Mellom 50 000 og 100 000 nordmenn har hjertesvikt, ifølge Norsk Helseinformatikk. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertemuskelen å pumpe blodet kraftig nok rundt i kroppen, og rundt 10 prosent av nordmenn over 75 år lider av hjertesvikt.

Sykdommen kan være forårsaket av skade på hjertet, som kan oppstå etter et hjerteinfarkt.

Nå viser en ny studie at menn som hadde et moderat alkoholinntak hadde 20 prosent mindre risiko for å få hjertesvikt, sammenlignet med menn som ikke drakk. Kvinner hadde 16 prosent mindre risiko for å få hjertesvikt.

14 gram alkohol

Forskerne definerer moderat alkoholdrikking som opptil syv alkoholenheter i uka. Hver enhet inneholder rundt 14 gram alkohol, noe som tilsvarer et lite glass med vin på 125 ml, eller en vanlig flaske med øl.

Forsøkspersonene var mellom 45 og 64 år gamle da de ble rekruttert i 1987-1989. Alle forsøkspersonene er fra fire forskjellige områder i USA, så det er usikkert om disse resultatene er overførbare til for eksempel nordmenn.

Studien ble avsluttet i 2011. Forskerne hadde møtt deltagerne regelmessig hvert tredje år, og spurt dem om deres alkoholbruk. Basert på svarene, ble deltagerne blitt delt inn i forskjellige grupper. De som svarte at de ikke hadde drukket noe alkohol, ble klassifisert som avholds.

De neste gruppene var folk som hadde drukket en del, men sluttet å drikke, de som drakk mellom 1 og 7 drinker i uken, mellom 7-14 i uken, 14-21 i uken og 21 drinker eller mer i uken.

Forskerne har også korrigert for mange forskjellige faktorer som kan ha en innvirkning på hjertesvikt, som for eksempel alder, diabetes, blodtrykk, utdanning, røyking, BMI, fysisk aktivitet og mange flere.

Mye alkohol

Gruppen som hadde høyest risiko for å utvikle hjertesvikt, sammenlignet med avholdsfolket, var de som hadde drukket, men sluttet å drikke. Menn hadde 19 prosent høyere risiko, og kvinner hadde 17 prosent høyere risiko.

Det kan være mange grunner til at det er slik, forklarer en av forskerne bak studien.

– Dette kan kanskje ha noe å gjøre med årsaken til at de faktisk sluttet å drikke, for eksempel hadde de allerede utviklet helseproblemer før de sluttet, som kan ha gjort dem mer utsatte for hjerteproblemer senere i livet, sier Scott Solomon i en pressemelding. Han er forsker ved Harvard University i USA og medforfatter på den nye studien.

Risikoen for hjertesvikt blant de som drakk mest, var ikke spesielt mye høyere enn avholdsgruppen, selv om høyt alkoholinntak henger sammen med en rekke hjertesykdommer. Forskerne sier også at gruppen med folk som drakk mest var ganske liten i denne studien, og dermed ikke nødvendigvis representativ for denne gruppen.

Hvis forskerne så på alle mulige dødsårsaker, ikke bare hjertesvikt, var gruppen som drakk 21 drinker eller mer, mest utsatt for mange forskjellige dødsårsaker, sammenlignet med de andre gruppene.

Ikke årsak og virkning

Det er viktig å understreke at denne studien ikke har funnet en årsaksvirkning mellom alkoholinntak og hjertesvikt. Studien har funnet at folk med lavere risiko for hjertesvikt, også drikker mellom 1 og 7 drinker i uka.

 – Dette betyr ikke nødvendigvis at alkoholforbruket er grunnen til at noen hadde lavere risiko for hjertesvikt, sier Solomon.

Han sier at de har kontrollert for mange andre faktorer som kan påvirke hjertesvikt.

– Funnene indikerer at et moderat alkoholinntak ikke øker sjansene for hjertesvikt, og kan kanskje til og med være beskyttende.

To øl om dagen er bra?

Flere andre studier har også funnet mulige sammenhenger mellom god helse og moderat alkoholbruk.

Denne studien fant at en eller to alkoholenheter om dagen hang sammen med en 20-30 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, i sammenheng med fysisk aktivitet og sunn mat, for eksempel middelhavsdiett.

forskning.no har tidligere også undersøkt om alkhol, og spesielt rødvin, har så mange positive effekter som ofte blir trukket fram av nye studier.

Samtidig viser andre studier mulige negative effekter av moderat alkoholinntak. Denne norske studien viser at folk med moderat alkoholinntak står for den største andelen av alkoholrelatert sykefravær.

Referanser:

Scott Solomon mfl: Alcohol consumption and risk of heart failure: the Atherosclerosis Risk in Communities Study. European Heart Journal, Januar, 2015. doi:10.1093/eurheartj/ehu514.

Når forskere skal etterligne prosesser i en større eller mindre del av virkeligheten, må de bruke simulatorer eller etterligningsmodeller.

Dette gjelder når de skal finne nye måter å beregne alt fra værvarsel for flyplasser til kampoppsett i Tippeligaen i fotball.

For å få modellene til å gjøre det de skal, må det ligge en programkode bak. Programmering er tidkrevende, og det kan ta mange år å lage en enkelt simulator. Dette arbeidet vil forskere nå forenkle.

– Vi har laget et språk som ligner mye på matematikkens språk forteller André Brodtkorb ved Sintef.

Med det nye språket, som de har kalt Equelle, greier forskerne å splitte arbeidsprosessen slik at det tar kortere tid å utvikle en simulator.

– En matematiker kan konsentrere seg om det han eller hun er best på, nemlig området der simulatoren skal benyttes. Og de som er gode på programmering, sitter og jobber med oversetteren slik at den oversatte koden kan kjøres raskere – uten å tenke på bruken.

Simulering av olje og vann

Ved Sintefs avdeling for anvendt matematikk, utvikler forskerne nå metoder og nye måter å beregne hvordan olje strømmer i et reservoar, og hvordan flombølger sprer seg i et terreng. 

Kildekodene brukes til å lage simuleringsverktøy som kan forutsi hva som skjer med oljen i reservoaret eller hvor flommen blir størst.

– Et reservoar er en stiv svamp med olje inne i seg, forklarer Brodtkorb.

– For å simulere utvinning av olje, deler vi reservoaret inn i små biter eller celler, og beskriver hvordan oljen flytter seg fra celle til celle.

Ting tar tid

Når det skal utvikles en simulator, må ofte flere mennesker inn for å utvikle programkoden som kan fortelle datamaskinen hva den skal utføre: Matematikere, fysikere, numerikere og programmerere. 

– Problemet er at alle har sin kjernekompetanse. De som skriver kildekoden til en simulator, har ikke nødvendigvis full oversikt over matematikken og fysikken, og vice versa. Og når folk fra ulike lag skal snakke sammen og bli enige, oppstår det misforståelser og det tar tid, sier Brodtkorb.

Store programvareselskaper har gjerne all ekspertise samlet innenfor sine vegger. Men det meste av forskningskoder blir utviklet av enkeltpersoner eller små grupper.

– De trenger hjelp, mener Brodtkorb.

Fjerner sikkerhetsfeil

Det er ikke noe nytt i seg selv å lage simulatorer. Det nye forskerne vil tilføre, er å ta i bruk et spisset språk som tar for seg ett begrenset bruksområde. Med dette språket kan forskerne lage nye simuleringsprogrammer, og samtidig garantere at koden er rett.

Innenfor programmering er det for eksempel et klassisk problem å velge feil enhet på fysiske størrelser. Da Nasa sendte opp Mars Climate Orbiter for å studere atmosfæren på Mars, krasjet den. Årsaken var at selskapet Lockheed Martin hadde laget en simulering med engelske enheter mens Nasa selv forventet metriske enheter.

– Endringen innebar at 327 millioner dollar forsvant ut av vinduet, bemerker Brodtkorb.

– Dette har vi sikret oss mot. Vi skriver for eksempel inn i kildekoden «denne enheten er i meter». Om noen da prøver å legge inn en enhet som «fot», vil de få en korreks, sier Brodtkorb.

Et annet problem er å holde styr på alle de millionene av celler i en simulering. I farten er det lett å blande sammen og ta feil av celler.

– Dersom resultatet som kommer ut likevel ser riktig ut, kan det gå riktig galt, slår Brodtkorb fast.

– For da kan en beslutningstaker ta avgjørelser på sviktende grunnlag. Også en feil som dette elimineres av vårt system.

Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen, blir stadig mer aktuelt i takt med fallende oljepriser. Et svar går hyppig igjen i diskusjonen: Vi må satse enda mer på forskning og høyere utdanning.

Men gode praktikere er vel så viktig.

I et forskningsprosjekt fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi studert ni bedrifter i Telemark som alle er utpekt som spesielt innovative. Disse bedriftene har bidratt til å skape nye, forbedrede produkter eller produksjonsmetoder og dermed også nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Hvordan har disse bedriftene lykkes med dette?

Utdanning ikke så viktig

Det mest overraskende funnet i studien er hvor liten vekt lederne legger på høyere utdanning når de ansetter nye medarbeidere. Langt viktigere er det at de er gode praktikere. Og det gjelder i alle bedriftene vi studerte.

Den ideelle nyansatte i de tekniske produksjonsbedriftene er en person som har vokst opp med å reparere ting, eller har det som hobby. Det kunne typisk være en ung gutt som har skrudd på gamle biler i fritiden, eller en som har vokst opp på et småbruk med en traktor som stadig gikk i stykker og måtte repareres.

Unge initiativtakere

Det er flere ting som gjør denne arbeidskraften ettertraktet. For det første viser de initiativ: De er vant til å ordne opp i ting uten å måtte bli fortalt hva de skulle gjøre.

For det andre – og kanskje viktigst – har de godt håndlag. Ofte kan de bare med ett blikk se hva som vil fungere og hva som ikke vil det i en design eller produksjonsprosess. Og det hele går både raskere og bedre enn når en ingeniør ved skrivebordet skal regne seg frem til et svar.

Den tause praksiskunnskapen som blir så høyt verdsatt i disse innovative bedriftene, er kanskje særlig viktig for det som kalles inkrementelle innovasjoner; det vil si små, skrittvise forbedringer av produkter som allerede eksisterer eller måten disse produktene blir laget på. Og som annen forskning har vist, er vi svært gode på det i Norge. Selv om hver enkelt forbedring er liten, vil mange slike forbedringer samlet kunne gi store resultater og ha stor betydning for verdiskapingen i en bedrift eller i en region.

Vet ikke hva den faktiske jobben innebærer

Politikere eller folk som ikke selv har jobber med produksjon, har ofte et altfor enkelt bilde av hva det innebærer å jobbe som produksjonsmedarbeider.  De ser ikke hvor mye kunnskap, kreativitet og håndlag som er i spill når en produksjonsmedarbeider gjør jobben sin – alt det som ofte går under betegnelsen taus praksiskunnskap.

Dermed blir dette en kunnskap som heller ikke prioriteres, verken i politikernes strategier for fremtiden eller i utdanningssystemet. I stedet for å gjøre håndverksfag sexy og vektlegge hvor mye intelligens og kreativitet de innebærer, forsøker man å gjøre selv yrkesskoleelevene til små akademikere. Resultatet blir ofte alt annet enn vellykket, og sees blant i ungdommers holdning til yrkesrettede utdanninger.

Her viser en rekke studier fra de siste 10 årene at å ta en yrkesrettet utdanning i økende grad er forbundet med å få et taperstempel.

Små forskjeller funker

Forskningsstudien vår viser også at det er et godt og nært samarbeid mellom de ansatte og mellom ledelsen og de ansatte i disse nyskapende bedriftene. Noe som er i tråd med tidligere forskning som viser at den nordiske modellen med små forskjeller og lite hierarki mellom ledere og ansatte, fremmer innovasjon og nyskaping.

Den sterke tilliten som lederne har til de ansatte og de ansattes fagkompetanse, gir de ansatte et stort frirom til å finne gode løsninger på problemer som dukker opp i en produksjonsprosess – uten å måtte bruke tid på å vente å bli fortalt hva de skal gjøre.

Det er verdt å merke seg hvor viktig samarbeid er for innovasjon – ikke minst på den enkelte arbeidsplass. Mange har kritisert norsk skole for å være for opptatt av samarbeid, men kanskje er nettopp norsk skoles vektlegging av samarbeid viktigere for norsk verdiskaping enn vi er klar over.

Så hva skal Norge leve av etter oljen? Vår forskning viser at det må jobbes bevisst for å legge forholdene til rette for at ungdom både blir oppfordret og inspirert til å bli gode praktikere. Norge må ikke bare prioritere forskning og høyere utdanning for å skape et nyskapende industri- og næringsliv, men også utvikle et godt apparat for å vedlikeholde og styrke praktiske utdanninger.

Det kan bli helt avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å finne veien ut av den oljedrevne økonomien

Philaes landing på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko 12. november 2014 er kanskje den aller vanskeligste landingen som har blitt gjort med en romsonde.

Men ESA har landet romsonder også på Mars og på Titan, Saturns største måne. Den sistnevnte landingen feirer i disse dager sitt 10-årsjubileum.

Den 14. januar 2004 gikk den europeiske landingssonden Huygens inn i atmosfæren på Titan. Da hadde Huygens fått haik med den amerikanske sonden Cassini ut til Saturn-systemet.

Turen dit hadde tatt de to romsondene 7 år, deretter fulgte en 21 dager lang soloferd for Huygens frem til Titan.

Klokken 13.34 norsk tid gikk Huygens inn i Titans disige atmosfære. Etter en 2 timer og 27 minutter lang ferd gjennom atmosfæren, landet romsonden på overflaten av en helt ukjent verden.

Derfra fortsatte Huygens å gjøre sine undersøkelser og sende hjem data i 72 minutter. Forskerne analyserer fortsatt dataene fra Titans atmosfære og overflate.

Her er de 10 viktigste oppdagelsene fra Huygens:

1: Titans atmosfære har mange lag

Huygens’ målinger viser at Titans atmosfære har mange lag som varierer i tetthet og temperatur. Atmosfæren strekker seg fra 1400 kilometers høyde ned til overflaten.

2: Titans atmosfære har sterke vinder

Huygens’ ferd gjennom atmosfære var til tider hard, for noen atmosfærelag hadde veldig sterk vind, opptil 430 kilometer i timen. Vindene på Titan følger samme retning som månen roterer, men i enkelte lag blåser vindene raskere enn månens egen rotasjon. Nede ved overflaten derimot var det nesten stille, med vindhastighet på under 1 meter per sekund.

3: Titans atmosfære inneholder metan

Titans atmosfære består hovedsaklig av nitrogen og metan. Metan ødelegges sakte av sollys, men mengden metan på Saturn-månen er likevel konstant, så atmosfæren får tydeligvis tilført metan. Det kommer nok ikke fra mikrobiologisk liv, men flytende metan under overflaten.

4: Titans atmosfære inneholder nitrogen

Titan og jorda er de eneste verdenene i solsystemet som har en tykk atmosfære med nitrogen. Huygens’ målinger viser at nitrogenet på Titan kommer fra ammoniakkforbindelser. Atmosfæren har nesten ingen edelgasser, som derimot finnes på jorda, Mars, Venus og Jupiter. Huygens’ funn hinter til at da solsystemet ble til smeltet klodene sammen med mindre himmellegemer som tilførte dem ulike typer og mengder forbindelser.

5:  Titan er geologisk aktiv

Forekomsten av en edelgassisotopen argon-40 og tilførselen av metan til atmosfæren målt av Huygens, indikerer at Titan er geologisk aktiv. Kanskje spyr vulkaner og geysirer på overflaten ut forbindelser som metan, vann, ammoniakk og argon-40 fra Saturn-månens indre.

6: Titan har skyer av metan

Titans overflate er skjult bak en oransje dis. Huygens målte at denne disen finnes i alle atmosfærens lag. I 20 til 30 kilometers høyde består disen av frossent metan, mens det i 8-16 kilometers høyde finnes skyer av flytende metan og nitrogen. Kanskje regner det metan og nitrogen nede på overflaten.

7: Titan har aerosolpartikler i atmosfæren

Disen på Titan skyldes aerosolpartikler i alle lag av atmosfæren. Huygens tok to prøver disse, i 13-35 kilometers høyde og i 25-20 kilometers høyde. Aerosolpartiklene bestod av ammoniakk og hydrogencyanid og dannes mest sannsynlig når nitrogen og metan reagerer med sollys høyt oppe i atmosfæren.

8: Titan har spor etter flytende væske

På sin ferd gjennom atmosfæren tok Huygens bilder av overflaten fra ulike høyder. Bildene viser at overflaten har fjell og daler, og kløfter, kanaler og elveleier som har blitt gravd ut av flytende væske som har strømmet gjennom landskapet med plutselig styrke.

9: Titan har et hav under overflaten

Huygens’ målinger av elektrisk ledningsevne i atmosfæren oppdaget ingen lyn, men klare hint om at Saturn-månen skjuler et flytende hav av vann og ammoniakk fra 55 til 80 kilometer under den frosne overflaten.

10: Titan har finkornet “sand” av hydrokarboner

Arbeidet med å finne Huygens igjen på radarbilder fra banesonden Cassini, viste at Titan har dyner og formasjoner av en finkornet “sand”. Den består av ørsmå partikler av hydrokarbon og vannis, fra 100 til 300 mikrometer i diameter.

Du kan lese mer om Huygens’ oppdagelser på Titan her.

I programmet Cosmic Vision 2015-2025 legger ESA planen for videre utforsking av solsystemets ytre planeter. JUICE skal undersøke Jupiter og dens måner.