved 11-tiden fikset, ifølge Telenor.

– Et kraftbrudd førte til en feil i en sentral i Ålesund. Men nå er både mobilnettet, fasttelefoni og bredbånd på vei opp igjen, sier informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor til NTB ved 11-tiden.

Verken politiets, AMKs eller brannvesenets nødnumre fungerte som de skulle torsdag. Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden. Ingen av telefonene til politiet i Sunnmøre politidistrikt fungerte. Brannvesenets 110-nummer fungerte ikke i noen deler av Møre og Romsdal, mens AMKs nummer 113 bare fungerte for enkelte Telenor-kunder, ifølge politiet.

Også Telenors og NetComs kunder i Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta ble rammet av problemene.

– Det vil fortsatt kunne være noen problemer i enkelte områder, men alle tjenester er nå på vei inn igjen, sier Tønnessen. (©NTB)

Til tross for at det har blitt lansert en rekke utfordrere de siste tiårene, er JPEG det så godt som enerådende formatet for bilder med tapsbasert komprimering på weben. Ingen andre formatet har fått særlig støtte. Det er varierende årsaker til dette, avhengig av formatet man snakker om.

Samtidig er det et utbredt ønske om å kunne levere bilder mer effektivt, uten at det går (for mye) utover bildekvaliteten.

Mozilla kunngjorde derfor i går at stiftelsen har etablert et prosjekt som kalles for mozjpeg. Målet med dette er å tilby en JPEG-omkoder med produksjonskvalitet som både forbedrer komprimeringen og som opprettholder kompatibiliteten med den store mengden av JPEG-dekodere som finnes der ute.

Mozilla mener at JPEG-omkoderne ennå ikke har nådd yttergrensen av sitt komprimeringspotensial, mer enn 20 år etter at formatet ble introdusert. Men for å komme videre, har man tatt i bruk en tilsynelatende ny innfallsvinkel.

Versjonen av mozjpeg som ble gjort tilgjengelig i går, 1.0, tar utgangspunkt i JPEG-omkoderen libjpeg-turbo, og kombinert denne med funksjonalitet hentet fra jpgcrush, et PERL-skript som ifølge Mozilla finner ut hvilken progressiv omkodingskonfigurasjon som skaper den minste filen.

Bruken av skriptet skal ikke resultere i ytterligere tap av bildekvalitet, men kan redusere filstørrelsene på JPEG-bilder med i gjennomsnitt 10 prosent, viser tester.

Ti prosent betyr kanskje ikke så mye for den som laster ned, men det kan bety ganske mye for nettsteder med relativt stor trafikk og mye bilder.

Selve mozjpeg-biblioteket er tilgjengelig som kildekode som kan kompileres både på Unix-lignende systemer og Windows, samt for iOS.

Det neste målet for prosjektet er å implementere trellis-kvantisering. En forklaring på hva dette er, finnes her.

Generalsekretær Angel Gurria i OECD var i Norge i går for å overrekke organisasjonens ferske analyser av Norges økonomiske utvikling, Economic Survey of Norway 2014 (oppsummering og lenke til pdf på 114 sider).

Rapporten er ikke spesielt kritisk til Norge. I innledningen heter det at Norges nye regjering har overtatt ansvaret for en framgangsrik og velstyrt økonomi hvor folk generelt sett er lykkelige. Intelligent forvaltning av oljeformuen og en hensiktsmessig pengepolitikk har skjermet landet mot de verste utslagene av finanskrisen og støttet opp om gjenreisningen.

OECDs hovedpoeng er at Norge kunne gjort det enda bedre. Produktivitetsutviklingen burde vært bedre, selv om det ikke kan sies at landet later seg i lys av oljefondet. OECD formulerer seg slik: «Dagens velstand tenderer til å dekke over en oppbremsing av den underliggende veksten i produktivitet.»

Det anbefales tiltak på tre hovedområder: skatt, gründervirksomhet og utdanning.

OECD mener skattenivået er for høyt. Det generelle nivået bør reduseres gradvis, men raskere enn Solberg-regjeringen legger opp til.

Beskatningen rammer også skjevt. OECD anbefaler endringer i formueskatten for å gjøre det mindre gunstig å eie egen bolig, og mer gunstig å være gründer. OECD sier Norge bør «vurdere ytterligere redusert formuesskatt for å gi større insitament til gründere» (se boksen på side 31 i rapporten).

Økt satsing på gründere er et gjennomgående tema i hele rapporten. Dessuten er et eget kapittel på 30 sider (av 114) om «entreprenørskap».

Gründervirksomhet er et vesentlig bidrag til produktivitetsvekst. Tiltak for å fremme gründervirksomhet kan gjennomføres på flere områder, utover økonomiske rammevilkår som formueskatt, mener OECD. Gründerkompetanse som risikovurdering, ledelse, prosjektplanlegging og finansiering bør få en like framtredende plass som naturvitenskap, ingeniørvitenskap, teknologi og matematikk i den nasjonale kompetansestrategien. Universiteter bør oppmuntres til ytterligere satsing på teknologioverføring, også samarbeid dem imellom.

Et særtrekk ved norske gründere er relativt lav kvinneandel. Her innrømmer OECD at de har verken forklaring eller forslag til tiltak.

OECD tror en mer «gründeraktig» innstilling innen offentlig sektor kan bidra til en effektivisering der, særlig med tanke på teknologisk utvikling og digitalisering, som kan gi svært positiv virkning på lang sikt.

– Selv innenfor den irreduktible offentlig sektor kunne vilje blant de ansatte til å ta litt risiko i jakten på effektivitetsøkende tiltak bli en drivkraft for bedre kostnytteforhold, heter det blant annet.

Når det gjelder utdanning, peker rapporten på et misforhold mellom PISA-målingene og PIAAC-målingene.

PISA måler ferdighetene til femtenåringer. PIAAC måler ferdigheter til voksne. Norske voksne skårer langt høyere på PIAAC enn man kunne forvente utfra PISA-målingene, som går tilbake til 2000.

– Nordmenn kommer på femte og sjette plass [i PIAAC-målingene] innen henholdsvis leseferdighet og regneferdighet, og på fjerde plass innen «problemløsning i teknologirike omgivelser», heter det (side 91).

Forklaringen, ifølge OECD, ligger i høy deltakelse i etterutdanning og opplæring blant unge voksne som opprinnelig skårer lavt i PIAAC-målingene. Det tyder på praktisk oppfølging av begrepet «livslang læring», og et stort potensial for Norge.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har lenge ivret for flere tiltak som faller sammen med forslag fra OECD.

Digi.no ba generalsekretær Per Morten Hoff om en kommentar, særlig til OECDs synspunkter på formueskatt og bedre vilkår for gründere.

– Dette høres veldig fornuftig sett med øynene til en gründer. Regjeringen har jo varslet skattekutt og det er bra, men det er også mulig å innrette skattekutt på ulike måter. I flere land, blant annet Irland, har man gitt skattefrihet eller lave skatter de første årene slik at man gir rom for at selskaper kan få en god grunnmur. I Norge er formueskatten uten tvil en hemsko for å skape nye bedrifter: Vi ser jo gang på gang at suksessrike gründere må låne penger i banken for å betale formueskatt fordi deres aksjer har fått en høy teoretisk verdi.

Hoff peker på at det er for enkelt å skåre retoriske poeng med rikinger som Kjell Inge Røkke.

– Det er ikke Røkke som har størst problemer med formuesskatten.

Hoff mener medeierskap bør få bedre rammevilkår.

– Også når det gjelder medeierskap har vi en lang vei å gå for å fremme veksten i unge næringer og unge selskaper. Opsjoner eller medeierskap er viktig for å holde kostnadene nede i en bedrifts første kritiske år. Dessverre blir man meget hardt straffet hvis man i stedet for høy lønn tar ut eierskap i selskapet.

Etter fire år i IBM, sist som nordisk kanal- og salgsansvarlig for samhandlingsløsninger, går Morten Meier (38) til en lederstilling i Microsoft Norge.

Meiers tittel i Microsoft Norge er «Public Sector Lead», det vil si direktør for avdelingen for offentlig sektor.

Jobben blir altså å hekte norsk offentlig sektor på Microsofts nettskytjenester.

Før han kom til IBM var Meier ni år i HP Norge, blant annet som landssjef for divisjonen for programvare og løsninger.

Ifølge Microsoft har han «omfattende kunnskap og erfaring med å migrere kunder til nettskyen og hybride miljøer, bygge effektive økosystemer og ikke minst hjelpe kunder med å forbedre forretningsresultater». I IBM og HP har han vært med på flere store IT- og forretningsprosjekter i Norge og Norden.

Meier tiltrer sin nye stilling 1. juni.