Unngå raserianfall når ungen må legge bort nettbrettet

Små barn blir sintere når du advarer dem om at skjermtida snart er over enn om du bare stopper den.

Det fant amerikanske forskere som ba foreldre om å følge med på barna sine i et par uker. Barna var mellom ett og fem år gamle – en del av dem altså midt i trassalderen.

Blir lei av skjermen

28 familier skrev dagbok der de beskrev i detalj hva barna brukte skjermen til, det være seg spill, tegnefilm eller noe annet. De merket seg også hvorfor og hvordan skjermtida ble avsluttet.

Det vanligste grunnen til å gå vekk fra TV-en, netttbrettet eller telefonen var at det skjedde noe annet, for eksempel at bilturen var over eller at en venn ringte på døra.

Den nest vanligste var at ungen mistet interessen. Det trodde foreldrene var ganske sjeldent, skal vi tro intervjuer med 27 andre familier. Men ifølge dagbokstudien skjedde det faktisk hver fjerde gang barna satt foran skjermen.

Noen ganger må foreldrene likevel gripe inn.

Husker raserianfallene

Slikt kan ende med sinne og tårer. Foreldrene trodde at barna ble mildere stemt hvis de var forberedt på at nettbrettiden snart var over. Men det virket motsatt.

Forskerne lurer på om det blir mer bråk med en advarsel nettopp fordi det er i situasjoner der foreldrene forventer krangling at de sier fra en stund før de skrur av skjermen.

En del av mekanismen kan være at foreldrene så ut til å ikke ha en helt realistisk oppfatning av hvor vanlig det var at sønnen eller datteren fikk et utbrudd.

Da forskerne intervjuet de 27 familiene, fortalte nesten alle foreldrene at barnet innimellom fikk et raserianfall eller nektet å avslutte, og flere enn én av tre foreldre svarte at det skjedde nesten hver gang.

Men dagbøkene til de 28 andre familiene avslørte at det som oftest gikk helt fint å avslutte uten dramatikk. Kanskje de ubehagelige episodene sitter lenger i hukommelsen, undrer forskerne.

Eller at det tross alt er ulike familier med forskjellige erfaringer i de to studiene.

Skylder på autoavspilling

Rutiner gjorde det lettere å avslutte. Barna stilte ingen spørsmål dersom de hadde klare regler om å skru av TV-en for eksempel når frokosten var klar.

Også teknologiske avbrudd godtok de uten å mukke, som at batteriet på smarttelefonen tok slutt. Et foreldrepar innrømmet at de lot som om et program poden hadde sett på ferie ikke ble vist i deres område. Da sluttet han å mase.

Forskerne foreslår derfor at de som lager teknologien legger til rette for en funksjon som gir barna beskjed om at tida snart er omme og deretter stanser automatisk. Det motsatte er ofte tilfelle i dag.

Mange av foreldrene mente at automatisk avspilling er en forbannelse som gjør det vanskeligere å stoppe. Strømmetjenester som Netflix spiller automatisk av neste episode av en serie dersom du ikke trykker på stopp.

Men noen få familiers erfaringer er neppe nok til å bygge en anbefaling på til verken småbarnsforeldre eller teknologiprodusenter. Funnene som presenteres på en konferanse denne uka, og er foreløpig heller ikke kvalitetssikret av andre forskere.

Referanse:

Alexis Hiniker mfl: Screen Time Tantrums: How Families Manage Screen Media Experiences for Toddlers and Preschoolers. Paper presentert på konferansen Association for Computing Machinery’s 2016 CHI conference, 7.-12. mai 2016 i San Jose California, USA. DOI: 10.1145/2858036.2858278

Dette betyr revidert nasjonalbudsjett for forskningen

Mye handler om oljekrisa, når regjeringen nå reviderer budsjettet sitt for i år.

Et par forskningstiltak skal skape ny aktivitet på Sørlandet og Vestlandet. Men beløpene til mer forskning er – med ett unntak – ganske små.

Universitetene i Bergen og Stavanger, og Høgskolene i Bergen og Stord/Haugesund bør få 8,9 millioner kroner mer til studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, foreslår regjeringen.

I tillegg får universiteter og høyskoler på Sørlandet og Vestlandet 15,9 millioner kroner mer til vitenskapelig utstyr.

På Jæren i Rogaland bør Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) få 18,5 millioner kroner til et moderne forsøksveksthus, foreslås det videre. Veksthuset skal erstatte det eksisterende veksthuset i Klepp, som er fra 1998 og lite egnet for fremtidsrettet forskning.

Regjeringen håper at satsingen skal gi økt konkurranseevne og vekst i plantenæringen.

Mer til oljeforskning

Den største forskningsbevilgningen som foreslås i revidert statsbudsjett 2016 går til Forskningsrådets program Demo 2000, som støtter teknologiprosjekter i olje- og gassnæringen. Regjeringen vil her bruke ytterligere 50 millioner kroner. Programmets samlede midler for 2016 øker dermed til 205 millioner kroner.

Demo 2000 gir støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter med inntil 25 prosent av kostnadene.

Ifølge nettavisen E24 handler dette i stor grad om at staten, sammen med seismikkselskapet PGS og Statoil, ønsker å utvikle en ny seismikkteknologi som er mindre miljøbelastende enn dagens løsninger. Ifølge E24 er håpet at teknologien skal bane vei for oljeleting i skjermede områder som Lofoten.

To skipsprosjekter

To skipsprosjekter bør få mer penger på statsbudsjettet i år, foreslår regjeringen.

Forskningsfartøyene våre skal vedlikeholdes og oppgraderes for 100 millioner ifølge statsbudsjettet 2016. I revidert statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke bevilgningen med ytterligere 20 millioner kroner.

Osebergskipet er også en av vinnerne i akademia på årets reviderte statsbudsjett.

Det handler om de fantastiske tregjenstandene fra skipet, som delvis ble ødelagt gjennom den tragisk dårlige konserveringsmetoden som ble brukt for 110 år siden. Nå vil regjeringen styrke redningsaksjonen «Saving Oseberg» med ytterligere 30 millioner kroner.

Den dårlige konserveringen av Oseberg-funnet kan du lese mer om i reportasjen Vikingskipenes siste håp hos studentavisa Universitas.


Fra konserveringen av Osebergfunnet for 110 år siden, da konserveringsmiddelet var alun. (Foto: KHM/UiO)

– Dette er en verdensarv vi må ta vare på og passe på for kommende generasjoner. Prosjektet skal hindre at verdensarven smuldrer opp, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under en styrt lekkasje fra budsjettet for en uke siden.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitet i Oslo skriver på bloggen sin at ekstrabevilgningen til Oseberg-konserveringen kommer som en stor lettelse.

Kritiserer manglende forskningssatsing

Hos fagforeningen Forskerforbundet er leder Petter Aaslestad kritisk til at regjeringen kutter 12 millioner kroner i midlene til de omfattende fusjonene mellom universiteter og høyskoler i Norge.

– Det er korttenkt av regjeringen å kutte i midlene til fusjonsprosesser, sier Aaslestad

– Slike kutt forsinker fusjonsprosessene. Omstillingsmidlene burde økes, ikke reduseres. Nå gjelder det for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å følge reformen sin helt i mål. Setter han bremsene på, skyves bare problemene ut i tid, advarer Forskerforbundets leder.

Ingen tvil om at genmodifiserte produkter blir dyrt

Forskere ved Veterinærinstituttet har et debattinnlegg på forskning.no der de påpeker det de mener er faktafeil og unøyaktigheter i min kronikk. Hovedpoengene mine har de derimot ikke imøtegått.

Etter mitt syn er dette en avsporing av debatten rundt samfunnskostnader ved innføring av GMO.

Vi må alle betale kostnadene ved GMO til Norge

Hovedpoenget mitt er at Miljødirektoratet har anbefalt å godkjenne den genmodifiserte maistypen 1507 i Norge, selv om den ikke er bedre på noen slags vis enn vanlig mais. 

Rent formelt har de anbefalt å ikke forby mais 1507, men i praksis betyr dette en godkjenning. Da vil det komme ekstra kostnader, og hvem er det som skal betale dette? Spørsmålet er selvsagt retorisk. Jeg forventer ikke at noen faktisk skal klargjøre dette siden svaret er opplagt og kanskje ubehagelig for noen. Det betyr ingenting hvilken institusjon i Norge som betaler for testingen; det er uansett skattebetalerne som til slutt må ta regningen for innførsel av GMO til Norge.

EFSA og VKM vurderer ikke samfunnsnytten av GMO

Mine kommentarer går på kostnader og samfunnsnytten, ikke på helserisiko av mais 1507. Det siste er en helt egen debatt som mange sikkert er kjent med, men som er for omfattende til å ta med i dette innlegget. Det ufravikelig faktum er at verken Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) eller EFSA vurderer kostnadene eller samfunnsnytten av GMO.

Noen som faktisk vurderer samfunnsnytten, etikk og bærekraft er Bioteknologirådet hvor Holst-Jensen selv er medlem. Deres konklusjon er krystallklar. Kristin Halvorsen, leder av rådet sier ”Den genmodifiserte maissorten 1507 innfrir ikkje krava til berekraft i genteknologiloven”.

De går faktisk enda lenger enn dette når de sier at flertallet i rådet mener 1507 “…ikkje bidreg til berekraftig utvikling og ikkje er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg”. Klarere kan det neppe sies.

GenØk – Senter for biosikkerhet kommenterer på alle høringer om godkjenning av GMO til Norge og generelt mener vi at forskningen bak og dataene som sendes inn er for dårlig til å konkludere med at dette er trygt. Er det da utrygt? Nei, ikke nødvendigvis, men det hadde vært tillitvekkende om grunnlaget for beslutningene kunne forbedres. Dette er en debatt som jeg gjerne deltar i. På våre hjemmesider kan alle lese GenØk sine høringsuttalelser.

For å vite må vi teste

Jeg er enig i at spormengder ikke nødvendigvis kan regnes som positive prøver, men poenget mitt er ikke å debattere positive og negative prøver, men heller å vise til at 46 prøver på ett år ikke er så veldig mange. Jeg mener at dette antallet helt sikkert må økes. Subjektivt? Muligens, men neppe unøyaktig.

Ei heller er det unøyaktig eller udokumentert å påstå at det er helseskadelig å spise 1507 dersom den inneholder glufosinat-ammonium. Jeg tror ikke debattforfatterne mener noe annet heller, men det synes som om de ønsker å kaste en slags tvil over at 1507 kan inneholde glufosinat-ammonium. Man kan jo lure, er det mer eller mindre sannsynlig at det er rester av glufosinat-ammonium i planter som er laget for å tåle dette sprøytemiddelet, enn i vanlige planter som ikke tåler det?

Man kan synse mye om det, men svaret får man altså ved å bruke penger på å teste. 

Det er billig å ikke sjekke

Kravet om at de produktene som ikke er merket med GMO, skal være GMO-fri, er ufravikelig. For å sikre dette må det selvsagt testes, og det er nettopp dette som er kjernen i debatten. Hvorfor vil forvaltningen ved Miljødirektoratet innføre denne maisen, som ikke tilfører samfunnet noen nytte, når vi vet at det kommer til å koste?

Forskere skjerper kampen mot nettkriminelle

Det fins knapt et område i samfunnet eller i våre sosiale liv som er fri for datateknologi. En tilværelse uten internett er blitt et historisk kapittel – ingen som er født etter begynnelsen av 1990-årene har opplevd en verden uten internett. 

Men datateknologi er også en teknologi som hjelper kriminelle å begå forbrytelser. De kan stjele identiteten din, lure deg til å utlevere følsom informasjon og spre informasjon og bilder om barna dine.

Disse forbrytelsene er i prinsippet de samme som de «klassiske», som tyveri, forfalskning, bedrageri og ulovlig gambling. Men skurkene er ikke lenger maskerte pistolmenn, men organisasjoner av usynlige og anonyme datakyndige som opererer i «cyberspace».

Og etterforskeren, nåtidens Sherlock Holmes, er ikke en mann med jernlogikk og usedvanlig deduksjonstalent, men et nettverk av datasystemer og høyt kvalifiserte teknologer.

Hvem vinner kappløpet?

Det er to steile fronter som står mot hverandre: avanserte organisasjoner av kyndige datakriminelle på den ene siden. Internasjonale institusjoner med høyt kompetente forskere, deriblant jurister og teknologer, på den andre.

Teknologien er det samme, men det er bruken og misbruken av den som skiller det gode fra den onde.

Etterforskning av datakriminalitet er en krevende prosess, der datakyndige jakter på andre datakyndige. Jakten er svært ressurskrevende, og selv med kompetente etterforskere kan politiet komme til kort, av ressursmessige årsaker. Det er ikke godt å si hvordan og når kappløpet ender, men det øker både i fart og dimensjoner.

Fristed for kriminelle

– Det finnes en rekke rettslige utfordringer når datakriminalitet skal bekjempes, sier jussprofessor Lee Bygrave ved Universitetet i Oslo.

– Det kan for eksempel være vanskelig å anvende eksisterende rettsregler på datakriminalitet, fordi reglenes begrepsbruk ikke følger raskt nok teknologiutviklingen, sier han.

Bygrave leder et forskningsprosjekt som skal «undersøke endringer i rettslige rammer for nettsikkerhet ved å fokusere på etablerte, nye og foreslåtte sikkerhetskrav rettet mot kritisk internettinfrastruktur og skytjenester»

Ny tid, nye dimensjoner

Datatidens kriminelle vet godt hvordan de kan utnytte fordeler av en verden der fysiske og virtuelle grenser er mye mer diffuse enn før. Ved hjelp av datateknologi kan en liten datakyndig gruppe utføre kriminelle handlinger av virkelig store dimensjoner.

De kan true et lands sikkerhet, forårsake økonomisk kaos, organisere terrorvirksomhet eller lamme viktige nasjonale nettverk. Men selv forbrytelser av mindre format, som identitetstyveri, mobbing og spredning av barnepornografi, er svært skadelig.


Lee Bygrave. (Foto: UiO)

– Omfanget av datakriminalitet kan man bare gjette; det er nemlig store mørketall på området, sier Bygrave.

Ifølge en undersøkelse utført av Næringslivets Sikkerhetsråd ble det i 2010 begått 23 500 datainnbrudd, uautorisert endring eller sletting av data.

– Men antall anmeldelser for samme periode og i de samme kategoriene var kun 218, forteller Bygrave.

Fiskere på tur

Et eksempel på databedrageri er nettbankbedragerier som blir gjennomført ved hjelp av avanserte dataprogrammer. Handlingen utføres av grupper, der medlemmene er spesialisert på ulike deler av operasjonen. Noen utvikler og oppdaterer skadevare, noen sørger for infisering og distribusjon av den og andre har ansvar for rekruttering av pengeinnkrevere.

Et annet eksempel som de fleste av oss kan utsettes for, er identitetstyverier. Kjernen av disse handlingene er at noen utgir seg å være noen andre. Det er ikke sjeldent å se e-post hvor avsenderen tilsynelatende er en velrenommert bank som har behov for å verifisere kundenes personopplysninger. 

På dataspråk heter teknikken «phishing», og det er slett ikke sjelden at kriminelle får fisket opp opplysninger de er ute etter. Og slik kan de opptre med falsk identitet og disponere offerets bankkonti.  

Slipper unna straffeforfølgning

En viktig utfordring er ulikheter mellom nasjonale regelsett om datakriminalitet. Til tross for økende harmonisering av forskjellige lands lovgivning på området, finnes det på global basis fortsatt betydelige forskjeller. Da er det ikke lett å slå ned på handlinger som foregår over landegrenser.

Det er blitt stadig vanligere at kriminelle flytter virksomheten sin til land der lovgivning er mindre streng og der det er lettere å unnslippe straffeforfølgning. Lov mot datakriminalitet er svært svak. Den er nesten fraværende for eksempel på Filippinene.

Her kan kriminelle operere ustraffet, for selv om de blir avslørt, blir de ikke utlevert til land med strengere lovgivning.

Jussens rolle i bekjempelsen

Jussen regulerer hvilke handlinger som skal regnes som datakriminalitet, hvordan slike handlinger skal etterforskes og hvordan handlingene skal straffes. Internasjonale konvensjoner og andre mellomstatlige avtaler er en viktig måte å samordne ulike regelverk.

De er også vesentlige for å lette samarbeid mellom politiet og påtalemyndighetene i forskjellige land.

Den viktigste internasjonale konvensjonen på området er Europarådets konvensjon om nettkriminalitet fra 2001. Konvensjonen etablerer et omfattende sett av regler for utforming av nasjonal politikk om datakriminalitet.

– Men i dagens internettalder er konvensjonen nå blitt «gammel», og det stilles stadig spørsmål om den er levedyktig i forhold til den teknologiske utviklingen.

– Det er dessuten reist spørsmål om konvensjonen opprettholder en hensiktsmessig balanse mellom interessen i bekjempelse av datakriminalitet på den ene siden og beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter på den andre siden, forteller Bygrave.

– Glem vanlige eltog på Nordlandsbanen

Forslag om å gjøre Norges lengste jernbane, Nordlandsbanen, utslippsfri «på gammelmåten», er reist fra flere hold opp gjennom årene. Dette vil si elektrifisering ved hjelp av stolper og luftledninger – «kontaktledning» som det heter på fagspråket, som erstatning for dagens dieseldrift.

Nå anbefaler forskningsdirektør Steffen Møller-Holst i SINTEF at vanlige eltog glemmes for denne strekningen, til fordel for batteri- eller hydrogentog. 

Nylig la han og kollegaene siste hånd på en rapport som viser at nullutslipp på dieselstrekningene Nordlandsbanen, Røros-, Solør- og Raumabanen blir billigere både med hydrogen- og batteridrevne tog enn med vanlig elektrifisering eller bruk av biodiesel.

Batteritog drives fram som elbiler. Hydrogentog er også elektriske, men frakter med seg sitt eget kraftverk i form av brenselceller. Disse går på hydrogen, som lages mest miljøvennlig ved at elektrisitet spalter vann til hydrogen og oksygen.

I alt 50 hydrogendrevne persontog er bestilt i Tyskland. De første skal settes i drift allerede i 2018 og teknologien forventes å være klar for godstogdrift i første halvdel av 2020-årene.

Guide til beste totalløsning

På oppdrag fra Jernbaneverket har SINTEF vurdert ulike lav- og nullutslippsalternativer til dagens dieseldrift på de fire nevnte strekningene.

Basert på forventninger fra spesialister i inn- og utland angir forskerne både hva de ulike løsningene vil koste, i hvilken grad de vil innfri kommende miljøkrav og regelverk, hvor fleksible de vil bli og når de blir tilgjengelige.

– Summen av ekspertuttalelser vi har innhentet, er entydig, sier Møller-Holst, som har ledet utredningsarbeidet.

– Allerede før 2020 bør biodiesel erstatte diesel, som en mellomløsning. Tidlig på 2020-tallet vil batteridrift være mest attraktivt. Fra midten av 2020-tallet er det hydrogen som i størst grad vil innfri de samlede kravene som vil gjelde for godstog i framtidas jernbanenett.

Billigst alt i dag

Studien viser at besparelsen ved å droppe tradisjonell elektrifisering blir størst på Nordlandsbanen.

Slik elektrifisering er allerede vedtatt for de 120 kilometerne mellom Trondheim og Steinkjer. Så i denne sammenhengen vil «Nordlandsbanen» si strekningen Steinkjer – Bodø. 

Alt i dag ville en batteri- eller hydrogenløsning mellom Steinkjer og Bodø ha kostet rundt 300 millioner kroner mindre per år enn elektrifisering med kontaktledning – og rundt 100 millioner kroner mindre enn bruk av biodiesel, ifølge rapporten.

Mot 2050 vokser besparelsen til nær 400 millioner kroner årlig sammenlignet med vanlig elektrifisering – og til rundt 200 millioner sammenlignet med biodiesel.

– Også av miljøhensyn er alternative nullutslippsløsninger å foretrekke på Nordlandsbanen. En kontaktledning gir visuell forurensning på fjellet og er sårbar for nedriving og ising vinterstid, sier Møller-Holst.

– Usikkert kostnadsbilde

Lise Nyvold er prosjektleder i Jernbaneverket. Hun påpeker på prinsipielt grunnlag at det er vanskelig å si noe sikkert om kostnader for vanlig elektrifisering før avtaler om elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen er på plass i løpet av det nærmeste året.

– I analyser vi har gjort i strategiarbeidet vårt, ser Nordlandsbanen ut til å komme overraskende bra ut i nyttekostanalysen for tradisjonell elektrifisering.

– Men før vi trekker endelige konklusjoner må vi ha et bedre grunnlag for å vurdere kostnadene enn vi hadde i disse analysene. Det samme gjelder kostnadsbildet for alternative energikilder, sier Nyvold.

Nye teknologier under modning

Studien forleder ingen til å tro at hydrogen kan tas i bruk i jernbanedrift over natta.

Den konkluderer riktignok med at hydrogenløsningen teknologisk sett er moden nok til å tas i bruk. Samtidig peker den på at erfaring fra bruk av hydrogen til jernbanedrift er svært begrenset, at levetiden for brenselceller er en utfordring, og at det i dag ikke finnes regelverk for hydrogendrift.

Men rapporten konkluderer med at alt dette forventes å være på plass innen 2025.

Høyere godskapasitet

Så hva bør da en jernbaneoperatør gjøre om det skal investeres i nytt materiell tidlig på 2020-tallet?

SINTEFs Steffen Møller-Holst svarer slik:

– Handler det om en lang strekning, kan operatøren for eksempel velge å vente noen år på hydrogentogene for å få høyere godskapasitet.

– For trass i ekspertenes forventninger om kraftig økning i batteriers energitetthet framover, viser studien at batterier vil kreve minst to vogner for å få godstog fram på Nordlandsbanen. Hydrogentanker og brenselceller, derimot, får plass i én vogn.

– Spennende funn

– Funnene er veldig spennende, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket. – De gir oss viktig kunnskap når vi skal anbefale fremtidige løsninger for de banestrekningene som ikke har elektrisk drift i dag.

– Der det ikke er aktuelt å elektrifisere, fremstår hydrogenhybrid som en god løsning. Det er klimavennlig og kan bli en økonomisk gunstig løsning både for staten og for togselskapene.

– Økonomien i dette må ikke undervurderes. Diesel, også biodiesel, er dyrt for togselskapene. Strøm fra ledning er billigst for togselskapene. Men elektrifisering av alle de gjenværende banestrekningene innebærer store investeringskostnader for staten, sier Skarpen.

Artikkelen ble oppdatert 10.05.2016, klokka 10.01.

Vi blir alle utkonkurrert av kunstig intelligens

Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. Ingen med vettet i behold vil i dag kreve minibanker fjernet for å få flere funksjonærer i arbeid. Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, vil den kunstige intelligensen gjøre for minst halvparten av dagens yrker.

Forskningen innen den kunstige intelligensen har gjort enorme fremskritt de siste årene og månedene. Den blir stadig bedre enn oss mennesker på flere og flere områder. Snart lærer den oss noe vi aldri vil glemme: Vi er alle utkonkurrert av kunstig intelligens.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal 10. mai inspirere til teknologisk omstilling av arbeidsmarkedet med konferansen ”Framtidens digitale hverdag”. Mens regjeringen ønsker å tilpasse oss, står de kunstige intelligens-robotene til Google og IBM klare for å ta over de samme jobbene.

Google utkonkurrerer yrkessjåførene

Den anerkjente professoren Moshe Vardi hevder at i løpet de neste tiårene vil mange analytiske og kreative yrker bli erstattet. På et prestisjetungt møte i Washington hevdet han at vi snart vil oppleve en arbeidsledighet på 50 prosent. Grunnen er at kunstig intelligens-teknikker har blitt så gode og står klare til å ta over arbeidsmarkedet. 

Han er overhodet ikke alene om denne holdningen. Dette har de store IT-firmaene som Google, IBM og Microsoft forstått, og nå satser de stort.

Uken etter regjeringens framtidsrettede konferanse holdes utviklerkonferansen Google I/O. Der får vi kanskje en demonstrasjon av et av Google sine mange vidunderbarn, den selvkjørende bilen. Bilen, som er planlagt lansert i 2020, er proppfull av kunstig intelligens og spesielt en teknikk som kalles Deep Learning. Denne teknikken gjør ikke menneskelige feil og unngår farlige trafikksituasjoner.

En slik suksess vil drastisk redusere antall trafikkulykker, men på samme måte som minibanker gjorde bankfunksjonærer overflødige, vil den selvkjørende bilen bety kroken på døren for yrkessjåfører.

Antatt feilspor i forskningen

Deep Learning er teknikken alle forskere innen kunstig intelligens snakker om. Teknikken har kommet langt fra den spede begynnelse der den startet som simuleringer for å imitere den menneskelige hjernen.

Lenge ble den sett på som en middelmådig teknikk og et antatt feilspor i forskningen på kunstig intelligens. Men et enormt fortrinn lurte i teknikken. Deep Learning klarte nemlig å forbedre seg nesten bare ved å øke maskinkraften. Så lenge datamaskinene ble kraftigere, ble teknikken bedre.

Kunstig intelligens i maktdemonstrasjon

I februar var Deep Learning blitt så god at Google manet til kamp med brettspillet Go. Hendelsen førte til et gisp i forskningsmiljøet. Det kompliserte brettspillet har lenge blitt sett på som en hellig gral innen kunstig intelligens fordi antall mulige kombinasjoner er astronomiske, flere enn atomer i det kjente univers. 

I ren maktdemonstrasjon utklasset den kunstige intelligensen stormesteren Lee Sedol med fire av fem seiere. Dette er veldig ulikt hvordan IBMs Deep Blue maskin slo Gary Kasparov i sjakk i 1997. Deep Blue regnet ut alle mulige løsninger og valgte den beste. I motsetning forsto Deep Learning spillet og kom med briljante uforutsette trekk, som Go-spillere forklarer som ”Guds berøring”.

Forskjellen på en robot som vinner i sjakk og Go er like stor som forskjellen mellom den lille gangetabellen og Einsteins relativitetsteori.

Å vinne i et spill som Go kan virke banalt for en utenforstående, men hendelsen er revolusjonerende. Spillet fungerte som en test på hva kunstig intelligens og Deep Learning med riktig innsats kan få til. Tilsvarende metoder vil bli brukt for å erstatte analytiske og kreative yrker, og slike har vi mange av her i Norge.

Klar til å ta overta arbeidsmarkedet

En undersøkelse bestilt av Det Hvite Hus viser at 83 prosent av lavtlønte snart står i fare for å bli byttet ut med maskiner. Det er lett å tenke at dette gjelder jobber med repetitive oppgaver som arbeid i hurtigmatkjeder eller på et lager, men den kunstig intelligensen har briljert langt utover dette.

I kontrollerte miljøer er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere enn leger og det viser seg at den også kan sy igjen etter kirurgiske inngrep. Intelligensteknikker har vist seg å være bedre til å rette engelskstiler enn lærere, og kan skrive nyhetsartikler som leserne av New York Times ikke klarer å skille fra tilsvarende artikler skrevet av deres egne journalister.

For få uker siden hevdet også en tekst skrevet av intelligensteknikken Deep Learning seg i en novellekonkurranse i Japan.

Revolusjonen har startet

Revolusjonen har allerede startet, nesten uten at Norge er med. Kunstig intelligens blir allerede i dag aktivt brukt av de store IT-firmaene langt utover kontrollerte eksperimenter. Aksjekjøp på amerikanske børser gjøres maskinelt, facebook bruker kunstig intelligens for å synstolke bilder for blinde, YouTube tekster filmer automatisk til bekymring for oversettelsesbyråer. I Singapore er hotellresepsjonister erstattet av roboter.

Slike fremskritt er bare starten på hva den kunstige intelligensen har av muligheter. Den vil erstatte og forbedre oss mennesker i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker.

Skal vi bekymre oss over en kunstig intelligens som stjeler arbeidsmarkedet? Hvor er Norges satsnings på kunstig intelligens når Google og IBM sine roboter tar over? Norge kan også være med hvis vi tør å satse.

I framtidens digitale hverdag er vi allerede utkonkurrert/Vi blir alle utkonkurrert av kunstig intelligens

Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. Ingen med vettet i behold vil i dag kreve minibanker fjernet for å få flere funksjonærer i arbeid. Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, vil den kunstige intelligensen gjøre for minst halvparten av dagens yrker.

Forskningen innen den kunstige intelligensen har gjort enorme fremskritt de siste årene og månedene. Den blir stadig bedre enn oss mennesker på flere og flere områder. Snart lærer den oss noe vi aldri vil glemme: Vi er alle utkonkurrert av kunstig intelligens.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal 10. mai inspirere til teknologisk omstilling av arbeidsmarkedet med konferansen ”Framtidens digitale hverdag”. Mens regjeringen ønsker å tilpasse oss, står de kunstige intelligens-robotene til Google og IBM klare for å ta over de samme jobbene.

Google utkonkurrerer yrkessjåførene

Den anerkjente professoren Moshe Vardi hevder at i løpet de neste tiårene vil mange analytiske og kreative yrker bli erstattet. På et prestisjetungt møte i Washington hevdet han at vi snart vil oppleve en arbeidsledighet på 50 prosent. Grunnen er at kunstig intelligens-teknikker har blitt så gode og står klare til å ta over arbeidsmarkedet. 

Han er overhodet ikke alene om denne holdningen. Dette har de store IT-firmaene som Google, IBM og Microsoft forstått, og nå satser de stort.

Uken etter regjeringens framtidsrettede konferanse holdes utviklerkonferansen Google I/O. Der får vi kanskje en demonstrasjon av et av Google sine mange vidunderbarn, den selvkjørende bilen. Bilen, som er planlagt lansert i 2020, er proppfull av kunstig intelligens og spesielt en teknikk som kalles Deep Learning. Denne teknikken gjør ikkw menneskelige feil og unngåe farlige trafikksituasjoner.

En slik suksess vil drastisk redusere antall trafikkulykker, men på samme måte som minibanker gjorde bankfunksjonærer overflødige, vil den selvkjørende bilen bety kroken på døren for yrkessjåfører.

Antatt feilspor i forskningen

Deep Learning er teknikken alle forskernes innen kunstig intelligens snakker om. Teknikken har kommet langt fra den spede begynnelse der den startet som simuleringer for å imitere den menneskelige hjernen.

Lenge ble den sett på som en middelmådig teknikk og et antatt feilspor i forskningen på kunstig intelligensen. Men et enormt fortrinn lurte i teknikken. Deep Learning klarte nemlig å forbedre seg nesten bare ved å øke maskinkraften. Så lenge datamaskinene ble kraftigere, ble teknikken bedre.

Kunstig intelligens i maktdemonstrasjon

I februar var Deep Learning blitt så god at Google manet til kamp med brettspillet Go. Hendelsen førte til et gisp i forskningsmiljøet. Det kompliserte brettspillet har lenge blitt sett på som en hellig gral innen kunstig intelligens fordi antall mulige kombinasjoner er astronomiske, flere enn atomer i det kjente univers. 

I ren maktdemonstrasjon utklasset den kunstige intelligensen stormesteren Lee Sedol med fire av fem seiere. Dette er veldig ulikt hvordan IBMs Deep Blue maskin slo Gary Kasparov i sjakk i 1997. Deep Blue regnet ut alle mulige løsninger og valgte den beste. I motsetning forsto Deep Learning spillet og kom med briljante uforutsette trekk, som Go-spillere forklarer som ”Guds berøring”.

Forskjellen på en robot som vinner i sjakk og Go er like stor som forskjellen mellom den lille gangetabellen og Einsteins relativitetsteori.

Å vinne i et spill som Go kan virke banalt for en utenforstående, men hendelsen er revolusjonerende. Spillet fungerte som en test på hva kunstig intelligens og Deep Learning med riktig innsats kan få til. Tilsvarende metoder vil bli brukt for å erstatte analytiske og kreative yrker, og slike har vi mange av her i Norge.

Klar til å ta overta arbeidsmarkedet

En undersøkelse bestilt av Det Hvite Hus viser at 83 prosent av lavtlønte snart står i fare for å bli byttet ut med maskiner. Det er lett å tenke at dette gjelder jobber med repetitive oppgaver som arbeid i hurtigmatkjeder eller på et lager, men den kunstig intelligensen har briljert langt utover dette.

I kontrollerte miljøer er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere enn leger og det viser seg at den også kan sy igjen etter kirurgiske inngrep. Intelligensteknikker har vist seg å være bedre til å rette engelskstiler enn lærere, og kan skrive nyhetsartikler som leserne av New York Times ikke klarer å skille fra tilsvarende artikler skrevet av deres egne journalister.

For få uker siden hevdet også en tekst skrevet av intelligensteknikken Deep Learning seg i en novellekonkurranse i Japan.

Revolusjonen har startet

Revolusjonen har allerede startet, nesten uten at Norge er med. Kunstig intelligens blir allerede i dag aktivt brukt av de store IT-firmaene langt utover kontrollerte eksperimenter. Aksjekjøp på amerikanske børser gjøres maskinelt, facebook bruker kunstig intelligens for å synstolke bilder for blinde, YouTube tekster filmer automatisk til bekymring for oversettelsesbyråer. I Singapore er hotellresepsjonister erstattet av roboter.

Slike fremskritt er bare starten på hva den kunstige intelligensen har av muligheter. Den vil erstatte og forbedre oss mennesker i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker.

Skal vi bekymre oss over en kunstig intelligens som stjeler arbeidsmarkedet? Hvor er Norges satsnings på kunstig intelligens når Google og IBM sine roboter tar over? Norge kan også være med hvis vi tør å satse.

SMS-påminnelse ga økt valgdeltakelse

Én av SMS-ene ble sendt ut før valgdagen, mens den andre kom på selve valgdagene og hadde følgende tekst: «Hei! Har du stemt? Hvis ikke, kan du ennå rekke det. Valglokalene er åpne fra kl. XX til kl. XX i dag. Delta i valget! Hilsen valg.no». Målt mot en kontrollgruppe som ikke fikk disse meldingene, viser forsøket at påminnelsene fikk flere unge velgere til å stemme, melder NRK.

– Det å sende ut disse SMS-ene økte valgdeltakelsen blant unge under tretti år med fem prosent, men hadde langt mindre effekt på eldre, sierforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, som sto bak forsøket.

Det ble også sendt ut tre versjoner av et informasjonsbrev til innvandrere med stemmerett. De hadde ulik effekt, men det som gjorde størst utslag var versjonen som beskrev den lave valgdeltakelsen blant innvandrere og oppfordret mottakeren til å stemme.

– Alle brevene inneholdt litt informasjon om hvordan man stemmer og hvorfor man bør stemme, forklarer Bergh.

Vil kjøre 100 boreoperasjoner samtidig

– Dette er et verktøy for forskning og teknologiutvikling, men også for utdanning og trening, sier Jan Einar Gravdal i IRIS Energi.

Han leder utviklingen av Virtuell Arena, verdens første boresimulator på internett. Nyvinningen kommer fra forskningsinstituttet IRIS sine fagmiljøer i Bergen og Stavanger, hvor forskere i 30 år har jobbet med modeller for hva som skjer nede i en brønn under boring.

Den internettbaserte simulatoren gjør at mye av denne forskningen nå blir tilgjengelig for alle som ønsker å teste nye boremetoder og utstyr eller drive med undervisning i brønnteknologi.

– Det er altfor dyrt og vanskelig å teste nytt utstyr og programvare eller lære opp studenter under virkelige boreoperasjoner. Med den nye simulatoren får forskere og studenter tilgang til data som er mest mulig realistiske, og hvor de kan legge inn sine egne variabler, sier Gravdal.

Store forventninger

Både studenter, forskere og kommersielle aktører har store forventninger til den nye simulatoren, ifølge prosjektleder Fionn Iversen. Forskningsrådet har støttet prosjektet med nesten 50 millioner kroner, i tillegg til at flere oljeselskaper bidrar.

– Interessen er stor fra universiteter i Norge, USA, Tyskland, Storbritannia og Brasil, og på den kommersielle siden finnes det simulatorleverandører som ønsker mer avanserte modeller enn de har i dag. Med et web-grensesnitt kan de oppnå dette uten å måtte vedlikeholde simulatoren selv, sier Iversen.

Studenter i boreteknologi og modellering ved Universitetet i Stavanger (UiS) har allerede begynt å bruke en foreløpig versjon av Virtuell Arena i undervisningen.

– Tidligere brukte studentene hovedsakelig bøker i opplæringen. Virtuell Arena er den første online simulatoren til samme formål. Den tilbyr studentene praktisk erfaring gjennom visualisering og er et svært kraftig og anvendelig verktøy, sier førsteamanuensis Dan Sui ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS.

Løser et ømt punkt

Virtuell Arena er designet som tre store delprosjekter, hvor det første består av beregningsmodeller. Det andre er selve simuleringen av boreoperasjonen, mens det tredje består av koblingen mot Ullrigg bore- og brønnsenter i Stavanger. Dette er en av de mest avanserte fullskala testmulighetene i verden, med en offshore-type borerigg og tilgang til sju brønner.

Ifølge leder for Ullrigg bore- og brønnsenter Oddvar Skjæveland er den nye simulatoren en viktig brikke for å oppnå fullautomatisering av boreprosesser – et ømt punkt i den globale oljeteknologien.

– Mange miljøer utvikler i dag automatiserte og robotiserte løsninger på enkeltområder. Vår plan er å sette sammen fragmentene til en fullautomatisering av hele prosessen, med et åpent grensesnitt mot industrien. Med Virtuell Arena kan vi tilby simulerte operasjoner i forkant av prosjekter med hele riggen. Dermed senker vi terskelen for komplekse tester som næringen er avhengig av, sier Skjæveland.

Full lansering i 2018

Etter planen skal den internettbaserte boresimulatoren lanseres i fullversjon sommeren 2018.

Nylig ble den testet på universitetet i Rio de Janeiro i Brasil. Testen var vellykket, noe som gir en pekepinn på hvordan Virtuell Arena vil bli brukt.

Simuleringen foregår ved at man først legger inn data om den situasjonen som skal gjenskapes. Det kan for eksempel være data om berggrunnen, tetthet og strømningsegenskaper ved borevæsken.

Simulatoren vil deretter beregne konsekvensene av for eksempel å bore inn i en formasjon med høyere trykk enn forventet og påfølgende plutselig innstrømming av olje eller gass. Dette er det viktig å kontrollere under en operasjon.

– Med Virtuell Arena vil du kunne simulere på en veldig realistisk måte alle effekter som kan inntreffe, sier Gravdal.

Kapasiteten til Virtuell Arena er foreløpig 100 samtidige simuleringer, og hver kjøring vil kunne følges av mange personer. Verktøyet kan brukes enten i en virtuell boresituasjon av forskere, eller der en foreleser vil hente fram boreoperasjonen på en storskjerm foran studenter og visualisere forskjellige scenarier med realistisk feedback fra brønnen.

– Alle som har interesse, enten det er rene forskningsmiljøer eller utdanningsinstitusjoner, vil kunne logge seg inn og opprette brukere, sier Gravdal.

 

Forsvar ble angrepsvåpen for kjøttetende plante

Insekter kan være plantenes verste fiender. Gresshoppesvermene i Bibelen var den åttende landeplage. De åt opp alle urter i landet og all frukt på trærne, skal vi tro 2. Mosebok kapittel 10.

Nå har forskere fra Universität Würzburg vist hvordan plantene har tatt hevn over sine plageånder.

Analyser av arvestoffet forklarer hvordan evolusjonen har brukt en urgammel forsvarsmekanisme til å fyre opp angrepsvåpenet til venusfluefangeren.

Spis – ikke bli spist!

Når lille Petter edderkopp eller en feit flue sikler seg inn mellom de fristende omdannede bladene i insektfella, kjenner planten bevegelsene med følehår og klapper igjen. Insektet er fanget bak et gitter av pigger langs bladkantene.

Fluefangeren reagerer ikke bare på at insektet beveger seg. Et hornaktig stoff i det ytre skallet til insektet – kitin – pirrer den kjøttetende planten enda mer.

Fra varsel til matsignal

Hos vanlige planter er smaken av kitin et varselsignal. Det sier: Pass deg! Du blir spist.

I den kjøttetende planten sier kitinet: Det er servert. God appetitt!

– I venusfluefangeren er forsvarsmekanismene omprogrammert av evolusjonen, sier en av forskerne, Rainer Hedrich, i en nyhetsmelding fra universitetet.

– Artikkelen det refereres til ser ut til å være et svært viktig og interessant nybrottsarbeid for å forstå hvordan kjøttetende planter har utviklet seg fra ikke-kjøttetende forfedre, kommenterer professor Brita Stedje fra Naturhistorisk museum i Oslo i en e-post til forskning.no.

Arvestoff fra rota

Evolusjonen har gjort enda et snedig knep i fluefangeren, har de tyske forskerne funnet ut. Insektfellene henter opp arvestoff som andre planter bruker for å suge næring i røttene ­– med enzymer.

Enzymene i de omdannede bladene – insektfellene – løser opp larven så den kan suges opp og bli til næring for fluefangeren.

Insektfellene til den kjøttetende planten er med andre ord røtter og omdannede blader på en gang.

Cellelaget der næringsstoffene tas opp er sterkt foldet. Det ligner altså på innsiden av tarmer hos mennesker, ifølge Stedje.


Kjertlene inne i insektfellene – de omdannede bladene – lager enzymer som bryter ned insektet slik at det kan suges opp og fordøyes. Genene som styrer denne prosessen finnes normalt i røttene til vanlige planter. Insektfellene er altså på sett og vis både omdannede blader og røtter på en gang. (Foto: Dirk Becker / Sönke Scherzer)

Sparer på kreftene

Kjøttetende planter lever gjerne på karrige steder med lite næring, for eksempel myrer. Insektene er kosttilskudd, ikke hovednæringen.

Derfor har fluefangeren et sinnrikt system som for ikke å sløse med energi når insektet skal fordøyes. Følehårene inne i bladet merker hvor stor fangsten er.

Hormoner fyrer opp enzymer

Jo større fangst, desto flere følehår sender fra seg nervesignaler. De går til kjertler i bladet som skiller ut hormonet jasmonat.

Jasmonat starter opp mange forskjellige gener. De begynner å bygge proteiner til enzymer.

Disse enzymene bryter ned insektet til stoffer som planten kan suge opp

Kartla 20 000 gener

Forskerne analyserte hvilke gener som ble aktive når de kjøttetende plantene spiste insektene. Genene blir aktivisert ved hjelp av RNA-molekyler.

Slik fant de 20 000 RNA-molekyler. Disse RNA-molekylene kalles transkriptomet.

Forskerne har brukt over fem år og 2,5 millioner Euro i et EU-prosjekt for å kartlegge dette transkriptomet i et prosjekt kalt Carnivorom.

Det spesielle med dette arbeidet er hvordan ny genteknologi brukes både til å bekrefte tidligere antagelser og gi ny innsikt, ifølge Stedje.

Oppstått flere ganger

– Det er slett ikke uvanlig at enkelte gener eller hele organer hos planter eller dyr blir omprogrammert eller omdannet og får helt nye funksjoner, skriver hun.

– Kjøttetende planter har oppstått minst tre ganger i evolusjonshistorien og finnes innenfor forskjellige plantefamilier, fortsetter Stedje.

Små og nøysomme

Disse kjøttetende plantene er gjerne små, selv om unntak finnes – og forskning.no har tidligere fortalt om en plante på Filippinene som spiser mus og rotter – eller kanskje bare avføringen de slipper ned i planten.

Hvorfor er likevel de aller fleste ganske små? Noe av forklaringen ligger i hvor de vokser – på myrer, der det er mye lys og lite næring.

Her er det liten fordel i å være stor. Også små planter får nok sollys på den åpne myra..

– I næringsrik jord sammen med vanlige planter ville nok de kjøttetende bli konkurrert ut ganske fort, siden de er små og vokser sakte sammenlignet med andre, skriver Stedje.

Referanse:

Felix Bemm  m.fl: Venus flytrap carnivorous life style builds on herbivore defense strategies, Genome Research, DOI: 10.1101/gr.202200.115.