Science fiction-forfattere har i sine verk i mange tiår advart mot det som kan bli konsekvensene dersom datamaskiner får så høy intelligens eller så selvbevisste at de blir en trussel mot mennesker.

Riktignok henger den virkelig verden langt bak virkelighetene som fremstilles i mange av bøkene og filmene. For eksempel er oppstarten av et system som Skynet snart 18 år på overtid. Men det gjøres for tiden svært mange, men ofte små, framskritt innen kunstig intelligens. Samtidig kan det se ut til at mer av forskningen gjøres av selskaper som allerede har begynt å hente gevinst fra disse løsningene. Et plutselig gjennombrudd kan få uante konsekvenser.

Dette har ført til at også forskere nå maner til varsomhet med utviklingen av kunstig intelligens. I desember i fjor sa Stephen Hawking til BBC at utvikling av full, kunstig intelligens kan bety slutten på mennesket. Hawking regnes blant verdens ledende fysikere.

Nå har han fått følge av en rekke forskere som tar til orde for mye av det samme, men langt mindre spissformulert. Det som kjennetegner disse til nå mer enn 150 forskerne, er at de fleste til daglig jobber med nettopp kunstig intelligens, blant annet ved akademiske institusjoner eller kommersielle selskaper som Microsoft, Google, DeepMind, IBM, Tesla og Amazon.

Åpent brev
Alle har undertegnet et åpen brev hvor det tas til orde for å prioritere forskning som bidrar til kunstig intelligens som er robust og gunstig.

– Det er nå bred overensstemmelse om at AI-forskning stadig gjør framskritt, og at det er sannsynlig at den i økende grad vil påvirke samfunnet. De potensielle fordelene er enorme, siden alt det sivilisasjonen har å tilby, er et resultat av menneskelig intelligens. Vi kan ikke forutsi hva vi kan komme til å oppnå når denne intelligensen er forstørret ved hjelp av verktøyene kunstig intelligens kanskje kan tilby, men utslettelse av sykdom og fattigdom er ikke umulige å se for seg. På grunn av det store potensialet til kunstig intelligens, er det viktig at å forske på hvordan man kan høste fordelene, mens man unngår potensielle fallgruver, heter det i brevet.

– Denne forskningen er nødvendigvis tverrfaglig, fordi den involverer både samfunnet og kunstig intelligens. Den spenner fra økonomi, jus og filosofi til datasikkerhet, formelle metoder og selvfølgelig grener innen kunstig intelligens i seg selv.

– Vår systemer med kunstig intelligens må gjøre det vi ønsker at de skal gjøre.

I et separat dokument nevnes det flere eksempler på spørsmål som reiser seg når datamaskiner begynner å ta avgjørelser på egenhånd.

Selvstyrende biler
Det kanskje mest nærliggende for mange, er autonome kjøretøyer. Som digi.no skriver i dag, er det stadig flere som tror dette vil være allment tilgjengelig innen ti år.

Det er to problemstillinger ved dette som forskerne mener må utforskes på tvers av mange ulike fagfelt. Begge er selvfølgelig knyttet til ulykker. For selv om man tror at selvstyrende biler vil føre til færre trafikkulykker, vil bilprodusentene likevel motta flere søksmål, siden det er produsentene som er ansvarlige for bilene atferd. Et spørsmål som må drøftes handler derfor om hva slags lovgivning som skal gjelde for autonome kjøretøyer.

Den andre problemstillingen handler om etikken til maskiner. Hvordan skal et autonomt kjøretøy velge mellom to alternativer i situasjon, hvor begge medfører potensiell skade, og hvor det ene alternative innebære en begrenset fare for personskade, mens det andre innebærer høy sannsynlighet for stor, materiell skade?

Autonome våpen
Vil det være mulig å lage autonome våpen som er i overensstemmelse med humanitær lov? Bør de totalforbys, og – dersom ikke – hvordan skal våpnene integreres med eksisterende kommando- og kontrollstrukturer, slik at ansvarlighet og ansvar kan fordeles? Vil autonome våpen kunne føre til redusert motvilje mot konflikt, eller kanskje til og med til utilsiktede strider eller kriger?

Personvern
Hvordan skal muligheten systemer med kunstig intelligens vil ha til å tolke data som hentes inn fra alt fra e-post til overvåkningskameraer fungere i samspill med retten til personvern?

– Muligheten vi har til fullt ut å utnytte synergien mellom kunstig intelligens og «big data» vil delvis avhenge av evnen vår til å håndtere og ta vare på personvern, heter det i dokumentet.

Det er fortsatt mulig for flere å signere det åpne brevet, som er publisert av organisasjonen The Future of Life Institute.

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Da digi.no var til stedet under åpningen av WebRTC Competence Center i Oslo i desember, ble vi introdusert for oppstartsselskapet Kubicam, som er i ferd med å utvikle et helt spesielt kamera for videokonferanser. Nå har vi fått en lengre prat.

Vi møter de to gründerne, CEO Stein Ove Eriksen og CTO Anders Eikenes, hos StartupLab i Forskningsparken i Oslo, hvor de holder til sammen med nærmere 60 andre relativt nyoppstartede IKT-selskaper som anses å ha internasjonalt potensial.

Mens videokonferanser tidligere var noe som krevde spesielt og kostbart utstyr, har tjenester som Skype og Hangsouts senket terskelen slik at dette ikke lenger er en investering som må besluttes av direktøren i bedriften, eller som er så kompliserte å bruke at utstyret blir stående ubenyttet.

Med WebRTC går man ytterligere et skritt videre ved at man får en åpen standard for videokonferanser og den allestedsnærværende nettleseren som klient. Det gir helt nye muligheter.

«Smart-kamera»
Det er i dette klimaet Kubicam skal komme med sitt første produkt, som ikke først og fremst er laget for én-til-én-samtaler som vanlige webkameraer, men for større grupper og med smart, innebygd funksjonalitet som skal gjøre det hele enklere og mer behagelig å bruke.

– Med Skype må man hele tiden passe på at «self-view» er rett. Med Kubicam kan man sitte hvor man vil eller fritt bevege seg rundt i rommet, sier Eriksen.

– Kameraet kan automatisk zoome inn og ut, avhengig av størrelsen på gruppen, dermed slipper man å tenke på å styre kameraet, eller på hvor man skal plassere seg i rommet. Man kan ikke sitte i dagevis med folk på Skype, det blir for slitsomt. Det blir noe helt annet med en stor skjerm enn for eksempel en mobilskjerm, sier Eikenes.

– Målet er å tilby en kvalitet tilsvarende de litt eldre, dyreste systemene.

– Kameraet har også whiteboard-funksjonalitet, hvor man zoomer inn automatisk, tar en snapshot og hiver det ut på en egen presentasjonskanal. Kameraene har til nå bare vært dumme. Nå skjer det en utvikling også her, sier Per Einar Dybvik, partner i StartupLab, som også deltar under møtet.

Egen plattform
Versjonen av kameraet som nå utvikles, må kobles til en pc, smart-tv eller annen boks for å fungere. Men neste versjon av kameraet vil ifølge Eriksen ha innebygd operativsystem og full WebRTC-stack, slik at det ikke trenger å bygge på plattformen til noen andre. Den første versjonen vil selges som et tillegg til eksisterende tjenester som Skype og Hangouts.

– Målet er å gjøre det enkelt og raskt for enhver person å ta systemet i bruk, uten å måtte tilkalle en «IT-dude», sier Eikenes.

Han ser også for seg at kameraet vil åpne for aktiviteter og bruk som ikke lar seg gjøre like lett med dagens kameraer.

Åpent vindu
– Med et slikt kamera koblet til en tv, som alltid står på, får man et åpent vindu til andre steder. For eksempel kan man ha et slikt oppsett ved kaffetrakteren og få tilfeldige møter med kollegaen i for eksempel Trondheim, som man ellers bare ser under julebordet, sier Eikenes. Han ser for seg at lignende løsninger også kan brukes i privatlivet, for eksempel hjemme hos eldre som ønsker enklere kontakt med familien, gjerne koblet til smart funksjonalitet, som registrering av at personen har falt.

– Sanntidsvideo kan også være et viktig tillegg til eksisterende tjenester, noe blant annet Twitch tar i bruk i dag.

Selve kameraet bruker teknologier som relativt nylig har blitt tilgjengelig.

– Kameraet er veldig vidvinkel, 120 grader, omtrent som GoPro. Teknologien i vårt kamera er hentet fra action-kameraer. Kombinert med at helt vill prosessorkraft nå er tilgjengelig, kan vi få til «kamera-ting» som tidligere ikke var mulig uten blant annet motorer. Vi «trader» bort mekanisk kompleksitet med mer avansert programvare, sier Eriksen.

Og Kubicam-teamet forsøker å gjøre mest mulig i nettopp programvare.

Programvare
– Vi bruker så mye programvare som mulig for å kunne gjøre endringer så sent som mulig i utviklingsprosessen. Man kan ikke gjøre endringer i maskinvaren etter lansering. Mange firmaer har bygget programvarebaserte videoklienter som kjører på eksisterende hardware, som laptop og/eller smarttelefon. Problemet er bare at når disse tjenestene brukes i møterom blir brukeropplevelsen alt for dårlig. Man hverken ser eller hører alle møtedeltakerne, og samtalen bryter ofte sammen. Med dedikert hardware fikser vi bilde, lyd og stabilitet. Vi har jobbet med hardware i hele karrieren, sier Eikenes. Både han, Eriksen og alle de totalt fem ansatte i selskapet har bakgrunn fra Tandberg, som ble kjøpt av Cisco i 2010.

Tandberg
Ifølge Eikenes har det blitt spunnet en rekke selskaper ut av Tandberg/Cisco, men de fleste er programvare- eller tjenestefokuserte. Kubicam er ifølge ham det eneste av selskapene som gjør noe med brukeropplevelsen i selve møterommet. Eikenes mener det er et stort, internasjonalt konkurransefortrinn å utvikle videokonferanse-produkter i Oslo, på grunn av kompetansen som er tilgjengelig.

– Her er det folk som er i verdensklasse på vårt område, og norske arbeidstakere er veldig stabile, sier han og antyder at det blir ansettelser fremover.

Dybvik legger til at når WebRTC Competence Center nå er etablert i Oslo, så skjer dette på det mest kompetente stedet i verden når det gjelder videokonferanse.

Samarbeid
Eikenes forteller at han har tilbrakt mye tid det siste året i Palo Alto for knytte til seg kontakter i Silicon Valley.

– Vi jobber med dem som er store på dette i verden, men vi snakker mest med Google, sier han.

– Framover er det viktig for oss å få ut det vi lager til pilotkunder både her og i California. Dette for å at vi skal kunne utvikle den funksjonaliteten brukerne trenger.

– Vi har allerede eksponert oss ganske kraftig, noe som gjør oss litt sårbare for kopiering. Men vi er nødt til å gjøre dette for å unngå skivebom ved lansering, sier Eriksen.

– Men vi holder programvaren veldig tett, understreker Eikenes.

Kina
Eikenes forteller at representanter for selskapet vil oppholde seg flere uker i Kina framover for å ordne ting før produksjonen settes i gang.

– Det er viktig å være sammen med produsenten om prosjektet, siden denne kan komme med mange nyttige innspill. Men det er også veldig viktig å velge riktig produsent, en som blant annet har den produksjonskompetansen som er nødvendig, sier Eikenes.

– Produsenten må også ha volum for å få produksjonskostnadene ned.

Dybvik skyter inn at det nok er enklere å starte med maskinvareprodukter i dag enn tidligere, på grunn av tilgangen på 3D-printere, fleksibel produksjon i blant annet Kina, samt kickstarter som en plattform for å nå markedet tidlig.

Lansering
Kubicam er klare for masseproduksjon til høsten, men fortsatt gjenstår det mye testing.

Prismodellen er ennå ikke klar, men ifølge Eikenes vurderer de en abonnementsordning på både en tjeneste og maskinvare – ikke ulikt det mobiloperatører gjør.

Før jul kunngjorde Microsoft et veldig ambisiøst og imponerende prosjekt, nemlig Skype Translator, som oversetter videosamtaler i sanntid (kun mellom spansk og engelsk) samt lynmeldinger på over 40 språk. Tidlige inntrykk har vært veldig positive.

Google har tidlig etablert seg med sin Google Translate, og vil tydeligvis komme seg ytterligere inn i oversettelses-teknologien, med fokus på sanntids-oversettelser.

Ifølge New York Times har selskapet nemlig planer om å lansere en ny versjon av Google Translate-appen for Android, der det vil foreligge et system for å automatisk kjenne igjen tale og oversette denne til tekst i et utvalg av språk.

Det er riktignok støtte for talegjenkjenning- og oversettelse i Google Translate allerede, men ifølge avisens kilder vil den nye versjonen være dramatisk forbedret. Løsningen vil automatisk kjenne igjen om noen snakker et språk som tjenesten støtter (gjerne et av de store verdensspråkene) og by på en tekstbasert oversettelse uten forsinkelse og med svært høy grad av nøyaktighet.

I tillegg vil den nye versjonen av appen ha en funksjon som lar brukere holde telefonens kamera mot gateskilt på ukjente språk, som da vil oversettes av tjenesten til et språk brukeren forstår.

New York Times konkluderer med at en av de viktigste barrierene som skiller mennesker, språk, står for fall, og til tross for at oversettelses-tjenester fortsatt har barnesykdommer, må man ikke glemme hvor langt vi har kommet på eksepsjonelt kort tid.

Det finnes imidlertid bekymringer, som sikkerhet og personvern. Oversettelses-tjenestene bruker maskinlæring for å bli bedre, og samler inn data fra brukere for å utvide sine muligheter. Her finnes det eksperter som ønsker mer kunnskap om prosessene bak, skriver New York Times. Samtidig siterer de både Google og Microsoft på at personvern er høyt prioritert. Skype deler samtalene opp i separate filer, for eksempel, slik at det er umulig å vite hvem som sier hva. «NSA ville aldri skjønt seg på dette», sier Skypes Olivier Fontana til New York Times.

Forsvaret kjøper inn opptil 35 portable datakonteinere fra Hewlett-Packard til bruk under krigsøvelser, opplæring og kriser.

Kontrakten ble signert i ukene før jul, løper over fem år og har en oppgitt verdi på 20 millioner dollar, tilsvarende 152 millioner kroner.

Dette er bare for stålkonteinerne som har standard 20-fot mål på rundt 2,5 x 2,5 x 6 meter. Slike flyttbare datasentraler er det mange som tilbyr. HPs variant blir kalt «performance optimized datacenters» eller såkalt POD-er.

– Halv milliard
De skuddsikre konteinerne skal i tillegg fylles med datautstyr og militær teknologi. Da blir prislappen på minst 500 millioner kroner, avhengig av oppsettet, skriver Finansavisen i dag.

I anslaget ligger det leveranser fra flere, deriblant kommunikasjonsløsninger fra Kongsberg-gruppen.

HPs norgesdirektør Hans-Henrik Merckoll bekrefter overfor digi.no at også HP skal levere noe innmat, men at det foreløpig bygger på eksisterende rammeavtaler.

Han kunne ikke bekrefte Finansavisens anslag om at konteinerne med innmat får en sluttpris på over en halv milliard kroner.

– Det tør jeg ikke si noe om, sier Merckoll.

Nytt produktområde
Derimot er han klar på at forsvaret er en strategisk veldig viktig kunde for HP i Norge. Leveranse av stålkonteinere er da også et reletivt nytt produktområde for selskapets norgeskontor.

– HP har levert konteinere, men ikke i Norge på denne måten før. Her får man ut mye mer teknologi på liten plass. Et mobilt datasenter krever et helt annet oppsett, sier norgessjefen til digi.no.

Selskapet hevder da også at hver 20-fots stålkonteiner, som har en grunnflate på cirka 6 kvadratmeter tilsvarer 200 kvadratmeter standard datasenterplass.

POD-en er et eksempel på såkalt «konvergert infrastruktur» der alle de nødvendige elementene inngår, herunder bladservere, lagring, nettverk, programvare og administrasjon, samt også integrert strøm og kjøling.

Microsoft har tydeligvis ambisiøse planer for sin OneDrive-tjeneste for lagring i nettskyen.

Per i dag finnes det to varianter av tjenesten, der den ene er forbrukerorientert og stadig tettere integrert med den vanlige Windows-opplevelsen.

Den andre heter OneDrive for Business og er en del av Office 365-pakken, uten å dele noe særlig infrastruktur med den forbrukerorienterte delen.

I tillegg finnes det egen Windows 8.1-eksklusiv funksjonalitet som lar brukerne bla gjennom OneDrive-filene via filutforskeren, uten at det går utover den lokale lagringsplassen i noe særlig grad.

Den sistnevnte funksjonen (kalt «placeholder») har Microsoft tydeligvis ønsket å forbedre, da mange brukere har uttrykt frustrasjon med ikke alltid like pålitelig synkronisering og andre problemer, for eksempel utydelig merking av hvilke filer som er lokale og hvilke som ikke er det.

Løsningen er å slå sammen synkroniseringsmotorene som ligger til grunn for hele OneDrive. Microsoft vil ta utgangspunkt i motoren som brukes i Windows 7 og 8 og legge til de relevante funksjoner fra de øvrige to variantene. På denne måten vil alle brukere av OneDrive få det beste fra alle verdener – men Microsoft innrømmer at prosessen vil ta tid.

Prosessen innebærer at OneDrive vil kunne synkronisere delte mapper, samt synkronisere kun utvalgte filer, noe som er spesielt relevant for brukerne av Business-tjenesten, som har vært nødt til å enten synkronisere alt med lokal enhet, eller ingenting.

Planen er som følger: Microsoft lover at disse nye funksjonene vil rulles ut samtidig med den første ferdige versjonen av Windows 10 (det er fortsatt uavklart når denne kommer), og deretter kommer det flere forbedringer utover i 2015. Det kan ta opptil et helt år før hele sammenslåingen av synkronikseringsmotorene er gjennomført. Blant annet en mer pålitelig versjon av «placeholder»-funksjonen kan drøye litt.

OS X-brukere skal få en egen OneDrive for Business-applikasjon senere denne måneden, mens øvrige synkroniseringsforbedringer kommer mot sommeren.

Microsoft har allerede sluppet en ny versjon av OneDrive-appen til Android og Windows Phone som gir tilgang til både vanlig OneDrive og Business-varianten i en applikasjon, og iOS-versjonen loves veldig snart.

Vi regner med å høre mer om planene fremover neste uke, da Windows 10 skal vises i en mye mer omfattende form.

OpenSSL Project kom i forrige uke med en sikkerhetsoppdatering til det mye brukte kryptobibliotektet OpenSSL. Oppdateringen fjerner i alt åtte ulike sårbarheter.

Ingen av sårbarhetene som nå har blitt fjernet, er like alvorlige som Heartbleed-sårbarheten som ble oppdaget og fjernet i april i fjor. Det vil si, ingen av de åtte sårbarhetene ser ut til å innebære noen umiddelbar fare for lekkasje av data.

De to mest alvorlige sårbarhetene kan dog utnyttes i tjenestenektangrep (DoS), og det kan være alvorlig nok mange. De øvrige sårbarhetene som nå fjernes, har bare lav alvorlighetsgrad. De fleste av dem skal ha vært kjent for OpenSSL Project siden oktober. Siden Heartbleed ble oppdaget, har OpenSSL-prosjektet fått mer hjelp fra eksterne parter til å finne sårbarheter.

Oppdater snarest
Sikkerhetsspesialister anbefaler likevel at systemadministratorer oppdaterer OpenSSL-installasjonen i systemene sine i alle fall innen noen dager.

– For å opprettholde en pålitelig tjeneste, bør OpenSLL oppgraderes eller erstattes med SSL-biblioteker som ikke er berørt av disse problemene, slik som LibreSSL, sier Tod Beardsley, en teknologileder i sikkerhetsselskapet Rapid7, til amerikanske ITworld.

Han forteller at selskapet vil studere sårbarhetene videre og varsle OpenSSL-teamet dersom man finner nye, uventede angrepsvektorer som for eksempel åpner for kjøring av vilkårlig kode eller lekkasje av informasjon.

I utgangspunktet er det versjonene 1.0.1k, 1.0.0p og 0.9.8zd som nå inkluderer sikkerhetsfiksene. Men i flere Linux-distribusjoner kan også OpenSSL-installasjoner med lavere versjonsnummer også være oppdatert med de nye sikkerhetsfiksene.

TRONDHEIM (digi.no): – I 2014 ble det gjort såpass med fraspark med teknologien at kjøretøyene kommer til å bli autonome raskere enn jeg hadde forventet, sier ITS-direktør Trond Hovland.

Han leder foreningen Intelligente transportsystemer Norge.

Den offisielle holdningen har vært at selvkjørende biler er en fremtidsdrøm.

Google får det til med sin eksperimentbil.

Mercedes var også tidlig ute på kostbare modeller, der du kan slippe rattet på landeveien.

Se også denne videoen.

Kompliserte situasjoner
– Men såkalt autonome biler må takle kompliserte situasjoner, og først i løpet av dette året har bransjeaktørene vist at de har ting på gang som kan egne seg til allment utstyr i bilene, sier Hovland.

I et innlegg på Teleforum i Trondheim fredag viste han til samarbeid mellom Mercedes og Nokia, som kunne demonstrere sin teknologi i fjor.

Og en selvstyrende Audi takler det meste av strekningen Palo Alto, California – Las Vegas uten menneskehender på rattet.

Også Volvo er på banen.

Les mer: Maktkampen om OS i bilene

Egen vei
I Europa åpner en ny ITS-strekning mellom Rotterdam og Wien senere i år.

– Dette blir en instrumentert vei hvor deler av bilparken kan kjøre autonomt. det vil si at kjøretøyene utveksler informasjon med sensorer i og langs veien, forklarer ITS-sjefen.

Ifølge Hovland er det stor interesse for strekningen, og aktører i flere land jobber febrilsk med å slippe til for å teste sine teknologier og løsninger.

Prosjektet har slagordet «Road, take me home» og kjøres til 2017.

Les også: Reisetid

Standardisering
En vesentlig forutsetning for autonome kjøretøy er at både bilfabrikanter og leverandørene av utstyr i veikanten benytter dataformater som kan kommunisere med hverandre.

Ikke alt er på plass, og standardiseringsorganer i både Europa, Asia og det amerikanske kontinentet jobber sammen for å komme frem til standarder for konfigurering.

ITS-stasjon klar
Men allerede er det utviklet en standardisert ITS-stasjon.

En slik kan plasseres i veikantutstyr, som sensorer for temperatur, salting eller fartssoner. Og flere bilfabrikanter har integrert den i bilens computer.

– Med den fremdriften vi ser nå, bør de fleste av oss kunne slippe rattet i en gang i perioden 2025 – 2030, kanskje før, mener ITS-sjef Trond Hovland.

Les også: Felles trafikkdata for all transport

Mange er fortsatt uten telefon- og internett etter ekstremværet Ninas herjinger. 190 mobilbasestasjoner er slått ut, meldte NTB søndag formiddag.

De fleste feilende skyldes kraftfeil og følgefeil av kraftfeil. I tillegg vil noe av feilrettingen først kunne gjennomføres etter at trær og andre løse gjenstander er ryddet unna, opplyser Telenor i en pressemelding.

Ifølge NRK var 6.500 uten fasttelefon, 10.000 uten bredbånd, og totalt 190 mobilbasestasjonar ute av drift.

Konsekvensene søndag formiddag er særlig stor særlig i kystkommunene i Hordaland.

– Vi har nå drøyt 100 basestasjoner som er ute, og cirka 10-15 kommuner er spesielt rammet med brudd på mer enn en teknologi, det vil si både mobil, fasttelefoni og i enkelte tilfeller internett. Verst berørt er fortsatt Austevold der store deler er kundemassen er rammet på både mobil, fasttelefon og internett, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

Teleselskapet opplyser at de har vært godt forberedt på uværet, og at de gjennom helgen har hatt ekstra beredskap.

– Likevel er det mange faktorer vi ikke kan gjøre noe med, blant annet kraftutfall, og ikke minst trær som orkanen har felt ulike steder i fylket. I tillegg er vi avhengig av at fergene går, at veiene er åpne og at vinden er tilstrekkelig stilnet før vi kan sende ut folkene våre som skal uføre feilrettingen, sier Amundsen.

Fortsatt store utfordringer
Nedblåste trær og andre løse gjenstander har ført til store skader. Situasjonen i går kveld var imidlertid at feilrettingen gikk fremover, blant annet etter utplassering av aggregater.

På det meste var 118 basestasjoner i Telenors nett nede i Hordland. Nå er tallet nede i 96. I tillegg til stedvis dårligere dekning på mobil, har vi fortsatt rundt 4.000 fasttelefonkunder og 9.000 bredbåndskunder ute i Hordaland, het det i foreløpig siste oppdatering fra teleselskapet, ved 18-tiden søndag.

Må bytte fiber
På Austvold er strømmen tilbake, men der er Telenor rammet av det de omtaler som en komplisert fiberfeil, som gjør at mobil og bredbånd fortsatt er nede.

– Vi må bytte fiber og det ligger trær over fiberen i lange avstander. Dette er krevende arbeid og tar dessverre tid. Vi jobber nå med å finne alternative muligheter, og Austevoll har høyeste prioritet hos oss nå. Vi har videre full beredskap og fokus fra ledelsen på saken til alt er løst, sier dekningsdirektør Amundsen.