Kahoot har laget en plattform for interaktiv læring, der undervisningsinstitusjoner kan skreddersy quizer som presenteres i klasserom eller auditoriet, samt tilpasse dem med grafikk og videoer.

Elevene deltar ved å koble seg opp med en smartmobil eller nettbrett. Slik blir undervisningen en inkluderende opplevelse.

Verkøyet kan også benyttes til andre formål enn bare undervisning.

Snart 20 millioner brukere i 180 land vitner om at dette fenger.

Den norske IT-oppstarten har fått en del oppmerksomhet allerede, men med deres lynraske vekst og ikke minst et nylig møte med selveste prins Andrew, hertugen av York, ble det enda mer aktuelt å finne ut litt mer om historien bak – og planene fremover.

Kahoot er per i dag en del av inkubatormiljøet Mesh i Oslo, hvor de deler lokaler med flere spennende startups. Ambisjonene strekker seg imidlertid langt utover Oslo. Kahoot har også et London-kontor der flesteparten av de ansatte sitter.

Født i Trondheim
Kahoot er allerede en suksess. Det har imidlertid tatt en stund å komme dit. Selskapet har faktisk en relativt lang historie.

Det er flere ting man merker seg når man ser gjennom nettsidene og produktene Kahoot leverer, blant annet den fargerike, visuelle stilen, med en tydelig logo og tydelig profil. Ingenting av dette er tilfeldig, ifølge medgründer Johan Brand.

Selskapets teknologidirektør Morten Versvik begynte å jobbe med teknologiplattformen på NTNU, der ideen var å utnytte det at man hadde en 4K-prosjektor tilgjengelig, og det at folk satt rundt med enheter med bluetooth. Dette var i 2006.

– Da begynte vi på plattformen, lagde en del grunnleggende spill – ganske tradisjonelle spill med flerspiller, som vi fikk til å gå via bluetooth. Det fungerte jo. Så begynte vi å jobbe litt med hvordan vi kan få det til å funke med quiz. Vi hadde jo Buzz på PlayStation, man hadde skapt et lignende quiz-konsept for klasseroom basert på plattformen vår og man fikk forsket på dette og der så man hvor bra det fungerte som en motivator. Så fortsatte vi å jobbe med nettverk og skalering, sier Brand.

Omstart
Versvik våknet opp en morgen og bestemte seg for å skrinlegge hele prosjektet, fordi det teknisk sett ikke fungerte. Han valgte å starte på nytt og utvikle en ny plattform som fungerte via HTML. Det var da NTNU tok kontakt med Brand, som den gangen holdt foredrag om lek som konsept.

– Man hadde en teknologiplattform som ikke hadde noen funksjon, mens jeg jobbet veldig mye med innovasjon innenfor brands, samt spill og utdanning med BBC som kunde i London. Det var en klar kobling med mitt arbeid. Vi jobbet halvannet år bare med å leke oss og lage modeller. Vi kalte selskapet «Mobitroll» – det stod for mobil kontroll.

Parallelt drev de med bedriftsutdanning og events, og viste fram prototyper med spill i klasserom og for bedrifter. Gründerne kom til slutt fram til at det var utdanning de ønsket å satse på. Sånn ble dagens produkt til, forteller Brand.

– Vi var villige til å satse hus og hjem på dette. Vi ser at problemet er universielt. Elever er de samme som går på konserter, de synes det er kult å se navnet sitt på storskjerm, bli oppdaget – og det samme skjer i klasserommet. Du sitter der med 500 mennesker – eller fem mennesker, du ser navnet ditt, du blir engasjert, og i tillegg kommer skapeaspektet. Akkurat som i Minecraft.

– Du får skape den verden du ønsker. Det som satte i gang Kahoot var da vi skapte denne byggedelen, den kreative delen av Kahoot, der du kan gå inn og lage quiz. Vi laget en prototype der man kunne dra og slippe, legge inn video, putte inn bilder – det handler om å gi noe man har laget selv, til andre. Det er det som er gøy. Magien i Kahoot er å gi noen – en lærende elev – kraften til å engasjere seg. Det er det som har gjort at vi har fått den enorme kraften vi har fått. Det inkluderer også de virale elementene, du får lyst å dele, sier Johan Brand.

Skapertrang
Kahoots redigeringsverktøy er gratis og tilgjengelig for alle. Er det dette som er nøkkelen til suksessen?

– Det vi så at det var litt kraft i var når vi satte oss ned med folk og testet quizene live. Folk foreslo avstemninger om hvilken drink man skulle lage, folk kom med gin og whisky og lignende, og man kunne stemme på det. Vi ser at det er der den moderne spillverden ligger, at man har en kreativ vert, er en tilrettelegger, og det er det læring burde være også. At man tilrettelegger. Det Kahoot har skapt er å sette det i et system. Det er et utrolig enkelt system. Selv om det er veldig komplekst samtidig, når vi for eksempel har 800 elever et sted, så har vi 800 mobiltelefoner koblet sammen. Det blir nesten som en superdatamaskin.

Hvor mange brukere har Kahoot nå?

– I dag passerer vi 18 millioner. Nye 1,3 millioner brukere kommer til hver uke. Vi definerer en bruker som en unik IP-adresse på spillsiden.

Hvor lang tid har det tatt å komme til dette tallet?

– Vi slapp produktet i september i fjor, og vi hadde vel 200.000 ved årsskiftet. Våre spådommer sa at vi skulle nå 20 millioner innen julen. Når vi satt i fjor på den tiden her og sa at vi skulle nå 20 millioner på slutten av dette året, trodde vi ikke på oss selv. Men all statistikken i systemet vårt sa at vi skulle gjøre det. Nå er vi her.

Hvordan markedsføres Kahoot? Går det bare på jungeltelegrafen?

– Det som ligger inne i hele spillet er at jeg som lærer får så enorm «feedback» fra klasserommet at jeg kanskje tar bilde av det, går på konferanser og snakker om det, elevene går hjem og sier at det er helt utrolig, og så snakker broren til eleven på sin skole og sier det samme, det gjør at vi deles offline og online, det deles gjennom elever og lærere helt viralt.

Hvor mange land finnes dere i nå?

– 180 land. Men altså, 80 prosent er USA. USA er nøkkelen. Hele poenget for oss var at dette var veldig slagkraftig i USA, og da var det bare å optimalisere produktet for det amerikanske markedet. Og når du har tatt Amerika er det lettere å snu seg rundt og si at nå kan vi tilpasse det for Tyskland.

Hvor mye tilpasning må brukerne gjøre da?

– Absolutt ingenting! Det vi gjør at vi legger til innhold basert på ditt språk. Det vi kommer til å gjøre etter hvert er å legge til kulturelle referanser. Nå har vi et «holiday»-tema ute, det er selvfølgelig for det amerikanske markedet. Vi kan etter hvert passe på at spill-elementene passer med lokale referanser.

Royalt selskap
Kahoot var forrige uke i England og møtte hertugen av York, prins Andrew. Hvor nyttig var det?

– Det var veldig kult. Han er genuint interessert i entreprenørskap og læring for barn. Han fremhevet oss som ukens entreprenører. Hoffet tok direkte kontakt der og da, og sa at dette er ideelt for hertugen. Han driver med unge mennesker, elever, entreprenørskap, han så med en gang at dette produktet får elever til å samarbeide. Det var ikke bare at han var der, men han stilte veldig gode spørsmål. Han har veldig mye respekt i England, og det er en utrolig validering for oss.

Mens vi er inne på England, dere har også kontor i London, hvordan er arbeidsfordelingen mellom London og Oslo?

– England er veldig god på «frontend», marketing, design, der er det globale muligheter, gode kontakter. Oslokontoret er basert rundt Morten, som er CTO, og vi er sterke på «backend». Det er veldig kult å ha de to landene som jobber sammen, og amerikanerne liker også å jobbe med London. Det gjør at vi er veldig sterke, at vi slipper å flytte aktiviteten over til USA, og det er litt mer sult i London, folk er mer villige til å hoppe på det neste store. Vi har folk som har jobbet for Amazon og Google, som sier at dette her skal jeg være med på. Fordelen med Norge er imidlertid at folk er mer stabile.

– Deilig å motbevise skeptikere
Dere er en del av Mesh-miljøet, hvordan har det fungert for dere?

– Det som er genuint med dem er at de gjør hva de kan for at vi skal få det som vi vil. Vi har konstant dialog med dem, og de lytter veldig til oss. Det vi gjør nå er noe de vil senere kunne tilby til nye folk som vokser, siden de allerede har gjort det med oss og vært med på reisen. Når de sier at de skal gjøre noe, så gjør de det. De drar også inn folk som vi får møte og som har direkte innvirkning på bedriften. Slik skjer ikke når du er alene om det. Folk var skeptiske til Mesh før, akkurat som til Kahoot – «spill i klasserom, hva er det for noe?» Men se her, det funker. Det var mye skepsis mot oss i starten, men det er desto deiligere å motbevise det, avslutter en entusiastisk Johan Brand.

Googles vesle enhet for trådløs strømming av innhold til en tv-skjerm, Chromecast fikk i går et egen gjestemodus som skal være svært enkel å benytte. Den innebærer at enhver som er i det samme rommet kan vise innhold på tv-en, via Chromecast, fra sin Android-enhet – uten noen form for pålogging. Alt som kreves er at brukeren har den nyeste utgaven av Chromecast-appen installert på sin mobile enhet og velger Chromecast-enheten som vises der.

Vanligvis kobles enheter og programvare med Chromecast-støtte til Chromecast-enheten via det trådløse nettverket som Chromecast-enheten knyttet til. Med gjestemodus trenger ikke gjestene først få tilgang til dette trådløse nettverket for å vise innhold via Chromecasten.

Når gjestemodus er aktivert i Chromecast-enheten og gjesten velger å koble Android-enheten sin til denne, sender Chromecast-enheten over en vilkårlig PIN-kode ved hjelpe korte lydsignaler som mennesker ikke kan høre. Det dreier seg altså om ultralyd, som ikke kan trenge gjennom faste materialer som vinduer, vegger eller selv gardiner. Man er altså nødt til å være i rommet for å for å koble seg til Chromecast-enheten i gjestemodus.

Som en reserveløsning, dersom den automatiske koblingen med ultralyd av en eller annen grunn ikke fungerer, kan man i stedet bruke en PIN-kode som vises på skjermen. Denne må da tastes inn i Chromecast-appen på Android-enheten.

Aktivering av gjestemodus i Chromecast-enheten kan bare gjøres via WLAN og med Chromecast-appen til en mobil enhet.

Bruk av gjestemodus krever en enhet med Android 4.3 eller nyere. Enheter med iOS støttes ikke.

Når Android-enheten og Chromecasten har blitt paret i gjestemodus ved hjelp av ultralyd, skjer resten av kommunikasjonen etter alt å dømme via internett. Det dreier seg dog kun om små datamengder – i praksis kommandoer til Chromecasten. Overføringen av det strømmende innholdet involverer som vanlig ikke klientenheten, men gjøres av Chromecast-enheten direkte via det trådløse nettverket.

Flere detaljer om den nye gjestemodusen finnes her.

Oslo (NTB): Smarttelefoner har nå tastatur på seks ulike samiske språk (nord-, lule-, sør-, pite-, enare- og skoltesamisk).

– Jeg håper særlig ungdom tar i bruk det nye tastaturet, sier statsråd Jan Tore Sanner (H).

Appen med tastaturfunksjonen kan lastes ned fra og med i dag i Google Play og fra mandag 15. desember i App Store. Etter hvert vil det komme oppgraderinger med muligheter for ordretting og ordfullførelse, opplyser Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tastaturet er utviklet av språkteknologisenteret Divvun ved Universitet i Tromsø.

– Smarttelefonen blir stadig viktigere for oss både privat og på jobben. Med samisk tastatur blir det enklere å kommunisere på samisk. Dette er bra for den enkelte og for utviklingen av de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. (©NTB)

Forskningsstiftelsen Simula er i gang med et prosjekt som skal gjøre det lettere for doktorgradsstudenter og andre forskere å sette seg inn i nye kompliserte felt innenfor IT.

Oppskriften er å invitere eksperter til å forfatte en minimal bok på maksimalt 100 sider om ett emne.

– Behovet er stort. I dag må du gå gjennom mange bøker og artikler for selv å finne essensen av det området du vil oppdatere deg på, sier professor Aslak Tveito, administrerende direktør ved Simula.

Les også: Mange streker betyr ikke god dekning

Hjertematte
Satsingsområdene er kommunikasjonsteknologi, programvareutvikling og simulering.

Med andre ord kjerneområdene ved Simula.

Hjertesimulering er et eksempel.

– Det finnes tusenvis av matematiske modeller av hjertet, og litteraturen er omfattende. Derfor bør én kompakt innføring øke muligheten for å komme raskere i gang, mener han.

California
Tilgang på gratis målrettet og komprimert litteratur skal i første rekke rettes mot doktorgradsstudenter og postdoc-er.

Her er det blant annet et behov knyttet til et utvekslingsprogram mellom Universitetet i Oslo og University of California i San Diego.

Etter oppstart med en sommerskole i Simula-regi, fikk ordningen 10 millioner kroner på neste års statsbudsjett myntet på en felles doktorgradsutdanning innen bio- og geofag.

– Disse studentene har spesielt behov for rask oppdatering på nye fagfelt, sier Tveito til digi.no.

Nyvinning
Åpent tilgjengelig fagstoff som koster lite eller ingen ting er ikke uvanlig.

– Men jeg kjenner ikke til at noen har gjort det på denne måten, med komprimert informasjon i en ebok, sier Simula-sjefen.

Så langt er det inngått avtale med det internasjonale fagforlaget Springer om utgivelse av de elektroniske bøkene. Bokserien får betegnelsen «Simula Springerbriefs on Computing».

Tradisjonelt har e-publikasjoner derfra kommet i pdf-format.

– De nye vil bli tilgjengelig for enhver plattform, som nettbrett og lesebrett. Dataene blir lagret i xml-format, slik at de kan konverteres til ønskelig format. Pdf-formatet er også inkludert, sier fagredaktør Martin Peters hos Springer til digi.no.

Inviterer de beste
Det pågår forhandlinger med flere eksperter om forfatterbidrag.

Strategien er å invitere utvalgte forskere som er kjent for å kunne sine fagfelt.

De som slipper gjennom nåløyet får et honorar på 10.000 US dollar og ingen ekstra inntekter i form av royalties.

– Vi ser for oss to-tre bøker i året. Den første satser vi på å ha ferdig i løpet av 2015, sier Tveito.

Les også: Simula i spissen for EU-prosjekter

Selskapet Max Sound har saksøkt Google og flere av selskapets datterselskaper for krenkelser av et patent som omhandler strømming av video. Søksmålet er levert inn ved distriktsdomstolen i Mannheim i Tyskland.

Max Sound skriver i en pressemelding at selskapet besitter en global lisens for patentet EU 2 026 277. Det beskriver en oppfinnelse som dreier seg om økonomisk effektiv transport av digitalt innhold som følge av svært optimalisert datakapasitet. Det er selskapet VSL Communications, et datterselskap av Vedanti Systems, som opprinnelig søkte om patentet.

Max Sound, som er et amerikanske, børsnotert selskap, hevder at patentet krenkes av alle produkter på markedet som bruker H.264-kodeken til komprimering video. De aller fleste av patentene som berører H.264-kodeken kan lisensieres gjennom MPEG LA, men det finnes unntak. Også Googles eget VP8-kodek skal være berørt av søksmålet.

Google benytter både H.264 og VP8 i flere av produktene tilbyr. Dette inkluderer ikke minst YouTube, men også Android. Flere av Googles sluttbrukerprodukter er omfattet av søksmålet, inkludert Nexus 5, 6 og 9, samt Chromebook og Chromecast.

Max Sounds krav om erstatning, som skal være på flere millioner euro, er knyttet til Googles fortjeneste for hver av videoene i de berørte formatene som er har blitt strømmet til Tyskland. Selskapet venter en dom i saken innen 12 måneder.

Dersom Max Sound går seirende ut av rettssaken og eventuelle ankesaker, det sannsynlig at selskapet vil kreve erstatning også i andre land og av andre aktører som benytter H.264 eller VP8.

I september fikk selskapet innvilget en midlertidig forføyning i Tyskland om forbud av salg av visse Android-baserte enheter under IFA-messen i Berlin. Krenkelse av det nevnte patentet skal ha vært begrunnelsen også i disse tilfellene, hvor alle smartmobilene og nettbrettene til to leverandører skal ha blitt beslaglagt.

Flere vestlige teknologiselskap har valgt å trekke seg ut av Russland, etter at landet har vedtatt en serie lover som innskrenker ytringsfrihet på internett.

Handelssanksjoner mellom Russland og Vesten hjelper heller ikke. Russlands forhold til Vesten er på et frysepunkt.

En omstridt lov, som president Putin undertegnet i sommer, om at alle persondata må lagres på russisk jord, spiller også inn.

Adobe la ned sitt lokalkontor i slutten av september, ifølge det offisielle nyhetsbyrået Itar-Tass.

Nå følger Google etter.

Søkegiganten stenger sin utvikleravdeling i Russland. Vel 50 ingeniører som i hovedsak jobber ved Moskva-kontoret blir berørt. Alle får tilbud om å relokere til Googles avdelinger i andre land, ifølge The Information, som først meldte om nedleggelsen.

Moskva er fødebyen til Googles medgründer Sergey Brin.

Beholder salgskontor
Det skal ikke være snakk om en fullstendig exit fra Russland for Googles vedkommende.

Selskapet blir værende i landet, men kun med et salgskontor, melder Wall Street Journal.

– Vi er svært opptatt av å ivareta våre russiske brukere og kunder og har et dedikert team i Russland som vil støtte dem, sier en talsperson i Google til avisen.

Google er en utfordrer i det russiske søkemarkedet, som er dominert av Yandex med over 60 prosent markedsandel.

Omstridte lover
I våres vedtok statsdumaen i Russland en lov som forbyr anonym blogging. De med mer enn 3.000 daglige lesere må registrere seg med navn og kontaktopplysninger. Brudd på loven kan straffes med bøter på rundt 85.000 kroner og forbud mot videre blogging i en periode på opptil 30 dager.

Senere har president Vladimir Putin gitt sin tilslutning til en lov om datalagring, som pålegger alle aktører som oppbevarer persondata om russiske innbyggere om å lagre disse i databaser i Russland, og bare der.

Russlands forhold til Vesten er kraftig forsuret etter konflikten på Krim-halvøya, og invaderingen av russiske militære. De økonomiske sanksjonene ble ytterligere strammet inn i kjølvannet av nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17. 298 mennesker ble drept da flyet styrtet sørøst i Ukraina, nær den russiske grensen. Pro-russiske separatister er mistenkt for å stå bak ugjerningen.

Nyhetens interesse er over for den virtuelle kryptovalutaen bitcoin. Riktignok finnes det en hel del steder hvor bitcoin aksepteres som gyldig valuta, men utvalget fortsatt ganske begrenset.

I går kom dog en større aktør på banen. Microsoft har nemlig begynt å akseptere bitcoin som betaling for digitalt innhold. Men foreløpig bare i USA, og bare indirekte via den eksterne tjenesten BitPay.

I praksis betyr dette at man veksle inn bitcoins til den aktuelle vekslingskursen og legge det til sin Microsoft-konto. Pengene kan deretter brukes til å kjøpe innhold i Windows Store eller i butikker med Xbox Games, Xbox Music eller Xbox Video.

– For oss handler dette om å gi folk valg og å hjelpe dem med å gjøre mer på enhetene sine og i nettskyen, sier Eric Lockard, som er sjef for Universal Store ved Microsoft, i en pressemelding.

Han sier videre at selv om digitale valutaer som bitcoin ennå ikke er allemannseie, så er også andre enn de tidligste entusiastene nå i ferd med å ta dem i bruk.

– Vi regner med at denne veksten vil fortsette. Det å la folk bruke bitcoin til å kjøpe våre produkter og tjenester lar oss være i forkant av denne trenden.

Brukerne kan dog ikke veksle inn for mer enn tusen dollar per dag.

– Offentlige aktører som ikke slipper sine data, tar ikke strategien om åpne data på alvor, sier direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge i en kommentar til digi.no.

Han leder området internett og nye medier.

Bakgrunnen for kritikken er at Norge faller fra 4. til 7. plass på den globale rangeringen over hvor gode de ulike landene er til å gjøre offentlige data tilgjengelig for allmenheten.

Les mer: Norge forbikjørt på åpne data

Lønnsomt
Hensikten med slike frislipp er at alle skal få muligheten til å benytte informasjonen til så vel samfunnsnyttige som lønnsomme formål. Her er noen eksempler.

Les også: Sjekk køen på mobilen

Slipper unna
Rangeringen The Global Open Data Index avdekker at mangelfulle dataslipp fra Posten og Lovdata bidrar til å dra ned poengsummen for Norge.

Regjeringen har utarbeidet regler som pålegger statlige virksomheter å gjøre sine data tilgjengelige.

Men dette Digitaliseringsrundskrivet gjelder ikke for Posten og Lovdata.

– De er ikke underlagt disse føringene, ettersom Posten er et AS og Lovdata er en privat stiftelse, opplyser seniorrådgiver Øystein Åsnes hos IT-direktoratet Difi.

Tydelig resultat
Dette mener Waterhouse er vesentlige årsaker til at frislippet går for sakte.

– Det er ikke lenger noen grunn til at lovdata skal kobles til en privat stiftelse, mener han.

– Vi er i en ond sirkel der aktørene i staten selv bestemmer hvilke data som skal slippes. De ber om at folk sier fra om hvilke data de vil ha, men vi kan jo ikke vite hva vi skal spørre etter, når vi mange steder ikke vet hva slags data som finnes, sier Waterhouse.

Han mener denne holdningen viser at staten ikke tar åpne data på alvor.

– Her er ikke oppfølgingen fra øverste politiske myndigheter god nok. Det ser vi på denne rangeringen mellom landene, mener han.