Det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom blir nå møtt av flere søksmål i kjølvannet av datasenterfiaskoen Greenfield. Nettavisen Nett.no kunne denne uken melde at Norges største IT-selskap, Evry, har stevnet det statlige selskapet. Også Måløy-selskapet Norwegian Datasenter Group har varslet søksmål. De hevder Entras håndtering av saken har kostet dem 400 millioner kroner.

Det hele startet i 2011 da Entra Eiendom helt uventet kastet seg inn i markedet for datasenter. Den store eiendomsaktøren mente at deres kompetanse innenfor næringseiendom, med en stor kundebase innen offentlig sektor, ville passe bra for en satsning innen datasentre. Selskapet så at det ville komme betydelig etterspørsel etter slike sentre og ville få sin del av kaken.

Men for å realisere planene var de avhengige av kunder som ville bli med. Datasentre er særdeles kapitalkrevende. Å bygge ut uten en god kundebase i bunn ville vært for risikabelt. Samtidig hadde Evry et problem. For å kutte kostnader hadde selskapet bestemt seg for å konsolidere sine datasentre rundt om kring i landet. De ville være en perfekt kunde med sine store driftsavtaler med blant annet banker.

Etter lange sonderinger gikk Entra og Evry inn i eksklusive forhandlinger sommeren 2012. Men på sin kant forsto Entra at de ikke ville klare å realisere datasenter-eventyret alene. De inviterte dermed inn Norwegian Datasenter Group, som fra før hadde planer om et datasenter i Lefdal Gruver på Nordvestlandet, som partner og aksjonær. Sammen med Entra gikk de ut for å skaffe finansiering til den store utbyggingen. Lønnsomheten skulle sikres gjennom en milliardavtale inngått med Evry. Men etter hvert ble Evry tvilende til om Entra ville stille seg bak datasentersatsningen. Uten Entras finansielle muskler ville det være svært vanskelig å reise finansiering til å starte utbyggingen.

I begynnelsen av januar i fjor meldte imidlertid Entra at de ville trekke seg ut av hele satsningen. En rekke lederskifter i selskapet hadde gjort at de ambisiøse planene om å bli ledende på datasenter-drift rett og slett ble skrinlagt. Måløyselskapet satt igjen tilbake og Evry trakk seg fra hele avtalen da de forsto at finansieringen ville bli et problem.

Dermed satt Evry i en kjip situasjon: Ett av de viktigste grepene selskapet tar for å spare kostnader og øke kvaliteten sto plutselig i fare. De trengte en løsning. Omtrent samtidig hadde det amerikanske selskapet Digiplex, som driver to store datasentre i Oslo-området, bestemt seg for å satse videre i Norge og ville bygge et nytt senter.

Etter forhandlinger med Evry endte det med at det ble Digiplex, ikke Entra Eiendom, som realiserer planene. Avtalen mellom Digiplex og Evry innebærer at Digiplex står for investeringen mens Evry forplikter seg til 20 års drift. Første byggetrinn er på 4 200 kvadratmeter. Det skal stå klart 1. september 2014, og skal kunne skaleres etter behov.

Men at den statlige aktøren trakk seg har skapt problemer for både Evry og Norwegian Datasenter Group. Allerede da Entra trakk seg ut varslet Evry ved toppsjef Terje Mjøs at det kunne bli aktuelt å søke erstatning. Hvor mye de har tapt på at en ny aktør måtte tre inn i avtalen er ukjent, men det kan være snakk om betydelige summer. Evry vil ikke kommentere saken i digi.no. Entra sier imidlertid til Nett.no at de jobber med et tilsvar til stevningen og vil nedlegge påstand om full frifinnelse.

Også Måløyselskapet Norwegian Datasenter Group (NDG) har gått til sak mot Entra, og hevder i Nett.no at de kan ha tapt hele 400 millioner kroner på den kjedelige saken. Den rettsaken er berammet til januar 2015. Søksmålet fra NDG har blitt møtt med et motsøksmål fra Entra.

Googles Hangouts, en Skype-lignende tjeneste som er tett knyttet til Google+, har raskt blitt populær i mange kretser. Blant annet benyttes tjenesten jevnlig av president Barack Obama i offentlige samtaler med velgere.

Derimot har tjenesten så langt i mindre blitt rettet mot bedrifter, selv om oppgavehåndteringssystemet til norske Symphonical er et hederlig unntak. Selskapet lanserte en ny versjon av løsningen i desember i fjor.

Men i går kom det to nyheter som kan bidra til å gjøre Hangouts til et mer attraktivt videokonferansealternativ for bedrifter.

Google presenterte i går en ny enhet, Chromebox for Meetings, som er en maskin bygget av Asus. Maskinen leveres med HD-kamera, en kombinert mikrofon- og høyttalerenhet og en fjernkontroll. Den er utstyrt med Intel Core i7-prosessor for å gi den solid ytelse, men kjører Chrome OS for at den skal være enkel å betjene og administrere.

Enkelt
– Gå inn i rommet, klikk på fjernkontrollen én gang, og du er umiddelbart i gang med møtet. Det er slutt på komplekse oppringningskoder, passord og eller PIN-koder. Del skrivebordet ditt trådløst, intet behov for kabler og adaptere. Integrasjon med Google Apps gjør det enkelt å invitere andre og legge til romm for videomøter, direkte fra Google Calendar. Møter med alle, overalt. Opptil 15 deltakere kan være med i videomøtet fra andre konferanserom, sine datamaskiner, nettbrett eller smartmobiler. Har du behov for å ha et møte med en kunde som ikke bruker Chromebox til møter? Det er også enkelt – alt de behøver er en Gmail-konto, lover Caesar Sengupta, Google-sjef for produktledelse, i et blogginnlegg, før han kommer inn på den andre av gårsdagens Hangouts-relaterte nyheter, et nytt verktøy fra Vidyo som knytter sammen Hangouts med tradisjonelle videokonferansesystemer. Vi kommer tilbake til denne løsningen senere i denne artikkelen.

Forøvrig skal det også være mulig å delta i Hangsouts-konferansen ved hjelp av en vanlig telefon via UberConference.

Løsningen som ble lansert i går, vil fra starten av kun være tilgjengelig i USA. I løpet av året skal den også komme i salg i Australia, Canada, Frankrike, Japan, New Zealand, Spania og Storbritannia. Norge er dog ikke nevnt. Prislappen på 999 dollar inkluderer ett år med administrasjons- og supportavgift, som senere skal vil koste 250 dollar i året.

Også Dell og HP skal komme med Chromebox-produkter i løpet av de neste månedene.

Eksisterende systemer
Den andre Hangouts-relaterte nyheten som kom i går, er altså en løsning fra Vidyo, som Google har vært teknologipartner med siden i fjor.

Den nye løsningen VidyoH2O for Google+ Hangouts, er en programvarebasert løsning som gjør mulig for brukere av H.323/SIP- og IP PBX-systemer å delta i Hangouts-møter. Dette inkluderer produkter fra leverandører som Cisco, Polycom, Lifesize, Avayas og Vidyo selv.

– I august 2013 kunngjorde vi at Vidyo utvikler en Scalable Video Coding-utvidelse (SVC) til VP9 og WebRTC, og at Vidyo vil utnytte denne felles utviklingsinnsatsen til å forbedre Google+ Hangouts-opplevelsen for bedrifter, sier Ofer Shapiro, medgründer og administrerende direktør i Vidyo, i en pressemelding.

– VidyoH2O for Google+ Hangouts er det første produktet i en ventet serie med innovative løsninger, som er et resultat av dette WebRTC-samarbeidet med Google. Dette er nok et eksempel på hvordan Vidyo gjennomfører konvergensen mellom konsument- og bedriftsløsninger, sier Shapiro.

Det nye produktet skal bli tilgjengelig den 31. mars i år. Det kan installeres lokalt eller kjøres fra nettskyen. I begge tilfeller dreier det seg om en abonnementsløsning som i utgangspunktet skal koste mellom 99 og 149 dollar per måned per port.

Kommende standard?
Den nevnte SVC-løsningen skal gi bedre feiltoleranse og bedre opplevelse under forhold med begrenset båndbredde. En detaljert gjennomgang finnes her.

Google Chrome ventes å bli den første nettleseren som får støtte for dette, men Vidyo og Google har ønsker om å gjøre SVC for VP9 til en åpen standard.

Financial Times skriver at IBM har engasjert meglerhuset Goldman Sachs for å utrede et salg av halvlederdivisjonen, IBM Microelectronics.

De skal lete etter potensielle kjøpere, men et mulig utfall er at IBM finner en partner og velger delt eierskap for brikkeproduksjonen. IT-giganten har ikke ønsket å kommentere opplysningene.

– Dette er et skritt vekk fra selskapets arv. Det blir trolig deres største strategiske omstilling på 20 år, sier bransjeanalytiker Patrick Moorhead til avisen.

IBM er en av få selskaper i verden som tar seg råd til å sprøyte milliarder av dollar inn i de høyteknologiske fabrikkene som trengs for å etse ut databrikker.

Det er produksjonsanleggene som vurderes solgt. IBM planlegger å beholde sin kompetanse innen brikkedesign, ifølge Wall Street Journal.

Foruten å utvikle blant annet minnebrikker og prosessorer basert på Power-arkitekturen, for bruk i IBMs egne servere, så har selskapets anlegg også solgt produksjonskapasitet til tredjepart.

IBM har i mange år beveget seg vekk fra sitt opprinnelige opphav, maskinvare, og over til tjenester, konsulentvirksomhet og programvare med hyggeligere marginer.

I tur og orden har de gitt opp produksjon av blant annet skrivere, harddisker og pc-er. IBMs x86-servere ble nylig solgt til kinesiske Lenovo, som i sin tid også kjøpte ut pc-divisjonen.

Deres siste regnskapskvartal understreket problemene. IBM opplever tilnærmet en totalsvikt innen omsetningen av maskinvare.

Chrome anses som Googles viktigste plattform, også foran Android. Nettleseren er tilgjengelig for alle de viktigste operativsystemene og gjør det derfor mulig for utviklere å lage applikasjoner basert på webstandarder og en hel del tilleggsfunksjonalitet, som kan kjøres på både Windows, OS X, Linux, Chrome OS, Android og iOS, uten at det må gjøres noen større, operativsystem-spesifikke tilpasninger. Slik støtte for de to sistnevnte operativsystemene er foreløpig relativt eksperimentell.

Dersom man starter en Chrome-applikasjon på en pc i dag, må det startes en fullstendig Chrome-prosess i hvert tilfelle. Disse prosessene inkluderer mye som ikke alltid vil være nødvendige å ha tilgang til for enkle applikasjoner.

Kanadiske François Beaufort greide i fjor det kunststykket å bli ansatt av Google for å drive med det samme som han lenge hadde gjort som entusiast, nemlig å trekke fram små historier fra bak kulissene i Chromium-prosjektet. Han kaller seg selv for «Happiness Evangelist». Chromium er åpen kildekodeprosjektet som Google Chrome bygger på.

Tidligere denne uken skrev Beaufort om et nytt delprosjekt i Chromium-prosjektet som sikter mot å lage et minimalistisk kjøremiljø for Chrome-applikasjoner. Dette skal tilby de fleste av programmeringsgrensesnittene til Chrome, uten å kjøre resten nettleseren.

Offisielt støttes App Shell, som det hele kalles, foreløpig bare av Chrome OS. Men ifølge Beaufort er det mulig for interesserte å kompilere en Linux-versjon på egenhånd.

Applikasjoner kan da startes ved hjelp av kommandoen: app_shell –app=/path/to/extension

Nest Labs?
I debatten under innlegget til Beaufort går det fram at hovedtanken ved App Shell er at det i alle fall skal kunne brukes på dedikerte Chrome OS-baserte enheter som er laget for bare å kjøre én eneste applikasjon. På disse enhetene vil applikasjonen lastes automatisk og brukergrensesnittet til Chrome OS være skjult. Det er ikke oppgitt hva slags type enheter dette kan være. Men en kanskje ikke helt virkelighetsfjern mulighet er i den typen enheter som Nest Labs står bak. Google kjøpte Nest Labs for en knapp måned siden.

Det foreslås også at App Shell kan distribueres som en del av installasjonsverktøyet til separate applikasjoner, for eksempel til Windows, uten at dette ser ut til å være et hovedmål i første omgang.

Google har ansatt Susan Wojcicki som toppsjef i datterselskapet YouTube. Dette bekrefter Wojcicki selv på Google+. I likhet med forgjengeren, Salar Kamangar, er Wojcicki blant de virkelig veteranene i selskapet. Begge ble ansatt i 1998. Det var i garasjen til Wojcicki at Google etablerte sitt første kontor. Wojcicki ble selv ansatt først noe senere den samme høsten, som den 16. i selskapet. Wojcickis søster, Anne, er forøvrig gift med Sergey Brin.

Wojcicki har lenge vært Googles annonsesjef, mye av tiden sammen med Sridhar Ramaswamy, som kom til Google i 2003. Nå overtar Ramaswamy hele ansvaret.

– Salar og hele YouTube-laget har bygget noe forbløffende. YouTube et globalt fellesskap med en milliard personer som kuraterer videoer enhver anledning. Alle laster opp sitt innhold for å nå hele verden og til og med tjene penger. Som Salar har Susan en sunn mangel på respekt for det umulige og er begeistret over å forbedre YouTube på måter som folk vil elske, skriver Google-sjef Larry Page i e-post som er gjengitt av amerikansk presse.

Ifølge Re/code skal Kamangar nå starte på et helt nytt prosjekt innen Google. Dette sammenlignes med det tidligere Android-sjef Andy Rubin gjorde i fjor. Han er nå ansvarlig for Googles robotsatsing, noe som i alle fall har ledet til oppkjøp av en rekke selskaper, inkludert Boston Dynamics og japanske Schaft.

Cisco kunngjorde i går at selskapet har inngått en krysslisensieringsavtale med Samsung. Dette skjedde dagen etter at en tilsvarende avtale ble gjort mellom Cisco og Google. For omtrent to uker siden inngikk Samsung og Google en slik avtale om deling av teknologier.

Avtalen mellom Cisco og Samsung omfatter hele patentporteføljen til begge de to selskapene, men også patenter som selskapene søker om i løpet av de neste ti årene.

Dermed kan de tre selskapene fritt bruke hverandres patenterte teknologier i produkter. Det er Googles kjøp av Motorola-patentene som har gjort selskapet i stand til å være med i en slik pakt.

Cisco gjentar budskapet fra kunngjøring om Google-avtalen, at denne typen patentavtale reduserer partenes risiko for potensielle rettstvister og i stedet retter fokus mot innovasjon for å bringe fram nye produkter og tjenester.

– Vi ser fram til å samarbeide med Cisco. Vi regner med at denne avtalen vil resultere i gjensidig vekt og, ikke minst, være til fordel for begge selskapers kunder over hele verden, sier Seungho Ahn, sjef for Samsungs senter for immateriell eiendom, i en pressemelding.

Samsung har nylig også inngått en krysslisensieringsavtale med Ericsson om patenter relatert til GSM-, UMTS- og LTE-standardene. Avtalen er en del av et forlik mellom selskapene, i en rettsstrid hvor Ericsson anklaget Samsung for patentkrenkelser. En erstatningsutbetaling på 4,2 milliarder svenske kroner til Ericsson, inngår i avtalen, sammen med løpende utbetaling av royalties fra Samsung til Ericsson fra og med det inneværende kvartalet.

I morgen braker det løs i Sotsji med åpningen av De olympiske vinterleker, som for første gang arrangeres i Russland.

På forhånd har det vært skrevet mye om terrorfare, og et sikkerhetsopplegg som mangler sidestykke i idrettshistorien.

Det som forhåpentligvis blir en folkefest er også et OL i overvåkning, der utøvere og publikum kan vente seg tidenes mest inngripende masseovervåkning.

Utstyret OL-turistene tar med seg kan være fristende mål.

Varsku, OL-turister
Den amerikanske tv-kanalen NBC har besøkt Russland nå rett før lekene blåses i gang. Med bistand fra en IT-sikkerhetsekspert fra Trend Micro, ønsket de å ta den digitale sikkerheten nærmere i øyesyn.

De tok med seg en Macbook, en bærbar pc og en Android-basert smarttelefon. Alt sammen flunkende nytt utstyr.

– Vi ønsket å se hva som skjedde med utstyret straks vi koblet oss til internett i Russland, forklarer NBC-journalist Richard Engel i en videoreportasje.

Mindre enn 24 timer etter at de ankom Moskva var alle enhetene blitt infisert av skadevare og under full kontroll av uvedkommende.

Lokkedue
På forhånd hadde teamet sørget for å opprette en hel serie av nye, falske kontoer på ulike nettjenester og i sosiale medier, inkludert ny e-postkonto. Ingen av kontaktene eller øvrige detaljer var ekte, foruten journalistens navn.

Sikkerhetseksperten forklarer at de opprettet en falsk persona, som en «honningkrukke» (honeypot) eller lokkedue for å se hva slags oppmerksomhet det kunne tiltrekke seg.

Android-telefonen ble raskt kompromittert. Det skjedde ved surfing på web ved besøk på en lokal restaurant, der enheten plutselig ble servert en ondsinnet APK-fil, som er installasjonsfil for Android-applikasjoner.

Tilbake på hotellet var det ankommet e-post til den flunkende nye e-postadressen. Meldingen var personlig stilet til journalisten «Hei Richard…» og det fulgte med et tilsynelatende legitimt vedlegg. Et klikk og pc-en var under kontroll av andre.

På Macen var det et ikke nærmere angitt nettsted som anbefalte dem å installere et gratis antivirusprogram. Som i virkeligheten viste seg å være en trojaner, som umiddelbart ga uvedkommende full tilgang til alt innhold på maskinen.

Forholdsregler
Så, hva kan man egentlig gjøre for å redusere risikoen?

Rådet er å sørge for å installere ekte antivirusprogramvare før du reiser til Russland. Sørg også for å skru av eventuell Bluetooth-støtte, både på telefonen din og øvrig elektronikk, ettersom også dette er en angrepsvektor, opplyser Trend Micro.

Selvsagt bør du også til en hvert tid sørge for å holde all programvaren oppdatert, og være generelt svært oppvakt før man klikker på lenker og vedlegg.

Eller du kan ta samme forholdsregler som den australske regjeringen gjør før offisielle besøk til Kina: Legg igjen utstyret hjemme og reis dingseløs.

Amerikanske US Cert har utstedt en egen kunngjøring om de elektroniske farene for besøkende til OL 2014 i Sotsji.

Apple er ung som mobilprodusent og har mye penger. Det gjør det attraktivt å saksøke selskapet for patentkrenkelser, i alle fall dersom man er sikker på at man har en god sak.

Tyske IPCom er et klassisk patenttroll som siden 2007 har kjøpt opp mer enn tusen europeiske, amerikanske og asiatiske patenter fra primært Bosch og Hitachi. Ifølge selskapet berører patentene blant annet mobile kommunikasjonstandarder som UMTS (3G) og LTE (4G). Selskapet har tidligere hatt rettsstrider med blant annet HTC, Nokia og Deutsche Telekom. IPCom opplyser til Wall Street Journal at i alle fall Deutsche Telekom har måttet betale minst hundre millioner euro til IPCom etter et forlik i fjor.

IPCom skal på et tidspunkt ha krevd penger fra en rekke mobilleverandører for et europeisk patent om mobilradioer, EP 1 841 268 B1. Nokia, HTC, Vodafone, Ericsson og Apple skal alle ha avvist kravet og etter alt å dømme hevdet at patentet ikke er gyldig. Men den 22. januar i år kunngjorde IPCom at Europäische Patentamt i München har bekreftet patentets gyldighet. I pressemeldingen går det fram at IPCom har tilbudt lisenser i henhold til FRAND-vilkår (Fair, Reasonable, And Non-Discriminatory), slik det er vanlig med standardessensielle patenter.

På løpende bånd
Foreløpig har IPCom tre planlagte rettssaker angående krenkelser av det nevnte patentet kalenderen det kommende halvåret. Den 2. april starter en rettssak mot de tyske elektronikkjedene Saturn og MediaMarkt, den 28. mai en rettssak mot Nokia, men allerede den 11. februar starter rettssaken mot Apple i Mannheim tingrett.

Tingretten skriver i en pressemelding at IPCom krever en erstatning på omtrent 1,57 milliarder euro, pluss renter, for de påståtte patentkrenkelsene til Apple.

Bloomberg skrev i går at Apple overstrømmes av patentkrav. For tiden skal 228 krav være uløste. I løpet av de tre siste årene har selskapet blitt saksøkt 92 ganger av selskaper som håndhever patenter. 51 av disse sakene skal så langt være avgjort. Det er uklart om disse tallene også gjelder søksmål utenfor USA.

Kostbare troll
Bloomberg-saken dreier seg om et problem i USA, hvor patenttrollene tydeligvis ofte slipper å betale motpartens advokatutgifter selv om de taper det som omtales som uberettigede rettssaker. Spesielt mindre selskaper vil dermed kanskje gå med på en lisensavtale med patenttrollet, selv om de egentlig mener at kravet er uberettiget.

Det er likevel gigantene Apple og Google som nå står i spissen for en gruppe selskaper som nå krever at det blir enklere å kreve erstatning for advokatutgifter fra patenteiere som taper rettsaker. Dette temaet skal behandles i to ulike rettsaker i USA denne måneden.

Både Apple og Google skal ha blitt utsatt for mer enn 190 søksmål hver fra patenttroll de siste fem årene.

Dette leserinnlegget er fra en Nav-ansatt på et kontor i Norge. Redaksjonen kjenner hans identitet, men av hensyn til arbeidsplassen er han anonym. Innlegget kommer etter at IT-problemer rammet samtlige ansatte i etaten mandag denne uken. Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget (lenke til svaret finnes også i bunnen av leserinnlegget).

DEBATT: Etter å ha ringt brukerstøtte for Nav-ansatte, mandag 3. februar kl 12.30, er siste nytt at det tar minst en halvtimes tid til før vi kan logge inn på våre datamaskiner. Systemet er nede i hele landet. Møtet mitt med en kollega der vi skulle behandle mange saker og fatte vedtak, er ikke mulig å gjennomføre uten data.

Vi har allerede mistet to timer svært verdifull arbeidstid. Hele kontoret er på randen av resignasjon. Dette er en av mange dager som igjen preges av trøbbel med programmer og tilganger. Litt senere på dagen leser en kollega på sin smarttelefon at pressevakten i Nav uttaler seg til nettavisene om at brukerne ikke kunne ringe i en periode, og heller ikke komme inn på Navs selvbetjeningsløsninger. Årsaken var strømbrudd. Ikke spesielt oppsiktsvekkende og strømbrudd kan skje. Skepsisen melder seg på kontoret likevel. De langvarige utfordringene med data i vår hverdag ledsages gjerne av forklaringer som handler om «eksterne» årsaker.

Jeg nekter å gi opp denne dagen, finner fram iPaden og kobler meg opp via delt internett på mobil slik at jeg kan gjøre økonomioppgaver. Jeg tar også turen innom ledelsen som har møte, hører med dem om de kan melde fra om at dette ikke er holdbart til fylkesdirektør slik det har blitt gjort før, men denne dagen smiler de og rister bare på hodet.

For de som ikke jobber i Nav er det ikke lett å lese av mandagens medieoppslag at kanskje tusenvis av Nav-ansatte ikke kunne jobbe i mange timer. Dette er en svært viktig sak som må få et etterspill. De fleste på vårt kontor fikk ikke logget seg på egen datamaskin før vi gikk hjem 15.30. Følgende regnestykke kan være realistisk: 19.000 ansatte, 5 timer nedetid og en kostpris per time på 450 kr. Det blir over 42,5 millioner kroner. Tallene er skremmende, men det jeg virkelig er opptatt av nå, er at “ingen” ser ut til å få vite dette, utenfor systemet.

Hverdagen i Nav er tett knyttet til programvaren og datasystemene vi bruker. Et av dem er Infotrygd. Brukergrensesnittet ligner Pascal, det gamle programmeringsspråket fra 80-tallet. Det er bare en dame på kontoret som behersker dette. Det er en rekke ulike programmer, og mange av dem kan ikke kommunisere, som Arena og Gosys. Enkelte forsøker å holde et slags dobbelt system med å legge inn informasjon begge plasser, slik at alle kan holde seg oppdatert, men slikt tar tid. Kollapsen i datasystemet i går føyer seg inn i en lang rekke problemer som er it-relatert i min jobb i Nav. Jeg er utdannet i realfag fra NTNU og har god datakompetanse. For meg virker det tydelig at det er mange kortsiktige løsninger, basert på en rekke programmer som allerede eksisterer, men som ikke snakker sammen.

Få uker før moderniseringsprogrammet ble lagt ned i høst, var 1000 ansatte i Nav på to inspirasjonsseminarer i Arendal som fortalte om de nye mulighetene som programmet innebar. Vi fikk også vite at det var viktig for oss å ta inn over oss den «moderne» it-kulturen som Nav nå var en del av. Rett i etterkant av seminaret ble Nav-direktør Joakim Lystad sitert på følgende i media: «- Det er for mange Nav-brukere som har uheldige brukeropplevelser. Målet mitt er jo at det skal bli færre og færre av dem. Vi er stolte av de forbedringene som vi klarer å få til i Nav år for år, men vi er ikke stolte av der vi er ennå, sier Lystad til Dagbladet.»

Dette må være et eksempel på svært dårlig ledelse og er alt annet enn motiverende for oss som jobber i Nav. Vi har ikke it-verktøyene eller stabiliteten vi trenger for å kunne gjøre en god jobb, og så blir vi angrepet av egen toppsjef i media for å være dårlig på relasjonskunnskap og kommunikasjon.

Hensikten virker klar. Å ta fokus vekk fra der skoen egentlig trykker. Han er mer redd for opinionen enn sine egne ansatte, som er resignerte i forhold til «det store systemet». Han er tilsynelatende mer opptatt av å skjule de virkelige problemene, enn å løse dem.

Jeg er selv aktiv bruker av databaserte løsninger på fritiden, som Dropbox, interaktive læringsprogrammer og en rekke ulike kommunikasjonsplattformer. Dataløsningene på jobb, som I tillegg til å være til dels utdatert, også er ustabile, gjøre hverdagen til en utfordring. Med gamle systemer, må vi I det minste ha stabilitet I løsningene og ikke nedetid flere ganger hver uke.

Jeg etterspør hva som egentlig skjedde denne mandagen, hvem som var berørt hvor omfattende var dette? Hvis det virkelig gjaldt hele landet er dette svært alvorlig, og det ser heller ikke ut til å være noe engangstilfelle. Jeg etterlyser også en helt annen type dialog (den er jo nesten fraværende) og informasjonskultur, for at ledelsen rundt Nav IKT skal være troverdig. Jeg er ikke sikker på at Jokakim Lystad er den rette mannen til å lede dette arbeidet. Vi trenger friske koster med god it kompetanse, som tør å ta nye systemer i bruk.

En advokat ringer meg på slutten av mandagen. Jeg har ikke kunnet se at hun, nok en gang, har forsøkt å kontakte meg siden Gosys-programmet har vært nede. Hun kontaktet meg også forrige mandag, men da jeg skulle ringe henne tilbake var det noe galt med telefonsystemet slik at jeg ikke kunne høre henne selv om hun tok telefonen. Jeg kommer på dette i løpet av samtalen med henne, hun er kvikk, skarp og lar det ikke være tvil om at jeg er vanskelig tilgjengelig og at hun er tydelig misfornøyd.

Jeg må beklage og si at telefonen ikke fungerte sist mandag heller, og at jeg ikke kunne høre hva hun sa da jeg skulle ringte henne opp.

Jeg er fremdeles på overskuddsiden, men da hun nå fortsetter med å fortelle om mine vanskelig tilgjengelige kolleger hennes klient er blitt utsatt for, går teppet ned for meg. Jeg går i forsvar. Jeg lover å ringe hennes klient, mens hun på sin side spør meg retorisk om jeg vet hvilken virkning det har på folk å oppleve å bli behandlet slik og ikke få kontakt. Jeg tenker at dette hadde aldri skjedd om telefonen hadde virket forrige mandag og Gosys ikke hadde vært nede i dag.

Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget. Svaret finner du her.

Dette er et svar på et leserinnlegg fra en anonym Nav-ansatt, som digi.no har publisert torsdag. Svarinnlegget fra Nav er signert IKT-direktør Nina Aulie.

Det er svært sjelden vi opplever så omfattende problemer som vi hadde mandag formiddag. Både brukere og ansatt ble berørt, heldigvis førte det ikke til noen forsinkelser i utbetalinger til brukere som sender oss meldekort via nav.no.

Årsaken til problemene var at strømmen gikk da Hafslund byttet trafostasjon. Samtlige av NAVs systemer ble rammet.

Ved strømbrudd har vi en reserveløsning, basert på batteri og dieselaggregat, som skal sørge for at vi fortsatt har våre tjenester tilgjengelige for publikum og ansatte. Denne fungerte først som normalt, men da strømmen kom på igjen fikk vi en overspenning som slo ut reserveløsningene. Da mistet samtlige av våre systemer strøm. Når vi startet systemene opp igjen, måtte dette gjøres på en kontrollert måte og i riktig rekkefølge. Underveis i denne oppstartprosedyren mandag ble det avdekket følgefeil som måtte rettes før både våre ansatte og brukerne kunne få tilgang til systemene igjen.

Det er heldigvis sjelden at vi har hendelser som er så omfattende, men målet er alltid å redusere risikoen til et minimum. Vi vil nå ha en tett dialog med Hafslund og andre leverandører om hvorfor strømbruddet fikk så store konsekvenser for våre systemer, slik at vi kan gjøre det vi kan for å hindre at dette skjer en gang til.

Vi beklager på det sterkeste alle utfordringer denne hendelsen fikk for våre brukere og våre ansatte. Telefonisystemene var tilgjengelig fra kl. 10:30, etter å ha blitt satt ut av drift ca 10.15. Publikumsløsningene var tilgjengelig først fra kl. 15:15, og øvrige løsninger en time senere. Det har ikke gått data tapt som en konsekvens av feilsituasjonen, og alle som har levert meldekort får penger utbetalt uten forsinkelser.

Når det gjelder situasjonen rundt modernisering, har Joakim Lystad redegjort for bakgrunnen for de vanskelige valgene blant annet i VG for kort tid siden. Beslutningen som ble tatt var vanskelige, men nødvendige. Målene for moderniseringsarbeidet ligger fast, men vi skal organisere det på en annen måte, og vi skal sørge for å levere uførereformen til fristen 1.1. 2015.

Vi skal fortsette å modernisere NAV og utvikle ikt-systemene våre til glede for våre ansatte og våre brukere. Vi kan vi ikke glemme hvem vi er til for, og så lenge brukere opplever dårlig service eller tjenester, må vi forbedre oss. Målet må alltid være at de løsningene vi utvikler støtter opp under det viktige samfunnsoppdraget vi har.

Nina Aulie, IKT-direktør.