I årene framover vil andelen eldre i samfunnet øke mye mer enn tilgangen på «varme hender».  Velferdsteknologi vil kunne hjelpe på denne situasjonen.

Alle kommuner i Norge er i dag opptatt av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Enten er de i gang, planlegger å komme i gang eller har dårlig samvittighet for at de ikke har en oppstartsplan.

Felles for de fleste som har begynt å bruke teknologien, er at det skjer i relativt liten skala, og at det er satt i gang en masse pilotprosjekter. 

Øker tryggheten

Vår forskning i åtte kommuner i Sør-Norge viser at teknologien øker tryggheten for brukere, ansatte og pårørende.

Sensorer i sengematter og dørsensorer sender signaler, som nattevaktene får på sin mobiltelefon, slik at de kan hjelpe med en gang og ikke vente til de går sine runder.

Vi ser også at de ansatte får en mer fleksibel arbeidssituasjon, og ikke minst at de får bedre innsikt i aktivitetsnivået til brukere med demens om natten.  Denne kunnskapen kan de så dele med ansatte på andre skift og med pårørende. Med bedre oversikt kan de forhindre natte-vandring, og bidra til bedre søvnkvalitet. 

Gevinsten for pasientene er lavere medisinbruk og at de er mer våkne på dagen.

Finner gode, teknologiske løsninger

De åtte kommunene har i flere år samarbeidet med et knippe innovative bedrifter. Målet har vært å ta i bruk nye teknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten.  Teknologien skulle være til hjelp for de som har behov for hjelp, for pårørende og for ansatte.

Gjennom forskningsprosjektet «Digitalt tilsyn» har vi fulgt arbeidet disse kommunene har gjort med å ta i bruk velferdsteknologien. Oppmerksomheten har vært på de ansatte, og det samarbeidet de har hatt med leverandørene av teknologien.

Målet vårt har vært å finne ut både hva som fremmer, og hva som hemmer vellykket bruk av velferdsteknologi. 

Samarbeidet har vært viktigst for suksess

Våre data viser at samarbeidsmodellen som disse åtte kommunene og leverandørene har valgt, har vært suksessfaktor nummer en. Vi kaller den en «samskapingsmodell». Den har fokusert på de ansatte, på praktisk opplæring, på tjenesteinnovasjon og videreutvikling av teknologien.  Denne måten å samarbeide på har vært en vinn-vinn-modell for kommunene og bedriftene. Kommunene får bedre tjenester, mens bedriftene får bedre produkter. 

Samtidig viser forskningen vår at det er helt avgjørende med engasjement og forankring hos ledere på alle nivåer i kommunene.  Vi har sett manglende involvering hos ledere i forkant av utprøving og iverksetting. Vi har også sett at ledere mangler forståelse for hva som kreves av tid og samarbeid blant de ansatte.

Den nye teknologien stiller også store krav til IT-avdelingene i kommunene.  De må være innstilt på å yte service hele døgnet, hele uken, og må integreres i helse- og omsorgstjenesten på en ny og tettere måte.

Vil kreve mye av kommunene

Kommuner som vil ta i bruk velferdsteknologi bør være klar over at det vil kreve organisasjonsendringer.  Nye oppgaver vil oppstå, og maktbalansen vil bli forrykket, mellom skift, mellom leder og underordnet og mellom de som takler den nye teknologien og de som ikke gjør det.

Behovet for kommunikasjon vil også bli større. Det gjelder på tvers av skift, mellom ansatte og mellom kommunale instanser. Kommunene tar i liten grad i bruk kompetanse på tvers av tjenesteområder.

Forskningen vår viser at det er avgjørende for kommuner og virksomheter å ta disse utfordringene på alvor.  Vi anbefaler at ny teknologi må følges opp av en plan for kompetanseheving for de ansatte og for tjenesteinnovasjon og har følgende anbefalinger:

Må satse for å få gode resultater

Utprøvingen bør skje i større skala og man må raskt over fra pilotfase til drift. Små pilotprosjekter renner ofte ut i sanden.

Forankring og involvering fra ledelsen på alle nivåer i kommunen er en forutsetning. Lederne må fokusere på kompleksiteten i prosessene.

Samarbeidet med kommunal eller interkommunal IKT tjeneste må inngås tidlig i planleggingsfasen, og dette samarbeidet må være tett. Dette gjelder også andre kommunale instanser, for eksempel teknisk, plan og bygg. Det er helt avgjørende at kommunens informasjonsteknologiske infrastruktur er på plass.

Må legge til rette for gode møter

Kommunene bør bruke «Samskapingsmodellen» og legge til rette for møteplasser for læring, etisk refleksjon og tjenestedesign. Her kan praktikere fra kommunene møtes, enten det er snakk om nattevaktene, mellomledere eller prosjektledere, leverandørene og forskerne.

Selv om velferdsteknologi nå er på alles lepper, har vi sett at dette ikke bare handler om teknologi.  Det handler i stor grad om organisering, planlegging og ikke minst involvering av svært mange aktører for at kommunene skal lykkes.

Aksel Braanen Sterris uttalelser om Downs syndrom har skapt debatt. Men ikke utelukkende på grunn av innholdet i det han sier

Minerva-intervjuet der filosofistipendiaten ved Universitetet i Oslo (UiO) blant annet hevder at personer med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv, har også resultert i en debatt om ytringsfrihet og akademisk frihet.

Stiller krav til etterrettelighet

Professor i spesialpedagogikk Jan Grue ser det som uheldig at det er den veien debatten har tatt.

– Det er synd, fordi det Sterri sier er så grunnleggende problematisk at det blir en avsporing å snakke om ytringsfrihet. Det er det minst interessante i denne diskusjonen, synes professoren.

– Nettopp fordi han uttaler seg som stipendiat, er det viktig at vi diskuterer substansen i det han sier. Dersom han uttaler seg som akademiker, er det nemlig noen krav til etterrettelighet som han må leve opp til, poengterer Grue.

Og det mener han at Sterri ikke gjør.

– Uten å begrunne det, hevder han at personer med Downs syndrom aldri vil kunne leve fullverdige liv uansett, påpeker Grue.

• Les også: Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?

Et felles ansvar

– Hvem sitt ansvar er det å få debatten til å handle mer om innholdet i det Sterri sier?

– Det er et felles ansvar for oss alle å gå inn i kjernen av det han sier, at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Jeg vet ikke hvor han har det fra. Kanskje fra filosofen Peter Singer som kommer fram til det samme, men da også uten å begrunne det. Jeg tenker at bevisbyrden i større grad ligger hos dem. Hva er et fullverdig liv?

– Når man hevder at uansett hvor mye samfunnet tilrettelegges, så vil det ikke hjelpe, da mener jeg man overvurderer hvor langt samfunnet er kommet i å tilrettelegge for personer med Downs syndrom. Samtidig undervurderer man hvor mye vi faktisk kan gjøre. Dersom vi vurderer levekår før og nå, ser vi at situasjonen for personer med Downs syndrom er blitt mye bedre de siste hundre årene. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå videre, fortsetter Grue.

– Er vi nødt til å ta Braanen Sterri på alvor?

– Ja. Han er stipendiat på UiO. Det er en høythengende rekrutteringsstilling som automatisk gjør at en blir tatt på alvor.  I tillegg gir han ut bøker og er aktiv i politikken. Så selvfølgelig må han tas på alvor, sier Grue.

• Les også: Genstudie viser sammenheng mellom fem ulike sykdommer

Skuffet over UiO-rektor

Heller ikke for Morten Horn, forsker i bistilling ved Senter for medisinsk etikk, handler denne saken først og fremst om ytringsfrihet.

– Jeg er enig med Jan Grue i at det er feil å kjøre denne debatten over til å handle om ytringsfrihet og akademisk frihet, og er skuffet over at rektor på UiO gjør nettopp det, sier han til Uniforum.

Horn har tidligere uttalt seg om saken blant annet i kommentarfeltet på rektors blogg. Her har han forsøkt å komme i dialog med Ole Petter Ottersen, foreløpig uten respons.

– Alle har skjønt at rektor er opptatt av ytringsfrihet. Men det er fortsatt uklart hvilket verdisyn universitetet ønsker å assosieres med. Sterri har uttalt at det finnes liv som ikke er fullverdige. Er dette noe UiO ønsker å assosieres med?

• Les også: Høyere utdanning får folk med funksjonshemning ut i arbeid

– Overdrevet forsvar for ytringsfriheten

I et debattinnlegg i Khrono poengterer læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus Lars Egeland at universitetene må tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihetskortet».

«Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak.», skriver Egeland.

– For hundre år siden var fagfolk på UiO kritiske til eugenikken. I dag ser vi at stipendiaten Braanen Sterri kommer med uttalelser som oppfattes rasehygieniske, hvorpå rektor Ole Petter Ottersen følger opp med å forsvare hans ytringsfrihet, sier Egeland til Uniforum.

– For UiO-rektoren handler saken denne gangen om å forsvare ytringsfriheten. Det må vel være greit?

– Det er det jeg synes er overdrevet. Jeg kan ikke se noen tegn på at regjeringen planlegger angrep på norske universiteters ytringsfrihet. Dette kan derfor ikke sammenlignes med det som skjer andre steder i Europa, poengterer Egeland.

– Kunne du ønsket deg at rektor samtidig som han forsvarte Sterris ytringsfrihet, også tok avstand fra hans uttalelser?

– Ja, det er akkurat det han burde gjort.

Nå håper Egeland at fagfolk på UiO melder seg på i debatten.

– Universitetsansatte bør komme på banen og si hva de mener om Sterris menneskesyn, oppfordrer direktøren.

• Les også: Mener næringslivet tar for lite ansvar for menneskerettigheter

Mener både Laabak og Ottersen handlet for raskt

På nettsiden til Norsk forbund for utviklingshemmede har forbundsleder Jens Petter Gitlesen skrevet en lang kommentar under overskriften «Rektor Ole Petter Ottersen må ta ansvar».

Den akademiske friheten rommer ikke krenkelser, poengterer Gitlesen i kommentaren.

– Ole Petter Ottersen reagerte på det han oppfattet som statssekretærens forsøk på å instruere UiO. Burde han latt være å si noe?

– Jeg tror man kan forstå statssekretær Bjørnar Laabak og UiO-rektoren nøyaktig likt. De handlet begge for raskt. Laabak var i likhet med andre fedre forbannet over uttalelsene som rammet egne barn. Og jeg tror ikke rektor tenkte så mye på at det var en far som sto bak innlegget.

– Det var også en statssekretær som sto bak innlegget?

– Ja. Men uten ansvar på området. Like fullt var det politisk dumt, og UiO-rektoren har sikkert ikke tidligere opplevd å få lignende kritikk fra en statssekretær, sier forbundslederen.

• Les også: Et nyttig ekko av de voksne

Ytringsfriheten gjelder alle

Ytringsfriheten er for øvrig ikke noe unikt forbeholdt akademia, poengterer Gitlesen.

– Det er ikke bare i akademia den vernes om, det gjør den i hele samfunnet. Men friheten er ikke ubegrenset. Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, påpeker han, og forteller at NFU har politianmeldt Sterri for hatefulle ytringer.

Forbundslederen er overrasket over at forskere ved UiO ikke tar til motmæle mot Sterri. Til nå har han bare registrert to.

– Må vi ta Sterri på alvor?

– Han er stipendiat på UiO og får stor plass i media. Det er all grunn til å ta ham på alvor.

• Les også: Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige

Norsk lov gjelder

UiO ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Institutt for spesialpedagogikk deler hvert år ut Jonas-prisen. Prisvinneren skal ha «medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem.»

I fjor gikk prisen til Marte Wexelsen Goksøyr og Kjersti Horn. Goksøyr har Downs syndrom, og er aktiv i debatten om det såkalte sorteringssamfunnet.

Uniforum ønsket å se prisen og pristildelingen i 2016 i sammenheng med rektor Ole Petter Ottersens forsvar av Sterris ytringer om Downs syndrom.

– Blir det en selvmotsigelse at UiO først tildeler Jonasprisen til Marte Goksøyr for sin medvirkning til å skape et rausere og mer tolerant samfunn – for så å uten forbehold forsvare Braanen Sterris ytringsfrihet? Eller er det bare et uttrykk for at den akademiske friheten og ytringsfriheten står sterkt på universitetet?

Ottersen gjør det klart at han setter liten pris på sammenblandingen.

– Når ytringsfriheten skal forsvares er det ikke relevant hvilke meninger eller ytringer det dreier seg om, så lenge de holder seg innenfor norsk lov. UiO som institusjon står selvsagt ikke bak den enkelte ansattes meninger. Det er derfor ingen selvmotsigelse at UiO gir ut Jonasprisen og samtidig forsvarer ytringsfriheten. UiO står fullt og helt bak Jonasprisen, understreker han.

• Les også: Ingen vei ut for fattige funksjonshemmede

– Jeg har aldri forsvart Sterris ytringer

Utover dette svarer ikke rektoren konkret på Uniforums videre spørsmål, men skriver i stedet følgende:

«Jeg har aldri forsvart Sterris meninger og ytringer, men jeg har forsvart hans ytringsfrihet. Det er det denne saken dreier seg om.  Det er jo ganske basalt at det å forsvare ytringsfrihet er noe helt annet enn å forsvare den enkelte ytring. Som jeg har skrevet tidligere, så er min rolle som rektor å hegne om meningsmangfoldet og nettopp oppmuntre til kritisk debatt på campus.»

«Når det gjelder Laabaks bloggpost (som han nå har slettet) så er det viktig å huske at Laabak er statssekretær. Jeg oppfordrer jo nettopp til debatt og kritikk av kontroversielle ytringer. Laabak har også ytringsfrihet og er i sin fulle rett til å kritisere Sterri og hans meninger. Men det skal ikke være et meningsfilter ved ansettelser ved UiO. Laabak har derfor ingen rett til å kritisere uio for å ansette ham, med henvisning til hans ytringer.»

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.

Forvirringen råder i kommunestyresalen i Ski:

– Vent nå litt, er det ikke et bygg der allerede? Og her skal det vel være park? Eller er det lenger nede på kartet? Er dette Idrettsveien?

Politikere, fagfolk og kommuneadministrasjon er samlet til arbeidsseminar for å diskutere den nye design- og funksjonsplan for Ski sentrum. Målet er at byen skal få et moderne, funksjonelt og vakkert preg. De neste månedene de bestemme seg hvor hvordan byen skal se ut, hvordan den skal oppleves og hvordan den skal brukes.

• Les også: På innsiden av planene

God dag mann, økseskaft!

Det er ikke en liten oppgave. Problemstillingene er mange, engasjementet er høyt, og idéene flyr over bordet. Benker her, sykkelruter der og regnbed overalt.

Det er bare et problem: Mens virkeligheten er i 3D går diskusjonen i 2D. Verktøyet som blir brukt for å skape fremtidens byrom, er ikke like moderne som tankene. Her går det i flate kart med fargekoder og lange tekstbeskrivelser med fargekoder, forkortelser og faguttrykk som «hovedarkitektonisk karakter», «dimmensjonering» og «funksjonell forvaltning av byrommene i ulike byromskategorier».

Det gjør at ingen kan være helt trygg på at de andre er på samme planet. Eller i det minste i den samme gaten. Prater vi egentlig om det samme her? Støynivået er høyt, og ikke alle klarer å henge med i diskusjonen.

Dette er ikke Ski kommune alene om, skal vi tro førsteamanuensis Ramzi Hassan ved fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Han mener de forskjellige partene som er med på å planlegge, formulere, kommentere og bestemme over et byutviklingsprosjekt ikke alltid har forutsetningene til å forstå hverandre. De snakker rett og slett ikke samme språk.

– Det er nok en reell fare for at de ulike partene snakker forbi hverandre i sånne prosesser. Særlig hvis man ønsker at ikke-fagfolk som politikere og publikum skal forstå hele bildet, sier Hassan.

Nå forsker han på hvordan kommunene skal kunne bruke Virtual Reality (VR) på en måte som skaper en mer åpen, gjennomsiktig og rettferdig byutvikling for alle.

Her kan du se hvordan Hassan bruker VR i forskningen sin: 

Teknologien som åpner verden

Bare sånn kjapt, hvis du ikke er helt sikker på hva dette er: Virtual reality er en kunstig virkelighet, skapt med datateknologi eller 360-graders video, som gir brukerne en illusjon av å være til stede og kunne bevege seg rundt. For å gjøre den illusjonen komplett må du ha på VR-briller som dekker hele synsfeltet.

Det vanligste i dag er å bruke spesialbriller som dekker hele synsfeltet med bilder for å utforske virtuelle opplevelser. Det kan gi en ganske virkelighetstro følelse av for eksempel å være på fotballkamp, sitte høyt oppe i en heisekran eller å utforske et byrom som enten er en datasimulasjon av foreslått byutvikling eller en digital rekonstruksjon av et forhistorisk byrom.

VR-teknologien er så langt kanskje mest assosiert med underholdning og moro. Og underholdning og moro er kjekt, det, men Hassan vil at verden skal utvikle og utnytte denne teknologien slik at den kommer hele menneskeheten til gode.

Hans misjon er å finne ut hvordan vi kan bruke dette til å gjøre kunnskapen om vår historie, nåtid og fremtid mer tilgjengelig for alle, uansett hvor man er eller hva man vet fra før.

Reddet kulturarv med VR

Et eksempel på dette er Hassans arbeid for å redde kulturarven i krigsherjede områder som Palestina. Her forsvinner kulturminnene så fort at man ikke bare sliter med å bevare dem, men i det hele tatt å dokumentere de for ettertiden. Sammen med Verdensbanken har han bygget opp virtuelle versjoner av noen av de imponerende bygningene og historiske stedene som har blitt forsømt og fortapt.

Her benyttet han seg av grep som vi kjenner fra dataspill, slik at følelsen av hvordan man beveger seg rundt i «bygningene» blir naturtro og velkjent. Historien blir tatt vare på og gjort lett å forstå for oss som lever i dag.

Denne måten å gjenskape historien på gjør også at hele verden kan oppleve den, uten å måtte ta sjansen på å dra inn i et krigsherjet område.

– Nå kan vi oppdage verden på en helt ny måte, vi kan besøke steder og bygninger og hendelser som er utilgjengelige for oss i den virkelige verden. Vi gjenskapte nylig et palass i Jeriko, «Hisham Palace». Palasset har vært borte i over 1000 år, men takket være det vi har fått vite fra arkeologiske utgravninger i området, kunne vi bygge opp palasset på nytt, i Virtual reality. Nå kan vi gå rundt i gangene i palasset igjen. Vi er de første som gjør det på 1000 år, sier Hassan.

For å få til dette organiserte Hassan et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere til å rekonstruere palasset digitalt. Rekonstruksjons- og modelleringsprosessen gikk gjennom et sett av stadier: datainnsamling, stedsanalyse, opprettelse av et digitalt 3D-bibliotek av prosjektkomponenter, 3D-modellering av området og modellbygging.

Alle kan snakke samme språk

Men la oss gå 1000 år fremover igjen. Til nåtiden. For nå forsker Hassan på hvordan VR kan gjøre byutviklingen lettere tilgjengelig for alle. Han ser for seg at fremtidens byplanlegging skal skje med VR som et fast virkemiddel i prosessen, særlig når politikere og publikum skal involveres og delta i prosessene.

Presentasjoner med VR kan brukes for å gjøre faguttrykk og fargekoder til noe mer håndgripelig. Det kan vise hvordan et planlagt uteområde kommer til å utvikle seg over tid, fra nyplantet til ferdig utvokste planter, det kan synliggjøre hvordan et bygg på seks eller ni etasjer vil påvirke omgivelsene på ulike måter, man kan velge bedre mellom ulike former for byggematerialer og balkongutforming og så videre. Mulighetene er mange.

– I dag snakker vi ikke nødvendigvis samme språk. Store utbyggingsprosjekter beskrives ofte med vanskelige ord, slik at politikere og publikum ikke alltid forstår nøyaktig hva konsekvensene av det som blir vedtatt er. VR kan brukes for dele informasjon på en bedre måte, slik at alle har forutsetninger for å se og forstå det samme, forklarer Hassan.

Denne teknologien er faktisk i bruk allerede. Men til byggeprosjekter blir det stort sett brukt som en del av den kommersielle salgsprosessen. Da kan utbyggere bruke VR for å fremheve de positive sidene av prosjektet, mens de uheldige sidene gjemmes bort i faguttrykkene på papiret.

– I dag får vi ofte bare se glansbildet med ferdigbygde hus, ferdigvokste grøntområder og vakre, lykkelige mennesker som bor der. VR bør også brukes som et verktøy som viser helheten. Dersom vi skal gjøre byplanleggingen mer tilgjengelig for alle, trenger vi en teknologi som VR, sier Hassan.

Det er store forskjeller på hvor verdifullt et oljereservoar er. Det kommer blant annet an på hvordan oljen ble til for millioner av år siden.

Oljen i Barentshavet er fortsatt lite utforsket sammenlignet med i Nordsjøen. Derfor har Benedikt Lerch ved Universitetet i Oslo forsket på olje og naturgass fra Barentshavet i doktorgraden sin.

Han kartla den kjemiske sammensetningen av 50 forskjellige prøver av olje og gass fra Barentshavet. På denne måten kunne forskeren si noe om hvordan oljen ble dannet, hvor lenge siden det skjedde og hvordan den har blitt påvirket av tidens tann.

– Siden vi har visst lite om prosessene, er det mange brikker som mangler i det helhetlige bildet av olje og naturgass i Barentshavet, forteller Lerch.

Når oljen ble til

For at det skal finnes olje under jorda, må forholdene ha ligget til rette gjennom millioner av år. Det hele starter med at døde planterester, alger eller andre mikroskopiske organismer legger seg i lag på lag sammen med partikler fra for eksempel sand, leire og grus.

Etter hvert som lagene blir tykkere og tykkere øker trykket og temperaturen. Da blir lagene forsteinet til en såkalt kildebergart. Inni kildebergarten blir de døde organismene i første omgang omdannet til et tyktflytende karbonrikt stoff. Dette stoffet kan senere modnes til olje og gass som pipler ut av kildebergarten og havner i en såkalt reservoarbergart på oversiden.

For å finne ut hvor det er olje og gass av høy kvalitet i Barentshavet, er det viktig å forstå hvordan den ble laget.

– Vi har tidligere ikke hatt mye kunnskap om hvilke kildebergarter som har dannet olje og gass i Barentshavet, sier Lerch.

Lerch analyserte 32 prøver av oljer og 18 av naturgass fra Barentssokkelen. Naturgassen han studerte var såkalte kondensater, som er så tunge at de er flytende ved normalt trykk og temperatur. 

Han brukte en rekke ulike parametre i analysene sine og kom fram til at olje- og gassprøvene kunne deles inn i fire familier:

• Olje dannet fra jurassiske kildebergarter (avsatt for 150–200 millioner år siden).
• Olje dannet fra permisk-triassiske kildebergarter (200–300 millioner år gamle).
• Olje dannet fra karbonske kildebergarter (300–350 millioner år gamle).
• Naturgass dannet fra jurassiske og triassiske kildebergarter (150–250 millioner år gamle).

Ifølge Lerch vil resultatene bidra til bedre forståelse av hvordan olje og gass har blitt dannet i Barentshavet.

• Les også: På forskningstokt for å kartlegge Barentshavet

Kjemien avslører

De 50 prøvene Lerch analyserte stammer fra seks områder i det sørvestlige Barentshavet. De fleste av prøvene stammer fra Hammerfestbassenget, mens resten er fra Tromsøbassenget, Loppahøgda, Bjarmelandplattformen, Finnmarksplattformen og Nordkappbassenget.

– Noen prøver er tidligere blitt analysert i mindre studier, mens andre aldri var blitt analysert. Målet nå var å utarbeide en samlet oversikt i en felles database. Dette ville gjøre det enklere å sammenligne de ulike prøvene og danne seg et helhetlig bilde, forteller Lerch, som opprinnelig er fra Köln i Tyskland og kom til universitet i Oslo for å studere petroleums-geokjemi i 2013.

Forskeren synes det er spennende at geokjemiske analyser kan fortelle så mye om oljens opprinnelse.

– Det jeg liker med dette faget, er at vi kan oversette fra geokjemisk til geologisk språk. Vi kan rett og slett bruke kjemisk informasjon til å lage et bilde av når og hvor oljen ble til.

Bakterier bryter ned oljen

På 1900-tallet ble det samlet inn mye kunnskap om oljereservoarene i Nordsjøen, og mange forestilte seg at Barentshavet var sammenlignbart. Men fordi Barentssokkelen har sunket og hevet seg tre ganger gjennom historien, er utviklingen blitt en annen. Derfor går det ikke an å bruke de samme kriteriene for å finne gode oljereservoarer.

Tidens tann kan påvirke oljen i oljereservoarer på flere måter. En av tingene som kan forringe kvaliteten, er at bakterier og andre mikroorganismer bryte ned oljen.

For noen år siden mente forskere at mikrobiell nedbryting ikke hadde skjedd i Barentshavet. Lerch har imidlertid funnet at flere oljer har vært utsatt for ulike typer nedbryting som reduserer den potensielle kommersielle verdien.

– Vi ser ulik grad av mikrobiell nedbryting i ulike oljeforekomster, det vil si hvordan bakterier og mikrober har brutt ned oljen gjennom millioner av år.

Ved å studere mekanismene bak denne nedbrytingen, mener Lerch at forskere kan forstå mer om hva som har skjedd med oljen etter den ble dannet.

• Les også: Nanopartikler kan presse ut enda mer olje

Opprinnelse fra landjorda eller havet

Denne kunnskapen kan brukes til å identifisere ulike typer oljeforekomster. Ved hjelp av kjemiske analyser kan forskere lete etter signaturer – såkalte biomarkører – som avslører hvordan oljen ble dannet.

Lerch arbeider spesielt med å finne biomarkører som kan hjelpe til med å skille mellom olje som ble dannet i tidsalderne jura og kritt.

Han vil også finne ut om de millioner av år gamle organismene som har blitt til olje kom fra landjorda eller havet.

Disse spørsmålene handler om det som skjedde da rester av de døde organismene og andre partikler ble forsteinet til en kildebergart. Derfor vet Lerch hva han vil forske på videre.

– Jeg vil forstå mer om ulike kildebergarter. Det forskes mer og mer i nordområdene, og det blir interessant å se om man finner samme type olje som vi har kartlagt i de fire familiene – eller om det finnes en femte familie. Kanskje finner man i fremtiden olje fra kildebergarter fra kritt-tiden. I Norskehavet er det store oljereservoarer i bergarter fra krittperioden, men kan de også opptre som kildebergart? Det vet vi enda ikke.

• Les også: Oppvarming av Barentshavet gir økt fiskebestand

Referanse

Benedikt Lerch: Petroleum systems of the Barents Sea. A geochemical study for improved petroleum system understanding, Universitetet i Oslo 2016, Doktorgrad.

Kanskje mennesker kommer til å reise til Mars i en ikke altfor fjern framtid. SpaceX-sjef Elon Musk vil at mennesker skal til Mars i løpet av et tiår, og Donald Trump ville gjerne at NASA skulle lande på Mars om tre år.

Det er nok en smule urealistisk, og NASA selv satser på en gang i 2030-årene.

Men den dagen vil faktisk lander på Mars vil en ny dør åpne seg. Da har vi muligheten til å reise dit, bygge baser og skape et fotfeste for menneskeheten på den røde planeten.

Men for å bygge noe som helst trengs det materialer. Vekt og plass på Mars-fartøyene vil sannsynligvis være en veldig begrenset ressurs i lang tid framover.

Hver eneste skrue, mutter, spade, kjøretøy og vitenskapelig instrument som skal til Mars må fraktes dit fra jorden. SpaceX anslår optimistisk at de kan klare å sende en last på 13,6 tonn til Mars for 90 millioner dollar med Falcon Heavy-raketten etter hvert. Det blir 6600 dollar per kilo.

I dag koster det fort 20 000 dollar per kilo for å sette noe i bane rundt jorden.

Dermed er kanskje ikke murstein det beste materialvalget for å bygge baser hvis det må tas med fra jorden.

Men det kan være fullt mulig å lage murstein av jorden på Mars, hvis vi skal tro en artikkel i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

• Les også: Vann på Mars, men ikke helt vanlig vann

Mars-jord

Det kalles egentlig regolitt, og består av massevis av små partikler på Mars’ overflate. Forskerne bruker en slags etterligning av denne Mars-jorden for å se hva de kan gjøre med den.

Hvis den oppfører seg som forskerne tror, kan man lage solide murstein på en relativ enkel måte.

En klassisk murstein på jorden er laget av leire med noen tilsetningsstoffer. Deretter blir den formet og bakt i en ovn.

Det fine støvet på Marsoverflaten består av blant annet vulkansk stein, men også jevnt fordelte nanopartikler av jernoksid. Denne jernoksiden har noen spesielle egenskaper som gjør den veldig nyttig i murstein-sammenheng.

• Les også: Slik vil forskerne lage oksygen på Mars

Trykk

Vanligvis trengs det høy temperatur for at denne fine partikkelmiksen skal binde seg sammen, men på Mars kan du gjøre det i romtemperatur, rundt 20 grader.

Her kommer jernoksiden inn. Den har kjemiske egenskaper som gjør at den binder sammen partiklene, hvis du bare tilfører nok trykk.

Og det trengs det mye av. Flere tusen kilo per kvadratcentimeter måtte til for å lage solide murstein.

De brukte stålstempler til å presse sammen Mars-jord-erstatningen for å lage murstein. Forskerne testet noen forskjellige varianter, og de mener at Mars-mursteinen ble omtrent like solid som vanlig stein.

Astronautene må selvfølgelig ha med seg en diger presse for å kunne lage murstein, men det er sannsynligvis mulig, hvis det er nok jernoksid.

Referanser:

Qiao mfl: Direct Formation of Structural Components Using a Martian Soil Simulant. Nature Scientific Reports, april 2017. DOI: 10.1038/s41598-017-01157-w. Sammendrag

– Dette er virkelig den store testen, nå får jeg se om jeg havner i sporet eller i siden av sporet, eller hvor jeg kommer, sier Kristoffer Lium humoristisk.

Så begir han seg i vei med hvit stokk ned i det som sett i dagslys kan ligne et stort svart hull: Tøyen T-banestasjon i Oslo.

Sitatet er hentet fra et videoklipp av Lium som er blind og på vei ned til undergrunnsbanen på Tøyen. Han er i ferd med å utføre en brukertest i prosjektet TravelCompanion som Sintef og Blindeforbundet gjorde i november.

Før vi hører hvordan det gikk med ham, forteller Sintef-forsker Roy Bahr og Lars-Cyril Blystad, fra Next Signal AS, om prosjektet.

Hjelpemiddel til å reise kollektivt

– Visjonen har vært å utvikle et informasjons- og navigasjonssystem som kan hjelpe spesielt syns- og hørselshemmede personer til enklere å kunne gjennomføre kollektivreiser på egen hånd, sier Bahr.

TravelCompanion baserer seg på bruk av såkalt beaconteknologi. Beacons er små energieffektive radiosendere som kan sende informasjon til smarttelefoner og nettbrett. Nye bruksområder og tjenester kan utvikles via forskjellige apper. For eksempel kan beaconteknologien brukes til å navigere innendørs, hvor GPS ikke fungerer.

• Les også: Vil hjelpe blinde til å se ved hjelp av lyd

To apper

– Vi har utviklet to apper. Den ene er TravelCompanion, mens den andre er LocationCompanion, som brukes for å finne fram i komplekse bygg. For eksempel på sykehus, universiteter, shoppingsenter, eller for så vidt her i Forskningsveien hos Sintef, sier Blystad.

Funksjonen til LocationCompanion er innebygd i TravelCompanion, som er mer omfattende.

De som har installert TravelCompanion, får spesifikk informasjon om stedet de befinner seg. Informasjonen kommer enten som tekst eller syntetisert tale, og handler også om hvordan de skal komme seg videre. I tillegg viser et kart på mobilen hvor brukeren befinner seg til enhver tid.

Systemet inkluderer også en sanntidsoversikt over ankomst og avgang til kollektivtransport.

• Les også: Hvordan skal blinde barn bruke sosiale medier?

40 beacons på Tøyen

Bahr har flere varianter av såkalte beacons på bordet foran seg, de fleste ser ut som små hvite klosser. Beacons kan festes hvor som helst og sende signaler til en app på mobiltelefonen til forbipasserende.

Noen av dem er robuste og kan tåle både regn, frost, støt og lignende, mens andre fungerer best innendørs.

– I dette prosjektet har vi blant annet testet og karakterisert ulike typer beacons, spesielt har vi sett på utfordringer relatert til innendørs posisjonering og navigasjon. Målet er å øke nøyaktigheten ytterligere. I den forbindelse ser vi også på løsninger hvor vi kombinerer beacons med andre trådløse teknologier. Foreløpig er det litt usikkerhet rundt hvor nøyaktig vi kan få det, men vi synes resultatene så langt er lovende, sier Bahr.

Blystad peker på en liten hvit kloss, som så vidt vises på videoklippet og som er festet over inngangen til Tøyen T-banestasjon. Forskerne installerte 40 beacons på Tøyen og 22 på Majorstuen T-banestasjon.

• Les også: Slik kan mennesker og roboter samarbeide

Fant toalettet i Blindeforbundet

– Blindeforbundet var positive til resultatene av brukertesten på Tøyen, men det er noe forbedringspotensial, som enda bedre nøyaktighet. Dette er spesielt viktig for de som er helt blinde. Det var også ønske om mer informasjon, som hvor det er en kiosk, kafé, eller et toalett i nærheten, sier Blystad.

Blindeforbundet i Oslo har testinstallasjon av systemet i deler av lokalene. Som en liten anekdote på hvordan systemet fungerer, forteller Blystad at en av de som jobbet på Blindeforbundet, ikke visste det var toalett i førsteetasjen, før de fikk systemet installert.

• Les også: Syk mor ga ideen til supersmart telefon

Døve trenger beskjed om avvik

Også Norges Døveforbund utførte en brukertest av TravelCompanion. De syntes spesielt oversiktskartet over T-banestasjonen var nyttig.

– For hørselshemmede er det veldig viktig å få informasjon om avvik. Når en døv person sitter på et tog som plutselig stopper, vet ikke hun eller han om det er bare en liten stopp eller buss for tog? Dersom en har beacons plassert i toget, er det enkelt å sende en skriftlig beskjed, sier Blystad.

Tanken er å koble teknologien mot annen kollektivtrafikk. Busstopp er spesielt utfordrende, de er mindre forutsigbare enn for eksempel T-baner.

Og utviklerne tenker at ikke bare funksjonshemmede kan ha nytte av TravelCompanion. Appen kan brukes av alle reisende til å finne fram på komplekse steder, som flyplasser.

Uten syn på kaotiske Tøyen

Men hvordan gikk det med Kristoffer Lium fra Blindeforbundet på Tøyen? Tøyen T-banestasjon er kjent for å være forvirrende med et virvar av dårlige merkede ganger. 

– Hovedutfordringen for meg når jeg kommer til et nytt sted er å orientere meg, vite hvor jeg skal gå for å komme dit jeg skal. Tøyen T-bane er så kaotisk at jeg aldri har vært der før.  Da tar jeg heller T-banen til Oslo S, hvor jeg er godt kjent, sier Lium.

Men med appen TravelCompanion på telefonen ble det annerledes. Etter hvert som han beveget seg inn i undergrunnsstasjonen, fikk han beskjed om både hvor han var og hvor han skulle gå videre: «Foran deg er det en trapp, gå ned og til venstre, og du kommer til spor en», sa en stemme fra mobilen.

Nyttig for ulike brukere

Samtidig er Lium opptatt at teknologien ikke bare skal være et hjelpemiddel for synshemmede, men at den er samfunnsnyttig. Beacons på T-banen kan brukes til mye, alt fra å geleide japanske turister til annonsering og statistikk. Det er for eksempel dyrt å betale taxi til synshemmede og derfor kan en slik teknologi være besparende.

– For blinde er det viktig i å ha trygghet i at systemene fungerer, og da må vedlikeholdet være på plass. Dess flere som bruker teknologien, jo bedre vil vedlikeholdet være.  

Lium tror TravelCompanion kan bli mer nøyaktig og kan forbedres, men nå tør han å gå av og på T-banen på Tøyen på egen hånd.

– Om jeg for eksempel kom til en helt ny jernbanestasjon der de hadde teknologien installert, hadde jeg tatt sjansen, sier Lium.

Metoden kalles århundrets største bioteknologiske gjennombrudd, og du kan like godt lære deg navnet først som sist: CRISPR.

Det høres kanskje ut som navnet på en amerikansk frokostblanding, men det betyr en billig, effektiv og svært tilgjengelig metode for å redigere i alle levende organismers gener. Det kan være fisk, mennesker, insekter eller pattedyr.

Metoden kan brukes på mygg for å stanse spredning av malaria eller for å klippe bort kreft. Det er kun etikken som setter grensene. Hvem vet hvor den går? Og hvem skal bestemme? Mulighetene er enorme. Sykdommer som går i arv, kan fjernes for alltid.

• Les også: Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?

Ja eller nei til det genmanipulerte mennesket

Bioteknologirådet har lenge hatt diskusjoner om hva man skal gjøre med mat som er genmanipulert. Ja eller nei til genmanipulert mais til dyrefor? Ja eller nei til soya som er genmanipulert?

Nå er spørsmålene enda større. Ja eller nei til det genmanipulerte mennesket?

Så langt har de bestemt at norske forskere kan forske på gener i befruktede egg fra mennesker, skriver nrk.no. 

• Les også: Er vi klare til å gjøre århundrets viktigste valg?

Gjennombrudd med cas9-enzymet

Siden starten på 1990-tallet har det vært flere forskere rundt om i verden som har bidratt med hver sin puslespillbit frem til at teknologien nå er her – klar til bruk. Men det var nok i 2012 og 2013 da Jennifer Doudna og Feng Zhang gjorde et gjennombrudd med cas9-enzymet at hjulene virkelig begynte å rulle.

Dette enzymet kommer fra bakterien streptococcus pyogenes. Denne lille rakkeren er ansvarlig for mange hundre millioner syke mennesker i verden hvert eneste år. Den kan blant annet gi deg hudinfeksjoner, ørebetennelse og halsbetennelse.

Forskergruppa fant ut at de kunne gjøre som bakterien: Gjennom en RNA-guide gi Cas9 beskjed om hvor i DNAet det skal klippe.

CRISPR-teknologien ble kåret av Science til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015. 

• Les også: Bioteknologirådet: Vi bør forske på ny genteknologi, men ikke bruke den

Kroppsmilitæret minutt for minutt

På verdensbasis er det flere forskergrupper som har begynt å bruke CRISPR. En av dem er førsteamanuensis Richard Kandasamy hos CEMIR ved NTNU. Han forsker på betennelsesreaksjoner. Dette er noe som er involvert i de fleste sykdommer. Han og teamet publiserte nylig en artikkel i Nature – Systems Biology and Applications der de ved hjelp av store mengder data avslører hva som skjer minutt-for-minutt når immunforsvaret håndterer virus.

Når influensaen eller andre virus angriper kroppen må den reagere lynraskt.

– Det er ikke sånn at det sitter forsvarsceller og venter i et hjørne i kroppen, for å spise opp virus og så er det ordnet, forteller Kandasamy.

– Det som skjer inne i forsvarscellene, er en veldig omfattende trinnvis reaksjon. Signaler sendes inn til cellekjernen for å sette i gang en produksjon av nye stoffer som skal ta del i betennelsesreaksjonen som cellen skal bruke for å knekke viruset. Dette tar litt tid. Cellen har også en del superraske reaksjoner der en ørliten endring av stoffer som allerede finnes der setter i gang reaksjoner, fortsetter han.

Han og teamet kan gjøre denne kartleggingen i ekstrem detalj fra det øyeblikket et virus infiserer en celle. Ved å gjenta slike kartlegginger hyppig i timene etter infeksjon lager de et detaljert kart over cellenes reaksjoner.

De fleste som jobber med CRISPR, går enten frem med å analysere et gen av gangen eller oppimot 20 000 gener av gangen. Kandasamy bruker begge metodene. Han bruker også store databehandlingssystemer kjent som Big Data.

Denne kombinasjonen av metoder, og kartlegging minutt-for-minutt, er det ingen har gjort før. Tiden vil vise hva både dette funnet, og CRISPR, fører til for sykdomsbekjempelsen i verden. Men den har allerede kommet til et sted nær deg.

Referanse:

Kandasamy, R. m.fl.: A time-resolved molecular map of the macrophage response to VSV infection. Nature – Systems Biology and Applications (2017). doi:10.1038/npjsba.2016.27

Les mer:

Broad Institute: CRISPR Timeline. 

En ultralydprobe og en mobilapp med en anatomisk variant av svartjenesten Siri skal gi helsepersonell et billig og enkelt ultralydverktøy. Det vil gjøre teknologien mer tilgjengelig, også i lavkostland.

Å tilby rimeligere og enklere ultralyd for et bredt spekter av helsepersonell er et langsiktig mål for gründerbedriften Biim Ultrasound AS i Narvik. Men aller først retter de seg mot det amerikanske helsemarkedet.

– Det er alltid viktig å sikre at det ikke skjer feil når man fører en nål eller kateter inn i menneskekroppen. Og i et helsesystem som er forsikringsbasert, er det kanskje et ekstra behov for å sikre at det ikke skjer feil eller blir infeksjoner når man setter inn kanyler i en pasient, sier Michelle Opshaug, som er markedsansvarlig i den lille Narvik-bedriften.

Kanyler fungerer som en slags port inn i pasientens blodåre og benyttes for eksempel under kreftbehandling, eller når annen medisin må gis intravenøst.

– I dag settes disse kanylene inn av spesialtrente sykepleiere. De amerikanske forsikringsselskapene har nå drevet fram et krav om at det skal brukes ultralyd som veileder under prosedyren. Årsaken er at det minimerer feilstikk og minimerer sjansen for fordyrende komplikasjoner eller i verste fall fatale utfall.

Derfor har vi utviklet en ultralydløsning spesielt rettet mot dette i første omgang, som snart skal til godkjenning hos amerikanske helsemyndigheter, sier Opshaug.

• Les også: Bærbar ultralyd gir bedre medisinering

Tett samarbeid med klinikere og forskningsmiljø 

Nå har gründerne søkt bistand til videreutvikling hos forskningsmiljøet i Trondheim.

Sintef, NTNU og universitetsklinikken ved St. Olav i Trondheim har nemlig markert seg som pionerer innen såkalt ultralydassistert kirurgi og fosterdiagnostikk i en årrekke.

Grunnen til det er det tette samarbeidet mellom teknologer og kirurger, som sammen har utviklet såkalt bildebasert navigasjon i snart 50 år. Slike systemer gjør at legene kan se det som skjer inne i kroppen på en skjerm, fordi bildene oppdateres i sanntid ettersom kirurgen opererer.

Teknologien, som kalles bildestyrt kirurgi, har gjort en rekke kirurgiske inngrep langt tryggere og gitt økt overlevelse hos mange pasientgrupper, ikke minst innen nevrokirurgi.

• Les også: Høyoppløste bilder avslører tegn på slitasjegikt

Ultralyd er kirurgenes «GPS»

Såkalte kikkhullsoperasjoner ville for eksempel vært umulige å gjennomføre uten gode ultralydbilder i sanntid. Men nå skal altså teknologien overføres til en billigversjon som i første omgang skal bli brukt til ultralyd av blodårer og samtidig ha et enkelt brukergrensesnitt og en innebygget «anatomisk veileder».

Ultralydproben er trådløs og kobles til enkle, bærbare enheter som mobiltelefoner eller nettbrett, via en app.

Seniorforsker Ingerid Reinertsen leder forskningsarbeidet hos Sintef:

– Det vi bidrar med er det vi kan best: navigasjon og bilder av kroppens indre. I praksis betyr det at vi utvikler tredimensjonale sanntidsmodeller av kroppens anatomi basert på ultralyd.

Nå skal vi i tillegg utvide denne informasjonen med veiledning i form av tekst og grafikk, slik at det skal bli enklere for helsepersonell å forstå bildene, slik at de enkelt kan se om de har funnet en blodåre eller for eksempel nerve.

Å lære å tolke og forstå ultralydbilder krever nemlig mye praktisk øvelse.

Med seg i utviklingsteamet har forskerne to leger: akuttmedisiner Erik Solligård og anestesilege Kaj Fredrik Johansen ved St. Olavs hospital.

– De er svært viktige for prosjektet fordi de kan teste systemet og bidra med sine kliniske erfaringer gjennom hele utviklingsløpet, sier Reinertsen.

• Les også: Denne sensoren kan opereres inn i hjertet ditt

Blir til med kunstig intelligens

Systemet blir utviklet ved hjelp av såkalt maskinlæring, som er en form for kunstig intelligens basert på automatisk gjenkjenning av komplekse mønstre og evnen til å kunne ta intelligente beslutninger. Datagrunnlaget består av et «bibliotek» av ultralydbilder som allerede er tolket, forklarer Reinertsen.

Posisjoneringssystemet har forskerne utviklet ved hjelp av kameraet som finnes i nettbrettet eller mobiltelefonen. Ultralydproben har nemlig fått en markør som dette kameraet kan se hvor befinner seg.

Reinertsen har god tro på teknologien fordi den ligger vesentlig lavere i pris enn for eksempel en røntgenmaskin eller en CT-maskin, som koster flere hundre tusen kroner.

– I tillegg vil den få et brukergrensesnitt som gjør at man ikke trenger å være ultralyd-ekspert for å ha god nytte av systemet, legger forskeren til.

Lang læreprosess

Sturla Eik-Nes, lege og professor i fosterdiagnostikk ved NTNU, synes systemet virker som en god idé. Professoren har basert mesteparten av sitt virke på nettopp ultralyd innenfor både fosterdiagnostikk og medisin, og understreker at ultralydteknologien er årsak til mange medisinske framskritt som er blitt gjort de siste årene.

– Muligheten til å raskt kunne legge inn forskjellige typer kanyler er en viktig prosess som kan redde liv. Han trekker fram at å sette kanyler kan være komplisert, alt etter hvilke organer en sikter mot, og at det tar tid å bli god. Man må gjøre mange feil for å bli god. Dessuten kan det få store følger for pasienten om man stikker feil.

Med nålstyring ved hjelp av ultralyd vil den jobben bli både lettere og sikrere å gjennomføre for leger og sykepleiere, og dermed også sikrere for pasienten.

– Jeg må medgi at jeg har undret på hvorfor ingen har laget en slik løsning før, sier Eik-Nes.

Selv har han avgjørende hjelp av ultralyd både til diagnostikk og behandling i fostermedisin. Da kan venene være ned til 2,5 millimeter i diameter.

– Når kanylen er 1,2 millimeter bred, har en svært lite slingringsmonn, og må være stø på hånda. Dette hadde vi aldri klart uten ultralyd, sier den erfarne legen.

For hver nye industrirobot som ble tatt i bruk mellom år 1990 og 2007, forsvant drøyt seks amerikanske arbeidsplasser, ifølge en ny forskningsrapport. Samtidig gikk gjennomsnittslønnen for de gjenværende arbeiderne litt ned.

670 000 amerikanske arbeidsplasser forsvant på 17 år på grunn av automatisering, ifølge økonomene Daron Acemolgu fra M.I.T. og Pascual Restrepo fra Boston University. De har kartlagt industrirobotenes inntog i det amerikanske arbeidsmarkedet. Rapporten er publisert av den amerikanske tenketanken National Bureau of Economic Research.

Finner seg ikke nye jobber

Økonomene mener det er mer bekymringsfullt at de ikke klarer å finne mange av disse 670 000 arbeidsledige igjen i andre yrker. Det betyr at en del av de som mistet jobben til fordel for en maskin, ikke har klart å finne seg en ny jobb.

Selv om den nasjonale arbeidsledigheten kanskje vil normalisere seg, betyr det lite for de som har mistet jobben til fordel for en robot. Det er like mager trøst for samfunnene de bor i.

– Det vil ta veldig lang tid før disse samfunnene klarer å komme seg, sier Daron Acemoglu til avisen The New York Times.

For selv om en del av arbeidskraften i et land kan vris vekk fra industrier hvor robotene overtar, mener de det vil gå verre med de som allerede har jobbet en stund. Det vil være vanskelig å omstille seg for en som har jobbet på en bilfabrikk i Detroit hele sitt yrkesliv, ifølge økonomene.

– Hvis du har jobbet i Detroit i ti år, har du ikke ferdighetene som skal til for å jobbe i helsevesenet, mener Acemoglu.

Forventer mangedobling av roboter

I dag er det mellom 1,5 og 1,75 millioner industriroboter i verden, ifølge interesseorganisasjonen International Federation of Robotics. 250 000 av dem ble solgt i 2015, og det er ventet at veksten vil fortsette. En industrirobot er en fullt selvstyrende maskin, som kan gjøre alt fra å sveise og male, til å sette sammen bildeler. De blir også brukt til å pakke ferdige produkter.

Økonomene anslår at det vil være mellom fire og seks millioner industriroboter i arbeid innen år 2025. De har kun sett på hva som vil skje på verdens fabrikker. 

forskning.no har tidligere skrevet om at én av tre norske jobber står i fare for å bli automatisert bort innen år 2035. Kunstige intelligenser og tilpasningsdyktige roboter kan påvirke arbeidshverdagen til alle fra regnskapsførere til butikkmedarbeidere.

Håpet er at det skal dukke opp nye jobber i yrker vi ennå ikke har sett for oss, men noen foreslår også at vi skal tenke helt nytt. Finland er allerede i gang med å prøve ut borgerlønn.

• Les også: – Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over

Referanse:

Daron Acemoglu og Pascaul Restrepo: Robots and Jobs: Evidence from US Labor Markets. National Bureau of Economic Research. Working paper, mars 2017. 

Det nærmer seg påske og mange av oss forbereder oss på til en lang biltur til hytta eller familien.

Enten du er sjåfør eller passasjer kan det være vanskelig å holde seg våken etter mange timer på veien. 

En av våre lesere sliter med at hun blir ekstra søvning av at familien faller i søvn når motoren starter. 

Hun kan føle seg våken når hun setter seg bak rattet, men når mann og barn sovner, har hun etter kort tid problemer med å holde seg våken.

«Hvis jeg som sjåfør kjekt sier til de andre i bilen “Jada, bare sov dere, jeg er så våken så”, så kan jeg banne på at jeg et kvarter etterpå, når alle andre har sovnet, sliter med å holde meg våken. Er det som med gjesp, at soving smitter? Sondrer sovende mennesker ut et sovehormon gjennom hud eller pust, som får meg til å bli trøtt? Eller er det bare at monoton bilkjøring gjør meg trøtt, uavhengig av sovende passasjerer eller ei?».

Fordel om noen snorker

Vi har spurt søvneksperter i Norge. Ingen av dem kjenner til forskning på dette området.

Men professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen kan i alle fall slå fast én ting: Det skilles ikke ut et søvnhormon gjennom hud eller pust hos sovende mennesker. Så det forklarer iallfall ikke at du blir trøtt.

Men monoton kjøring er søvndyssende, uavhengig av sovende passasjerer eller ikke, mener han.

– Samtidig tror jeg at det gjerne kan virke ekstra søvndyssende om passasjerene sover. Det vil antakelig være en fordel om en eller flere av passasjerene snorker, da vil snorkingen kunne forhindre at du sovner.

Farlig å ha sovende passasjerer

Å sovne eller døse i bilen er faktisk et stort problem, fastslår Fridulf Sagberg, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

At sjåføren har sovnet bak rattet forklarer mellom 10 og 20 prosent av alle alvorlige ulykker i trafikken.

TØI har regelmessig hatt  spørreundersøkelser blant bilførere om søvn. Svar fra disse støtter vår leser på hun ikke er alene om å bli trøtt av å ha sovende passasjerer i bilen.

– En stor andel av dem som sier at de har sovnet bak rattet har faktisk hatt passasjerer i bilen, sier Sagberg.

 Heller ikke han har noen forklaring på hvorfor det er slik.

Søvnulykkene blir ofte alvorlige

Det er ingen spøk å sovne bak rattet.

Da Statens vegvesen analyserte alle dødsulykker i trafikken i perioden 2005–2013 fant at i rundt 14 prosent av alle dødsulykkene var det en sterk mistanke om at føreren hadde sovnet.

Ulykkene skjer oftest på en lang veistrekning hvor det er høy fartsgrense. Det gjør at de kan bli veldig alvorlige, forteller Sagberg.

– Sovner du, blir ofte konsekvensen at du kolliderer med en annen bil eller kjører utfor veien. Sannsynligheten for det siste er størst. Sovner du på en rett strekning, har bilden en tendens til å sakte gli utover mot høyre.

• Les også: En yrkessjåfør kan være stuptrøtt i førersetet, uten å faktisk bryte regelverket.

Mange vekkes av rumlelinjer

Vår leser er ikke alene om å bli trøtt når hun kjører langt i bil, ifølge dataene til TØI.

Mellom 25 og 30 prosent av tilfeldig valgte bilførere sier i undersøkelsene deres at de en gang har opplevd å sovne bak rattet. Opp mot 10 prosent har opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene.

• Les også: Unge sjåfører sovner lettere

De fleste har heldigvis våknet før det har skjedd noe alvorlig.

Den positive nyheten i TØIs data er at det er stadig flere trøtte bilister som blir vekket av rumlelinjene på veien.

Analyser fra Vegdirektoratet har vist en reduksjon i antallet hardt skadde og drepte på opp mot 50 prosent etter at rumlelinjene kom til Norge i 2008, skriver Teknisk Ukeblad.

Det fins bare ett godt råd

Sagberg mener at det fins bare et virkelig godt råd til deg som skal ut på langtur i bil: Du må sove godt natta før. Og aller helst flere netter før du skal på tur.

– Dra ikke på langtur hvis du har hatt en dårlig natts søvn. Heller ikke hvis du har hatt en periode med mangel på søvn siste uka. Du trenger flere netter med normal søvn før du er uthvilt.

• Les også: Populære sovepiller dobler risiko for trafikkulykke

Blir du likevel trøtt mens du kjører, så stopp bilen og ta deg en høneblund.

– Sover du bare et kvarter, er du frisk og opplagt i flere timer etterpå.

Tar du deg en kopp kaffe før du legger deg ned for å sove, blir effekten enda bedre, ifølge trafikkforskeren. 

– En del forskning har vist at en kort blund kombinert med kaffe, er det beste. Når du våkner begynner koffeinet å virke i kroppen, og du føler deg mye mer våken.