DEBATT: Evry stiller spørsmål ved mye i min kronikk, men hva vil de frem til? De tegner et bilde som ikke står overens med virkeligheten til mange offentlige forvaltningsorgan i Norge. Et bilde som inneholder et konkurranseutsatt marked som tar ansvar for å sikre interoperabilitet, en klar melding om at vi ikke behøver å bekymre oss for offentlige data i nettsky, en oppfordring til kommuner om å ikke tenke nytt samt et angrep på Noark 5 som kommer syv år for sent.

Når det gjelder avleveringsformater stiller Noark 5 krav som stadfester at systemet skal kunne lage godkjente uttrekk. Det er underlig da at ePhorte (midlertidig godkjent 05.07.2010) og ESA (midlertidig godkjent 28.04.2011) ennå ikke har klart å oppnå endelig godkjenning. Etter henholdsvis nesten 4 og 3 år har ikke disse systemene klart å lage uttrekk som viser Riksarkivet at systemene klarer det mest fundamentale innen arkivering: å lage godkjente uttrekk.

Så langt er det kun Visma som har klart å oppnå endelig godkjenning, og de gjorde det etter kort tid. Det argumenteres for interoperabilitet ved å si at det er mulig å flytte data mellom Noark 5-kjerner ved å bruke standardiserte Noark-uttrekk, men overføring av data fra et Noark-system til et annet skjer ved databasekonverteringer. Dette fordi datakvaliteten på Noark uttrekkene som produseres ikke er gode nok. Produksjon av uttrekk er noe leverandører tar seg godt betalt for. Tallene som ofte blir diskutert, forteller at kostnadene varierer fra 20 000 til over 200 000 kroner per base, for noe som burde være gratis dersom systemene fulgte standarden. Noen kommuner har ikke råd til å lage uttrekk og dette begynner å bli et samfunnsproblem.

Mitt opprinnelig innlegg var en vurdering om en Azure-strategi er bra for forvaltningen. Der argumenterer jeg for at personsensitive data og data av nasjonal interesse ikke bør lagres i en nettsky-infrastruktur som på en eller annen måte er underlagt amerikansk lovgivning. EUs personvernlov og safe harbour-avtaler skal sikre dataene men Snowden-lekkasjene viser at etterretningstjenestene bryr seg lite om disse. Det har kommet flere lekkasjer som peker i en retning av at innsamling av data handler om industrispionasje og samarbeid for å sikre seg tredjelands fortrolige informasjon for å få et overtak i internasjonale forhandlinger. Det spiller ingen rolle om leverandøren heter Microsoft, Google eller noe annet. Det som er viktig er hvilken lovgivning dataene kommer under, dersom et amerikansk selskap er med i bildet så kommer våre data i virkeligheten under amerikansk lovgivning. Nå er også Tyskland på banen med et ønske om at mindre internettrafikk skal gjennom Amerikansk infrastruktur. Hvis noen fortsatt er usikker om dette er et problem, kan lenkene ^[1] og ^[2] anbefales (under). Leverandører kan gjerne være slepphendte med egne bedrifts-data, men hold dere unna forvaltningens.

Mitt andre poeng var å spørre om en arkivkjerne utviklet i en proprietær PaaS-løsning (platform as a service, red.anm.) egentlig er en god idé for forvaltningen. Men hva med en åpen en? Hva ville skje hvis kommunene satte seg ned og diskuterte sine behov med et internasjonalt selskap som lever av friprog og som leverer til det norske markedet? Det er nettopp det det kommunale arkivmiljøet har gjort de siste årene og resultatet ble bra. Det kommer en bastant påstand at IKA Kongsberg-prosjektet er kostnadskrevende. Her har man tydeligvis ikke satt seg inn i prosjektet. Dette er en videreutvikling av en eksisterende Noark 5-kjerne i fri programvare som allerede er tatt i bruk i Trondheim kommune. Denne kjernen har midlertidig godkjenning og er godt på vei til å oppnå endelig godkjenning. IKA Kongsberg skal ikke selv utvikle eller drifte noe, men skal stille kravene til systemet, mens programvareutvikling og drift blir overlatt til konkurranseutsatt industri. Installasjonen kan være lokal, mens ansvar for drift ligger hos leverandør. Ettersom det er friprog, så er mye av arbeidet allerede gjort. Kommunene slipper å betale for den samme utviklingen om igjen og om igjen. Kjernen er på plass og kan snart betegnes som en kommunal felleskomponent. Jeg er helt enig at programvareutvikling er meget kostnadskrevende, men dette er et argument for økt bruk av friprog-felleskomponenter og ikke motsatt. Hvorfor skal forvaltningen betale for en videre utvikling og vedlikehold av 10-12 forskjellige Noark 5-kjerner, når det er kun én som har klart å oppnå endelig godkjenning?

Det kommer ofte fram negative kommentarer om Noark fra leverandørsiden, men jeg har aldri sett noen underbygging av påstandene. Det er også merkelig at standarden skulle vise seg å være så dårlig som det hevdes, da de fleste leverandørene deltok i utviklingen av den. Leverandørene oppfordres på det sterkeste til å publisere tekniske beskrivelser på hvordan Noark 5-standarden er et hinder for produktene, samt hva som skal til for å forbedre standarden. Publiser gjerne via SamDok-prosjektet, da dette er noe SamDok bør diskutere inngående. Men hvorfor kom ikke dette fram i høringsuttalelsene i 2007? Det var her leverandører hadde muligheten til å bidra konkret og fortelle Riksarkivet hva de burde gjort annerledes med Noark 5. EDB hadde til og med en representant i arbeidsgruppen, så vidt jeg husker. Hvis det var så fundamentalt galt, så burde det kommet fram da.

Skymodellen som ble presentert av Software Innovation og forsvart av Evry representerer ikke en utvikling som gir bedre produkter og mer konkurranse. Modellen gir mer makt i leverandørs favør og kan gjøre det mye vanskeligere for nye aktører å etablere seg. Her bør Norge se til Storbritannia hvor den britiske regjeringen i langt større grad slipper til mindre aktører på det offentlige markedet med begrunnelsen at de vil ha bedre produkter og mer konkurranse.

Riksrevisjonensrapporten fra 2010 viser at manglende kunnskap er et av de store problemene og dette er spesielt kritisk hos leverandørene. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan sikre datakvaliteten på de elektroniske arkivene, øke integriteten og autentisiteten til materialet, sørge for redusert langtidsbevaringkostnader, bedre forståelsen av hvordan arkivet kan være en sentral IKT-komponent og hvordan en arkivkjerne kan legge til rette for økt interoperabilitet for å sikre regjeringens ønske om økt digitalisering. Det er dokumentert av Riksrevisjonen at det norske arkivmarkedet lider på grunn av vanstyre og i denne sammenhengen bør de arkivfaglige være opptatt av å sikre teknisk åpenhet. Å utvikle og låse denne viktige samfunnskomponenten i en lukket arkitektur er ikke den riktige veien å gå.

^[1]Cloud Computing in Higher Education and Research Institutions and the USA Patriot Act
^[2]The US surveillance programmes and their impact on EU citizens’ fundamental rights (pdf)

Med takk til Disqus-bruker «Naboen til fetter Anton» for lenkene.

24. februar er datoen da Samsung ventes å avdekke sitt nye flaggskip innen smartmobiler, Galaxy S5.

Nettstedet SAMmobile.com som har spesialisert seg på Samsungs smartmobiler, melder at de har «drøssevis av informasjon fra innsidere» om Galaxy S5, og at de nå er sikre på at den kommer med innebygget fingeravtrykksleser.

Det dreier seg om en sveipleser, altså der man må dra fingeren i stedet for bare å trykke den. Leseren er lagt inn i hjemknappen på mobilen, som for øvrige holder seg til forgjengernes tradisjon med fysisk knapper framfor for skjermknapper.

Det er ikke opplyst om hvem som leverer fingeravtrykksteknologien.

Det norske utviklingsselskapet Idex satser på fingeravtrykkslesere, men har ikke vært tilgjengelig for kommentar, grunnet forberedelser til Mobile World Congress i Barcelona i neste uke, bransjebegivenheten der Galaxy S5 skal presenteres offentlig for første gang.

Fingeravtrykksleseren på Galaxy S5 ser ut til å få flere bruksmuligheter enn på erkerivalen iPhone 5s. Ifølge SAMmobile vil brukeren kunne registrere opptil åtte fingeravtrykk. Minst ett må brukes til å låse opp enheten. De andre kan tilordnes ulike oppgaver, for eksempel åpne en gitt app.

Andre oppgaver som kan styres av fingeravtrykksleseren er å åpne en privat mappe, «Personal Folder» eller utløse privat modus, «Private mode», der man kan legge apper og tjenester av mer personlig art.

Fingeravtrykk kan også gi tilgang til Samsung-kontoen og styre alt av brukernavn og passord til nettjenester.

I det man sveiper fingeren over leseren, vil en et bilde av fingeravtrykket vises på skjermen.

I løpet av kort tid har det nå vært arrangert 3 konferanser om digitaliseringen av offentlig sektor. Konferansene har til sammen samlet 450 deltagere (!) – riktignok noen gjengangere, men allikevel: interessen for temaet er stor.

Et sentralt tema har vært «Hvordan lykkes med digitaliseringen i offentlig sektor?». På Fagforbundets konferanse (Program eForvaltningskonferansen 2014, pdf) ble et meget godt eksempel på vellykket digitalisering av Lånekassen presentert av avdelingsdirektør Ingunn Cowan.

Historien er kort fortalt denne:

I 2003 ble Lånekassens fremtid diskutert i Stortinget. Bakgrunnen var spørsmålet om en ikke heller kunne overlate denne type «bankvirksomhet» til bankene. Satt på spissen fikk Lånekassen beskjed av Stortinget om å modernisere (dvs. effektivisere) eller privatisere. Resultatet ble et moderniseringsprogram.

Stortinget sa selvfølgelig ikke hvordan en skulle effektivisere Lånekassen; det fikk være opp til ledelsen. Men det var klart at IKT var ett av flere virkemidler.

Første oppgave var å finne finansiering til et prosjekt som ble beregnet å koste 800 millioner. Lånekassen ble pålagt å finansiere ca. 40 prosent av det selv gjennom eget driftsbudsjett, og deler av gevinsten, som viste seg å bli 70 millioner per år, skulle gå tilbake til statskassen i form av reduserte bevilgninger til Lånekassen. Dette er en unik måte å finansiere slike prosjekter på i staten; det «normale» er 100 % finansiering over statsbudsjettet, og at gevinsten forble hos etaten. Finansieringsordningen som Lånekassen her ble pålagt, virket imidlertid motiverende for etaten både for gjennomføring og gevinstuttak.

Prosessen videre var både å gå kritisk gjennom prosessene for å finne ut hva som kunne effektiviseres, men også hvilke gevinster en ville kunne oppnå, og når og hvordan skulle de tas ut. Fokus var derfor på gevinstrealisering – og ikke gevinstberegning for å få midler til prosjektet – fra første stund.

Arbeidsprosesser ble endret, samordning og samarbeid mellom ulike miljøer ble prioritert, og innhenting av data fra tredjepart ble en helt sentral oppgave.

Det var altså ikke teknologien som ble styrende for effektiviseringen, men forståelsen av oppgaveløsningen. Faktisk er mye av den teknologiske løsningen, som Lånekassen i dag benytter seg av, «gammel» teknologi fra flere tiår tilbake. Men mye er også nytt.

Resultatet har blitt halvert behandlingstid, 70 prosent reduksjon av inngående telefonsamtaler, 60 årsverk er spart, sykefraværet har gått ned, og altså 70 millioner «tilbake» til statskassen hvert år.

I så henseende ligner dette prosjektet på det Skattedirektoratet oppnådde i sin tid. Da vedtok Stortinget at Skattedirektoratet kunne innhente skatterelaterte data fra bank, forsikring og borettslag. Det utnyttet daværende skattedirektør Bjarne Hope til å lage forhåndsutfylt selvangivelse. Det innebar en kulturendring fra at skatteetaten skulle være kontrollorgan (fortell oss hva dine skatterelaterte data er så skal vi se om du har rett), til et serviceorgan (her er det vi vet om dine skatterelaterte data, er det riktig?). Det var altså først og fremst en endring i kultur og arbeidsprosesser, og ikke i anvendelse av teknologi, som la grunnlaget for skattedirektoratets senere vellykkede «digitalisering».

NAVs «digitale» reise
I samme konferanse orienterte IKT-direktør Nina Aulie om IKT-utviklingen i NAV. Hun hadde fått spørsmålet om det var teknologien som styrte NAV, eller omvendt. Hennes svar var et både/og: NAV var både styrt av teknologien og styrte teknologien.

Utfordringen i NAV er helt annerledes enn i Lånekassen. Etableringen av NAV i 2006 var resultatet av en politisk beslutning om å slå sammen arbeidsmarkedsetaten (Aetat), Rikstrygdeverket (RTV), og den kommunale sosialtjenesten. I tillegg til å få tre ulike organisasjoner og IKT-systemer til å fungere sammen, skulle også den nye organisasjonen utvikle systemer til å håndtere den nye pensjonsreformen fra 1.1 2011, og ny uføretrygd fra 1.1 2015.

NAVs strategi for dette er å rydde opp i de bakenforliggende fagsystemene, sikre stabilitet, men primært å etablere en enklere infrastruktur for at brukergrensesnittet skal bli enklest mulig. «Tre skjermer skal bli til en» – som Nina Aulie spissformulerte det.

Dessverre kom ikke Nina Aulie inn på problemene knyttet til moderniseringsprosjektet som nylig ble stoppet. Dette blir imidlertid tema for en senere artikkel i digi.no.

Styring og utvikling av kompliserte IKT-prosjekter
Professor Margunn Aanestad fra Ifi (Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo), hadde en interessant gjennomgang av ulike teorier og tilnærminger til styring av kompliserte IKT-prosjekter.

Noen av hennes anbefalinger var:

• Velg kortsiktige og problemløsende tilnærminger fremfor de store visjonære målsetninger
• Vær hard og kritisk på prioritering av mål og sekvensiering (rekkefølge) av mål
• Koble investering og gevinstrealisering tett, og følg opp med fortløpende gevinstrealisering
• Unngå politisk styring, men oppnå politisk og ledelsesmessig støtte

Dette er en av mange fremgangsmåter, men dette bringer meg til hovedpoenget:

Behovet for en læringsarena for offentlige IKT-prosjekter

Tilsynelatende er det stor forskjell både på forutsetninger, størrelse og kompleksitet på behovet for effektivisering – «digitalisering» som det heter – hos Lånekassen og NAV. Og det er stor forskjell på en kundegruppe som består av unge studenter, og en som består av arbeids- og sosialtrygdesøkende mennesker. Forskerens anbefalte tilnærming vil ikke passe i alle sammenhenger.

Men en kan lære av hverandres prosjekter – både små og store, og det vil ha stor betydning at forskere, som har metode og komparativ analyse i sin «verktøykasse», kan bidra både i evaluering av slike prosjekter og i rådgivningen underveis.

Det offentlige mangler en slik åpen læringsarena hvor en fritt kan formidle sine positive og negative erfaringer og få dem analysert og systematisert for senere anledninger.

(De to øvrige konferansene det vises til er Seminar om europeisk IKT-politikk som Kommunal og moderniseringsdepartementet arrangerte 6, februar, og Samhandlingsarenaen som Semicolon-prosjektet arrangerte 13. februar. Presentasjonene fra eForvaltningskonferansen finner du her).

Det amerikanske hvitevarekonsernet Whirlpool har valgt norske Symphonical som leverandør av en samhandlingstjeneste for gruppehåndtering av oppgaver som styrker Whirlpools globale produktutvikling. Symphonicals løsning bygger på Google+ Hangouts og består av en tavle som viser informasjon som gule lapper, som kan klassifiseres på en meningsfylt og visuell måte.

Alle deltakerne i samarbeidet gjøre endringer som blir synlige for de andre deltakerne i sanntid. Løsningen synkroniserer med moderne kalendere som Microsoft Outlook og Google Calendar. Dessuten har løsningen innebygd videokonferanse, basert på Hangouts.

Ifølge Symphonical er løsningen populær blant distribuerte grupper, særlig innen teknisk utvikling, prosjektplanlegging og brainstorming. Men avtalen med Whirlpool betegnes som et gjennombrudd for Symphonical, som digi.no omtalte for først gang våren 2012. Whirlpool kunngjorde i fjor en overgang til Google Apps.

– Whirlpool har valgt vår virtuelle skyløsning, en løsning som gir dem det beste av begge verdener, både en moderne sky­tjeneste og skyhøy enterprise­sikkerhet. Denne avtalen inngås etter at Whirlpool har foretatt en grundig evaluering av tilsvarende applikasjoner fra leverandører over hele verden. Flere og flere globale selskaper velger små, fleksible selskaper som oss. Deres krav til sikkerhet er absolutt, og vi vet nå at vår programvare kan matche selv de mest krevende kunder, sier Bjørn Haugland, daglig leder i Symphonical, i en pressemelding.

– Det betyr jo at vi har fått det definitive gjennombruddet, da dette er et Fortune 500 selskap som har evaluert tilsvarende selskaper over hele verden og hvor vi vant, sier Haugland til digi.no.

På spørsmål om størrelsen på avtalen, forteller Haugland selv om alle de 68 000 ansatte i Whirlpool i utgangspunktet kan bruke løsningen, har Symphonical basert prisingen på at «bare» tusen personer skal bruke det. Det dreier seg derfor om et årlig beløp på flere titusentalls dollar.

–Whirlpool har lett etter et verktøy for våre ingeniører globalt for visuelle planlegging for virtuelle team. Hovedmålet er mer effektivt samarbeid. Symphonical gjøre det mulig for oss å gjøre dette på en enkel og robust måte. Siden vi startet med gratisversjonen for tolv måneder siden, har Symphonical hjulpet oss til å generere et stadig økende antall ideer om hvordan vi både kan forenkle og forsere produktutviklingen, sier Franz Hartman direktør for designkvalitet i Whirlpool, i pressemeldingen.

Styremedlem Kari Stautland solgte i går 1.325.000 aksjoner i Opera Software for drøyt 107 millioner kroner. Det fremgår av en børsmelding tirsdag.

Gjennom sitt investeringsselskapet Arepo AS er hun forsatt nettleserbedriftens nest største eier med 8.187.120 aksjer verdsatt til over 660 millioner kroner. Hun har også 30.000 opsjoner i selskapet.

Kari Stautland er enke etter Operas medgründer Geir Ivarsøy, som døde i 2006. Ivarsøy var pioneren og utvikleren som i sin tid startet Opera Software sammen med kollega Jon Stephenson von Tetzchner.

På Harvard University forskes det på selvorganiserende systemer, i gruppen Self-organizing Systems Research Group. Et av prosjektene til denne gruppen, døpt Termes, undersøker hvordan små roboter kan brukes til å lage ting langt større enn dem selv.

Termes-prosjektet er inspirert av termitter: Forskerne, med Justin Werfel og Radhika Nagpal i spissen, har undret seg over hvordan svermer av små vesener kan samarbeide om å bygge tuer på opptil flere meters høyde, med tilsynelatende godt organiserte ganger, innvendige rom og avkjølende ventilasjon.

På sin hjemmeside skriver Werfel:

– Disse sosiale insektene er et fantastisk bevis på at (forholdsvis) enkle agenter, gjennom uavhengig adferd og uten tilgang til annet enn lokal informasjon, kan bygge storslagne ting.

Derav problemstilling til Termes-prosjektet:

– Hvordan kan vi bygge og programmere robotsvermer, altså kunstige termittkolonier, til å bygge ting for oss? Vi vil at det skal være mulig å gi en slik robotsverm en høynivåbeskrivelse av hva slags bygg man ønsker seg, og være garantert at systemet følger opp, uten at det er nødvendig å gi en detaljert beskrivelse av hvordan det skal gjøres.

Gruppen har holdt på i mange år. Fredag publiserte tidsskriftet Science en oppsummering av gruppens arbeid, Designing Collective Behavior in a Termite-Inspired Robot Construction Team.

Artikkelen beskriver et system gruppen har konstruert, der små roboter bygger lager byggverk av magnetiske brikker. Robotene og brikkene er formet slik at en robot kan hente en brikke, frakte den til byggeplassen og legge den på bakken eller på en annen brikke. Om nødvendig kan en robot klatre opp på en allerede lagt brikke for å legge sin brikke på plass.

Når en brikke er lagt, går roboten tilbake til brikkelageret, henter en ny, og legger den til konstruksjonen på byggeplassen.

Det ønskede bygget reiser seg etter hvert. Det er ingen kommunikasjon robotene i mellom. Etter en initial programmering av robotene, er det heller ingen kommunikasjon mellom robotene og en sentral. Hver robot styres av det samme programmet, i praksis en liste med adferdsregler. Byggingen starter når robotene får «se» at den første brikken er lagt.

Denne første brikken utgjør nullpunktet i det tredimensjonale rommet som robotene har til rådighet for sine bevegelser, der de orienterer seg etter et vanlig koordinatsystem med tre akser. De grunnleggende instruksene i robotenes CPU er av typen «gå fram», «gå bakover», «legg en brikke», «klatre på en brikke» og «klatre ned en brikke».

Adferdsreglene som styrer bruken av disse grunnleggende instruksene, og som overføres til hver robot, er utdata fra et program der inndata er hvordan den ferdige konstruksjonen skal være. Det er algoritmene i dette programmet som utgjør kjernen i forskningen. Det er her man sørger for at robotene oppfører seg i samsvar med et kollektivt mål, samtidig som alle beveger seg uavhengig av hverandre og uten at de kommuniserer seg imellom.

Foreløpig mangler instruksen «fjern en brikke». Det begrenser hva robotsvermen kan bygge, siden ingen av brikkene som utelukkende brukes for la robotene komme tilstrekkelig høyt opp i konstruksjonen, kan fjernes. Det innebærer at alle konstruksjonene ser ut som pyramider eller ziggurater (sammensetninger av avkappede pyramider) med utvendige trapper.

Forskerne forklarer at denne begrensningen ikke er prinsipiell, den følger av robotenes foreløpige fysiske utforming: De er ennå ikke laget med tanke på å fjerne en brikke som allerede er lagt.

Det er med andre ord en stund til bygningsarbeidere kan erstattes av robotsvermer.

Forskerne har lagt ut flere videoer på Youtube.

Den svenskættede strømmetjenesten Spotify skal ifølge Reuters ha rekruttert spesialister på finansiell rapportering, noe som har sparket i gang spekulasjonene om at selskapet er på vei til en børsnotering.

Alle selskap som vil la seg notere på en amerikansk børs må gjennom en tung prosess med rapportering til det amerikanske børs – og verdipapirtilsynet (SEC). At selskapet nå hyrer inn eksperter på dette området har fått meglerne på Wall Street å øyne muligheten for at selskapet kan gå den samme veien som Facebook og Twitter.

Strømming av musikk via nettet har økt kraftig i popularitet og inntektene begynner å bli substansielle. Overskuddet har imidlertid latt vente på seg for Spotify, som har satset på en aggressiv ekspansjon.

I desember i fjor ble det kjent at det norske ventureselskapet Northzone har en urealisert gevinst på 2,2 milliarder kroner i Spotify-aksjer etter å ha vært med som aksjonær i siden selskapet var i oppstartsfasen. Dette var basert på prisen aksjene ble verdsatt til i en emisjon i november, da selskapet hentet inn 1,5 milliarder kroner basert på en samlet verdsetting til 24,4 milliarder kroner.

Skulle selskapet gå på børs i løpet av neste år vil prisen ligge betydelig over det, melder Reuters. En investeringsanalytiker sier til nyhetsbyrået at selskapet kan se mot en verdsetting på mellom syv og åtte milliarder dollar, mellom 42 og 48 milliarder norske kroner.

Det israelske selskapet SlickLogin har blitt kjøpt av Google, angivelig for et relativt beskjedent antall millioner dollar. Dette skriver GeekTime. Nyheten er bekreftet på selskapets nettsted.

SlickLogin ble etablert i fjor og har tre ansatte. Selskapet skal verken ha kunder eller noe lansert produkt. Derimot utvikler det en autentiseringsteknologi basert på lyd, som et tillegg til eller erstatning for passord.

Løsningen ble presentert under TechCrunch Disrupt-konferansen i fjor høst.

Dersom man fra en pc eller nettbrett vil logge seg inn på et nettsted som benytter SlickLogin, må man ha en egen app på mobilen. Ved innlogging legger man mobilen i nærheten av pc-ens høyttaler. Nettstedet vil spille av en engangsnøkkel som en lyd som er uhørlig for brukeren, men som kan fanges opp av mobilen over korte avstander. I tillegg vil appen kunne benytte et utvalg protokoller for å verifisere posisjonen til mobilen, inkludert WLAN og GPS.

Alle de tre gründerne i selskapet har bakgrunn fra det IT-sikkerhetsdivisjonen til det israelske forsvaret.

– Vi startet SlickLogin fordi sikkerhetstiltak har blitt for komplisert og irriterende. Våre venner mente vi var gale, men vi visst vi kunne gjøre bedre. Så vi dro i gang for å forbedre sikkerheten, men samtidig gjøre det enkelt for folk å logge inn, skriver gründerne i en kunngjøring.

– I dag kunngjør vi at SlickLogin-teamet slår seg sammen med Google, et selskap som deler vår grunnleggende tro på at innlogging skal være enkelt i stedet for frustrerende, og autentisering skal være effektiv uten å være i veien. Google var det første selskapet som tilbød to-trinns verifisering til alle, gratis – og de jobber med noen flotte ideer som vil gjøre internett sikrere på for alle. Vi kunne ikke være mer begeistret over å kunne slutte oss til deres innsats.

SlickLogin vil etter alt å dømme bli en del av Googles avdeling i Tel-Aviv.

Oslo (NTB): I Norges største IT-selskap har hver tiende ansatt en kontrakt der de ikke får overtidsbetalt. Ansatte mener det har utviklet seg et bransjeproblem, melder Aftenposten.

Hver tredje måned slettes overtid som overstiger 45 timer i Evry, som er Norges største IT-selskap. Tillitsvalgte i bedriften sier det er vanlig at ansatte i IT-bransjen ikke får overtidsbetalt, skriver Aftenposten.

– Dette er et bransjeproblem. Det har utviklet seg en ukultur der ansatte puttes inn i såkalte «særlige uavhengige» stillinger der de ikke har rett på overtidsbetalt og i tillegg kan unntas arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, sier tillitsvalgt i Evry, Anne Kathrine Norvang, til avisen.

Ifølge Aftenposten har 12 prosent av norske arbeidstakere, om lag 320.000 personer, overtidsbetaling innbakt i lønnen. 14 prosent får ingenting når de jobber overtid.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Kristian Dahlberg Hauge (Frp), mener departementet følger utviklingen nøye i samarbeid med Arbeidstilsynet. Evry opplyser at de ikke har planer om å legge om sin ordning, som er forhandlet fram i en hovedavtale. (©NTB)

Det norske IT-konsulentselskapet er vant til å drive oppdragsbasert utvikling på vegne av kundene sine ved å selge timer. Det er som kjent konsulentenes levebrød.

Bouvet gjør derfor noe nytt når de kommer med egenutviklet programvare, solgt som ferdige tjenester i nettskyen.

«Sesam» er navnet på det første produktet. Det er et verktøy som knytter sammen informasjon fra virksomheters mange ulike fagsystemer ved hjelp av semantisk teknologi.

Kjernen er å hente ut metadata fra dokumenter og samle de i felles form via RDF-standarden. Det skal gi bedre grunnlag for søk og gjenfinning og analyse.

– Det er en måte å tilgjengeliggjøre dataene på. Det handler om å få kvalitet på dataene som er god nok til å gjøre det du vil videre, enten det er søk, analyse eller automatisering av rapporter fra bigdata, sier Axel Borge, som leder Bouvets satsing på Sesam, til digi.no.

Hafslund, Mattilsynet og Statnett har brukt løsningen i en tid allerede. Nå skal hvem som helst få mulighet til å abonnere på én eller flere moduler.

– Dette er en helt ny forretningsmodell for oss, sier Bouvet-direktør Sverre Hurum i en melding. Han legger til at de har stor tro på det såkalte SaaS-konseptet.

Nettsky-modellen er imidlertid bare ett av flere valg. Kunden velger selv hvor løsningen skal kjøres fra.

– Det viktigste for oss er at vi kan levere dette som en tjeneste, driftet og oppdatert av oss til enhver tid. Hvorvidt det ligger i en privat eller offentlig sky, eller er kjørt internt hos kunden spiller ingen rolle, mener Axel Borge.

Selv om løsningen i stor grad er basert på felleskomponenter, legger han ikke skjul på at det kreves et innkjøringsløp for å tilpasse systemet mot hver enkelt kunde.

Public cloud-utgaven kjøres på Microsoft Azure-plattformen, men det er tingen ting i veien for å kjøre løsningen i annen infrastruktur, også med lokal lagring hvis kunden krever det.

De kunne ikke svare på spørsmål om pris, da det avhenger av hvilket servicenivå kunden ønsker og hvor store datamengder det er snakk om. Målgruppen er i første omgang store og mellomstore norske bedrifter.

Overtar sesam.no
De fleste vil huske Schibsteds søkemotor med samme navn, som ble utkonkurrert av Google og lagt ned i 2009. Helt uproblematisk, hvis vi skal tro Bouvet.

– Egentlig var det Hafslund som bestemte navnet på løsningen for tre år siden når vi begynte å jobbe med dette. Sesam [søkemotoren] ble lagt ned for fem år siden, vi har ikke opplevd at det er et problem med blanding av disse to. Kundene våre er vant til navnet. Vi har også kjøpt sesam.no-domenet fra Schibsted og flytter over i løpet av en ukes tid, sier Axel Borge til digi.no.

Det kan bli flere skytjenester
Bouvet ser ikke bort ifra at de fremover kan komme til å tilby flere produkter som skytjenester med abonnement.

– Vi er hele tiden på utkikk etter nye muligheter, det kan godt hende det kommer flere, sier kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle.