Streptococcus pneumoniae er en bakterie som kan bosette seg i den øverste delen av svelget, det som kalles nesedelen av svelget. Om den får mulighet, kan bakterien forårsake alvorlige sykdommer som lungebetennelse, infeksjon i blodet og hjernehinnebetennelse.

Hvert år forårsaker bakterien millioner av dødsfall verden over.

• Les også: - Sår hals trenger ofte ingen antibiotika

– En viktig faktor for at Streptococcus pneumoniae kan forårsake sykdom, er at den bærer et beskyttende skall, en kapsel, sier professor Fernanda Petersen ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.

– På bakgrunn av sammensetningen av kapselen deles bakterien inn i mer enn 90 ulike varianter, sier postdoktor Stian André Engen ved samme institutt.

Utfordringer med vaksine

Problemet med det nåværende vaksinasjonsprogrammet mot denne streptokokk-bakterien, er at det ikke dekker alle de 90 variantene.

– Dermed kan vaksinering mot én variant av bakterien gi rom for oppblomstring av en annen variant som vi ikke er vaksinert mot, sier Petersen.

Derfor mener forskerne at det er stort behov for en bedre vaksine som beskytter mot alle 90 varianter. Gjennom forskningen sin har de avdekket en vennligsinnet bakterie som kan være en mulig kandidat i vaksinering.

En vennlig bakterie

Streptococcus mitis er en vennligsinnet bakterie og et viktig medlem av bakteriefloraen i munnhulen, nesesvelgrommet og mandlene til de fleste av oss gjennom hele livet.

– Derfor kan det virke overraskende at Streptococcus mitis er genetisk veldig lik Streptococcus pneumoniae. De to bakteriene deler flere av genene som kan fremkalle sykdom, men har allikevel veldig ulikt sykdomsfremkallende potensial, sier Petersen.

• Les også: Ny type antibiotika funnet

Den vennlige mitis-bakterien er sjelden forbundet med alvorlige infeksjoner. I motsetning til sin farlige kollega, har den dårlig evne til å vokse i blod. Men hos pasienter med nedsatt immunforsvar kan bakterien infisere blodet og forårsake betennelse i hjertet.

Begge bakteriene kan beskytte seg ved å lage en kapsel. For pneumoniae-bakterien er kapsel den fremste sykdomsfremkallende faktoren, men for mitis-varianten er sannsynligvis ikke kapselen knyttet så sterkt opp mot det sykdomsfremkallende potensialet.

Avdekket nye forsvarsmekanismer

For at vi skal kunne beskytte oss mot de bakterielle truslene vi er utsatt for, har kroppen et finjustert immunforsvar som sørger for at sykdomsfremkallende bakterier effektiv blir eliminert.

En celle som er veldig viktig i denne finjusteringen, er en type hvite blodceller som kalles T-hjelpeceller. Studier på menneske og mus har vist at visse undergrupper av disse cellene er avgjørende i forsvaret mot Streptococcus pneumoniae.

På grunn av at de to streptokokk-bakteriene er så genetisk like, har Engen, i samarbeid med forskere i Oslo og i Sveits, undersøkt om det finnes T-hjelpeceller som reagerer på både den vennlige og den farlige bakterien.

Engen oppdaget at T-hjelpeceller som reagerte på mitis-bakterien, også reagerte på pneumoniae.

– Det er mulig at de kryssreagerende T-hjelpecellene kan spille en rolle for eliminasjon av Streptococcus pneumoniae.

– Spørsmålet er dermed om vaksinering med Streptococcus mitis kan gi en bredere beskyttelse mot infeksjoner av Streptococcus pneumoniae, sier Engen.

Dette gjenstår å se, og er noe Engen og forskerkollegaene vil studere videre.

Referanser:

Rukke m.fl: Protective role of the capsule and impact of serotype 4 switching on Streptococcus mitis. Infection and Immunity, september 2014, doi: 10.1128/IAI.01840-14. Sammendrag

Engen m.fl: The oral commensal Streptococcus mitis shows a mixed memory Th cell signature that is similar to and cross-reactive with Streptococcus pneumoniae, PLOS One, august2014, doi: 10.1371/journal.pone.0104306.

Tenk deg hvor mye morsommere det er å ha friheten til å bestemme over egen arbeidsdag enn å ha sjefen hengende over deg. Sjefen har nemlig full tiltro til at du har kompetansen som skal til for å få jobben gjort.

Mange organisasjoner er opptatt av å gi sine medarbeidere mer makt og større mulighet til å påvirke hvordan arbeidsoppgavene best kan løses.

Bestemmer selv

De ansatte vil oppleve større eierskap til jobben sin. Det kan gi mer motiverte medarbeidere fordi de synes jobben både er morsommere og mer meningsfull.

Tenk deg at sjefen i detalj forteller deg hva du skal gjøre. Du gjør selvfølgelig det du blir bedt om så godt du kan, men kanskje kunne du gjort jobben bedre hvis du hadde fått utnyttet mer av kompetansen din. Noe som i sin tur ville resultert i bedre prestasjoner.

Men det ligger også et dilemma i å gi mer makt til de ansatte. Enkelte medarbeidere vil oppleve at rollen blir uklar. Hvordan skal vedkommende vite hva de skal bestemme og hva de ikke skal bestemme?

– Nøkkelen ligger i å skape en felles forståelse mellom ledere og medarbeidere om hva som forventes av medarbeideren, sier førsteamanuensis Sut I Wong Humborstad ved Handelshøyskolen BI.

Bra for organisasjonen

Humborstad har sammen med professor Bård Kuvaas ved BI gjennomført en studie blant 33 ledere og 168 medarbeidere for å finne ut om medarbeiderens syn på jobben ble påvirket av i hvilken grad lederen og medarbeiderne har felles forventninger om hvordan jobben skal utføres.

Studien viser at medarbeiderne er mer motiverte i jobben sin når deres forventninger er i overensstemmelse med sjefens forventninger. Det motsatte er tilfellet hvis du har en sjef som detaljstyrer arbeidsdagen din. Du blir akkurat supermotivert av det.

Det er bra både for den enkelte og for organisasjonen om medarbeideren har høye forventninger til selvstendighet forutsatt at forventningene deles og anerkjennes av sjefen, ifølge Humorstad.

Kontrollerende

– Medarbeidere blir motivert av å få delegert ansvar. Forventninger om dette ansvaret spiller en sentral rolle når de skal vurdere hvordan de har det på jobben, sier BI-forskeren.

Hvis medarbeideren har andre forventninger enn lederen, kan det gi utslag i dårlig match.

Tenk deg at du har høye forventninger til å jobbe selvstendig mens lederen din ikke har de samme høye forventningene til hvordan du skal jobbe. En slik leder vil fort få stempelet som kontrollerende. Ikke akkurat noe drømme-team.

Og i motsatt fall: Dersom medarbeideren ikke ser verdien av mye selvstendighet, blir vedkommende ikke nødvendigvis motivert av at sjefen har høye forventninger til at medarbeideren selv skal bestemme hvordan jobben utføres.

Det slår ut i økt uklarhet om hvordan jobben skal gjøres. Den ansatte vil da oppleve at hun eller han ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvordan jobben skal gjøres.

– Vi forventer forskjellige ting

– Ledere må kartlegge hvilke forventninger medarbeiderne har til å være selvstendige i jobben sin, sier Humborstad. Medarbeidere er nemlig forskjellige. Noen trives best når de får vite i detalj hva de skal gjøre, mens andre blomstrer når de får friheten til å bestemme over egen arbeidsdag.

Studien viser at felles oppfatninger om jobbautonomi ikke er nok til å få mer motiverte medarbeidere. Dersom ledere og medarbeidere er samstemte om at de ikke forventer at den ansatte skal ta beslutninger selv, opplever medarbeiderne likevel mer uklarhet om hvordan jobben skal gjøres.

Når ledere og medarbeidere har en felles forventning om høy grad av selvstendighet, opplever medarbeidere høyere indre motivasjon og mindre grad av uklarhet om hvordan jobben skal gjøres. Dette er et godt utgangspunkt for bedre prestasjoner.

Humborstad mener nøkkelen til en vellykket organisasjonsendring ligger i å lede forventninger.

– Som leder må du gjennom handling vise at du virkelig ønsker deg medarbeidere som tar større ansvar for å løse arbeidsoppgavene sine. Belønningen er mer tilfredse medarbeidere og bedre prestasjoner for organisasjonen, sier hun.

Referanse:

Humborstad, S. I. W., og Kuvaas, B. Mutuality in leader-subordinate empowerment expectation: Its impact on role ambiguity and intrinsic motivation. The Leadership Quarterly, 24(2), 2013 363-377. doi: 10.1016/j.leaqua.2013.01.003.

Sammendrag

Musikkprofessor Øyvind Brandtsegg fikk i oppdrag av Kunst i Offentlige Rom å lage et musikkstykke for Kartverket.

Brandtsegg fattet raskt interesse for Kartverkets arbeid med GPS-målinger, og han dro til Svalbard for å se nærmere på VLBI-antennen – en antenne som fanger opp signaler fra kvasarer.

Hør kvasar-musikken her.

Den kraftigste lyskilden i verdensrommet

Kvasarene ligger mellom 1 milliard og 13 milliarder lysår unna, og er objekter med mer stråling og energi enn mange galakser til sammen.

Signalene kvasarene sender mot jorda, har vært på reise i flere milliarder år – ferden startet før jorda ble formet.

Siden kvasarene er så langt unna, kan det virke som om de står i ro. Slik blir de en stabil referanse på jordas posisjon og kan si noe om hvor jorda befinner seg i universet.

Hør lyden av jordas posisjon i verdensrommet i torsdagens episode av Schrödingers katt.

Kvasarene danner grunnlaget for GPS

Moderne teknologi gir oss muligheten til å finne veien ved hjelp av GPS, og det er på grunn av kvasarene at GPS-en kan gi deg nøyaktig svar på hvor du befinner deg eller hvor du skal.

Når mange antenner fanger opp kvasar-signalene, kan vi måle avstand mellom steder på jorda.

Signalene fra kvasarene er begravd i et kaos av kosmisk støy. Men når to antenner oppfatter det samme signalet, gir det mening.

Kvasar-komponisten

– Jeg ble med en gang fascinert over at vi mennesker har metoder for å i det hele tatt finne dette signalet i det kaoset av støy, sier Brandtsegg.

Kvasar-signalene blir analysert av astronomer som lager en datastrøm med informasjon. Brandtsegg har laget et program som oversetter datastrømmen til lyd.

Han hentet inspirasjon fra datamaskiners kommunikasjonslyd og science fiction-filmer, og har skapt et verk med sinus-toner – rene toner i én frekvens.

Det finnes ingen objektivt riktig måte å oversette data til musikk på, sier Brandtsegg.

7 år langt musikkverk

Tolv høyttalere i en glassgang ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss spiller kvasarenes melodi. Helt frem til 2020 kan de ansatte lytte til musikkverket.

Øyvind Brandtsegg har også laget en app der lydinstallasjonen live-streames.

Musikkprofessor Øyvind Brandtsegg fikk i oppdrag av Kunst i Offentlige Rom å lage et musikkstykke for Kartverket.

Brandtsegg fattet raskt interesse for Kartverkets arbeid med GPS-målinger, og han dro til Svalbard for å se nærmere på VLBI-antennen – en antenne som fanger opp signaler fra kvasarer.

Hør kvasar-musikken her.

Den kraftigste lyskilden i verdensrommet

Kvasarene ligger mellom 1 milliard og 13 milliarder lysår unna, og er objekter med mer stråling og energi enn mange galakser til sammen.

Signalene kvasarene sender mot jorda, har vært på reise i flere milliarder år – ferden startet før jorda ble formet.

Siden kvasarene er så langt unna, kan det virke som om de står i ro. Slik blir de en stabil referanse på jordas posisjon og kan si noe om hvor jorda befinner seg i universet.

Hør lyden av jordas posisjon i verdensrommet i torsdagens episode av Schrödingers katt.

Kvasarene danner grunnlaget for GPS

Moderne teknologi gir oss muligheten til å finne veien ved hjelp av GPS, og det er på grunn av kvasarene at GPS-en kan gi deg nøyaktig svar på hvor du befinner deg eller hvor du skal.

Når mange antenner fanger opp kvasar-signalene, kan vi måle avstand mellom steder på jorda.

Signalene fra kvasarene er begravd i et kaos av kosmisk støy. Men når to antenner oppfatter det samme signalet, gir det mening.

Kvasar-komponisten

– Jeg ble med en gang fascinert over at vi mennesker har metoder for å i det hele tatt finne dette signalet i det kaoset av støy, sier Brandtsegg.

Kvasar-signalene blir analysert av astronomer som lager en datastrøm med informasjon. Brandtsegg har laget et program som oversetter datastrømmen til lyd.

Han hentet inspirasjon fra datamaskiners kommunikasjonslyd og science fiction-filmer, og har skapt et verk med sinus-toner – rene toner i én frekvens.

Det finnes ingen objektivt riktig måte å oversette data til musikk på, sier Brandtsegg.

7 år langt musikkverk

Tolv høyttalere i en glassgang ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss spiller kvasarenes melodi. Helt frem til 2020 kan de ansatte lytte til musikkverket.

Øyvind Brandtsegg har også laget en app der lydinstallasjonen live-streames.

Mange single søker til datingtjenester, singelforeninger og andre arrangementer, og noen ganger søker de en livspartner. Men like ofte vil de bare treffe folk og finne et fellesskap som kan erstatte familien. Det er slett ikke sikkert at de vil oppgi singellivet sitt.

Dette har sosiologen Andreas Henriksson ved Karlstads universitet i Sverige funnet ut. Han oppsøkte singleklubber og var blant annet med på et todagers singelcruise.

Der ble han vitne aktiviteter som sosiale leker hvor deltakerne skulle gi hverandre klemmer på omgang og andre former for det som kalles speed-dating.

Det ble snart klart at ikke alle deltakerne var ute etter en bestemt partner. Som en kvinnelig deltaker på båtcruiset svarte da hun ble spurt av forskeren om hun fremdeles ikke var sikker på hvorfor hun deltok:

– Nei, jeg kjenner ikke meg selv, nei. Vel, jeg vet ikke sikkert svaret på det spørsmålet, vel, det var ikke for å møte noen i alle fall.

Uklart singel-begrep

Selve begrepet singel er også ganske uklart, mener Henriksson. Er du singel hvis du har kjæreste, men bor for deg selv? Ikke alle singelaktiviteter er åpne for slike.

–De ulike singelaktivitetene stiller ulike krav til deltakerne. Noen er åpne for mennesker som inngår i forhold, så lenge de bor på egen hånd – andre har en snevrere definisjon av hva det er å være singel, sier han i en nyhetsmelding fra forskning.se.

Et eksempel på et slikt sted er singelklubben Filos. En viktig del av aktivitetene til Filos går ut på å skaffe de single medlemmene et alternativ til famile; et sted å møte folk regelmessig utenom arbeidstid. 

Lederen av Filos er imidlertid skeptisk til par som lever hver for seg.

– Det er en skam. Folk trenger mer veiledning i å bygge opp kjernefamilier. Kjernefamilier er bra for samfunnet, sier han til Henriksson, sitert i doktorgradavhandlingen.

En av de intervjuede er på sin side usikker på om hun er singel eller ikke. Hun har kontakt med en mann, men bor ikke sammen med ham.

– Han er litt av en ensom ulv. Han arbeider mye, og vil ikke flytte inn med meg. Men likevel er han opptatt av barna mine, og slekten min. Han er med oss til jul og påske, sier hun ifølge avhandlingen.

Nye møteformer

Andre arrangementer peker mye klarere mot pardannelse. Også enkelte deltakere kom til treffet med klare forventninger om sex, selv om slike holdninger ofte ble mislikt av mange andre deltakere.

Mange nye måter å møtes på som singel har kommet til Sverige.  Det har vært en viss forskning på nettdating, men ellers har feltet fått liten oppmerksomhet fra forskere, ifølge nyhetsmeldingen fra forskning.se.

– Singelaktiviteter i et bredere perspektiv er litt mer komplisert enn matchingverktøy på nettet. Å være singel idag innebærer å jobbe med kontaktnettet sitt, ulike relasjoner og eget selvbilde, sier Henriksson.

Referanse:

Andreas Henriksson: Organising Intimacy. Exploring Heterosexual Singledoms at Swedish Singles Activities, Karlstad University Studies, 2014:54

National Sleep Foundation er en organisasjon som jobber mot søvnlidelser. Nylig utarbeidet den retningsliner for anbefalt søvnlegde for ulike aldersgrupper.

Ekspertpanel

Anbefalingene er basert på hundrevis av forskningsartikler, og et ekspertpanel gikk igjennom og vurderte alle disse funnene. De stemte så på forskjellige søvnlengder som kunne anbefales for forskjellige aldersgrupper.

– Det er veldig bra med slike retningslinjer, og de gjelder nok for de aller fleste i samfunnet, sier Ståle Pallesen, søvnekspert og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

– Folk må allikevel ikke ta retningslinjene for bokstavelig. Hvis man sover mindre enn anbefalingene, og fungerer godt i dagliglivet, er ikke det noe å bli stresset for.

Retningslinjene

Søvnlengde i denne sammenheng betyr tiden du faktisk sover, ikke inkludert tiden du tilbringer i senga. Ekspertpanelet har kommet fram til disse inndelingene og anbefalingene:

• Nyfødte (0-3 måneder): 14–17 timer (Mindre enn 11 timer og mer enn 19 timer er ikke anbefalt)
• Spedbarn (4-11 måneder): 12–15 timer (Mindre enn 10 timer og mer enn 18 timer er ikke anbefalt)
• Småbarn (1-2 år): 11–14 timer (Mindre enn 9 timer og mer enn 16 timer er ikke anbefalt)
• Førskolebarn (3-5 år): 10–13 timer (Mindre enn 8 timer og mer enn 14 timer er ikke anbefalt)
• Skolebarn (6-13 år): 9–11 timer(Mindre enn 7 timer og mer enn 12 timer er ikke anbefalt)
• Tenåringer (14-17 år): 8–10 timer (Mindre enn 7 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
• Unge voksne (18-25): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 11 timer er ikke anbefalt)
• Voksne (26 – 64): 7–9 timer (Mindre enn 6 timer og mer enn 10 timer er ikke anbefalt)
• Eldre (65 år+): 7–8 timer (Mindre enn 5 timer og mer enn 9 timer er ikke anbefalt)

Som man kan se av listen, endrer søvnbehovet seg ganske mye gjennom livet. Den komplette listen kan sees i artikkelen fra National Sleep Foundation, hvor det også er en «kan være akseptabelt»-kategori.

For mye søvn

Verken for mye eller for lite søvn er særlig bra.

– Både å sove for mye og for lite over lang tid kan ha en dårlig helseeffekt, sier Pallesen.

– Tidligere studier har vist at også for mye søvn kan føre til tidligere død, men spørsmålet er om det for eksempel er en underliggende sykdom som gjør at man må sove mer, eller om søvnen i seg selv har skylda.

En klype salt

Som nevnt mener han at man skal ta anbefalingene med en klype salt.

– Faren med sånne anbefalinger er at de som er i ytterkantene av normalen, fort kan bli sykeliggjort hvis de stresser over enten å sove for mye eller for lite i forhold til retningslinjene.

Selv om retningslinjene kommer fra en amerikansk organisasjon, mener han at de er overførbare til resten av verden.

– I utgangspunktet er dette basert på forskning fra hele verden som er publisert på engelsk, og søvn er et basalt, biologisk behov, så det bør ikke være noen vesentlige kulturelle faktorer i disse retningslinjene.

Forskning.no har tidligere skrevet om at spesielt ungdom sliter mye med søvn. Ungdom sover til og med to timer mindre på ukedagene enn det de selv mener er nødvendig.

Andre forskere mener at 8 timers sammenhengende søvn for voksne er altfor mye, og at dette ikke er en naturlig søvnlengde, skriver NRK.

Referanse:

Max Hirshkowitz mfl: National Sleep Foundation’s sleep time duration recommendations: methodology and results summary. Sleep Health, februar 2015. doi: 10.1016/j.sleh.2014.12.010

Kilde: NSF.gov

Weddellseler, som lever ved Antarktis, kan dykke hundrevis av meter under havet for å finne mat. De har en forunderlig evne til å finne tilbake til pustehull i isen. En gruppe amerikanske forskere kanskje funnet ut hvordan.

Magnetfelt som GPS

Forskernes teori er at selene bruker magnetfelt som en slags GPS.

– Vi tror selene har utviklet seg til å kunne navigere ved hjelp av en magnetisk sans, sier Randall Davis, professor ved marinbiologi-avdelingen på Texas A&M University, til NSF.gov.

I så fall er det det første eksempelet på en slik evne hos et havpattedyr.

I videoen ovenfor kan du se høydepunkter fra forskernes undersøkelse av weddellselene. Forskerne har blant annet satt kameraer på selene, slik at du kan følge dem under isen.

Fant alltid veien

– Selene bruker utrolig mye energi mens de holder pusten, forklarer Terrie Williams, professor i økologisk og evolusjonær biologi ved University of California, til NSF.gov.

– De må være effektive, for de har bare en begrenset mengde oksygen å tære på, sier han.

Forskningen startet allerede på 1990-tallet, da forskerne først dro til Antarktis. De ble forbløffet over selenes evne til å finne tilbake til pustehullene.

– De fant alltid veien tilbake. Det var som om de visste akkurat hvor hullene var, sier Lee Fuiman til NSF.gov.

Testes i mørke

De neste tre årene skal forskerne observere en gruppe seler.

De skal plassere videokameraer og sensorer på selene og deretter slippe dem flere i forskjellige deler av McMurdo-sundet, hvor gruppen har kartlagt de magnetiske feltene.

Det kan også være andre forklaringer på hvordan selene finner pustehullene. Kanskje kan de bruke sprekker i isen. Derfor vil forskerne undersøke selene når det er mørkt.

I august drar forskerne igjen til Antarktis. Da er det mørkt døgnet rundt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Kameraet viser en slank, blond, kvinne som er i ferd med å våkne. Bildet fokuserer på ryggen, det bustete, solblekede håret, og nedover mot rumpa. Vi følger henne mens hun dusjer, kjører ned mot stranden, vokser surfebrettet sitt og går ut mot havet.

Vi ser aldri ansiktet hennes. I stedet dveler kameraet på bikinioverdel, pupper, rumpe. Kvinnen er en av verdens beste surfere, men i videoen får vi aldri se henne surfe.

Videoen er ikke en amatørvideo på YouTube, men en reklame for verdenscupen i surfing for kvinner i 2013.

– Flere forskere har lagt vekt på hvor alternative og bra livsstilssporter som surfing, klatring og snowboarding er i et kjønnsperspektiv, sier Tommy Langseth, førsteamanuensis ved høgskolen i Telemark.

– I livsstilssportene er det ikke så mye fokus på konkurranse, og at de har andre måter å spille ut maskulinitet og femininitet på. Jeg er veldig usikker på om det er sant, legger han til.

Myk mann med brett

Langseth har forsket på surfere på Jæren og analyser surfemagasiner for å finne ut hvordan kjønnsrollene innen surfing har endret seg siden kulturen oppstod på 60- og 70-tallet. Han er en av bidragsyterne i den nye antologien Kjønnsmakt i idrett og friluftsliv.

– Det interessante er at på søttitallet så var den typiske mannlige surferen en langhåra fyr med myke verdier som gjorde yoga og mediterte på stranda, sier Langseth.

Ifølge surfekulturens historie om seg selv, var surfingens lekne, frie livsstil noe som stod i opposisjon til det tradisjonelle samfunnets krav om fast arbeid og ansvarlighet. Dette åpnet for et annet mannsideal.

– Surfemannen på søttitallet representerte et brudd med den tradisjonelle machorollen. De kom med et nytt manus for hvordan du kunne være mann. Du skulle leve som nomade, klare deg med lite penger, og heller reise rundt og følge bølgene. Det var en måte å bryte med den klassiske forsørgermaskuliniteten, forklarer Langseth.

Men etter hvert som sekstiåtteropprørets verdier ble assimilert inn i storsamfunnet, måtte også surfekulturen endre seg, hvis den skulle fortsette å framstå som en motkultur.

– Det var nok på mange måter lettere å være kvinnelig surfer på syttitallet enn på åttitallet. På åttitallet ble opprøret snudd. Det ble et opprør mot det politisk korrekte, sier Langseth.

– Og dermed fikk opprøret noen undertrykkende elementer i seg.

Fra hippiemann til supermann

Denne vendingen er særlig tydelig i surfemagasiner, mener Langseth. Ifølge forskeren Leanne Stedman, blir reklamene i surfemagasiner i løpet av 80-tallet i økende grad sexistiske.

I blader som australske Tracks er det menn som skrives om og som avbildes, mens kvinner ofte blir redusert til passiv dekor i reklamer.

Fra å ha vært en del av et opprør mot den tradisjonelle mannsrollen, blir idealet for surfemannen til en overdrevet versjon av den maskuliniteten som surferne tidligere tok avstand fra.

«Surfekulturens forsøk på å være opprørsk og alternativ er altså noe som har gått ut over kvinner», skriver Langseth. Dette har han til en viss grad også sett i sine intervjuer med surfere på Jæren.

Bølger er bortkastet på jenter

– Kvinner kan bli invitert inn i miljøet og bli akseptert tidligere enn det en gutt ville blitt. Samtidig blir det ikke forventet at de skal være like flinke eller like risikovillige, forteller han.

Jentene opplever også oftere at de ikke blir respektert i det kompliserte systemet som styrer hvem som eier en bølge.

– Det handler om hvordan en bølge bryter, hvem som reiser seg først, også videre. Det er veldig strenge regler. Å stjele en bølge blir nesten sett på som en kardinalsynd i surfing, forklarer Langseth.

– Men gutter mener at om det er ei jente du stjeler fra, så er det ikke så farlig. Og mange av jentene var opptatt av dette.

Guttene på sin side mente at det ikke gjorde så mye om du tok bølgen fra jenter. De forventet ikke at jenter hadde gode nok ferdigheter til å surfe bølgene bra, og at bølgen dermed gikk til spille, skriver Langseth.

Mer våtdrakt, mindre sexisme

Noen av kvinnene Langseth intervjuet reagerer også på måten kvinner fremstilles i surfemagasinene. Andre mener at dette bare er sånn det er i surfing og ikke noe som de bryr seg om.

Samtidig er den norske kulturen mindre preget av sexismen som kjennetegner surfing andre steder.

– Det har kanskje noe med de norske forholdene å gjøre. Norge er ganske langt fra Hawaii og bikinier og palmer. Her er det tjukke våtdrakter, og det sludder og blåser når du surfer, så da blir det kanskje ikke det enorme fokuset på kropp, sier Langseth.

Like fullt får kvinnelige surfere en posisjon i miljøet der de må balansere mellom det å være en av gutta og et seksuelt objekt, og å være akseptert, men samtidig ikke nødvendigvis helt inne i surfekulturens kjernemiljø. I tillegg må de navigere territoriet mellom frigjøring og seksualisering.

Kvinner blir dekor

– Man ser det veldig klart blant profesjonelle surfere, som i verdensturneen. Kvinnene der er en blanding av fotomodeller og proffe surfere. De få reportasjene med proffe surfere kobler også surfing med kroppsfokus, sier Langseth.

– Det blir jo et spørsmål om det de gjør representerer en form for frigjøring ved at de spiller på sin seksualitet for å få suksess, eller om de aksepterer det tradisjonelle bildet av kvinners kjønnsrolle.

I dag er 33 prosent av verdens 20 millioner surfere kvinner. Like fullt er det menn som har definisjonsmakten i sporten, ifølge Langseth. Kvinner er i stor grad redusert til dekor og kropp, slik som i verdenscup-reklamen fra 2013.

– Den reklamen er helt grusom. Den viser jo bare rumper og dusjing og kropp. Dama surfer ikke i det hele tatt. Men den fikk jo mye kritikk innad i surfeverdenen også. Heldigvis.

Referanse: 

Tommy Langseth. Den unge mannen og havet i Kjønnsmakt i idrett og friluftsliv, av Gerd von der Lippe og Hans K. Hognestad (red.), Novus forlag, 2014