Politiets sikkerhetstjeneste er bekymret for at myndighetene ikke har god nok kontroll over det norske telekomnettet, hvor utenlandske aktører er dypt inne i utbyggingen.

– Det er et problem at selskapet er fra et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, sier seksjonssjef Erik Haugland i PST til TV 2.

Han sikter til det kinesiske selskapet Huawei, som har fått oppdraget med å bygge ut sentrale deler av nettet nordmenn bruker til telefoni og elektronisk kommunikasjon. Overfor TV 2 gjentar han nå advarselen PST, Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten kom med for fem år siden.

– Som andre lands sikkerhetsmyndigheter er vi bekymret for at vi ikke har nasjonal kontroll på vårt eget ekomnett. Vi mener at i det minste må man sørge for å ha et sikkerhetssamarbeid med det landet som den aktøren kommer fra i bunnen, før vi kan vurdere å slippe de til, sier han.

Huawei er et omstridt selskap på grunn av sine forbindelser til kinesiske myndigheter, blant annet i USA og Australia, hvor selskapet ikke har adgang på ekomnettet.
Selskapets sjef for Norden og Baltikum, Kenneth Fredriksen, garanterer at det verken er gitt eller vil bli gitt informasjon til kinesiske myndigheter eller etterretning.
– Vi er aldri blitt forespurt av myndigheter, organer eller individer om informasjon fra våre kunders nett. Og skulle vi bli det, vil vi ikke imøtekomme en slik forespørsel, sier han. (©NTB)

Ved årsskiftet byttet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverandør av innkjøpsportalen Doffin, hvor alle offentlige anbud blir kunngjort. Men overgangen har vært alt annet enn smertefri, skriver Finansavisen mandag.

Den nye Doffin-portalen ble lansert 1. januar.

Brukerne har opplevd problemer med innlogging, brukerrettigheter og dårlig søkefunksjonalitet. Ifølge avisen fører feilene til at brukerne må sende kunngjøringene de vil ha på portalen på e-post til den svenske leverandøren EU-supply, hvor de blir lagt inn manuelt.

I fjor tapte skotske Millstream kontrakten om å levere Doffin til svenske EU-supply. Det svenske selskapet danket ut den forrige leverandøren på pris.

– Forutsetningen var at leveransen skulle være på plass til 31. 12. 2013 med basisfunksjonalitet. Det var den ikke, sier Andre Hoddevik, seksjonsleder i Difi til Finansavisen. Han bekrefter at det har vært innkjøringsproblemer, men sier at det aller meste nå er på plass. I løpet av februar skal alt være på plass.

Da Bill Gates ga ut boka «The Road Ahead» i 1995, inneholdt denne samlingen av Microsoft-sjefens tanker om framtida så lite om internett og world wide web at det vakte oppsikt. Året etter så Gates seg nødt til å gi ut en revidert og utvidet utgave, med vesentlig mer stoff om nettet.

Til tross for sine enorme menneskelige, faglige og økonomiske ressurser ble Microsoft ble aldri et av selskapene som definerte den teknologiske og kommersielle utviklingen på internett. Kan en ny leder bringe giganten i Redmond, Wahington tilbake på offensiven i det sosiale og mobile nettets tidsalder?

At forandring fryder, er i det minste sikkert. Da Steve Ballmer kunngjorde sin avgang som toppsjef i august i fjor, steg aksjeverdien åtte prosent på nyheten om at mannen businessmagasinet Forbes kalte «den dårligste administrerende direktør i noe børsnotert amerikansk selskap i dag» tok sine omlag 70 milliarder kroner og gikk.

Denne uka ble det klart at Microsofts nye toppsjef blir Satya Nadella, en 46-åring som har jobbet de siste 22 årene i Microsoft.

I den grad man skal lytte til aksjemarkedet, er det ikke opplagt at han har det som skal til. Etter at nyheten ble kjent tirsdag, har aksjen falt i verdi med et par dollar. Flere bransjeanalytikere og kommentatorer leser dette som et signal om at markedet ikke tror Microsoft kan gjeninnta en posisjon som markedsledende innovatør under Nadellas ledelse.

Økomomisk gjør Microsoft det meget bra, men selskapet tjener mesteparten av pengene sine i bedriftsmarkedet, der du og jeg sitter med Windows-PCer, enten vi vil eller ikke.

På flere andre viktige områder har Microsoft slitt. Spillkonsollen Xbox 360 var en suksess, mens det har gått atskillig dårligere i viktige, nye markeder som bærbare musikkspillere, mediesentre, nettbrett og mobile operativsystemer. I markedet for programvare og tjenester til mobil databruk ligger Microsoft langt bak Googles Android og Apples iOS – tilsynelatende håpløst langt.

Likevel, eller nettopp derfor, er det åpenbart her Nadella må ha mye av sitt fokus.

Mye av framtida for it-industrien ligger i mobile plattformer. I salg av Windows-lisenser og PC-sentriske IT-systemer for bedrifter ligger det bare en langsom død i rikdom. Dette vet den indiskfødte 46-åringen, som de siste tre årene har ledet selskapets satsing på skylagringstjenester.

Skal Microsoft gjeninnta en lederrolle, trengs det innovasjonskraft.

Og det er dette Nadella sier han skal skape, ved å «fjerne alle hindre for innovasjon». Det kan nok være lettere sagt enn gjort, i et selskap med nesten 130000 ansatte og en godt størknet selskapskultur.

Som leder får Nadella mye skryt. Enkelte drar paralleller til Steve Jobs, uten at det er lett å skjønne hvorfor. Han omtales som en som forstår Microsoft både fra et teknologisk og forretningsmessig standpunkt, samtidig som han har evne til å skape forandring. Han er ikke bare mer teknisk kyndig enn selgeren Ballmer, og tettere på den opprinnelige Microsoft-kulturen som forbindes med Bill Gates, han sies også ha samarbeids- og lyttevnene Ballmer manglet. Det kan saktens komme godt med.

Til gjengjeld mangler han Ballmers rå selgerinstinkt.

– Som de fleste andre er jeg formet av mine livserfaringer, sa Nadella i sitt første intervju. Spørsmålet er om det er en styrke eller en svakhet at størstedelen av de profesjonelle livserfaringene er høstet innenfor Microsoft-systemet, der Nadella har tilbragt 22 av sine 46 år. Mange mener at det er en styrke, og at Nadella kan bringe tilbake noe av ånden fra Bill Gates’ glansdager på 80- og 90-tallet.

Dette vil han også få hjelp med – av nettopp Bill Gates.

Samtidig med at Nadella ble kunngjort som ny toppsjef, ble det kjent at Gates overlater styreformmansvervet til tidligere Symantec-toppsjef John Thompson, for å kunne tre inn i en mer aktiv rolle som rådgiver, med flere dager i uken på Microsoft-campusen. Det er tydelig at Gates, som ellers er travelt opptatt med globale helsespørsmål og å gi bort formuen til gode formål, vil gjøre alt han kan for at selskapet han startet for snart 40 år siden skal få ny vind i seilene.

En tredje mann spiller også en helt sentral rolle.

Stephen Elop, som av flere analytikere ble regnet som en av favorittene til jobben Nadella fikk, skal i stedet ha produktansvaret for Surface-nettbrettene, Windows Phone-plattformen og Xbox i Microsoft. Man kan trygt si at han dermed sitter med mye av nøkkelen til selskapets nære framtid. Mislykkes Elop, mislykkes Micrsosoft.

Elop er en omstridt figur. Rykter om at han ville vurdere å selge unna søkemotoren Bing og Xbox-platttformen om han fikk sjefsjobben, vakte oppsikt. Elop gikk fra Microsoft til Nokia i 2010, og i løpet av årene han var der, stupte den finske mobilprodusentens omsetning, overskudd og markedsandel i mobilmarkedet. Elop sørget for at Nokia, som eneste store mobilprodusent, satset på Windows Phone i stedet for Googles Android i 2011. Det var bra for Microsoft, men ikke like bra for Nokia. I 2013 ble Nokia solgt til Microsoft, noe som skal ha sikret Elop en bonus på nesten 160 millioner kroner. Jeg kalte oppkjøpet et teknologisk tvangsekteskap.

Nå er kanadieren tilbake i Microsoft, der samarbeidet mellom ham og Nadella blir en avgjørende suksessfaktor. Kanskje ikke så rart at aksjekursen gikk ned et par dollar.

Denne uken ble det kjent at Sataya Nadella overtar ledelsen i Microsoft etter Steve Ballmer. Samtidig ble det kjent at grunnlegger Bill Gates trekker seg som styreleder for å bli deltidsarbeidende teknologirådgiver for den nye sjefen. Tre dager i uken skal Gates bruke på å få selskapet opp og så som en ny innovativ kraft i IT-universet.

Dette bekymrer imidlertid investorene, de som eier aksjer i Microsoft. Financial Times har snakket med en rekke av de store aksjonærene som kan styre sin begeistring. Frykten er at det vil oppstå usikkerhet om hvem som egentlig er sjefen i selskapet: Er det Nadella eller er det Gates.

En storinvestor forteller til avisen at det lukter av at dette er et «enmanns-selskap», noe som er skremmende for et selskap av denne størrelsen.

– Jeg håper virkelig at styret har definert alt dette veldig tydelig og at de vil overvåke dette veldig nøye. Om ikke kan det bli veldig mye rot, sier en kilde til Financial Times.

Truslene mot Microsofts hegemoni er mange og den gamle ledelsen lyktes ikke med å få selskapet posisjonert i hverken nettbrett- eller smarttelefonmarkedet. At selskapet da ikke har brakt inn nytt blod, men i høyeste grad Microsoft-veteraner i ledelsen, gjør at flere er bekymret.

Men Nadella får også støtte. En investor uttaler til Financial Times at en innsider lettere kan reposisjonere selskapet uten å «kutte beina ved knærne», altså: Uten å ta dramatiske valg.

– Det faktum at han (Nadella) har hatt suksess på områder hvor man ikke trodde Microsoft kunne komme med suksessfulle produkter, er viktigst av alt, sier investoren. Nadella var tidligere ansvarlig for Microsofts nettsky-virksomhet.

Aksjekursen har også vært avventende etter at nyheten ble kjent. Siden tirsdag har kursen knapt beveget seg.

Det amerikanske forsvarets avanserte forskningsprosjektetat, DARPA, har inngått en kontrakt med IBM der sistnevnte skal levere selvdestruerende CMOS-brikker til bruk i felten.

Målet med det såkalte VAPR-prosjektet (Vanishing Programmable Resources) er å utvikle teknologi som forhindrer fienden å få tak i klassifiserte militærteknologier, enten det dreier seg om kommunukasjonsenheter eller andre ting. På nettsidene til prosjektet peker DARPA på at det er svært vanskelig å lokalisere alle elektroniske enheter etter at et slag har funnet sted.

Kontrakten ble gitt til IBM for drøye 21 millioner kroner. Selskapet vil løse oppgaven ved å bygge inn et glassubstrat som som knuses når et tilkoblet reaktivt metall mottar et bestemt radiosignal. Det vil muliggjøre destruering av mange enheter innenfor et geografisk område.

Forhåpentligvis tenker man også godt på hvordan man skal hindre at dette radiosignalet sendes ut av motparten.

[via Ars Technica]

En patentrettssak mellom Motorola Mobility og patentselskapet Intellectual Ventures endte denne uken med å bli erklært ugyldig av dommeren. Rettssaken hadde da pågått i nesten to uker ved en distriktsdomstol i Delaware. Årsaken til ugyldiggjøringen er at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Dermed må saken opp på nytt.

Saken det dreier seg om, er trolig denne som digi.no omtalte første gang i 2011. Da ble Motorola Mobility saksøkt av Intellectual Ventures for krenkelser av seks patenter. Saken har siden tid blitt redusert til å dreie seg om tre patenter, som beskriver metoder som ifølge Intellectual Ventures er benyttet i Motorolas maskinvare og i Android-relaterte deler av Google Play. Ifølge Reuters er dette første gang i selskapets 14-årige levetid at Intellectual Ventures bringer en patentstrid helt fram til en rettssak. Tidligere saker skal ha endt med forlik. Men selskapet er i ferd med å forberede flere rettssaker.

– Resultatløse rettssaker er et sjeldent faktum i livet, og det er skuffende (for oss, og sannsynligvis også for Motorola) at juryen ikke greide å komme fram til en enstemmig kjennelse. Men ser fram til en ny rettssak om disse patentene, og også to andre kommende rettssaker med Motorola Mobility senere i år, sier Melissa Finocchio, som har tittelen «chief litigation counsel» i Intellectual Ventures, i en pressemelding.

Intellectual Ventures er kanskje mest kjent fordi Microsofts tidligere teknologisjef, Nathan Myhrvold, er blant grunnleggerne. I 2011 ble det kjent at Google på et tidspunkt hadde investert i ett av Intellectual Ventures fond. Det er uklart når denne investeringen skjedde, men trolig var før Google for alvor begynte å kritisere den typen patentvirksomhet som blant annet Intellectual Ventures driver med.

Patenttroll
Begrepet patenttroll brukes vanligvis om selskaper uten annen virksomhet enn å håndheve patenter selskapet har kjøpt eller forvalter på vegne av andre. Mange rettssaker mellom teknologiselskaper og patenttroll dreier seg om patenter med svært dårlig kvalitet. Slike saker oppleves som helt unødvendige av de saksøkte, men koster dem likevel tid og penger.

Ifølge Reuters hevder Intellectual Ventures at selskapet kun investerer i immateriell eiendom med høy kvalitet og at selskapet ikke går i gang med lettsindige rettssaker. Med tanke på at dette er selskapets første rettssak, stemmer i alle fall det sistnevnte.

Intellectual Ventures saksøkte Motorola Mobility på et tidspunkt hvor det ennå ikke var avklart om Google skulle få kjøpe mobilselskapet. Nå kan det hende at striden ikke avgjøres før salget av Motorola Mobility til Lenovo er et faktum.

Digi.no skrev i går om et tv-innslag laget av NBC News om hvilke IT-sikkerhetsforhold som kan møte deltakere og besøkende under OL i Sotsji. Saken har vakt mye oppsikt og blitt møtt kraftig kritikk, også i digi.nos kommentarfelt. Mange mener at inntrykket som skapes i reportasjen, hvor en spesialist fra Trend Micro er det tekniske alibiet, ikke bare ganske villedende, men også at situasjonen i Sotsji og Russland forøvrig ikke er unik.

Blant dem som har gått offentlig ut med kritikk, er Paul Proctor, en ledende analytiker hos Gartner. I et blogginnlegg skriver han at han riktignok er glad for at NBC News bringer oppmerksomhet til de kritiske forholdene ved IT-sikkerhet. Men han betegner reportasjen som villedende på to viktige områder.

Det ene er den innledende påstanden om at man blir «hacket» så snart man skrur på den mobile enheten eller datamaskinen. Det andre er inntrykket man får om at man er mye mer utsatt for dette dersom man er i Russland.

Proctor bruker det meste av innlegget på sitere og kommentere uttalelser fra reportasjen. Det er mye å sette fingeren på, blant annet sammenblandingen av begreper. Det faktum at brukere selv, i hvert av tilfellene, måtte bidra aktivt for at enhetene skulle bli infisert, er blir i liten grad trukket fram. Det samme gjelder det faktum at en sentral faktor ved det hele var opprettelsen av en «honningkrukke» som skulle lokke til seg hackere.

– Så de skapte et åpent og attraktivt mål, for deretter å rapportere at det vakte interesse?, skriver Proctor, som ikke er imponert.

Detaljer er nettopp det som gjerne mangler i slike korte nyhetsreportasjer på tv. Det samme preger ofte budskapet fra IT-sikkerhetselskaper, som lever av å selge løsninger som beskytter mot slike trusler.

Også hjemme
Proctor mener likevel at det mest villedende ved reportasjen er at man får inntrykk av at IT-angrep, som jo tross alt skjer, er noe som er avhengig av hvor man befinner seg, og at det er verre i Russland enn de fleste andre steder.

– Jeg vil oppfordre Richard Engle og NBC News å gjenta det samme eksperimentet på en Starbucks i sentrum av Manhattan. De samme «russerne» er der også og venter på dem, og deg…, avslutter Proctor.

Forøvrig har en leser ledet oss til dette innlegget av sikkerhetsbloggeren Robert Graham. Der plukkes reportasjen i enda større grad fra hverandre og betegnes som hundre prosent uredelig.