Blir man overvektig av gjær?

I en ny studie har forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim gjort funn som kan tyde på en hittil uutforsket kobling mellom overvekt og brødgjær.

Forskerne har funnet ut at antistoffer mot brødgjær var betydelig mer utbredt blant de overvektige som deltok i studien, enn hos kontrollgruppen. 58 personer deltok i studien, hvorav 40 av dem var overvektige. De siste 18 deltakerne var normalvektige.

Flere enn hver tredje av deltakerne med fedme viste forhøyede verdier av gjær-antistoffer, mot bare fem prosent i kontrollgruppen.

- Vi målte antistoff mot brødgjær, fordi det er en indirekte metode for å måle forekomst av gjær, forklarer Saideh Salamati, en av forskerne bak studien, til forskning.no.

Gruppen av overvektige med gjær-antistoff hadde også en tendens til høyere blodtrykk. Ingen av de overvektige hadde andre sykdommer.

Kan øke appetitten

Komponenter i celleveggen til gjær kan øke appetitten, forklarer Salamati. Brødgjær produserer også B-vitaminer og mange enzymer som kan føre til bedre utnyttelse av maten.

Celleveggen i brødgjær kan også fungere bakteriehemmende og påvirke immunsystemet.

Øker vekten hos dyr

Salamati fikk ideen til studien da hun var på en konferanse om tarmens mikroorganismer i Frankrike.

Der kom det for en dag at fôrindustrien i enkelte land i EU bruker brødgjær for å hindre vekttap hos husdyr når de skal tilvennes fast føde.

­- Jeg tenkte at dersom gjær kan økte vekta hos dyr som gris, ku og fisk, kan det samme forekomme hos oss mennesker som spiser store mengder om dagen, i form av gjær fra brød, forteller Salamati.

Mange andre studier har i det siste vist en klar sammenheng mellom tarmens mikroflora og fedme. Hittil har man sett på bakteriene i tarmen i disse studiene.

- Færre har sett på andre mikroorganismer, som for eksempel sopp, sier Salamati.

- Interessant studie

Fedmespesialist Jøran Hjelmesæth synes teorien om en mulig sammenheng mellom gjær og fedme er interessant. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

- Tarmfloraens betydning er et hett tema for tiden, sier han. Det er jo blant annet kjent at overvektige og tynne personer har forskjellig tarmflora.

Han synes det er interessant at gjærets rolle løftes fram for første gang.

- Teorien er godt begrunnet, og meget original. Men materialet er likevel lite, og studien beviser ingen årsakssammenheng mellom overvekt og gjær, sier Hjelmesæth til forskning.no. 

Den viser ingenting annet enn at flere overvektige enn normalvektige muligens har mer gjær i kroppen, eller at de reagerer spesielt sterkt på det, innvender han. 

Hjelmesæths egne studier har vist at intensive livsstilsendringer gir vektreduksjon. 

Tror ikke man blir fet av å spise brød

Hjelmesæth vil likevel ikke slakte studien, men understreker at det gjenstår mye forskning før man eventuelt kan bevise at gjær øker risikoen for overvekt hos mennesker.

- Det behøver ikke bety mer enn at de som er fete spiser mer brød, eller mer av alle matvarer, sier professoren.

- Og det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at man blir fetere av å spise brød. Tvert imot viser mye forskning at grove kornprodukter, inkludert brød, forebygger både overvekt og kroniske sykdommer. 

For mye gjær i de største

I studien bemerker også forfatterne selv at materialet er lite. Salamati synes det er vanskelig å tolke hvorfor de overvektige hadde mer gjær-antistoff i kroppen.

- Men vi ser at de største pasientene reagerer på gjær i større grad enn de normalvektige. Om dette er fordi de har for mye gjær i kroppen eller at immunsystemet deres har begynt å reagere på gjæren fordi de spiser mer, er ikke godt å si, sier hun.

Gjær overtok for antibiotika

Bruken av gjær i dyrefôr oppsto som et alternativ til lavdose-antibiotika som fôrindustrien brukte tidligere. Antibiotika ble brukt for å få et mer effektivt opptak av næring og raskere vektøkning.   I USA brukes fremdeles antibiotika i fôr.

I 2006 ble slik vekstfremmende bruk av antibiotika forbudt i EU, på grunn av fare for overføring av antibiotikaresistente bakterier fra dyr til mennesker. I Europa har dette nå blitt erstattet av blant annet brødgjær.

Bryter ned maten bedre

Salamati peker på at brødgjæret stadig utvikles for å bedre hevingsevnen, og at en sideeffekt er at den blir en sterkere mikroorganisme som danner flere enzymer som kan bryte ned maten bedre.

- Industriframstilt brødgjær kan bryte fiber ned som sukker. Vi tror vi spiser sunt, men det blir usunt for oss på grunn av måten maten brytes ned, sier Salamati til Dagens Medisin.

Og om du skulle spekulere: Saideh Salamati spiser selv ikke brød. 

- Det er et år siden jeg sluttet, sier hun til forskning.no. 

Kilde:

S. Salamati1, m.fl.: Baker’s yeast (Saccharomyces cerevisiae) antigen in obese and normal weight subjects. Clinical Obesity. 18.11.2014. DOI: 10.1111/cob.12079. Sammendrag.

Resultater fra Rosetta

Syv vitenskapelige artikler om kometen 67P/Churymov-Gerasimenko er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Science.

Rosetta gikk inn i bane rundt kometen 67/P i august i fjor, og klarte å plassere den lille landeren Philae på overflaten i november 2014.

Rosetta har mange forskjellige vitenskapelige instrumenter, og forskerne bruker nå informasjonen fra undersøkelsene til å tegne et mye klarere bilde av den svært berømte kometen.

Vann fra kometer?

Den første publikasjonen ble offentliggjort rett før jul, og tar for seg isen på 67P. Det er flere teorier om hvordan jorden fikk sine hav, og hvor alt vannet på jorden faktisk kommer fra.

En av disse teoriene sier at vannet kom med kometer, siden kometer ofte består av mye is. Derfor har det vært knyttet stor spenning til hva slags vann som Rosetta fant.

Vannet på 67P ligner ikke på vannet på jorda, siden det inneholder tre ganger mer deuterium enn jordisk sjøvann. Deuterium er et tyngre hydrogenisotop, og vann med mye deuterium kalles tungtvann.

Andre meteoritter og kometer har vist seg å inneholde vann som ligner mer på jordas, noe som betyr at det er stor variasjon mellom kometene, som også kan bety at jordvannet likevel kom med kometer.

Les mer om dette funnet i Berit Ellingsens blogg på forskning.no.

Overflaten

En av artiklene beskriver kometkjernens overflate. Overflaten består av mange forskjellige typer terreng, som også betyr at mange forskjellige prosesser har formet overflaten. Noen steder ser nesten ut som sanddyner, og støvet lager glatte overflater i forsenkninger i landskapet.

Dermed tror forskerne at støvtransporten rundt på overflaten er en av de viktigste prosessene som driver endringer i flere regioner på kometen.

Kometen har også store sprekker og sår, som kan være forårsaket av temperatursjokk, for eksempel når kometen blir varmet opp av solen.

Overflaten var også dekket av mange forskjellige organiske forbindelser. Dette er kjemiske stoffer hvis molekyler inneholder karbon.

Forskerne fant lite is på overflaten, noe som kanskje betyr at isen fordamper vekk veldig fort.

Kometkjernen

Kometkjernen er den solide, sentrale delen av kometen, og den er laget av støv, stein og frosset gass.  Selv om den ser solid ut, indikerer funnene at kjernen ikke er en hard klump, men en porøs og luftig ansamling.

Rosettas instrumenter har også fanget inn små støvkorn fra kometen, og undersøkt forholdet mellom gass og støv i materien. Det viste seg at støvet inneholdt mer gass enn man før har trodd.

Forskerne har også undersøkt hvordan kometen kan ha en magnetosfære, og temperatursvingningene under kometens overflate.

Referanser:

Alle artiklene er publisert i Science, januar 2015

Thomas mfl: The morphological diversity of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko

H. Sierks mfl: On the nucleus structure and activity of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko

M. Hässig mfl: Time variability and heterogeneity in the coma of 67P/Churyumov-Gerasimenko

H. Nillson mfl: Birth of a comet magnetosphere: A spring of water ions

F. Capaccioni mfl: The organic-rich surface of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko as seen by VIRTIS/Rosetta

A. Rotundi mfl: Dust measurements in the coma of comet 67P/Churyumov-Gerasimenko inbound to the Sun

Altwegg mfl: 67P/Churyumov-Gerasimenko, a Jupiter Family Comet with a high D/H ratio

Norges palsmyrer er snart historie

Palsene er torvhauger med permafrost inni, omgitt av en mosaikk av dammer og våtere myrområder. Der de troner over det omkringliggende myrlandskapet, er de flotte utkikkspunkter.

– Folk tenker at det er en kolle i terrenget, men når du står på en pals står du faktisk på flere meter med is, forklarer forsker Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Stødig som fjell er palsene imidlertid ikke. De er stadig i forandring.

– I gunstig klima blir palsene større og større, før de kollapser, forklarer Hofgaard.

Vekst og forfall av palsene gir et dynamisk og sammensatt miljø av dammer, kantsoner og palser.

– Dette gir et stort mangfold av insekter, som igjen gir en stor rikdom av fugler, forteller Hofgaard.

Palsmyrene er viktige hekkeområder og leveområder for mange arter av vadere, ender, rovfugl og spurvefugl. Områdene er også viktige rasteplasser for trekkfugler, som trenger mye næring på de lange fugletrekkene.

I ferd med å tine bort

Nå er imidlertid denne spesielle naturtypen på retrett. Varmt og fuktig klima får palsene til å tine.

Palsmyrene er en av flere naturtyper som NINA-forskere overvåker for å følge med på hva som skjer når klimaet endres. Ferdesmyra i Øst-Finnmark ett av disse områdene.

Fortsetter palsområdene i Ferdesmyra å krympe i samme tempo som i dag, vil de være borte innen få år.

De fleste palsene som fantes i Ferdesmyra på 1970-tallet, er i dag helt borte. Tilbakegangen er et resultat av en prosess som har gått over lang tid, i takt med at klimaet har endret seg.

Siden 1870-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 1,5 grader. Dette gjenspeiler seg i de krympende palsmyrene.

– Ferdesmyra er mest utsatt av områdene vi overvåker, sier Hofgaard.

Store utslag

Ferdesmyra ligger i et område der årsmiddeltemperaturen ligger nær null. Slike områder er spesielt sårbare for klimaendringer, og selv små temperaturendringer kan gi store utslag. Siden starten av 2000-tallet har årsmiddeltemperaturen i området ligget over null.

Palsene forsvinner og dammene og de våtere myrområdene gror igjen til vanlig myr. Det gir et mer ensartet leveområde, noe som vil kunne redusere artsmangfoldet og mengden insekter.

Hofgaard forteller om flere palser som var mange hundre kvadratmeter på 1970-tallet, men som i dag er nesten helt borte.

Det alarmerende er at den gradvise forsvinningen av palsmyrene er en enveisprosess.

– Dette er en naturtype vi ikke kommer til å ha i et fremtidig varmere klima, sier Hofgaard.

 Viktig klimaindikator

Kanarifugler var gruvearbeidernes alarmklokker mot skadelige gasser i kullgruvene fordi de var mer følsomme for gasser enn arbeiderne. Stoppet kanarifuglen å synge, var det fare på ferde.

– På lignende måte kan vi si at palsmyrene er kanarifugler i klimasammenheng. Fordi palsmyrene er en naturtype som er følsom for klimaendringer, er de viktige indikatorer som forteller oss om endringer som skjer, sier Hofgaard.

Referanse:

Hofgaard og Myklebost: Overvåkning av palsmyr – Første gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2013 (pdf), NINA-rapport 1035, 2014.

Derfor er 900 MHz så viktig for mobiloperatørene

Alle netteierne i mobilnettet vil ha klørne i ettertraktede frekvensblokker når 900 MHz-båndet skal ut på auksjon neste år. I dag er det Telenor og Telia Sonera (Netcom) som har lisens på det meste av disse ressursene, mens også nykommeren Ice vil ønske seg en andel her.

Kritiske ressurser
Telenor og Telia Sonera har begge lisenser i 900 MHz-båndet som løper ut 31. desember 2017. Det dreier seg om to blokker på 2 x 10 MHz. Det vil si det meste av dette frekvensområdet.
Og de er kritiske for mobiloperatørene.

– Frekvensene i dette området er viktig for mobiloperatørene fordi det er her vi finner basisdekningen til Telenor og Netcom for 2G. Båndet brukes også til 3G og etter hvert vil også 4G innføres her, sier frekvensdirektør John-Eivind Velure hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Alt hviler på 900
800 MHz-båndet ble auksjonert ut i 2013 og benyttes til mobilt bredbånd.

– Dette båndet kommer til å bli stadig viktigere, men hele nettet er tuftet på 900 MHz. Ikke minst fordi det er dette båndet som de aller fleste telefoner og andre terminaler støtter. Ikke minst kommer mye maskin-til-maskin kommunikasjon til å være avhengig av 900 i noen år til, sier Velure til digi.no.


Denne skisse angir hvordan frekvensblokkene i 900 MHz-båndet er fordelt i dag.

God dekning
Fremover er 900 MHz verdifull som databærer på linje med 800 MHz for 4G og senere generasjoner av høyhastighets mobilt bredbånd, LTE. Enkelt fremstilt har frekvenser under 1 GHz god dekningsevne. Signalene når langt, og det trengs derfor færre basestasjoner enn i høyere frekvensområder.


Frekvensdirektør John-Eivind Velure, Nkom.

Attraktiv auksjon
Nå skal rammene for den kommende auksjonen ut på høring, og hos Nkom regner frekvensdirektøren med mye oppmerksomhet.

– Jeg forventer stor interesse fra operatørene. Årsaken er at dette fortsatt er det viktigste båndet for de etablerte selskapenes mobilvirksomhet.
– Og nykommeren Ice vil være på hugget for å sikre seg deler av ressursene som Telenor og Netcom deler i dag?

– Jeg kan ikke spekulere i hva operatøren kommer til å gjøre, men tankegangen er nok ikke feil, sier Velure til digi.no.

– Det er jo nå toget går for dette båndet, så alle vil nok søke å sikre seg ressurser her, mener frekvensdirektøren.

Slik fungerer HoloLens

Den kanskje største overraskelsen i løpet av Microsofts Windows 10-presentasjon var HoloLens-brillene.

Det har lenge ligget i kortene at selskapet ønsker å komme seg inn i utvidet/virtuell virkeliget, nå som diverse typer høyteknologiske briller dukker opp fra stadig flere kanter. Oculus Rift, Project Morpheus, Samsungs Galaxy VR og Magic Leap er bare noen av navnene som har kommet frem de siste årene.

HoloLens lover å være ganske annerledes.

Det er tilsynelatende ikke noe Microsoft har satt kjapt sammen som respons på veksten i lignende teknologier. HoloLens har vært under utvikling i et ultrahemmelig laboratorium som befinner seg direkte under det åpne besøkssenteret hos Microsoft i Redmond. Besøkssenteret krever ingen adgangsbevis, mens laboratoriet under har vært ukjent selv for mange Microsoft-ansatte.

Prosjektet ble altså satt i gang i 2010, og etterfulgte faktisk lanseringen av Kinect-kameraet til Xbox 360. Kinect hadde også svært ambisiøse mål, vist frem på den første presentasjonen av kameraet på E3-messen i 2009. Det ferdige resultatet var imidlertid langt fra så presist som lovet, og det kom få spilltitler som utnyttet mulighetene. Per i dag er Kinect blitt nokså forlatt av Microsoft.


Et konsept av grensesnittet.

Man får bare håpe at HoloLens får en lysere fremtid. Teknologien er jo absolutt lovende.

Prosjektet er på en måte ikke bare ambisiøs i seg selv, men kan også betegnes som en test for Satya Nadella – det er den første store nyvinningen fra Microsoft som blir lansert under hans ledelse.

Basert på de mange inntrykkene fra journalister som har fått prøve HoloLens-headsettet, er det en virkelig imponerende teknologi selskapet har utviklet, selv om det naturligvis er langt fra ferdig polert.

I motsetning til virtuell virkelighet av Oculus Rift-typen, der brukeren blir plassert i en altomfattende grafisk generert verden, er HoloLens nærmere utvidet virkelighet (augmented reality), der man ser og beveger seg gjennom vår egen virkeliget, som blir utvidet med futuristiske hologrammer.

Det fungerer på en måte som å se gjennom solbriller, bare at man samtidig får opp en boks med datagenerert innhold foran i synsfeltet.

Demoene Microsoft har vist er begrenset i funksjon, og skal først og fremst demonstrere potensialet.

For eksempel en Skype-samtale. Man får opp en oversikt over kontakter foran øyene, og bruker fingeren til å berøre personen man vil snakke med. I demoen får man sette sammen en lysbryter, guidet av kontakten man snakker med. Vedkommende kan se det samme som brukeren ser. Instruksjonene kan innebære tegning og diagrammer som vises frem «i luften».


Interaktiv Skype-samtale.

Andre demoer har enda mer potensiale. Det finnes en demo som lar brukeren se seg rundt Mars-landskap. Ikke bare se seg rundt, men også bevege seg i og sette markører. Dette fører naturligvis til ganske mange praktiske muligheter – 3D-visning av leiligheter eller utstillinger rett foran ansiktet.

En demo av spillet Minecraft plasserer byggeklossene rundt brukeren, på møbler, på veggene, og man kan grave seg gjennom disse og se gjennom hullene som flaggermus flyr ut av. HoloLens skal kunne analysere objektene rundt i sanntid og tilpasse programvaren til disse.

En applikasjon kalt Holostudio gjør det mulig å skape 3D-objekter med hendene, og ble også demonstrert på Windows 10-pressekonferansen. Med støtte for 3D-printing av det man designer kan dette potensielt bli et interessant verktøy.

Microsofts visjon for HoloLens.

Selve enheten journalistene testet skal ha vært veldig uferdig, langt unna prototypen det foreligger offisielle bilder av. Det er heller ikke så mye Microsoft offentliggjør om spesifikasjonene. Bildet som vises skal være i HD-oppløsning, men det er uklart hvor høy oppløsningen faktisk er. Det er en rekke sensorer og kameraer foran på brillene, men det er ikke helt klart hvordan de fungerer. Det er rimelig å anta at det er snakk om dybdekameraer og infrarøde sensorer.


3D-modellering.

Mye av prosesseringen internt gjøres av en egen holografisk prosessor, som tar i mot data om omgivelsene, som skjønner tale, bevegelser og andre former for interaksjon. Denne kommer i tillegg til en GPU og en CPU. Grunnen til såpass mye regnekraft i brillene er at de skal kunne fungere helt uavhengig av en pc, uten at man må sette ut markører eller eksterne kameraer som kan lese bevegelser eller posisjonere brukeren. Slike begrensninger finnes gjerne i andre løsninger.

HoloLens skal lanseres en gang i løpet av levetiden til Windows 10, sier Microsoft. Det er ikke klart hvor mye enheten vil koste og hva slags programvare vil finnes ved lansering, men det er trygt å si at konseptet er verdt å følge med på.

– Ingen overoppheting av Snapdragon

Den senere tiden har det kommet en del ubekreftede rykter om at Qualcomms nyeste og kraftigste systembrikke for mobile enheter, Snapdragon 810, skal ha problemer med overoppheting. Tirsdag skrev Bloomberg at Samsung vil droppe å bruke denne prosessoren i den kommende Galaxy S6 nettopp på grunn av slike problemer. I stedet vil selskapet, ifølge Bloomberg, benytte en egenutviklet brikke – altså en brikke i Exynos-familien.

Det er ventet at Samsung neste flaggskipmodell skal bli avduket tidlig i mars.

Men under en pressekonferanse i dag sa LG Electronics, som også leverer mobile enheter, at selskapet ikke har støtt på problemer med overoppheting av den aktuelle brikken.

– Jeg er fullt kjent med ulike bekymringer i markedet om 810, men brikkens ytelser er tilfredsstillende, sa Woo Ram-chan, LGs sjef for produktplanlegging til blant annet Reuters.

LG skal nemlig bruke den Snapdragon 810 i smartmobilen G Flex2, som skal komme i salg i Sør-Korea om en drøy uke.

Ifølge Woo skal selskapets egne tester ha vist at den nye mobilen utvinner mindre varme enn andre modeller.

Samsung har ikke villet uttale seg om saken. Det er ikke utenkelig at Galaxy S6 vil bli utstyrt med en systembrikke fra Samsungs egen Exynos-familie. Flere tidligere Galaxy S-modeller har i noen markeder vært utstyrt med en Snapdragon-brikke, mens de i andre markeder har vært basert på en Exynos-brikke.

Mer kontroll for nettsted-eiere

Når man klikker på en lenke på et nettsted, en lenke som peker til en annen webside på nettstedet eller til et helt annet nettsted, så vil nettleseren opplyse webserveren til den websiden man går inn på om adressen til den siden man kom fra. Denne informasjonen finnes i HTTP Referer-headeren (inkludert skrivefeilen) og kan være nyttig for mange nettsteder. I alle fall kommersielle nettsteder er opptatt å vite hva som skaper trafikk, inkludert de eksterne kildene til denne trafikken – som altså ofte er lenker på andre nettsteder.

Stort sett er dette ikke noe problem, verken for nettsteder eller brukere. Men det finnes unntak, for eksempel at adressen som er oppgitt i HTTP Referer-headeren inkluderer informasjon som kan identifisere brukeren, slik som brukernavn eller -id. Dette kan potensielt misbrukes.

Derfor er Mozilla nå i ferd med å innføre støtte for en webteknologi som kan begrense disse mulighetene, uten å fjerne dem helt – noe som er mulig med HTML5 og nøkkelordet noreferrer som verdi for attributten rel i lenker.

Referrer Policy
Siden i fjor sommer har det i regi av W3C blitt jobbet med en ny webteknologi som kalles for Referrer Policy (uten skrivefeilen denne gang). Dette er en policy som gjør det mulig for utgiveren av en webside å i større grad avgjøre hva «referrer»-informasjonen skal inneholde og når den skal sendes.

Referrer Policy-spesifikasjonen er basert på arbeid WHATWG tidligere har gjort med en nå foreldet spesifikasjon som heter Meta referrer.

Webutviklere kan ta i bruk Referrer Policy ganske enkelt ved å inkludere et HTML-elementet «meta» med «referrer» som navn og for eksempel «origin» som policy-verdi. «Origin» omfatter typisk skjema/protokollnavn (for eksempel «HTTP»), vanligvis etterfulgt av «://», domenenavn/servernavn/IP-adresse og eventuelt et portnummer.

De resterende delene av URL-en, slik som PATH, Query_string og fragmentindikator (#), utelates. Dermed kan nettstedet man besøker bare se hvilket nettsted man kommer fra, men ikke fra hvilken side eller annen mer avslørende informasjon.

Chrome
Firefox er dog ikke først ute med slik støtte. Google, som leder arbeidet med Referrer Policy-spesifikasjonen, har støttet Meta referer siden Chrome 21. I alle fall Google selv og Facebook har dessuten tatt i bruk slike metatagger på en del av websidene sine. Dette opplyser Google her.

På den samme siden opplyses det også at Apple er i ferd med å implementere teknologien i Safari. Internet Explorer og Project Spartan skal få støtte for Referrer Policy i år.

Windows 10 – siste sjanse for mobil?

Winows Phone er dødt – nå er det bare Windows 10 som gjelder. Uansett om det er på en pc eller en smartmobil. Microsoft skal fra nå av holde seg til ett navn – og én plattform, som det heter. Dette er en del av det stadig større fokus på å bringe samtlige plattformer nærmere hverandre, og det fokuset er nå også tydeligere enn noensinne.


Thomas Marynowski er journalist i digi.no

Dette er ikke første gangen vi hører dette. Windows 8 og Windows Phone 8 skulle snakke bedre sammen enn noensinne. Windows 8.1 og Windows Phone 8.1 skulle snakke enda bedre sammen. Spesielt med utrullingen av Windows Phone 8.1 skulle plattformen for utvikling av applikasjoner være enda bedre sammenkoblet med resten av Windows-universet. Det var allerede for ett år siden snakk om universelle applikasjoner som kunne utvikles for Windows RT og Windows Phone mer eller mindre samtidig og enkelt publiseres på samtlige nettbutikker. Dermed ble utviklingen for de forskjellige plattformene lettere, men ikke helt uproblematisk. Ikke all kode var felles, ikke alt var like smertefritt.

Og det har heller ikke ført til et skred av applikasjoner for Windows Phone. Eller – applikasjoner er det mange av, men man kan ikke nekte for at det fremdeles, den dag i dag, mangler flere essensielle programmer, at mange andre apper henger betydelig etter sine iOS- og Android-versjoner når det gjelder funksjonalitet.

Windows Phone har også fremdeles få brukere, sammenlignet med konkurrentene. Uten brukere er det ikke verdt å bruke ressurser på å utvikle flotte applikasjoner. Noen store aktører bestemmer seg til og med for å trekke applikasjonene sine helt ut.

Windows 10 skal altså endelig bli det gjennombruddet som fører alle plattformer nærmere hverandre, fører utviklingen nærmere hverandre, og gir mobilversjonen av operativsystemet det løftet det sårt trenger.

Mobilversjonen av Windows 10 er ment å kjøre på skjermer som er 8 tommer eller mindre. Bruksopplevelsen skal være sømløs mellom denne versjonen og full Windows 10 på store pc-er. Er man pålogget begge versjonene samtidig, vil det meste av informasjonen synkroniseres mellom enhetene. Aktivitetene man gjør i varslingsenteret på mobilen (for eksempel sletter en melding) vil synkroniseres med det nye varslingsenteret på desktop. Nylige dokumenter i Office-applikasjoner vil også være synkronisert til enhver tid. Bilder, musikk og andre mediefiler skal være synkroniserte. Til og med innstillingsmenyen vil synkroniseres (og det er blitt grundig visuelt overhalt). Det er altså ingen tvil om at den daglige brukeropplevelsen vil være enklere hvis man benytter Windows 10 på flere enheter. Det er klart at plattformene trenger denne typen dyp synkronisering.


Startskjermen på nye Windows 10 - både på mobil og pc.

Det store spørsmålet er den nye generasjonen universelle applikasjoner. Denne gangen er de virkelig universelle, sier Microsoft, og bruker det offisielle navnet Universal Windows Applications. Dette innebærer et ytterligere forenkling av utviklingsprosessen sammenlignet med tidligere forsøk, på tvers av plattformer. Og selvsagt, selskapets egne eksempler ser veldig lovende ut. Office-pakken for mobil er visuelt og funksjonalitetsmessig ganske lik desktop-versjonene. Grensesnittet er samtidig strømlinjeformet til å fungere best mulig med berøring. Andre applikasjoner som Skype kan integreres direkte i operativsystemet, der Skype-meldinger blir samkjørt med SMS og andre meldinger (forhåpentligvis vil det også omfatte andre, tredjeparts meldingsplattformer).

Microsofts egne utviklere klarer helt klart å bringe de beste sidene av universelle applikasjoner frem i lyset. Bilde-appen ser nesten identisk ut på mobil og desktop. Musikk-spillelistene er de samme uansett enhet.

Men vi har fremdeles ikke sett noen tredjeparts-applikasjoner benytte seg av mulighetene. Alt Microsoft har vist frem har selskapet laget selv.

Konseptet er selvsagt fristende for utviklere, velger vi å tro. Er det virkelig så enkelt som å kode én app og rulle den nesten automatisk ut til både desktop og mobil (og på sikt også spillkonsoll), bør det endelig blåse skikkelig liv i spesielt Microsofts mobile plattform.

Det er betryggende at Microsoft vil gjøre Windows 10 for mobil tilgjengelig til testing på lik linje med pc-versjonen. Dermed vil både interesserte forbrukere og utviklere kunne gjøre seg kjent med plattformen tidlig. Deretter er det bare å vente på Build-konferansen i april – forhåpentligvis vil vi da få langt mer informasjon om hvordan applikasjonene kan spille sammen i fremtidens Windows.

Windows 10 skal fornyes hurtig

Mange bedrifter har behov for å benytte den samme programvaren i flere år, uten at brukergrensesnitt og funksjonalitet endres, noe som ofte vil føre til behov for ny opplæring av ansatte og i verste fall at applikasjoner slutter å fungere. Samtidig er Microsoft nødt til å holde et høyt innovasjonstempo dersom selskapet skal kunne holde følge med konkurrentene i forbrukermarkedet. Det betyr at ny funksjonalitet vil kunne bli tilbudt både raskt og ofte.

Windows 10 skal tilbys enheter i alle størrelser, til kunder med svært forskjellige behov. For å dekke behovene til så mange som mulig, har Microsoft derfor valgt at operativsystemet skal kunne oppdateres med flere ulike tilnærminger.

– Vi forstår at virksomheter har behov for valg når det gjelder hvordan oppdateringer blir levert, og i hvilken takt, skriver Jim Alkove i et blogginnlegg.

Der forteller han at virksomheter vil kunne velge hvilken «innovasjonshastighet» som er den rette for hver av virksomhetens brukergrupper, i stedet for én felles løsning.

– Bedriftskunder vil kunne velge å bli med i den hurtige forbruker-oppdateringstakten, eller å låse ned virksomhetskritiske miljøer til bare å motta sikkerhetsrelaterte og kritiske oppdateringer til systemene sine. Virksomheter vil ha et ytterligere valg for systemer som ikke er virksomhetskritiske, og som har behov for å holde følge med de nyeste innovasjonene, men samtidig med fordelen av å installere oppdateringer etter at de har blitt testet i det brede markedet, skriver Alkove.

Han forteller videre at det ikke dreier seg om et enten-eller-valg.

– Vi regner med at de fleste bedrifter vil ha behov for en blanding av disse valgene for tilpasning til deres forretningsscenarier. Ta for eksempel en investeringsbank, hvor virksomhetskritiske systemer i tradingavdelingen bare mottar sikkerhetsoppdateringer, mens mobile enheter for finansrådgivere holder oppdaterte med den nyeste funksjonaliteten – noe som åpner for den hensiktsmessige oppdateringstakten for hver enhet.

Funksjonalitetsoppdateringene vil tilbys via Windows Update så snart de er klare til konsumentbrukere og virksomheter som ønsker.

Uklart samarbeid om nytt IT-byråkrati

Utredningen av et mulig nytt direktorat med ansvar for IT i helsesektoren ser ut til å foregå uten et organisert samarbeid med resten av statsforvaltningen.

Samtidig er regjeringens mantra å åpne opp mellom departementene. Hensikten er bedre samordning av de offentlige tjenestene på brukernes premisser, uavhengig av fagområder.

Snakker med kolleger
Helsedirektoratet har fått oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å vurdere behovet for et separat direktorat for Helse-IT.

I oppdragsbrevet fra departementet får de beskjed om snakke med andre om jobben, men kun innenfor eget fagområde:

– Vi ber Helsedirektoratet underveis i arbeidet sikre nødvendig dialog med relevante aktører i sektoren, skriver HOD.

På sidelinjen
Samtidig er «IT-direktoratet» Difi under evaluering, blant annet for å finne ut hvordan IT-arbeidet på tvers av fagområdene i departementene kan bli bedre.

I en ekstern evalueringsrapport kommer det frem at Difi forventes å ha en samordnende rolle, men blir i praksis satt på sidelinjen i de store IT- og omstillingsprosessene i forvaltningen.

– Ingen kommentar
Både Difi og Helsedirektoratet skal være klare med sine vurderinger 15. februar, men det er ikke lagt opp til noen samkjøring mellom de to.

Difi er klar over hva som skjer, men vil ikke si noe mer enn det.
– Vi er naturligvis oppmerksom på prosessen om å opprette et eget IKT-direktorat i helsesektoren. Vi skal levere våre anbefalinger til videre arbeid til KMD innen 15. februar, og vi ønsker ikke å kommentere på dette nå, sier kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen hos Difi.

Ikke mitt bord
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) betegner seg selv om IT-minister, og hans departement har en overordnet rolle i arbeidet med å effektivisere forvaltningen.

Digi.no har bedt politisk ledelse i departementet om en reaksjon på det som ser ut til å være manglende samspill på tvers av sektorene, slik man snakker høyt om å få til.

Svaret fra KMD er kort:
– Denne må du ta med HOD, skriver seniorrådgiver og pressevakt Sissel Mossing i en e-post.

Digi.no har også bedt HOD om å redegjøre for hvordan det eventuelt er planlagt å samkjøre et mulig nytt IT-direktorat på helseområdet med omleggingen av Difis oppgaver.

Her sier departementsråd Bjørn-Inge Larsen at det foregår et samspill på tvers i form av en tett dialog mellom de to departementene.

– Vurderingen av et nytt IT-direktorat på helse drøfter vi med KMD, og vi deltar i evalueringen av Difi, skriver Larsen i en e-post til digi.no.