App lar blinde finne frem

San Francisco flyplass (SFO) er i ferd med å ta i bruk teknologi som vil gjøre genuin forskjell – nemlig å gjøre det langt enklere å navigere seg rundt terminalen for synshemmede.

Flere hundre små enheter blir installert rundt terminal 2 av flyplassen, og disse skal kommunisere med en smarttelefon-applikasjon. Når brukeren beveger seg rundt i terminalen vil disse «radiofyrene» aktiveres, og smarttelefonen vil kunne gi informasjon om interessepunkter med en stemme, eller vise relevante punkter på et kart. På denne måten vil synshemmede kunne enklere finne frem til alt fra strømuttak til kafeer, og ikke minst nå gaten i tide.

Per i dag skal systemet bare fungere med iPhone, men støtte for Android skal også være på vei. På sikt vil funksjonaliteten utvides til å kunne gi relevant informasjon også til andre brukere, som ikke er synshemmet.

Merkene leveres av firmaet indoo.rs, og er fysisk sett på størrelse med en bruskork, koster 20 dollar å produsere, og skal kunne leve i fire år på ett batteri. De installeres slik at de blir knapt synlige, og kommuniserer med smarttelefonene over bluetooth.

Et konkurrerende selskap til indoo.rs, Estimote, har allerede eksperimentert med lignende løsninger på Heathrow-flyplassen i London, der radiomerker som støtter Apples kommunikasjonsprotokoll iBeacon ble installert på områder som tilhører Virgin Atlantic, og disse kan gi informasjon til selskapets kunder når de befinner seg i nærheten. Dette systemet ble imidlertid ikke spesifikt designet for synshemmede brukere.

Radiofyr-teknologier er et voksende fenomen, og stadig flere tar dem i bruk for å gi kunder og brukere informasjon om sine tjenester, skriver The Verge. Når det gjelder prosjektet på San Francisco-flyplassen, er det fortsatt under testing, og skal bli fullt tilgjengelig i løpet av høsten.

Mann (41) tatt for barneporno

En 41 år gammel mann bosatt i Houston, Texas er arrestert og siktet for besittelse av barnepornografi.

Det skjedde etter at Google tipset organisasjonen «National Center for Missing & Exploited Children» (NCMEC) om funn av barnepornografiske bilder som den siktede skal ha sendt gjennom sin Gmail-konto til en venn.

Politiet ble deretter varslet av NCMEC. Politibetjent David Nettles bekrefter dette overfor den lokale tv-stasjonen KHOU Channel 11 News.

– Han forsøkte å unngå å bli tatt gjennom å skjule bildene i e-post. Vi har ikke adgang til å se denne informasjonen, men det har Google, sier Nettles.

Tipset ledet til ransakelsesordre, og ved 41-åringens bopæl skal det ha blitt funnet barnepornografisk materiale på mannens mobiltelefon og nettbrett. Det ble også funnet inkriminerende innhold i tekstmeldinger og e-post.

Den arresterte mannen er registrert seksualforbryter, og ble dømt for overgrep mot en 8 år gammel gutt i 1994, ifølge den amerikanske nyhetskanalen.

– De fleste vil helt sikkert applaudere bruken av teknologi for å skanne e-post i et slikt tilfelle, skriver Business Insider.

Samtidig raser debatten om hvor mye personvern brukere kan forvente å ha når de benytter Googles e-posttjeneste. Svaret er: Ingen, bemerker avisen.

Google har vært åpen om at de analyserer innholdet i e-posten til brukerne sine for å levere skreddersydd reklame. Etter et søksmål valgte nettgiganten i våres å oppdatere sine brukervilkår for å tydeliggjøre denne praksisen.

Amerikanske nettleverandører er lovforpliktet å rapportere barneporno til politiet hvis de avdekker det. De er imidertid ikke forpliktet å lete etter slikt materiale, skriver Business Insider.

I sin omtale av tipset som ledet til arrestasjonen av 41-åringen har avisen valgt å vinkle saken med et spørsmål i tittelen: «Gikk Google for langt?»

Evry kaprer SAP-sjef

Michael Ramm Østgaard er ansatt som ny Evry-direktør med ansvar for for salg og markedsføring i forretningsområdet «Industries Norway».

Dermed forlater han stillingen som sjef for SAP Norge siden 2008.

– Med ansettelsen av Østgaard får Evry Industries Norway en dyktig leder med bred erfaring fra IT og salg av forretningskritiske systemer. Han får sammen med vårt erfarne salgsteam en sentral rolle i arbeidet med å realisere våre vekstambisjoner, sier Evrys konserndirektør Anne-Cecilie Fagerlie i en pressemelding.

digi.no får jobbbyttet bekreftet fra SAP Norges pressekontakt, som kan fortelle at Per Haakon Lomsdalen vil etterfølge Østgaard som ny norgessjef for SAP.


Per Haakon Lomsdalen er ny norgessjef i SAP

Lomsdalen kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør IBM Norge.

Ny teknologi for å spore pasienter og ansatte

– På et sykehus er det mye som planlegges, samtidig som ting har en tendens til å ikke gå etter planen, sier Pieter Jelle Toussaint, IT-professor ved NTNU.

Sammen med kollegaer ved NTNU har han forsket på hvordan dataverktøy kan støtte arbeidshverdagen i sykehus. 

Ta for eksempel operasjoner. Siden sykehus har et begrenset antall operasjonsstuer, må inngrepene planlegges, slik at alle skjønner hvem som skal under skalpellen og når. Endringer i planene kommer gjerne på kort varsel når noe uforutsett skjer. Over 60 prosent av operasjoner går ikke som planlagt.

Umiddelbare oppdateringer av de faktiske hendelsene i et pasientløp – ikke bare det som er planlagt, kan gjøre det enklere å koordinere arbeidet for de mange involverte ansatte. Det gjelder enten de er kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger, sykepleiere på sengetun, bioingeniører på laboratoriet eller radiologer.

Ganske mye informasjon kan samles automatisk. Tenk deg at en ultralydsender på pasienten forteller hvor hun er, på vei inn til operasjonsstua. Ansatte kan også følges på denne måten. Informasjon fra anestesiologi-utstyret forteller når pasienten legges i narkose, og når oppvåkningen er satt i gang.

Andre typer informasjon kan hentes fra datasystemer som allerede er i bruk på sykehusene, hvor informasjon blir lagt inn manuelt. Bioingeniøren på laboratoriet kan for eksempel selv plotte inn at hun er i gang med å analysere en blodprøve, eller at analysesvaret er klart.

Informasjonen samles i et dataverktøy som rekonstruerer pasientløpet og visualiserer det ved hjelp av ulike filtre.

Skeptiske

Toussaint sammenligner med informasjonssystemene som er godt kjent for reisende med kollektivtrafikken. 

– I dag finnes det systemer som forteller passasjerer på holdeplassene hvor lenge det er til neste buss eller trikk kommer. Det er verdifull informasjon og gir meg sjansen til å vurdere om jeg skal vente eller gå. Denne typen informasjon er mulig å få ut av systemene på sykehus også, men det har ikke skjedd ennå, sier han.

Slike dataverktøy gjør at informasjonen kommer til dem som behøver den, uten at de må plukke opp telefonen for å gi eller ta imot beskjeder. For å unngå at ansatte drukner i opplysninger, tilpasser systemet visualiseringen så de ulike ansatte kun får det de trenger – enten på fastmonterte skjermer eller mobile enheter.

– Vi kan sammenligne det med ankomst- og avgangstavlene på flyplasser, sier Toussaint. 

Han forteller samtidig at mange sykehusansatte er skeptiske til å bli lokalisert med sporingsteknologi.

Skepsisen og personvernproblematikken er for eksempel en av grunnene til at ultralydsporing ikke ble testet i klinisk praksis i løpet av prosjektet.

Forskerne har derimot testet lokaliseringsteknologien i sine egne laboratorier ved NTNU. Denne er basert på ultralyd, og er litt mer nøyaktig enn radiobrikker, eller såkalt RFID-teknologi.

– Brukt i operasjonsområdet vil den kunne fortelle når pasienten er klar, når hun blir fraktet til operasjonsstua, om pasienten kommer til avtalt tid eller om operasjonen er forsinket. Det vil være en veldig kontrollert bruk av sporingsteknologi, der en sensor på senga eller leggen til pasienten er mest aktuelt, og bare aktuell i det tidsrommet fra pasienten er klar til å bli fraktet ned til operasjon, til hun er operert og fraktes tilbake, sier Toussaint.

Ikke veldig pålitelig

Fordelene ved automatisk innhenting av informasjon ble tydelig da forskerne gjorde en studie i USA. Der gjorde normalt de ansatte manuelle registreringer når pasienten kom inn, når operasjonen begynte, når pasienten ble bedøvet, og når hun våknet igjen.

Problemet var at mange av hendelsene ble registrert litt seint – kanskje en halvtime etterpå. Eller de ble registrert i feil rekkefølge. Derfor var ikke informasjonen i systemet veldig pålitelig.

– Om du krever av ansatte at de må registrere, øker dessuten administrasjonsbyrden, som allerede er høy, og som det klages på. Det er derfor en dårlig løsning, sier Toussaint.

Gikk ikke etter planen

Forskerne har testet ut systemet i et dansk sykehus, som nå har tatt det i bruk. Men da forskerne skulle teste ut systemet ved St. Olavs hospital i Trondheim, gikk det ikke helt som forskerne hadde ønsket. 

Utgangspunktet var å teste ut prototyper for visualisering, bestående av skjermer på viktige plasser i pasientløpet fra sengepost til operasjon og tilbake igjen. 

Det ble rett og slett vanskelig å få til integrt dette med eksisterende IKT-systemer på St. Olavs.

– Vi fikk mye kunnskap ut av prosjektet, og noen små prototyper, men oppnådde ikke det vi forventet, nemlig å utvikle en litt større løsning som vi kunne evaluere, sier Toussaint.

– Vi fikk ikke til integrasjonen skikkelig, og det førte til at de ansatte måtte gjøre dobbeltregistreringer under eksperimentene. Det er ikke en god ting, sier Toussaint. I over et halvt år kjørte forskerne pilotsystemet i en større del av sykehusets avdeling for akutt operasjon, men de ansatte tok det ikke i bruk slik forskerne ønsket.

- Ble prakka på dem

Ivar Myrstad er IKT-rådgiver ved St. Olavs hospital, og var prosjektleder for utprøvingen fra sykehusets side.

Han forklarer det hele med at prosjektet ikke var godt nok forankret hos de ansatte og kom på et dårlig tidspunkt for organisasjonen. 

– Dette var noe ledelsen ved sykehuset bestemte, og ikke noe de som jobbet ute på operasjon hadde gitt uttrykk for at de hadde bruk for. Det henger kanskje sammen med hvordan det gikk, sier han.

Myrstad påpeker også at prosjektet fant sted samtidig med forholdsvis store endringer i organisasjonen, og flytting til nye bygg.

– Mange så prosjektet som positivt, men vi fikk ikke en realistisk utprøving. Det ble overlapp med systemer vi allerede hadde, og folks mentale kapasitet for endringer og krav om å levere var presset, sier han.

Han mener også at den potensielle gevinsten for de ulike yrkesgruppene på sykehuset var litt ulik, og at motivasjonen ikke var like sterk for alle.

Han har stor forståelse for hvor krevende det er å gjøre forskning i en slik setting, der utprøvingen må ligge så nært opp til den reelle virkeligheten som mulig.

– Vi ville kanskje hatt kjempegod nytte av dette, om vi hadde fått prøvd det ut skikkelig, sier Myrstad, som mener det ikke er tilstrekkelig at noen mener de har et kjempefint system.

– Det må komme et behov, en motivasjon fra sykehuset selv for å drive frem løsninger på ting som vi ser i hverdagen. Det er viktig at motivasjonen er brukerdrevet. Det var mange som følte at dette systemet ble prakka på dem, sier han.

Pieter Toussaint mener likevel at sykehusene kan ha mye å hente på et verktøy av denne typen, med tanke på dataflyt og deling av informasjon.

– Men det må passe inn med de andre systemene og modelleres i forhold til driften på de ulike avdelingene, sier han.

Har lært

Forskernes plan var å utvide denne typen system med automatisk innhenting av informasjon via sensorer og medisinsk utstyr.

– Det er fortsatt en idé vi jobber med, sier Toussaint. Han mener det er både mulig og nyttig å få til slik automatisert innhenting av hendelser.

– Prosjektet har lært oss at området er veldig komplisert, og at mange ting er i spill. Det er vanskelig å utvikle og implementere teknologi som er en god støtte i klinisk arbeid. Det tar lang tid og krever god forståelse, sier han.

Tilpasser mobil IE11 til virkeligheten

Mange av mobilutgavene av websider og -applikasjoner har blitt utviklet mens WebKit-baserte nettlesere var totalt dominerende i smartmobiler og nettbrett. Dette har ført til at mange av disse sidene ble utviklet spesifikt for WebKit-motoren. I mange tilfeller utnytter sidene eksperimentell funksjonalitet i WebKit i stedet for å følge webstandardene. Dette gjør at websidene og -applikasjonene ikke fungerer like godt i mobilnettlesere som ikke er basert på WebKit (eller avleggeren Blink).

Særlig to nettlesere rammes av dette. Det ene er Firefox, både for Android og Firefox OS, og Internet Explorer. Begge bruker andre renderingmotorer enn WebKit.

Microsoft har tidligere kommet med en klagesang om dette, uten at så veldig mange felte tårer, fordi selskapet tjente grovt på en tilsvarende situasjon da selskapets egen nettleser var den dominerende. Men dagens situasjonen berører ikke bare Microsoft og selskapets Windows Phone-kunder, så også andre har delt selskapets bekymring. Men lite har skjedd.

Microsoft ser nå ut til å ha innsett at webutviklerne ikke kommer til å tilpasse mobilwebsidene til mobilutgaven av IE med det første, så i stedet for bare å fortsette å klage, har selskapet tilpasset Internet Explorer 11 for Windows Phone 8.1 til virkeligheten.

– Vi strebet mot en webopplevelse for IE-brukere som er i samsvar med det som er tilgjengelig på iOS- og Android-enheter – selv der hvor det betyr at vi må legge til ikke-standard webplattformfunksjoner. Vi mener at dette er en mer pragmatisk tilnærming for å dagens mindre-standardiserte mobile web, skriver Adrian Bateman og Frank Olivier i Microsofts IE-team, i et blogginnlegg.

I blogginnlegget nevnes det fem hovedkategorier av feil som forårsaker at mange websider ser mindre bra ut i mobilutgaven av IE.

Den kanskje viktigste er at nettstedene ikke gjenkjenner IE som mobilnettleser og viser den vanlige, desktop-tilpassede utgaven i stedet. I tillegg er det mange mobilsider som bruker eldre, webkit-prefikset funksjonalitet som senere har blitt erstattet av standarder. Det brukes dessuten webkit-prefikset funksjonalitet hvor det ennå ikke finnes noen standard.

I tillegg mangler mobilutgaven av IE en del funksjonalitet som støttes av i alle fall mobilutgavene av Safari og Chrome. Webutviklerne har ikke sørget for at tilby en elegant reserveløsning for nettlesere som ikke støtter denne funksjonaliteten. I stedet feiler det hele ofte på en stygg måte.

Den siste kategorien er interoperabilitetsfeil og forskjeller mellom hvordan ting er implementert i IE og de dominerende nettleserne.

IE-teamet til Microsoft skal nå ha fikset hundrevis av slike problemer i den kommende Windows Phone 8.1 Update.

Blant annet har Microsoft endret User Agent-strengen som blant annet brukes av nettsteder til å gjenkjenne nettsteder, slik at flere nettsteder vil forstå at det dreier seg om en mobilnettleser. Det er ikke oppgitt, men betyr sannsynligvis at navnet på andre nettlesere/nettlesermotorer er oppgitt i User Agent-strengen. IE-teamet opplyser at dette egentlig er en uheldig trend, men at også de fleste andre nettleserleverandører gjør og at den bidrar til at mer mobiltilpasset innhold bli vist i den oppdaterte IE11-utgaven.

Microsoft anbefaler derimot at nettsteder tar i bruk responsiv design som tilpasses egenskapene til den enkelte enhet. Dersom man likevel velger å tilby en egen mobilutgave, så bør man se etter delstrengen «mobile» i User Agent-strengen.

I blogginnlegget til Microsoft beskriver selskapet også hvordan en del andre typer problemer har blitt løst i den oppdaterte IE11-utgaven, samt hva webutviklere bør gjøre for å forbedre brukeropplevelsen for brukere av mobilnettlesere som ikke er WebKit-baserte, ved å gjøre den mobile weben åpen.

USA sliter med visumsystemet

Mange av dem som reiser til USA, også for kortere opphold, må få utstedt visum før de reiser. Men helt siden den 20. juli har det amerikanske utenriksdepartementet slitt med datasystemene, noe som har gått alvorlig utover kapasiteten for visumutstedelser. I en pressemelding utgitt i går skriver det amerikanske utenriksdepartementet at mellom den 20. og den 28. juli bare ble utstedt 220 000 visa, mens det normalt ville ha blitt behandlet omtrent 425 000 i en denne perioden. Dette har ifølge ført til at personer som har planlagt og bestilt reise til USA, ikke har fått eller vil få sitt visum i tide.

Det opplyses at utstedelse av visa kan bli 10 til 14 dager forsinket, sammenlignet med det som er normalt, fram til systemet har igjen har kommet i full drift og køen av visumsøknader har blitt ferdigbehandlet. USAs ambassade i Norge opplyser at de som har levert inn passet sitt ved ambassaden i forbindelse med intervjuer siden den 21. juli, og vil ha det igjen før visumbehandlingen er ferdig, må ta kontakt med ambassadens informasjonsavdeling.

De fleste norske statsborgere er trolig ikke berørt av problemene, dersom de bare skal på kortere opphold i USA. Det er ingenting som tyder på at ESTA-programmet er berørt av de samme problemene som Consular Consolidated Database, som brukes under visumbehandlinger ved amerikanske ambassader og konsulater over hele verden.

Det amerikanske utenriksdepartementet svarer på spørsmål om dette på blant annet departementets Facebook-side for konsulære saker.

Ifølge Infoworld har departementet slitt med periodevise ytelsesproblemer i det Oracle-baserte systemet i flere måneder. Men da Bureau of Consular Affairs den 20. juli installerte en programvareoppdatering som ble anbefalt av Oracle i et forsøk på å løse problemene, oppstod det nye ytelsesproblemer nesten med en gang.

– Vi mener at årsaken til problemene er en kombinasjon av programvareoptimalisering og maskinvarekompatibilitet, sier Marie Harf, en talskvinne for utenriksdepartementet i USA, til Infoworld.

Det er fortsatt ikke klart hvor lang tid det vil ta før problemene er rettet.

Månedens «duste-patent»

Den ideelle stiftelsen Electronic Frontier Foundation (EFF) har siden 1990 jobbet med å forsvare personvern og frihet i den moderne digitale tidsalderen.

En gjenganger i arbeidet deres har vært bekjempelse av det de oppfatter som juridiske trusler og tvilsomme patenter.

Allerede for ti år siden gikk stiftelsen til aksjon mot lurvete programvarepatenter, som de ønsket kjent ugyldige.

Men trass gjentatte forsøke på patentreformer i USA er situasjonen ikke blitt bedre, snarere tvert imot.

– Vi skulle ønske vi kunne avdekke og katalogisere dem alle, men med titusener av lavkvalitets programvarepatenter innvilget hvert eneste år, så har vi rett og slett ikke tid eller ressurser til å gjøre det, skriver EFF i en kunngjøring.

Løsningen? Å henge ut det verste eksempelet de kommer over. Hver måned fremover har EFF til hensikt å kåre månedens «duste-patent».

Patentet som får den tvilsomme æren først er innvilget i juni i år med tittelen «Method and Apparatus for Indirect Medical Consultation» (US Patent No. 8.762.173). Altså: Metode og apparat for indirekte medisinsk konsultasjon.

Hva er det med denne oppfinnelsen som forsvarer at det innvilges patent? Essensen i verket blir forklart i stikkordsform på denne måten:

a. Motta telefonsamtale fra pasient
b. Lagre pasientinfo i en pasientjournal
c. Sende denne til en lege, spørre legen om hun ønsker å snakke med pasienten
d. Ring pasienten tilbake og overføre samtalen til legen
e. Ta opp samtalen
f. Legge den lagrede samtalen inn i pasientjournalen og sende den til legen
g. gjenta stegene a. til f. ved hjelp av en datamaskin.

Med andre ord patent på en slags digital legesekretær, eller (påpeker EFF) dialog med en datamaskin.

Selv om stiftelsen ønsker å latterliggjøre patenter de mener ikke har livets rett, minner de om at slike kan gjøre stor skade.

Google svarer EU-landenes datatilsyn

Selv om EU-domstolens dom om «retten til å bli glemt» gjelder alle som tilbyr søketjenester i Europa, er det Google som har måttet ta støyten i første omgang. Det er selvfølgelig naturlig, gitt at dominansen deres i markedet. Men Google møter kritikk fra både berørte innholdsleverandører og personvernmyndigheter for måten selskapet så langt har implementert dommen på. Det antas at Google helt bevisst har tatt noen kontroversielle avgjørelser for å sette søkelyset på ting ved dommen de mener er spesielt problematiske. Blant annet er det lite som tyder på at Google ønsker å være den parten som alene vurderer om lenker skal slettes fra søkeresultatene eller ikke.

I forrige uke møtte Google, Microsoft og Yahoo representanter for personvernmyndighetene i alle EU-landene. Denne gruppen kalles for Article 29 Working Party. Det 29. medlemmet er Peter Hustinx, som er European Data Protection Supervisor.

I forkant av dette møtet fikk Google tilsendt et spørreskjema med 26 spørsmål om hvordan selskapet har fulgt opp dommen og om hvordan selskapet behandler søknader fra personer som ønsker å få lenker slettet fra søkeresultater om seg selv på Googles europeiske søkesider.

– EU-domstolens kjennelse har satt i gang en debatt om personvern og tilgang til informasjon. Vi tar den aktivt til følge. Svarene våre gjør det også klart at mange av spørsmålene som har blitt reist av kjennelsen, forblir uløste og vil være gjenstand for en ønskelig, offentlig diskusjon i de kommende månedene, skriver William Echikson, Googles sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt i Brussel, i et blogginnlegg.

Det Echikson blant annet viser til, er at selskapets nyopprettede «retten til å bli glemt»-råd i løpet av høsten vil besøke en rekke europeiske hovedsteder for å lytte til innspill fra både eksperter og andre.

Allerede i forkant av møtet mellom Artikkel 29-gruppen og de tre søkeselskapene var det klart at i alle fall deler av datatilsynene blant annet mener at det ikke er tilstrekkelig at lenkene fjernes fra bare de europeiske utgavene av søketjenesten, og ikke den amerikanske utgaven, google.com. Google skriver i sitt svar, som er tilgjengelig via blogginnlegget til Echikson, at under fem prosent av de europeiske brukerne benytter google.com, og at mange av disse trolig er turister fra andre deler av verden. Selskapet skriver videre selskapet lenge har fjernet søkeresultater fra enkelte, nasjonale utgaver av søketjenesten på grunn av lokale ønsker og regler – blant annet ekstremistinnhold som er ulovlig i Tyskland. Dette innholdet er likevel tilgjengelig via de andre, nasjonale utgavene av søketjenesten.

Retten til å bli glemt gjelder dog i alle EU- og EØS-landene, men ikke utenfor disse landene.

Article 29 Working Party har også uttalt seg kritisk til at nettsteder som blir berørt av filtreringen, blir varslet om dette. Det spørres om hvilket juridisk grunnlag Google har for denne varslingen. Google har kommet med et omfattende svar på dette (se spørsmål 6) og forteller blant annet dette bygger på ordninger knyttet til fjerning av søkeresultater til ulovlige kopier av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at dette først og fremst tilbys nettsteder som bruker Googles Webmaster Tools. I tillegg til å vise til EU-direktiver, opplyser Google at disse varslene er viktige fordi nettsteder kan ha ønske om å klage på avgjørelsen.

– Varselet til webmastere sikrer både innsyn og gjør korrigeringer mulig når en sletting viser seg å ha vært feil. Vi har mottatt informasjon fra webmastere som har fått oss til å revurdere slettinger og gjeninnsatt søkeresultater, skriver Google.

Per den 18. juli hadde Google mottatt mer enn 91 000 forespørsler om sletting av mer enn 328 000 URL-er. Omtrent 17 500 forespørsler kommer fra franske innbyggere, 16 500 fra tyskere, 12 000 fra britiske innbyggere, 8000 fra spanske innbyggere, 7 500 fra italienske innbyggere og omtrent 5500 fra nederlendere. Fra hvert av de øvrige europeiske landene er antallet forespørsler lavere og ikke spesifisert i tallene fra Google.

Så langt har Google slettet omtrent 53 prosent av de aktuelle URL-ene. 32 prosent av slettingene har blitt avvist, mens Google har bedt om mer informasjon fra søker når det gjelder 15 prosent av URL-ene som har blitt behandlet til nå. Google skriver at selskapet regner med at disse tallene vil endres, kanskje betydelig, over tid.

Feil og ugjennomførlig
Samtidig med at søkemotorene og de europeiske datatilsynene diskuterer gjennomføringen av EU-dommen, så drøftes dommen av lordene og ladyene i overhuset i Storbritannia. Kanskje den britiske adelen ser noe som advokater og byråkrater har oversett, for House of Lords-komiteen for innenrikssaker, helse og utdanning har nemlig uttrykt seg svært negativt om EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene.

Ifølge britiske Computing peker komiteen blant annet på at direktivet som danner grunnlaget for dommen, Data Protection Directive 1995, ble skissert allerede tre år før Google ble grunnlagt.

– Det er krystallklart at verken direktivet fra 1995 eller tolkningen av det reflekterer de utrolige framskrittene som vi ser i teknologi i dag, mer enn 20 år etter at direktivet ble skissert, uttaler komitéleder Usha Kumari Prashar, lady og baronesse av Runnymede, ifølge Computing.

– Vi mener at domstolens kjennelse er ugjennomførlig på grunn av to hovedårsaker. For det første tar den ikke hensyn til den effekten dommen vil ha på mindre søkemotorer som, i motsetning til Google, sannsynligvis ikke har ressursene til å behandle de tusenvis av sletteforespørslene de sannsynligvis vil motta.

– Dessuten mener vi også at det er i prinsippet feil å overlate behandlingen av om informasjon skal slettes eller ikke, til søkemotorene selv, basert på vage, tvetydige og lite hjelpsomme kriterier. Vi hører fra vitner om hvor lite komfortable de er med ideen om at et kommersielt selskap dømmer i et spørsmål som dette.

– Vi mener at det er en svært sterkt argument i den nye reguleringen at søkemotorer ikke bør klassifiseres som datakontrollører, og derfor ikke er ansvarlige som «eiere» av informasjonen de lenker til. Vi mener dessuten at personer ikke bør ha noen rett til å få slettet lenker til korrekt og lovlig tilgjengelig informasjon om dem selv, bare fordi de ikke liker det som står der, avslutter lady Prashar.

En lengre rapport om komiteens syn finnes her.

«Martyren»
Man kan forøvrig vanskelig påstå at personen det hele startet med, spanske Mario Costeja González, som ønsket å få fjernet lenker fra Google til gammel informasjon om en tvangsauksjon han var involvert i, har oppnådd det han egentlig ville. Hans tilknytning til tvangsauksjonen er nå kjent for tusenvis av mennesker som ellers aldri ville ha fått vite om den.

Byr 94 milliarder for T-Mobile

Den franske mangemilliardæren Xavier Niel ønsker å gå tungt inn i det amerikanske markedet for mobiltjenester.

Han kontrollerer selskapet Iliad, og lavprisaktøren Free Mobile som på rekordtid har snudd opp ned på mobilmarkedet i Frankrike og tvunget ned prisene betydelig.

Iliad la torsdag overraskende inn et bud på T-Mobile USA, et datterselskap av tyske Deutsche Telekom og amerikanernes fjerde største mobilselskap med nærmere 50 millioner abonnenter.

Ifølge en kunngjøring (pdf) byr de 15 milliarder dollar, godt og vel 94 milliarder kroner, for en majoritetsandel (56,6 prosent) av virksomheten.

Tilbudet har Xavier Niels fulle støtte, heter det, og mangemilliardæren opplyser at han selv skal delta i finansieringen. Det oppgis at mesteparten av kontantbudet er lånefinansiert gjennom store internasjonale banker.

Det har lenge vært ventet at USAs tredje største mobilselskap Sprint ville komme med et bud på den amerikanske delen av T-Mobile. Et slik oppkjøp ville ifølge Wall Street Journal trolig ha blitt nøye gransket av konkurransemyndighetene.

Iliad forventer ingen slike hindre, opplyser selskapet i gårsdagens kunngjøring.

Dersom budet blir akseptert er kanskje Iliads datterselskap Free Mobiles historie fra Frankrike en pekepinn på hva markedet i USA kan vente seg.

– Det Free Mobile har gjort er å lage en lavkostoperatør som på meget kort tid reduserte prisene i Frankrike betydelig. De bygget opp et begrenset nettverk og så kombinerte de det med en nasjonal roamingavtale med Orange, slik at de kunne levere et svært rimelig mobilprodukt. I praksis gikk Frankrike da fra å være et av de dyreste landene til et av de rimeligste i Europa, har teleanalytiker John Strand tidligere sagt til digi.no.

Slik får USA data utlevert fra fremmede land

USA kan tvinge amerikanske bedrifter til å utlevere data lagret i fremmede land, dersom det foreligger en gyldig ransakelsesordre.

Det gjelder også dersom pålegget er utstyrt med et forbud mot å varsle kunden, slik tilfellet skal være med NSA gjennom den hemmelige FISA-domstolen (Foreign Intelligence Surveillance Act).

Dette ble nok en gang stadfestet da Microsoft torsdag tapte en sak ved en føderal domstol på Manhattan i New York.

Påtalemyndighetene krever innholdet i en navngitt epostkonto som i dette tilfellet er lagret i en datasentral i Dublin i Irland, utlevert.

Kravet er del av etterforskningen av en narkotikasak, har Washington Post tidligere skrevet. Det er andre gang at retten avviste argumentene til Microsoft.

I går opprettholdt den føderale dommeren Loretta A. Preska en rettskjennelse fra desember om hemmelig ransakelse av nevnte e-postkonto.

Dommeren mente saken er et spørsmål om hvem som kontrollerer dataene, snarere enn hvor i verden dataene er lagret. Hun mente også at Microsoft kan fremlegge informasjonen i USA, uten at det går på bekostning av Irlands suverenitet, ifølge avisa Startribune.

Microsoft har imidlertid varslet en anke, og dommeren har tillatt selskapet å vente med å overlevere opplysningene til ankesaken er behandlet, skriver NTB.

– Det eneste som er sikkert er at den føderale domstolens beslutning ikke er siste ord i denne saken, sier Microsofts juridiske direktør Brad Smith, ifølge Wall Street Journal.

Selskapet har fått støtte i saken av en rekke andre teknologi- og telekomgiganter, deriblant Apple, Cisco, Verizon og AT&T.

– Ingen ting er mer kritisk enn å beskytte personvernet og opplysninger om hver eneste av kundene våre, uansett hvor i verden de måtte befinne seg. Derfor er vi ekstremt skuffet over kjennelsen, sier juridisk direktør Wayne Watts i AT&T.

I saken skal dommer Preska gjentatte ganger ha vist til en kjent praksis med at amerikansk påtalemakt får utlevert transaksjonsdetaljer fra fremmede lands banker ved hjelp av ransakelsesordre.

Antakelig viste hun da til Swift-avtalen (også kjent som TFTP) om utveksling av bankdata. Både denne og EUs såkalte «Safe Harbour»-avtale med USA om utveksling av personopplysninger har vært gjenstand for kritikk både før og etter Snowden-avsløringene, se for eksempel artikkelen – EUs dataregler holder ikke mål fra juli 2011, og Datatilsynets brev til justisministeren (pdf) om overvåkningsprogrammet Prism fra august 2013.

I kjølvannet av NSA-skandalene skal EU-kommisjonen ha igangsatt et arbeid for å reformere reglene for databeskyttelse i Europa.

I et større perspektiv kan gjeldende amerikansk rett være et problem for teknologigiganter som har satset enorme summer på å bygge opp datasentraler for å tilby nettskytjenester til kunder verden over.

De frykter at utleveringskrav for data lagret i fremmede lands datasentraler vil bryte ned tilliten til tjenestene.

Christopher Soghoian fra personvernorganisasjonen American Civil Liberties Union sier det slik til Wall Street Journal (betalingsmur):

– Dagens kjennelse er et alvorlig slag ikke bare mot Microsoft, men hele den amerikanske nettskyindustrien. Dersom disse selskapene ønsker å beholde tilliten hos sine globale kunder, så må de omfavne sikre teknologier slik som nettskykryptografi som kan gi ekte vern av personopplysninger der loven ikke strekker til.