Datamaskin | Velkommen til Norsk datakunnskap Network

– Det er første gang noen har vist at keisersnitt kan være en felles risikofaktor for flere immunologiske sykdommer. Det gjelder ikke bare barnesykdommer som astma og allergi, sier Hans Bisgaard, som er professor ved Dansk Børneastma Center.

Oftere innlagt

I undersøkelsen, som nettopp er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Pediatrics, har Bisgaard og kollegene hans tatt for seg to millioner danske barn som kom til verden i perioden mellom 1973 og 2012.

I fødselsregistrene kunne forskerne se at barn født ved keisersnitt, var oftere innlagt på grunn av astma, barnegikt, inflammatorisk tarmsykdom, immundefekter, leukemi eller bindevevssykdommer.

Risikoen for astma er om lag 20 prosent høyere. Det er om lag 40 prosent høyere risiko for immundefekter og 10 prosent høyere risiko for barnegikt.

Solid undersøkelse

Professor Niels Heegaard, som forsker på immunologiske sykdommer ved Statens Serum institut (SSI) i Danmark, mener studien er interessant.

– Det er den største studien jeg har sett av sammenhengen mellom keisersnitt, astma og bindevevimmunsykdommer. Mindre undersøkelser har funnet sammenhenger med astma og allergi, men denne gangen ser forskerne på et veldig stort antall barn over en lang periode. Det gjør resultatene veldig solide, sier Heegaard.

Usikker årsak

Det er imidlertid ikke sikkert at det er selve keisersnittet som forårsaker sykdommen, understreker Hans Bisgaard.

– Vi vet ikke hva som er årsaken. Det kan være forskjellige grunner til at barn født ved keisersnitt oftere blir syke, sier han.

Forskning har tidligere vist at både mus og mennesker født ved keisersnitt har en annen sammensetning av bakterier i tarmen. Nylig viste en studie at slike mus har problemer med immunforsvaret sitt.

Det kan også være genetiske og miljøbetingede årsaker involvert:

– Vi vet at det finnes en rekke gener som er felles for disse immunologiske sykdommene. Keisersnittet kan være én av flere miljøfaktorer som aktiverer disse genene, sier Bisgaard.

Immunsystemet bør undersøkes

Ifølge Niels Heegaard er det på ingen måte klart at keisersnitt i seg selv skader immunforsvaret:

– De museforsøkene som har blitt gjennomført, danner grunnlag for hypoteser, men de kan ikke overføres rett til mennesker, sier han.

– Vi må undersøke immunmolekyler og celler hos spedbarn som er født vaginalt eller ved keisersnitt. Ellers kan vi ikke si at det er noen årsakssammenheng.

Immunologiske sykdommer rammer flere og flere i Vesten. Forekomsten av astma og allergi er tredoblet på 50 år. I den samme perioden har det blitt foretatt flere og flere keisersnitt.

Referanse:

Astrid Sevelstedm.fl.:Cesarean Section and Chronic Immune Disorders, Pediatrics (2014), DOI:10.1542 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Fiskeøgleåret 2014 – en oppsummering

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten.

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Tolv norske selskaper på forskningsranking

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten.

Tolv norske selskaper på forskningsranking

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten.

Gul frostmåler: Sommerfugl med byks mot nord

Av Bjørn Økland, Skog og landskap & Arne C. Nilssen, Universitetet i Tromsø

En sørlig art i Skandinavia har nylig hatt en rask og voldsom nordlig ekspansjon. Vil den bli en ny «lauvmakk » som tar for seg av våre nordlige bjørkeskoger?

Gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) er en kjenning for mange i Sør-Norge. Denne gylne «trekantete » sommerfuglen er vanlig å finne på veggen under utelyset når høstmørket begynner å falle på. Arten ble tidligere kalt vanlig høstmåler eller vanlig frostmåler. Den går også under navnet gullgul frostmåler, som passer bra med fargen hos hannene og med det latinske artsnavnet (aurantiaria), som betyr gylden. Hunnene er derimot mørke i fargen og nesten vingeløse. De kan ikke fly og beveger seg ved å krype på trestammene.

Larvene hos målerne er fascinerende. Som navner sier kan det se ut som de driver oppmåling når de kryper rundt på kvistene. De har også en egen evne til å kamuflere seg om de blir forstyrret. Da står de som fastfrosset med kroppen utstrakt i luften – til forveksling lik en liten kvist.

En rekke løvtrær står på dietten til gul frostmåler i Sør-Norge og Europa forøvrig. I Nord-Amerika, der arten også finnes, lever den også på bartrær. I Alf Bakkes skrifter fra 1960-tallet om skogsinsektene i Norge omtales gul frostmåler særlig i forbindelse med utbrudd i eikeskogene langs Sørlandskysten. Arten har hatt en sørlig utbredelse i Skandinavia, med bare spredte funn i Nordland og ett enkelt funn i Troms.

Overraskelsen var derfor stor i 2004 da mengder av gul frostmåler kunne observeres i Tromsø. Den har siden vært en utbruddsart på bjørk, rogn og roser flere steder i Troms. Artens voldsomme ekspansjon mot nord følges nøye av en gruppe økologer i Tromsø. De søker å forstå hvilken rolle klima spiller for endringene både hos denne og andre målere i nord (se www.birchmoth.com). Det er mulig gul frostmåler blir en ny «lauvmakk » som tar for seg av de nordlige bjørkeskogene.

Innsikt om insekter

Jeg dro til Naturhistorisk museum og fikk intervjuet zoologen Geir Einar Ellefsen Søli, og spurte han om insekter, hvorfor de som regel ikke blir eldre enn ett år, hvilke roller de har i naturen og hvorfor folk er redde for dem.

– Hvorfor lever de fleste insekter bare i ett år?

– De fleste insekter lever i ett år fordi de er tilpasset det voksne livet på sommerhalvåret. Det tar cirka ett års tid fra eggene legges til de selv legger egg, så de får utnyttet sommeren optimalt. I tropene finnes det arter som greier å gå igjennom livssyklusen på kun en måneds tid, fordi mange insekter prøver å gå igjennom livet så fort som mulig. Jo lengre nord du kommer, desto lengre blir insektenes liv.

– Hvilket insekt er det lengstlevende?

– Jeg har hørt om en sikadeart i Nord-Amerika som kan bli omtrent 17 år gammel.

– Hvilken rolle har insekter i naturen?

– Insekter har mange forskjellige roller, som for eksempel å bryte ned døde planter og dyr, som er med på å bli viktige næringsstoffer. Fluer, veps og bier er med på å bestøve planter som også er en viktig oppgave. Insekter er også parasitter og rovdyr og legger som regel eggene sine på planter. De er også en viktig næringskilde for blant annet fugl og fisk, noe de selv ikke er spesielt glad for.

Som skadedyr er det viktig å kjenne til insekter for å kunne bekjempe dem, selv om de fleste insekter spiller en viktig rolle i naturen. Hvis insektene forsvinner vil vi også forsvinne. Forskere har de siste årene utviklet små droner som etterlikner insektene for å kunne finne ut hvordan de flyr og beveger seg i lufta.

– Hvorfor er folk flest generelt redde for insekter, selv om de som regel ikke utgjør noen fare?

– En forklaring jeg mener det er litt hold i, handler om at mennesker egentlig er litt instinktivt redde fra tiden vi levde i sentral-Afrika. I tropene er det en del farlige småkryp, og det er ikke sjeldent å bli bitt eller stukket av insekter. Det var derfor lurt å ha respekt for insektene. Men jeg synes selv at det nå til dags egentlig mest er slike «isj-æsj»-reaksjoner, som for det meste ødelegger for alt mangfoldet man da ikke legger merke til ved insekter.

– Hvilken art som du har blitt stukket av har vært mest smertefullt?

– Jeg har ikke vært borti verre enn vanlige vepsestikk, men I Brasil i forrige uke så jeg en stor vepseart, som er kjent for å bruke brodden sin på edderkopper.

Etter å ha gjennomført intervjuet viste Geir Einar meg et stort rom med mange hundre skap. Han åpnet et skap merket «247», som inneholdt omtrent ti esker med glassoverflate, og trakk ut en av dem. I esken lå det noen dusin små fluer, kun noen millimeter store. Han sa at denne veggen med skap var forbeholdt fluer, og at det var et tilsvarende rom på andre siden av veggen. I skapene bak var det esker med veps. Han kalte denne måten å oppbevare innsekter på for en «tørrsamling».

Det er helt tydelig at det er et stort mangfold av insekter i verden, og det er sikkert mange arter som venter på å bli oppdaget. Og som han selv sier: «det er et spennende felt. Liker man form og farge er det den veien å gå».

Dropper forvrengt tekst i «robottester»

Mange nettsteder krever at brukerne løser en såkalt CAPTCHA (Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart) før de får mulighet til for eksempel å sende inn et skjema. Det innebærer ofte at brukeren må tolke tekst som vises mer eller mindre forvrengt, for deretter å skrive dette inn som klartekst i et felt.

Hensikten er å kunne skille mellom menneskelige brukere og automatisert programvare som utnytter andres nettsteder til å spre uønsket reklame eller til og med skadevare.

Problemet, ifølge Google, er at slik programvare nå har blitt så avansert at den klarer å løse selv de mest krevende variantene av forvrengt tekst med 99,8 prosent nøyaktighet. Det innebærer dermed at de eneste som sperres ute, er menneskene som sliter med å tolke teksten.

Google tilbyr en mye brukt CAPTCHA-tjeneste som heter reCAPTCHA. Allerede i fjor kom Google med en forenklet utgave av denne, hvor brukerne ofte bare må taste inn noen tall som vises i et bilde. I går kom selskapet med en enda enklere utgave, hvor brukeren rett og slett bare må krysse av et felt med teksten «I’m not a robot».

Dette virker i utgangspunktet helt tullete, for det er selvfølgelig enda enklere for programvare «å krysse av» dette feltet enn å tolke forvrengt tekst eller husnummer-bilder fra Street View.

I praksis har denne avkryssingen trolig minimal betydning. Det som skal hindre en «robot» i å trenge forbi den nye «No CAPTCHA reCAPTCH», er tjeneste for avansert risikoanalyse som kjøres på Googles servere. Denne vurderer ifølge Google all forhold rundt måten en bruker forholder seg til CAPTCHA-en, både før, under og etter at den er fylt ut. Avkryssingsboksen er tilstrekkelig bare dersom systemet er helt sikre på at brukeren er et menneske.

Slik ser den nye reCAPTCHA-utgaven ut. (Illustrasjon: Google)

Dersom systemet ikke er overbevist om dette, vil brukeren også bli tildelt én eller flere mer krevende tester, før vedkommende eventuelt slipper inn.

Google opplyser ikke nøyaktig hvilke faktorer selskapet bruker for å gjenkjenne menneskelige brukere. Men ifølge The Verge er IP-adressen til brukeren og tiden som brukes på siden faktorer som tas med i beregningen.

Flere nettsteder har allerede tatt i bruk den nye CAPTCHA-en, inkludert WordPress.org, Humble Bumble og SnapChat.

Tall fra forrige uke viser 60 prosent av reCAPTCHA-trafikken fra WordPress og 80 prosent av trafikken fra Humble Bumble støtte på No CAPTCHA.

Det kreves at man tar i bruk en nye versjon av reCAPTCHA-programmeringsgrensesnittet for at tidligere versjoner av CAPTCHA-en erstattes med den nye.

Mobil
Den nye reCAPTCHA-utgaven fungerer også på mobile enheter, men i den forbindelse tas det også i bruk noen andre tester. Dette inkluderer en test hvor brukeren blir vist en samling bilder og skal klikke på de av bildene som tilsvarer et bilde som står for seg selv, som vist i illustrasjonen nedenfor.

I disse mobilvariantene av reCAPTCHA må man velge de av bildene i samlingen som tilsvarer bildet som vises øverst.

Intelligent trafikk lovfestes

Statens vegvesen har laget et forslag til lov om intelligente transportsystemer (ITS).

Hensikten er å sørge for at samfunnet ikke ender opp med løsninger som ikke snakker sammen på tvers av transportformer, landegrenser og administrative grenser.

Trafikkstyring
Loven kommer som en følge av at Norge gjennom EØS følger EUs direktiv på området.

Her er ITS avgrenset til bruk av IKT i veisektoren og tar for seg infrastruktur, kjøretøy og brukere innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring.

Loven skal også sørge for at ITS-løsninger her kan kobles mot andre transportområder, som tog og skip.

Her er en smakebit på det store bildet.

Fremkommelighet
Hensikten med ITS er å påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling for å få bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet.

I en pressemelding beskriver Samferdselsdepartementet følgende bruk:

Øke trafikksikkerheten, redusere trengselen på vegnettet, sikre bedre trafikkflyt, bidra til reduksjon av vegsektorens miljø- og klimapåvirkning, sikre kommunikasjon mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og infrastruktur, samt reiseplanlegging basert på sanntidsdata.

Se video og les reportasjen om et større forsøk her til lands:
Høster 10.000 trafikkmeldinger i sekundet

Begrenset
ITS er et omfattende begrep, og lovforslaget begrenser seg til følgende områder:

Bruk av vei-, veitrafikk- og reisedata
Trafikk- og godsstyring
Vei- og trafikksikkerhet
Kjøretøys tilknytning til transportinfrastrukturen

Utveksling av data
I første omgang skal det vedtas en rammelov, mens detaljene som utvekslingsformater kommer senere i egne forskrifter.

EUs ITS-direktiv gir imidlertid en pekepinn.

Kommunikasjon mellom kjøretøy og sensorer lans veien bør foregå ved hjelp av RFID-løsninger.

Trafikkinformasjon om ulykker, veiarbeid og endringer i sikt og føreforhold skal utveksles i formatet Datex II.

Statens vegvesen har satt høringsfristen til 12. februar neste år.

Her kan du granske detaljene.

Bluetooth blir raskere og sikrere

Bluetooth Special Interest Group (SIG) kunngjorde i går at Bluetooth Core Specification 4.2 er godkjent. Det dreier seg om en bakoverkompatibel utvidelse av tidligere spesifikasjoner som innfører ny funksjonalitet knyttet til blant annet ytelse, personvern og internett-forbindelse.

– Bluetooth 4.2 handler fortsatt om å gjøre Bluetooth Smart til den beste løsningen for å koble sammen all teknologien i livet ditt, fra personlige sensorer til ditt tilkoblede hjem. I tillegg til forbedringene av selve spesifikasjonen, gir en ny profil kjent som IPSP [Internet Protocol Support Profile, journ. anm.] mulighet for IPv6 for Bluetooth, noe som åpner helt nye dører for tilkobling av enheter, sier Mark Powell, administrerende direktør i Bluetooth SIG, i en pressemelding.

– Bluetooth Smart er den eneste teknologien som kan skalere med markedet, tilbyr utviklere fleksibilitet til å innovere og være grunnlaget for tingenes internett, hevder Powell.

Ufrivillig sporing
Den nye utgaven av Bluetooth skal gi brukerne mer kontroll over personvernet. Blant annet skal den gjøre det vanskeligere for andre Bluetooth-enheter å spore brukerens enhet uten først å få tillatelse til dette. Et eksempel som nevnes av Bluetooth SIG er når man er i en butikk som har utplassert «beacon»-enheter, for eksempel Apples iBeacon eller Samsungs kommende Proximity. Disse vil ikke kunne spore enheter med Bluetooth 4.2 uten at brukeren først har godkjent tilkoblingen.

Som Powell nevner, er det utvidet støtte for IPv6 i Bluetooth 4.2. Dette gjør det mulig for sensorer basert på Bluetooth Smart å få direkte tilgang til internett. IPSP, profilen som det hele er basert på, skal ratifiseres innen utgangen av året.

Fart
Overføringshastigheten mellom Bluetooth Smart-enheter økes med Bluetooth 4.2 ved at kapasiteten til Bluetooth Smart-pakkene økes. Dette kan gi opptil 2,5 ganger høyere overføringshastigheter enn med tidligere versjoner. I pressemeldingen heter det at økt hastighet og pakkekapasitet også fører til redusert batteriforbruk, fordi dette også skal bidra til redusert fare for overføringsfeil.

– Apple fryktet «DVD-Jon»

I disse dager pågår det en rettsak i California der Apple saksøkes av en gruppe brukere som følte at selskapets iTunes og iPod-enheter blokkerte konkurrerende musikkleverandører. Dette gjelder perioden mellom år 2006 og 2009. Søksmålet er på 350 millioner dollar,

Rettsaken innebærer blant annet visning av private eposter fra Steve Jobs, der det diskuteres utfordringer i musikkmarkedet fra blant annet Real Networks – på den tiden kunne musikken kjøpt i Real-butikken spilles av på en iPod.

Kjernen i søksmålet er at Apple oppdaterte etter hvert iTunes til å sperre musikken som stammet fra andre nettbutikker. Apple selv hevder at dette var nødvendig for å ivareta sikkerheten og brukeropplevelsen.

Steve Jobs skal ha blant annet utvekslet eposter med kollegaen Philip Schiller, der de sammenlignet Real Networks med hackere.

Nå har det kommet frem mer informasjon om Apples praksis på den tiden – blant annet at selskapet slettet musikk fra brukernes iPoder uten å informere om det (via Wall Street Journal).

Eierne av iPod-spillere som hadde musikk kjøpt fra konkurrerende tjenester kunne risikere at musikken bare forsvant, uten at det ble gitt informasjon om det. Dette skjedde mens brukerne synkroniserte iPodene sine med musikkbiblioteket via iTunes. Det ville dukke opp en feilmelding og det ble foreslått å gjenopprette enheten. Etter gjenopprettelsen ville tredjeparts-låtene være slettet. Det skal ha vært et poeng at brukerne ikke ville blitt informert om det.

Apples sikkerhetssjef Augustin Farrugia sa i retten at meningen var å ikke forvirre brukerne, derfor valgte man å ikke gi mer informasjon. Ifølge Farrugia ble Apple paranoide når det gjaldt iTunes-sikkerheten etter at hackere med kallenavn som «DVD Jon» og «Requiem» begynte å gjøre seg fremtredende.

Å slette filer som ikke stammet fra iTunes var en måte å beskytte brukerne på, sier Apple.