En liten baby er ekspert på å lære nye ferdigheter og ta til seg informasjon. Men den trenger en god lur i løpet av ganske kort tid for at det nylærte skal feste seg, viser en ny studie som ble gjort av forskere ved University of Sheffield og Ruhr-Universität Bochum i Tyskland

• Les også: Derfor lærer vi bedre etter en god natts søvn

Det beste tidspunktet for å lære babyen noe nytt er rett før han eller hun skal sove, ifølge forskerne, som har undersøkt dette hos 216 babyer.

De mener derfor at selv for små barn, kan litt boklesing før leggetid ha noe for seg.

Lek med oppgaver

Vi vet ikke så mye om betydningen av søvn for babyer, men vi vet at de blir fort trøtte og at de står overfor en enorm læringsoppgave på vei mot å bli et lekende, snakkende og sosialt vesen. En studie fra 2014 viste at hjernecellene danner nye forbindelser seg i mellom når vi sover, og dette er knyttet til minnet vårt, skriver BBC.

Forskerne i den nye studien ville finne ut hvor mye mye soving har å si for hva babyer lærer. Planen var å lære dem noe den ene dagen, kartlegge hvor mye de sov og når, og deretter sammenligne hva babyer på samme alder husket – de som hadde hatt en god lur innen fire timer kort etter læringsseansen, opp mot de som ikke hadde sovet, eller hadde sovet lite.

Babyene i forsøket var mellom seks og tolv måneder gamle.

De ble introdusert for en ny hånddukke-lek som innebar tre oppgaver. Oppgave var at typen hvor babyene skulle etterligne handlingene den fikk se andre gjorde. De babyene som hadde en god lur innen fire timer, husket en-og en halv oppgave dagen etter, mens de som sov lite eller ingen ting resten av dagen, husket heller ingenting av oppgavene, ifølge studien.

• Les også: Mange våkner helt forvirret

Israelske søvnforskere gjorde i 2012 en liknende studie som den nye babystudien, med voksne mennesker. Da viste resultatene at man faktisk kan lære ting mens man sover.

Læring rett før lur

Det er ulikt hvor mye barn sover, selv når de er så små som her, og forskerne har ikke gått nærmere inn på dette for hver enkelt baby. Det de fant generelt var at det å lære noe like før en soveøkt uansett så ut til å gi bedre læring hos barnet.

• Les også: Dårlig søvn kobles til krymping av hjernen

- Det har vært antatt at man bør være lys våken for å lære godt, men kanskje det istedet er hendelsene som skjer rett før søvn som er viktigst, spekulerer en av forskerne overfor BBC.

Kanskje kan dermed den desperate “borte-tittei”- leken du underholder den trøtte og sure babyen din med faktisk være godt for noe.

Referanse:

Timely sleep facilitates declarative memory consolidation in infants. S. Seehagena, C. Konrada, J. S. Herbertb og S. Schneidera, PNAS, 12. januar 2015.

2015 er bare så vidt i gang, men allerede nå kan du sette en rekke kryss i kalenderen.

Tidsskriftet Nature har nemlig tatt en kikk i krystallkulen og kommet med et forslag til spennende forskningsbegivenheter du bør holde et øye med i det nye året.

Listen strekker seg fra kartleggingen av genomet i et 400 000 år gammelt fortidsmenneske til et romfartøy som er på vei til dvergplaneten Ceres.

Her kommer et utvalg av de viktigste begivenhetene i vitenskapens verden i 2015.

Gjenåpner partikkelmaskineriet

For mange partikkelfysikere har ventetiden vært uutholdelig, men i mars skjer det: Partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) åpner igjen, etter å ha vært stengt i to år.

Det enorme maskineriet er særlig kjent for målinger av Higgs-partikkelen.

• Les også: Her håper de å finne neste Higgs-boson

Når Large Hadron Collider åpner igjen i mars, skjer det ifølge Nature med kollisjoner på 13 billioner elektronvolt – nesten dobbelt som mye som tidligere.

– Den populære teorien om supersymmetri vil nå kunne testes, og mange tror den nå står for fall, skriver Nature News.

Dvergplaneter kommer under lupen

I 2014 klarte vi å lande på en komet, og i 2015 går turen til hele to dvergplaneter.

I mars vil den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ankomme dvergplaneten Ceres. Romfartøyet Dawn som vil gå i bane om dvergplaneten, som er det største himmellegemet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

• Les også: Dawn er på vei mot Ceres

Forskerne mener Ceres består av stein og is – noen har faktisk foreslått at det er mer ferskvann her enn på jorden.

Senere i år vil romfartøyet New Horizons ankomme Pluto. 14. juli vil fartøyet nå fram, etter å ha reist fem milliarder kilometer.

Gravitasjonsbølger – kan vi finne dem?

I 2014 kunne en amerikansk forskergruppe melde at de hadde observert såkalte gravitasjonsbølger – signaler som ble skapt i øyeblikket etter Big Bang. Andre forskere har imidlertid vært skeptiske til funnet.

• Les også: Ekko fra Big Bang var støv

Jakten etter gravitasjonsbølger fortsetter i år 2015 med nye verktøy. Mot slutten av 2015 vil det amerikanske Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory (LIGO) sette i gang bølgejakten etter en viktig oppgradering av utstyret.

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tester også ny teknologi til LISA (Laser Interferometer Space Antenna) – som også skal drive med jakt på gravitasjonsbølger.

Slutten på ebolaepidemien?

Helsearbeidere håper å kunne stoppe ebolaepidemien i Guinea, Liberia og Sierra Leone i løpet av 2015.

Det vil ifølge Nature kreve at man raskere kan oppdage og isolere ebolapasienter. Ebolavaksiner vil bli testet om kort tid, og resultatene ventes omkring juni.

Man tester også en behandling hvor man bruker blod fra personer som har overlevd sykdommen.

Gåten om forfedrene våre

Forskere håper å kunne kartlegge det fullstendige genomet fra et menneske som levde for 400 000 år siden. Knoklene fra mennesket ble funnet ved Sima de Los Huesos i en dyp hule i Spania.

I 2013 klarte forskerne å kartlegge en liten del av arvematerialet – mitokondrie-genomet – fra disse knoklene. Hvis forskerne klarer å avkode hele DNA-materialet, vil det kunne å kaste lys over forholdet mellom mennesker, neandertalere og fortidsmennesker som kalles denisovaer.

Forskning til havs

USA har fått to nye forskningsskip, som blir tatt i bruk i 2015.

Det dreier seg om skipet «Neil Armstrong» fra Woods Hole Oceanographic Institution og «Sikuliaq», som sendes til Arktis av US National Science Foundation.

Tyskland får også et nytt forskningsskip som deler navn med forgjengeren, «Sonne».

Danmark har fått et forskningsskip ved navn «Aurora», som ble innviet i mai 2014. I kalenderen for «Aurora» kan man blant annet se at det er planlagt et tokt i Østersjøen i 2015.

En bindende klimaavtale?

USA og Kina er de to landene som slipper ut mest CO₂. I 2014 lovet de å redusere utslippene sine.

Det kan kanskje bane vei for en ny og bindende klimaavtale ved et FN-møte i Paris i desember 2015, skriver Nature.

2015 kan også vise seg å bli det året da CO₂-nivået i atmosfæren kryper opp på 400 deler per million (parts per million) – for første gang på millioner av år, skriver Nature.

År 2015 byr ikke på noen statusrapporter fra FNs klimapanel – den siste rapporten ble avsluttet høsten 2014.

Kolesterol-medisiner på trappene

En rekke farmasøytiske bedrifter arbeider nå med en ny klasse av kolesterollegemidler, og noen av dem forventes å komme på markedet i 2015.

De nye legemidlene går etter et spesielt protein (PCSK9) som reduserer nivået av LDL-kolesterol – kjent som det dårlige kolesterolet.

Behandlingen har ifølge Nature vist lovende resultater i kliniske tester.

Referanse:

‘What to expect in 2015’, Nature News, 2015, doi:10.1038/517010a

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Flere teknologi-eksperter skrev denne uken under et åpent brev der de ønsker mer forskning rundt farene som kan oppstå når kunstig intelligens (AI) utvikles. Blant dem som har signert er Tesla-gründer Elon Musk og fysiker Stephen Hawking.

Organisasjonen Future of Life Institute (FLI), som står bak brevet, fremhever at utviklingen av kunstig intelligens kan føre til mye bra, men bare om forskningen unngår etiske fallgruver.

Det er ikke første gangen Musk og Hawking advarer mot robottrusselen. I august 2014 skrev Musk på twitter at AI er «potensielt farligere enn atomvåpen».  Han fikk støtte av Hawking, som i desember uttalte at «utviklingen av full kunstig intelligens kan bety slutten på menneskeheten».

Tidligere denne uken annonserte Musk at han donerer 10 millioner dollar til forskning omkring trygg bruk av kunstig intelligens.

Fordeler og farer

Det frivillige initiativet FLI ble opprettet i 2014 av blant andre Jaan Tallinn, en av grunnleggerne av Skype. Formålet er å stimulere forskning på å dempe trusler mot menneskelig eksistens, med særlig fokus på risiko som springer ut fra utviklingen av kunstig intelligens.

- De potensielle fordelene ved kunstig intelligens er enorme, utrydding av sykdom og fattigdom er ikke utenkelig, heter det i brevet. Men på grunn av det enorme potensialet, er det viktig å forske på hvordan man kan høste fordeler og samtidig unngå potensielle farer, skriver organisasjonen.

- Slik forskning må nødvendigvis være tverrfaglig, fordi den handler både om samfunnet og om kunstig intelligens. Vi mener forskning på hvordan man kan lage systemer for kunstig intelligens som er robuste og til nytte, er både viktig og betimelig, skriver FLI videre.

Organisasjonen lister opp konkrete områder forskningen bør følge opp, blant andre:

• Skadeansvar og lovgivning for selvgående maskiner: Hvis selvkjørende biler blir involvert i alvorlige ulykker, hvem har da ansvaret?
• Maskinetikk: Bør robotbilen din drepe deg for å redde to andre?
• Autonome våpen: Bør militære roboter rette seg etter Geneve-konvensjonen?
• Personvern: Hvordan bør AI-systemers evne til å tolke data hentet fra overvåkingskameraer, telefonsamtaler, e-post o.l. forholde seg til personvern?
• Yrkesetikk: Hvilken rolle bør informatikere spille i lovgiving og etikk for utvikling og bruk av kunstig intelligens?
• Verifikasjon, validitet, sikkerhet og kontroll: Bygde jeg systemet riktig? Bygde jeg det rikitge systemet? Ok, jeg bygde systemet feil, kan jeg fikse det?

Forskerens ansvar

Helene Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun mener Future of Lifte Institute tar opp svært aktuelle problemstillinger.

- Forskere har et ansvar for å vurdere hvorvidt egen forskning direkte eller indirekte kan komme samfunnet til gode. De har også et medansvar for å sikre at den ikke gjør skade. Ikke minst er det et forskeransvar å kommunisere vurderinger av kortsiktige så vel som mulig langsiktige konsekvenser av forskningen til politiske beslutningstakere og allmennheten, sier hun.

- Det åpne brevet fra Future of Life Institute er et godt eksempel på hvordan dette ansvaret kan forvaltes. Her snakker vi om et forskningsfelt som kan ha enorm potensiell nytteverdi for samfunnet, men også gi opphav til fundamentale skader, legger hun til.  

Usikker nytte og risiko

Ingierd fremhever samtidig at det hersker stor usikkerhet rundt mulig nytte og risiko, også når vi snakker om kortsiktige konsekvenser i tid, slik som konsekvenser for arbeidsmarkedet.

- Det er derfor betimelig å peke ut forskningsområder og spørsmål med behov for ytterligere innsats og avklaring. Spørsmålene i listen over er alle verdispørsmål som fortjener en bred drøftning, mener hun.

I EUs forskningsstrategi har Responsible Research and Innovation (RRI) blitt et helt sentralt begrep.

- RRI-begrepet betoner spesielt viktigheten av nettopp å involvere ulike beslutningstakere i akademia, industri og politikk, så vel som allmennheten i en bred diskusjon om de etiske utfordringene i forskning og teknologiutvikling, avslutter Ingierd.    

Referanse

Elon Musk, m.fl. Research Priorities for Robust and Beneficial Artificial Intelligence: an Open Letter. Future of Life Institute, januar 2015. 

Future of Life Institute. Research priorities for robust and beneficial artificial intelligence. Dokument 11. januar 2015

For noen kan influensa være farlig. Likevel er det bare halvparten av dem som burde vaksinere seg, som gjør det. Det finnes også medisiner som virker.

- Det er brukt 500 000 influensavaksiner. Det er ikke flere enn i fjor. Hele en million nordmenn er i risikogruppene som bør vaksinere seg, forteller seniorforsker Hungnes ved folkehelseinstituttet til forskning.no.  

Kan gi lungebetennelse og død

Influensa kan føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom.

Årlig dør i gjennomsnitt 900 personer av influensa. Vaksine kan redde liv eller gi andre helsegevinster som mildere symptomer eller at man unngår følgesykdom.

De mest utsatte er alle som er over 65 år, de som har en kronisk grunnsykdom eller en tilstand som gjør at kroppen ikke tåler influensasykdom så godt.

En ny studie har vist at gravide rammes hardere av influensa enn andre.

Folkehelseinstituttet anbefaler at du vaksinerer deg hvis du er i en av risikogruppene. Ta kontakt med din fastlege.

Vi har tidligere omtalt hvorfor folkehelsa vil at alle gravide i andre og tredje trimester vaksinerer seg. 

Det er ennå ikke for sent å ta vaksine. Det tar rundt to uker før den virker.

Risikogrupper som anbefales vaksine:

• Alle som er fylt 65 år
• Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke
  Alle med:
• diabetes type 1 og 2
• Kronisk lungesykdom/astma
• Kronisk hjerte- og karsykdom
• Kronisk leversvikt
• Kronisk nyresvikt
• Kronisk nevrologisk sykdom/skade
• Nedsatt infeksjonsmotstand
• Svært alvorlig fedme
• Andre alvorlige/kroniske sykdommer der influensa utgjør alvorlig helserisiko

Årets vaksine

Årets influensavaksine dekker som vanlig tre ulike influensavirus:

• Influensa A (H1N1)
• Influensa A (H3N2)
• Influensa B

Årets vaksine dekker ikke varianten av H3N2 helt.  Den nye varianten har vært i mindretall i Norge, og det er usikkert i hvor stort omfang den vil sirkulere. Det er ennå for tidlig å si hvilket virus som vil dominere i årets influensautbrudd.

Det finnes medisin!

Blir du influensasyk før du får vaksinert deg, kan du likevel slippe å måtte tilbringe en uke i sengen. Antivirale midler som for eksempel Tamiflu demper symptomene, ifølge Folkehelseinstituttet. Disse er reseptbelagte. 

- Men du må starte behandlingen veldig kjapt etter at du har fått symptomer, det vil si innen to døgn fra du merker symptomer, understreker Hungnes.

I Norge er bruken av disse midlene svært beskjeden. Det kan ha sammenheng med restriktiv medisinbruk generelt i Norge, sammenlignet med mange andre land.

Tidligere studier har sådd tvil om effekten av Tamiflu.

Folkehelseinstituttet anbefaler likevel at personer i risikogruppene, som ikke har rukket å ta vaksine, går til legen for å få disse midlene. 

Fly fra Kota Kinabalu, tvers over Sabah til Lahad Datu. Judith (16), ved vinduet, ser ned på et hav av grønt. Fra horisont til horisont. Først etter en halvtime våger jeg å bryte magien. Det er ikke Borneos dype skoger hun nyter – det er klodens største økokatastrofe. Oljepalmer. Fra horisont til horisont.

Juleferie i et land ødelagt av grådighet. Det lille vi kan se av regnskog klynger seg fast til fjellsidene. De store lavlandsskogene er borte. Et par unntak – Danum og Maliau – men ellers, time etter time etter time etter time med de samme uendelige rekkene av oljepalmer fykende forbi bussvinduet. (Og heller ikke totalfredete Danum er trygt: Da jeg besøkte regnskogen for fem år siden, møtte vi enorme tømmerbiler hvert tiende minutt. Ecologging, kaller de det …) All variasjon, alt biologisk mangfold er drept.

Familien har for så vidt hørt meg fortelle om dette tidligere, men du må se det for å tro det. Er det virkelig SÅ jævlig?

Det er i sannhet et overgrep mot våre etterkommere.

Er overgrepet drevet av grådighet?

Hvis det er det vi mener, må vi i ikke glemme at vi selv er like grådige. Malaysia gjør ikke noe annet enn det vi europeere har gjort for lenge siden – de veksler inn naturen i levestandard. Borneos endeløse oljepalmeplantasjer er ikke noe annet enn Europas endeløse kornåkrer. Malaysiere har samme rett til et godt liv som oss europeere.

Riktignok hugget vi ned våre skoger hundrevis av år før moderne økologisk forståelse. Og riktignok har ødeleggelsen av hundre mål tropisk regnskog langt mer dramatiske følger for klodens biodiversitet, enn et tilsvarende inngrep i Østerdalen.

Men i prinsippet har vi alle rett til et godt liv.

Likevel er dette grådighet.

Enorme ressurser

Malaysia, og delstaten Sabah, kunne helt klart ha valgt mer bærekraftige måter å bli rik på. De sitter nemlig på enorme ressurser, som de kunne brukt langt bedre.

Provinsen Sabah selger seg inn som turistenes drøm om urørt natur: Endeløse regnskoger, urørte korallrev. En løgn! Og i tillegg en løgn som viser at myndighetene vet hvilke verdier de rår over. Verdier de risikerer å miste for alltid, når de selger ut landet til profitthungrige investorer.

Det er nemlig i liten grad den jevne malaysier som tjener på ødeleggelsene. Oljepalmeplantasjene eies av folk som bor langt vekk – gjerne i Kina – og de betaler så dårlig, at arbeidsplassene stort sett går til omreisende arbeidere, ikke til lokalbefolkningen.

Den jevne malaysier tjener som sagt litt, men hva skjer når oljepalmeboomen er over? Den naturen han kunne ha levd av, er i hvert fall borte – og kommer ikke igjen på et par millioner år.

Denne grådigheten minner meg om mitt hjemlige Vestfold.

Husøy er ei lita øy utenfor Nøtterøy, med omtrent bare ståplass igjen. Likevel kommer investorene opp med stadig nye boligprosjekter. Det bygges i hager, i bratte skrenter, på gamle industritomter – og alt blir et eller annet jålete «Husø terrasse» eller «Sjøsiden park». Spør du politikerne, får du høre at vi må realisere et visst antall slike årlig, fordi vekst gir fremskritt – hva nå dette er? Ingen av dem har tydeligvis kikket på kartet, og sett at lille Husøy, akkurat som gigantiske Borneo, har et gitt antall kvadratmeter å rutte med.

Skulle du finne på å kalle dette grådighet, svarer liberalistene retorisk: Vis meg et samfunn som ikke er drevet av grådighet. All fremgang er drevet av profittbegjær! Grådighet gir kreative løsninger!

Nå strekker neppe kreativiteten til Vestfolds og Borneos gründere seg lenger enn til et «Jeg vil bli skamrik NÅ!!» – men noen burde likevel fortelle dem (og jeg gjør det jo for så vidt nå) at penicillin ikke ble utviklet av profittbegjær, at relativitetsteoriene ikke var et resultat av grådighet, at Ibsen ikke skrev sine verker først og fremst for å bli rik, at ikke engang The Beatles ble unnfanget fra pengebegjær … selv om jeg må innrømme at enkelte andre utslag av samtidens populærkultur har fått meg til å lure.

Iglene

To uker senere, i et fly fra Miri til Bario, ser vi hvordan havet av oljepalmer langsomt gir slipp når vi nærmer oss høylandet på grensen mellom Sarawak og Kalimantan. Oljepalmer kan ikke gro så høyt over havet. En slags trøst.

Bario er bare en husklynge i jungelen.

Noen varme, fuktige og slitsomme dagsmarsjer senere ligger jeg våken i et skur, midt på natta. Regnet dundrer mot blikktaket, alt, absolutt alt er vått. Jeg har ingen seng og ingen madrass, og de grove gulvplankene er både løse og vridde. De skjærer seg inn i enhver kroppsdel jeg er dum nok til å la berøre underlaget, og hver minste bevegelse vil vekke de fire andre som har trengt seg sammen her inne.

Det er altså flere grunner til at jeg ikke får sove.

Den viktigste er imidlertid en tanke som grep meg i det jeg la hodet ned på min sammenrullede olajakke: Iglene!

Vi har drept hundrevis av dem i løpet av dagen. De har angrepet fra alle kanter. Små, muskuløse spagettibiter med tenner og blodhunger, febrilsk virrende rundt etter lukt og bevegelse. Det er som om jungelen selv strekker seg mot deg for å suge deg tom for blod.

Nå ligger jeg der i bekmørket og håper de foretrekker de to hundene som sover i fotenden, og at de i hvertfall ikke kryper inn i munnen min når jeg sovner. Eller et annet sted jeg ikke vil ha dem. Jeg legger fram venstre underarm som en slags offergave – og setter enda litt mer pris på vestlig velstand.

Men ikke på grådighet.