Budapest (NTB-Reuters): Ungarn planlegger å innføre skatt på overføringer av data over internett fra neste år.

Forslaget som nå ligger i nasjonalforsamlingen, innebærer at internettleverandører må betale 150 ungarske forinter, tilsvarende drøyt 4 kroner, per gigabyte datatrafikk. Selskapene skal imidlertid kunne skrive av den nye avgiften på inntektsskatten.

Både internett- og teleleverandører og deres kunder kan bli rammet hardt dersom forslaget får de folkevalgtes støtte. Bare timer etter at forslaget ble kjent, hadde over 100.000 mennesker sluttet seg til en Facebook-gruppe som er opprettet i protest mot en slik skatt.

Internettbrukere frykter at de kommer til å bli sittende igjen med regningen, og allerede har flere tusen ungarere varslet at de vil delta i en demonstrasjon søndag utenfor finansdepartementet.

Statsminister Viktor Orbans regjering har de siste årene innført særskilte skatter og avgifter på bank-, varehandel- og energisektorene i et forsøk på å få bukt med statens budsjettunderskudd. Også telenettleverandører er allerede blitt ilagt nye avgifter. (©NTB)

Viktigheten av innlogging med to eller flere verifiseringstrinn ved innlogging på internett-baserte tjenester har virkelig kommet i søkelyset med den senere tids passordtyverier. Dersom man ved innlogging blir avkrevd en engangs bekreftelseskode i tillegg til passordet, er risikoen for innbrudd betydelig redusert. De siste årene har derfor stadig flere tjenester kommet med et slikt tilbud – som det i mange tilfeller er frivillig å aktivere.

Google har tilbudt dette siden 2011, men senest for noen uker siden fikk undertegnede og mange andre tilsendt spam-meldinger fra en bekjents Gmail-konto. Vedkommende hadde ikke aktivert to-trinns verifisering og passordet han benyttet, var nok blitt brukt også andre steder. Vedkommende var rask med å bytte passord og å aktivere to-trinns verifisering da skaden først hadde skjedd.

Til nå har Googles to-trinns verifisering vært basert på at man mottar en engangskode via SMS eller en egen mobilapp. Nå har selskapet implementert støtte for en alternativ løsning, nemlig en fysisk sikkerhetsnøkkel.

I praksis dette en liten USB-enhet som er basert på Universal 2nd Factor-protokollen (U2F) til FIDO Alliance, som har en rekke medlemmer.

Det som er fordelen med sikkerhetsnøkkelen, sammenlignet med engangskodene, er at den skal være langt vanskeligere å utnytte gjennom et phishingangrep. Engangskodene kan bli fanget opp av uvedkommende dersom brukeren blir lokket til å oppgi koden på et falskt nettsted. Sikkerhetsnøkkelen bruker en kryptografisk løsning i stedet for engangskoder. Den erstatter så langt ikke passordet.

Det hele forutsetter dog at man benytter en enhet som USB-nøkkelen kan settes inn, og at innloggingen skjer med Chrome 38 eller nyere for Windows, OS X og Linux. Så langt støttes ikke løsningen med andre nettlesere eller når man ikke har sikkerhetsnøkkelen tilgjengelig. Men man kan hos Google bruke bekreftelseskoder som en reserveløsning selv om man velger la sikkerhetsnøkkelen være den primære løsningen.

Det er flere slike sikkerhetsnøkler tilgjengelige på markedet. Man bør se etter at de er merket med en FIDO-logo som forteller at den støtter U2F. En komplett oversikt finnes her (se kolonnen U2F Authenticator).

Flere av leverandørene av slike sikkerhetsnøkler har egne nettbutikker og selger nøklene direkte til kunder i en rekke land.

Det eneste produktet vi så langt har funnet på det norske markedet som kan ha U2F-støtte, er Yubikey Neo Nfc fra svenske Yubico som selges av Dustin. Men det er først med versjon 3.3 av fastvaren at Neo-produktene fikk U2F-støtte. Eldre produkter kan ikke oppgraderes.

Atea melder om rekord i inntekter og lønnsomhet i regnskapet for tredje kvartal, som ble presentert onsdag morgen.

5,17 milliarder kroner i omsetning tilsvarer en vekst på 10,9 prosent målt mot samme periode i fjor.

Driftsresultatet (Ebitda) er opp 30 prosent til 205 millioner kroner, mens driftsmarginen har løftet seg fra 3,4 til 4,0 prosent.

Konsernsjef Steinar Sønsteby er svært fornøyd med utviklingen.

– Dette er det tredje kvartalet på rad hvor vi presenterer betydelig bedre tall enn vi gjorde i fjor. Så er det alltid sånn at i et stort selskap som vårt vil det alltid være geografi eller teknlogiske områder hvor det ikke er helt som vi hadde ønsket. Stort sett er vi veldig fornøyd, sier Sønsteby til digi.no.

Kundene ned fra gjerdet
Regnskapet er tydelig på at veksten er drevet av økt etterspørsmål for maskinvare. Etter noen magre år er kundene igjen ute etter å handle pc-er.

– Det vi så i 2012 og 2013 var en usikkerhet blant kundene om hva slags enheter, som pc-er, nettbrett eller smarttelefoner kundene ville forsyne sine ansatte med. Jeg tror den usikkerheten skyldtes at produsentene ga et inntrykk av at man nå måtte tenke helt nytt.

Nettbrett kontra pc, hvorvidt maskinen skal ha berøringsskjerm og nytt operativsystem fra Microsoft som var mest tilpasset berøring er noe av det som kan skapt usikkerhet. Men så måtte man kanskje ikke tenke så nytt likevel.

– Du er nødt til å ha en smarttelefon, uansett hva man velger. Jeg tror de fleste nå er klar over at nettbrett er ok for å konsumerer informasjon, men at du må ha pc for å produsere noe. Enhver person i arbeidslivet må ha en smarttelefon og en pc. Økningen i maskinvaresalget er relativt mye drevet av pc-er, men vi selger også flere servere og kommunikasjonsutstyr enn på samme tid i fjor, sier Sønsteby.

Bransjens værhane Intel har for øvrig aldri solgt flere prosessorer enn nå. Det er et klart tegn på at de magre årene er forbi, og at pc-en for alvor kan friskmeldes.

Pent vær – mindre programvare
Atea opplever på samme tid en liten svikt i programvareomsetningen, som er ned 1,6 prosent på konsernnivå. Her er det store forskjeller mellom landene selskapet operererer i. Danmark og Sverige øker en del, som veier opp for et større fall i Norge, hvor inntektene er ned 16,3 prosent til drøyt 168 millioner kroner.

– Den totale utvikingen innen programvare er preget av at vi har et svakere salg i Norge enn andre land. Det er sånn som skjer av og til. Spesielt i Norge er en ganske stor del av tredje kvartal påvirket av ferie. Det var eksepsjonelt godt ferievær i år, sier Sønsteby.

Innen tjenester opplever Atea stillstand, noe han forklarer med to forhold.

– Vi er i ferd med å selge mer av tjenestene våre som del av langsiktige kontrakter fremfor del av et prosjekt. Det er noe på det, men i hovedsak skyldes det at vi for et år siden dro ned bemanningen med cirka 200 mennesker på tjenestesiden. Det gjorde vi delvis for å øke effektiviteten, og det ser vi veldig tydelig på resultatene, og delvis for å bane vei for mer moderne kompetanse. Per i dag er vi cirka 100 konsulenter mindre enn på samme tid i fjor.

Konsernsjefen har begynt å heve blikket utover selskapets resultater, for å si noe om trender på litt lengre sikt. Både drivere og utfordringer de ser komme.

I dag var offentlig sektor tema. Det er naturlig ettersom det offentlige står for halvparten av inntektene deres. Sønsteby ønsker å fortelle at digitaliseringen i offentlig sektor er noe de vil få glede av.

– Blant analytikere og andre som følger oss er man litt for mye opptatt av kortsiktige trender. Offentlig sektor kommer til å være et sunt og voksende marked fremover. Der er det stor uløste oppgaver, som kommer til å få penger knyttet til seg.

– Vi er nødt til å tenke digitalt og ikke analogt når vi skal utvikle neste generasjon systemer. Det er ikke en kritikk mot eksisterende lagacy-systemer som vi må leve med en stund fremover også, men vi tenker ikke nytt nok. Det er fortsatt for mye silotankegang i det offentlige, mener Sønsteby.

Men det føler han seg sikker på at kommer til å endre seg, med tilhørende økte investeringer i IKT-verktøy, noe Atea regner med vil påvirke dem positivt.

– Investeringene i offentlig sektor til digitaliseringen er ikke en trend som påvirkes av ny teknilogi, nye operativsystemer eller prosessorer, ei heller et svakere økonomisk klima.

Økt satsing på IKT innen helsesektoren og skoleverket er del av helheten som totalt sett gjør at Sønsteby venter seg gode tider fremover.

Hittil i år har Atea-konsernet omsatt for rundt 17 milliarder kroner i omsetning, hvilket er 11,7 prosent bedre enn fjorårets tre første kvartaler. Kontantstrømmen er styrket med 376 millioner kroner.

IT-selskapet sier de venter ytterligere vekst i tiden som kommer i markedet for IT-infrastruktur og systemintegrasjon som følge av kundenes investeringer.

Atea er notert på Oslo Børs, der aksjen har løftet seg drøyt 27 prosent hittil i år. Onsdag morgen er kursen opp 0,72 prosent.

Nokia kunngjorde i går at selskapet kartapplikasjon, HERE, for første er tilgjengelig for alle kompatible enheter. Den samme appen ble gjort tilgjengelig for mange Samsung Galaxy-modeller for noen uker siden.

I praksis dreier det seg om et betaversjon som foreløpig ikke er tilgjengelig via Google Play. I stedet må man laste ned en APK-fil, åpen opp sikkerhetsinnstillingene til telefonen og installere den med det som kalles for «sideloading». Under nedlastning av slike filer, får man advarsler om filen kan skade enheten.

Det å installere filen fra nettopp Nokia, er i seg selv ikke risikabelt, men man bør være nøye med å stenge muligheten for installasjon fra ukjente kilder så snart filen er installert.

Hensikten med betatesten er å få tilbakemeldinger fra brukerne. Nokia opplyser at selskapet allerede har fått en hel del konstruktiv kritikk om problemer og mangler. Nokia skal være i gang med å utbedre en del av dette.

HERE-appen kan i utgangspunktet brukes uten noen form for registrering. Men det kreves at man er logget hos HERE for å laste ned kartdata til frakoblet navigering – noe som kanskje er det viktigste fortrinnet til HERE-appen, sammenlignet med Google Maps. Man kan laste ned kartdata også i Google Play, men med temmelig begrenset funksjonalitet, og ikke hele land eller verdensdeler på en gang. Men spesielt det sistnevnte krever at man har en del ledig lagringsplass på enheten, dersom man gjør det med Nokia-appen. For eksempel er kartene for hele Europa på drøy 9 gigabyte.

Det finnes også andre kartapper til blant annet Android som tilbyr slik funksjonalitet, men i alle fall de fleste av disse koster penger.

En av de store fordelene med Google Maps er mengden av interessepunkter, i alle fall i land hvor Map Maker har vært tilgjengelig en stund. Men også Nokia lar brukere korrigere og forbedre kartene. Foreløpig ser det ut til å være langt flere interessepunkter i Google Maps enn i HERE, i alle fall i Norge. Det er dessuten lite informasjon tilgjengelig om hvert av interessepunktene i Nokias kartapp.

Et relativt vilkårlig eksempel er Drøbak Akvarium. Her er kun adressen og kategorien oppgitt i HERE. I Google Maps kan man se blant bilde av bygningen, nettadresse, telefonnummer og brukeranmeldelser. Så det er sannsynligvis ikke slik at HERE-appen vil kunne erstatte Google Maps for alle brukere med det første. I stedet er kan den være et nyttig supplement, kanskje mest når man kjører bil.

HERE-appen krever at enheten har Android 4.1 eller nyere. Den bør dessuten har minst 1 gigabyte med RAM og en skjerm på mellom 4 og 6 tommer.

Microsoft tilbyr på denne siden en tjeneste hvor potensielle Windows 10-brukere kan foreslå ny funksjonalitet i Windows 10, samt stemme på andres forslag.

Det er tydelig at mange iranere og andre som snakker og skriver persisk (farsi) har oppdaget tjenesten. Fire av de fem forslagene som har fått flest stemmer, dreier seg om funksjonalitet som først og fremst iranske brukere savner i dag. Dette inkluderer en persisk kalender, tilgang til Windows Store og Cortana med støtte for persisk.

Blant den ønskede funksjonaliteten som ikke er rettet mot spesielle språk eller geografier, er støtte for faner i Filutforsker/File Explorer, ikke ulikt det man kan i nettlesere. Det kan gjøre det enklere å veksle mellom ulike visninger, uten å måtte skifte vindu, som i dag. Det er dog mulig å installere tredjepartstillegg til Windows som innfører faner i Filutforsker.

Et annet ønske fra mange er at Windows 10 gjøres til en gratis oppdatering fra Windows 8.x, i alle fall for privatbrukere.

Det ønskes også at absolutt alle enhetsdrivere gjøres tilgjengelige via Windows Update, slik at man slipper å måtte lete opp og installere dette på egenhånd hos den enkelte leverandør. Det er uklart hvor utbredt dette problemet er, men forslaget har fått mer enn 8000 stemmer så langt.

Med Windows 8 det er to ulike steder hvor man kan endre innstillingene til operativsystemet, «Kontrollpanel» og «Innstillinger». Noen «innstillinger» kan endres begge steder, for eksempel å opprette nye brukere. Andre kan bare gjøres på ett sted, uten at det er noe klart mønster i hva som kan gjøres hvor. Ønsket er å få tilgang til alt på ett sted, uten å måtte veksle fram og tilbake mellom de to områdene.

Det ønskes også at Filutforsker får støtte for flere komprimerings- og arkivformater, i alle fall .rar, .7z og .bz2. Dessuten ønsker ganske mange at alle objekter med Aero-tema erstattes i Windows 10.

Hele ønskelisten er tilgjengelig her.

Microsoft bekreftet Windows 10 for noen uker tilbake, og gjorde det mulig å laste ned en testversjon. Som kjent kan alle teste den nye versjonen av operativsystemet, som fremdeles er i full utvikling, og komme med tilbakemeldinger.

Nå er den første store oppdateringen til testversjonen klar, ifølge Microsofts blogg.

Disse nye versjonene skal komme relativt jevnlig, og alltid inneholde merkbare forbedringer og nyheter.

Microsoft skriver at oppdateringen blir lastet ned automatisk (forutsatt at man allerede har Windows 10 installert, såklart) hvis PCen er på eller i hviletilstand. Vil man laste ned manuelt, kan man gå inn i oppdateringsmenyen i innstillinger og søke etter oppdateringer. Nedlastningen er på maksimalt 2,74 gigabyte.

Den store nyheten er altså at et varslingssenter er bygget inn i den nye versjonen. Et slikt senter har det tidligere vært lekkasjer om, men Microsoft viste det ikke frem offentlig da de kunngjorde operativsystemet. I bloggen skrives det likevel at versjonen av varslingssenteret som kommer med nå er veldig tidlig. Den viser notifikasjoner om alt fra nye eposter til nyheter fra sosiale nettverk, men muligheter for å svare på disse rett fra varslingene, samt et ryddigere design, kommer senere.

I tillegg kommer det noen mindre fikser, slik at det er enklere å flytte applikasjoner mellom flere skjermer, samt en animasjon når man bytter mellom virtuelle skrivebord.

Interessant nok innrømmer Microsoft at bruksopplevelsen kan bli dårligere på noen områder. Blant annet kan det bli vanskeligere å koble seg til trådløse nettverk, det kan være noen grensesnitt-feil, og noen maskiner kan ha problemer med hvilemodus. De klassiske spillene Mahjong og Solitaire kan også være umulige å starte for noen brukere.

Fra nå av kan testere også velge hvor raskt de vil motta nye oppdateringer. Velger man å få disse kjapt, vil de bli lastet ned på samme dag som Microsoft slipper dem, men faren for bugs er større da. Systemet er i utgangspunktet satt opp til å laste ned oppdateringer litt senere, når de har blitt testet ytterligere.

Det er altså åpenbart at Windows 10 er langt fra ferdig, men det er fortsatt opp i mot ett år til lansering.

ABI Research kom i går med en rapport om leveransene av lette, bærbare datamaskiner i andre kvartal. I en pressemelding om rapporten er det først og fremst utviklingen i leveransene av Chrome OS-baserte enheter, kjent som Chromebooks, som omtales.

Analyseselskapet skriver at leveransene av Chromebook har økt med 67 prosent fra første til andre kvartal, og at det ligger an til en dobling i leveransene fra 2013 til 2014.

Acer var ifølge ABI Research den ledende leverandøren av Chromebooks med en markedsandel på 37 prosent. Sammen med Samsung og HP sto selskapet for 74 prosent av leveransene i første halvår.

Analyseselskapet mener at Chromebook-etterspørselen i forbrukermarkedet i begynnelsen ble preget av uklarhet om hvilket behov slike enheter dekker.

– Forbrukere er sultne på et produkt som er kostnadseffektivt, men som også tilbyr allsidigheten til en laptop, sier analytiker Stephanie Van Vactor i pressemeldingen.

– Veksten i Chromebook-markedet demonstrerer en nisje som øker fotfestet blant forbrukere.

Det er likevel vertikale markeder som barneskoler hvor den største veksten skjer. I Sverige satser i første rekke i Malmö, hvor et pilotprosjekt med 400 maskiner nå kan blir gradvis utvidet til flere tusen maskiner, ifølge ComputerSweden. Reduserte utgifter er en sentral årsak til satsingen. Datainspektionen i Sverige har vært kritisk til ordningen, men skoleledelsen til Malmö mener at en ny avtale med Google oppfyller kravene fra det svenske datatilsynet.

ABI Research skriver videre at i vekstmarkeder som Asia, Stillehavsområdet og Øst-Europa selges 75 prosent av de Chrome OS-baserte maskinene til bedrifter. Det største markedet er likevel Nord-Amerika, som anslås å ville stå for 78 prosent av det totale Chromebook-markedet. Det er dog ventet at regioner som Vest-Europa stå for en økt andel av salget i de kommende fem årene

ABI Research er dog usikre på om Chromebooks er et varig fenomen.

– Chromebooks kan være et midlertidig trend tilsvarende netbooks, men formfaktor-design og lav prislapp oppnår betydelig interesse som kan være en mer langvarig trend. Chromebooks kan få en større del av markedet enn opprinnelig ventet, spesielt ettersom flere leverandører hopper ombord og salget fortsetter å vokse, sier Van Vactor.

HP kunngjorde nylig at de vil dele seg i to, og den ene av de to delene som fokuserer på PC-teknologier (HP Inc.) vil også jobbe med noen helt nye produkter. Ifølge nettstedet Re/code vil nettopp
et slikt produkt vises allerede neste uke.

Det er noe som kalles Sprout, og det skal være en snodig kombinasjon av en stor berøringsvennlig PC-skjerm, en 3D-skanner og en prosjektor.

Skanneren og prosjektoren skal være montert i en innretning som befinner seg over skjermen, og skjermen ligger flat. Grensesnittet prosjiseres altså på den flate skjermen, og brukeren kan benytte hendene til å manipulere bilder og objekter. Samtidig kan skanneren brukes til å skanne inn bilder og annen informasjon, som deretter kan legges til arbeidsoppgavene, noe som skal skje veldig sømløst.

Den ansvarlige for produktet skal være Eric Monsef, som tidligere jobbet med maskinvare hos Apple.

Sprout skal markedsføres til bedrifter, men også privatpersoner vil kunne kjøpe produktet. Konseptet er at bedrifter kan bruke Sprout til å vise frem prosjekter til kunder som kan manipuleres i sanntid med hendene, det kan være interiørdesignere som demonstrerer forskjellige rominnredninger, klesbutikker som viser frem forskjellige klestyper, og lignende. Det kan også være relevant for selskaper som vil lage bedre presentasjoner, lærere og tilsvarende grupper.

Enheten skal i utgangspunktet kjøre Windows, men kan etter sigende også kjøre Chrome OS på sikt.

Et av målene med Sprout skal også være å vise frem at HP kan skape andre produkter enn bærbare og nettbrett, som de fleste andre produsenter fokuserer på.

Konseptet virker for øvrig ikke helt ulikt det gamle Surface-bordet til Microsoft, men enda mer interaktivt, takket være inkluderingen av en skanner.

Eventet neste uke skal brukes til å demonstrere en rekke nyheter fra HP, ikke bare Sprout, skriver Re/code.

FORNEBU (digi.no): Ingen journalister fikk lov å delta under det som ble introdusert som det første foredraget som er holdt i Norge om Apples samarbeid med IBM.

Det var under IBMs Business Connect 2014 – «reisen til et smartere Norge» at pressefolk i går var invitert, helt uten forbehold, for å dekke konferansen.

Erling Teig fra Apple Norge rakk så vidt korrigere at de faktisk har gjort to slike presentasjoner tidligere, før beskjeden kom fra IBMs innleder.

Pressen ble bedt om å forlate salen.

Det ble mumlet noe om at vår tilstedeværelse kunne hemme en spørsmålsrunde etter foredraget, som med tittelen «MobileFirst for iOS» handlet om de to selskapenes globale allianse, der mesteparten av IBMs forretningsapplikasjoner skal gjøres tilgjengelig på Apples mobile plattform.

Opptrinnet skyldes i virkeligheten Apples interne retningslinjer. De stiller krav om at ansatte ikke skal avbildes, siteres eller refereres, foruten når toppledelsen opptrer under de nøye PR-regisserte produktlanseringene i USA.

Apple som er verdens ubestridt mest verdifulle selskap uansett bransje, er også det mest lukkede.

Som digi.no har skrevet tidligere, sier ansatte i Apple Norge at «jeg får problemer hvis dere siterer meg redaksjonelt».

Pressekontakt Otto Backer Solberg fra IBM kunne bare beklage etterpå. For ham kom det som en overraskelse at journalistene han hadde invitert ikke var velkomne under innlegget.

– Ingen i Norge ønsker å kommentere samarbeidet mellom IBM og Apple, da vi ønsker at kommunikasjonen blir styrt fra utlandet. Per i dag drives det opplæring internt om hvordan vi skal utnytte potensialet som ligger i denne alliansen til fordel for kundene våre, var alt Solberg ville si da vi senere spurte om hva som hadde skjedd.