Microsoft tilbyr i dag én Windows-versjon for smartmobiler, én Windows-versjon for ARM-baserte nettbrett (Windows RT) og én Windows-versjon for Intel-baserte nettbrett og pc-er (Windows 8). I tillegg har man Xbox med sin egen variant av Windows 8, i tillegg til to andre operativsystemer. Tidligere har selskapet antydet at dette i alle fall er én versjon for mye. Siden den tid har mange ledere kommet og gått i Microsoft.

Men under en telefonkonferanse med analytikere i forbindelse med presentasjonen av Microsofts nyeste kvartalstall, fortalte Microsoft-sjef Satya Nadella at alle fall de tre store klientoperativsystemene skal kokes ned til ett.

– Dette betyr ett operativsystem som dekker alle skjermstørrelser, sa Nadella ifølge Business Insider.

– Vi vil strømlinjeforme den neste versjonen av Windows fra tre operativsystemer til ett enkelt, samlet operativsystem for skjermer av alle størrelser. Tidligere har vi hatt flere team som jobber med flere ulike versjoner av Windows. Nå har vi ett team med en felles arkitektur. Dette gjør at vi kan skalere og skape Universal Windows-apper, sa Nadella.

Microsoft avduket Universal Windows Applications under utviklerkonferansen Build 2014 i april i år. Dette er en ny type Windows-applikasjoner som skal kunne kjøres på tvers av smartmobiler, nettbrett og pc-er, og på sikt også på Xbox. Men den gang sa Microsoft ingenting om at disse enhetene snart også vil kunne utstyres med et felles operativsystem.

For når Nadella sier at konsolideringen vil skje med neste utgave av Windows, så mener han det som trolig får navnet Windows 9. Det er ventet at dette systemet vil bli lansert i 2015.

Både Mozilla og Opera Software har gitt ut nye nettleserutgaver den siste uken. I tillegg har Google kommet med en betaversjon av Chrome 37.

Opera
Opera 23 er tilsynelatende bare en mindre oppdatering hvor den viktigste nyheten i brukergrensesnittet ser ut til å være at hjertesymbolet ikke lenger bare kan brukes til å legge sider til i Stash-funksjonen. I stedet vises en meny som gjør at man også kan velge å legge bokmerket i Speed Dial eller på bokmerkelinjen.

Den viktigste nyheten under skallet, ifølge Opera Software selv, er bedre stabilitet, slik at nettleseren ikke krasjer dersom en plugin krasjer eller stopper opp.

Foreløpig er de stabile utgavene av den nye Opera-generasjonen bare tilgjengelig for Windows og OS X, men i juni ble også en tidlig testversjon for Linux gjort tilgjengelig.

Opera 24, som foreløpig kalles for Opera Next, ser ut til å bli en betydelig større oppdatering. Blant annet kommer den med innebygd støtte for MP3 og H.264.

Firefox
Firefox 31 inkluderer flere interessante nyheter. Blant annet har denne versjonen bedre støtte for matematiske skrifttyper. En MathML-test er tilgjengelig her. Foreløpig er det bare Firefox som kan gjengi uttrykkene omtrent som ønskelig.

Firefox er etter alt å dømme den første nettleseren som får støtte for CSS-variabler. Nettleseren er derimot sist ut med offisiell støtte for WebVTT-formatet, som brukes til underteksting av video.

Det loves dessuten sikrere nedlasting av filer, ved at Mozilla har tatt i bruk Googles tjeneste for applikasjonsomdømme i Firefox 31, men programmeringsgrensesnittene til denne tjenesten er ifølge Mozilla ikke dokumentert av Google.

En oversikt over disse og flere andre nyheter i Firefox 31 finnes her.

Chrome
Google kom i forrige uke med Chrome 37 Beta. I tillegg til en tidligere annonsert vanskeliggjørelse i bruken av plugin-basert innhold, er det spesielt to nyheter Google selv trekker fram som ekstra interessante.

Den ene nyheten er støtte for HTML5-elementet dialog, som først og fremst gir utviklere mulighet til å lage dialogbokser, stylet med CSS. Eksempler på dette finnes på denne siden. I alle fall Firefox og Safari har slik støtte fra før.

Den andre store nyheten gjelder bare Windows-utgaven av Chrome 37. Denne vil omsider få støtte for DirectWrite, Microsofts Windows-baserte programmeringsgrensesnitt for tekstgjengivelse med høy kvalitet også på høyoppløste skjermer. Til nå har Chrome bare støttet den omtrent 30 år gamle GDI-teknologien (Graphics Device Interface). DirectWrite kom sammen med Windows 7, men har senere også blitt tilbudt i Windows Vista. Ifølge Google har DirectWrite-støtte i Chrome vært blant den mest etterlyste funksjonaliteten i Chrome i flere år.

Chrome 37 kommer også med støtte for W3C-spesifikasjonen Web Cryptography API, som gjør det mulig for utviklere å utføre kryptografiske operasjoner som hashing og kryptering, samt generering og verifisering av sertifikater ved hjelp av JavaScript. Hovedformålet for spesifikasjonen har likevel vært å gjøre det mulig å spille av DRM-beskyttet innhold i nettlesere, uten bruk av plugins. Bak spesifikasjonen står blant annet Google og Netflix, men det skal ha vært Internet Explorer 11 som først kunne brukes til å spille av Netflix-innhold uten bruk av Silverlight.

Flere av nyhetene som kommer i Chrome 37 er omtalt her.

Blant det som nok ikke inkluderes allerede i Chrome 37, er en rettelse av problemet med systemtimer-innstillingene i Chrome, som ikke settes tilbake til hvileinnstillingen på 15 ms dersom den først har blitt økt til 1 ms. Ars Technica har en gjennomgang av hvorfor Google ikke har prioritert å rette dette før nå. Den korte versjonen: Flash Player.

Det er lenge siden biler bare var mekaniske enheter. Dagens biler har mengder av elektronikk og datamaskiner som kontrollerer og styrer de ulike systemene. Men disse datasystemene er ikke nødvendigvis særlig godt sikret mot ondsinnet påvirkning. Under Def Con-konferansen i Las Vegas i fjor sommer demonstrerte sikkerhetshetsekspertene Charlie Miller og Chris Valasek metoder som kan gjøre det mulig for uvedkommende å ta kontroll over styring, bremser, akselerasjon og displayer i to ulike biler –Toyota Prius og Ford Escape, begge 2010-modeller. Detaljer om dette finnes her.

I begynnelsen av august arrangeres Black Hat-konferansen i Las Vegas. Der skal Miller og Valasek, under et foredrag, vise fram en prototype av en enhet som skal kunne hindre slike angrep på IT-systemene i biler. Dette forteller Valasek til Reuters.

Enheten, som omtales som en «vehicle intrusion prevention device», består først og fremst av en NXP mikrokontroller fra mbed – tilsynelatende denne, samt et kretskort, en skjerm og kontakter. Delene koster til sammen omtrent 150 dollar. Enheten kan kobles til bilens OBD2-port (On-Board Diagnostics) og kan ved hjelp av et sett med spesielt utviklede algoritmer lytte til bilen nettverk for å forstå hvordan det er ment å fungere. Enheten skal kunne lære hva som er normalt i løpet av noen minutter med kjøring.

– Når et angrep inntreffer, vil enheten identifisere uregelmessighetene i trafikken og blokkere skadelig aktivitet, forteller Valasek til Reuters.

Til Wired sier Valasek at den digitale kommunikasjonen til biler er langt mer forutsigbar enn det man finner i vanlige datamaskinnettverk, og at det dermed er svært tydelig når det skjer noe som ikke burde skje.

– Jeg bryr meg virkelig ikke om at du hacker nettleseren min og stjeler kredittkortet mitt. Men å krasje en bil handler om liv eller død. Det er dramatisk. Vi ønsket å være en del av løsningen, forteller Valasek til Reuters.

Bilindustrien har tilsynelatende ikke vist veldig stor interesse for arbeidet til Miller og Valasek, men organisasjonene Alliance of Automobile Manufacturers og Association of Global Automakers kunngjorde nylig, i et brev til National Highway Traffic Safety Administration, at det finnes planer om å opprette et senter for deling og analyse av informasjon knyttet til trusler og sårbarheter i kjøretøy-elektronikk og -nettverk. Det kommende senteret omtales foreløpig som Auto-ISAC (Information Sharing and Analysis Center).

Ifølge brevet er det ikke kjent at denne typen angrep har funnet sted, men at man like vel ønsker å forberede seg på å møte slike potensielle trusler i framtiden.

Begge de to organisasjonene har tolv medlemmer hver, men med noe overlapp siden Association of Global Automakers’ er en amerikansk organisasjon for ikke-amerikanske bilprodusenter som selger biler i USA.

Microsoft la i går fram tallene for sitt fjerde kvartal og 2014-året som helhet. Kvartalet er naturlig nok preget av at Nokia-virksomheten de kjøpte for 7,2 milliarder dollar for første gang er tatt med i regnestykket.

Det ble solgt 5,8 millioner Lumia-smarttelefoner i kvartalet, samt 30,3 millioner av de rimeligere enhetene som Microsoft omtaler som ”ikke-Lumia”-telefoner.

Microsoft har bestemt seg for å slutte å utstyre rimelige telefoner med andre operativsystemer, og legger ned en norsk utviklingsavdeling i samme slengen. Fremover skal alle mobilene de produserer ha Windows Phone, også de enkleste av dem (som i dag utgjør hele 84 prosent av antallet mobiler Microsoft selger). Hvordan det vil gå skal bli særdeles interessant å følge i tiden som kommer.

Akkurat som fryktet sørger den nye mobildivisjonen for å trekke ned lønnsomheten, nærmere bestemt gjør underskudd i Nokias gamle mobildivisjon her at Microsofts driftsresultat svekkes med 692 millioner dollar.

Det er også hovedårsaken til at resultatet etter skatt falt 7,2 prosent til 4,61 milliarder dollar de siste tre månedene, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Microsoft forsøker som kjent å få kontroll med kostnadene. Det er nettopp Nokia-enheten som må ta den verste støyten når 18.000 ansatte mister jobbene sine, som varslet i forrige uke.

Omsetningen til Microsoft er opp fra 19,9 milliarder til 23,38 milliarder dollar, en oppgang på 17,5 prosent. Her trakk Nokias gamle enhet omsetningen opp med 1,99 milliarder dollar. Uten mobilene ville Microsofts inntekter ha økt med 7,5 prosent.

Vokser i skyen
Den nye toppsjefen Satya Nadella snakker nå mest om mobil og nettsky. Mens satsingen på mobil foreløpig kaster mørke skygger over regnskapet, gjør sistnevnte det langt bedre.

– Jeg er stolt over hvordan vår offensive overgang til nettskyen kaster av seg. Våre kommersielle skyinntekter har igjen doblet seg, sier Nadella i en pressemelding.

Antall Office 365-abonnementer økte med over 1 million siste kvartal og er over doblet til 5,6 millioner sammenlignet med samme periode i fjor. Legger vi til Azure-infrastrukturen i nettskyen, der kundene kan leie tjenester og datakraft er ”cloud computing” nå i ferd med å dra inn 4,4 milliarder dollar i årlig omsetning for IT-giganten.

Salget av Windows, Office, SQL-databasen og andre produkter er opp 10,5 prosent, og øker mer enn i foregående kvartaler. Microsoft har også styrket lønnsomheten på disse produktene, melder Wall Street Journal.

Inntektene fra Windows OEM-lisenser har i perioden økt med 3 prosent, mens det tilsvarende for Pro-utgaven er 11 prosent vekst.

Surface-serien av nettbrett og hybrid-pcer omsatte for 409 millioner dollar, hovedsakelig takket være andregenerasjons enheter og Surface Pro 3, sier Microsoft. Inkludert spillkonsollen Xbox er omsetningen opp 23 prosent til 1,44 milliarder dollar i siste kvartal. Microsoft har tilnærmet 0 prosent i bruttomargin på maskinvaren sin, og følgelig null fortjeneste, og da er Nokia-enhetens tap holdt utenom. Det er imidlertid bedre enn i fjor på samme tid, da segmentet påførte dem et tap på 650 millioner dollar.

Tror Bing blir lønnsom
I en overraskende vending, skriver New York Times, fortalte Satya Nadella i går at Bing begynner å nærme seg lønnsomhet. Det venter han imidlertid først i regnskapsåret 2016, som begynner fra juli neste sommer. Microsoft har svidd av milliarder av dollar på søkemotoren sin gjennom mange år, men har hittil hatt lite suksess å vise til i kampen mot Google.

I regnskapet noterer Microsoft at annonseinntektene i Bing økte med 40 prosent siste kvartal, og at de nå kontrollerer 19,2 prosent av det amerikanske søkemarkedet.

Apples inntekter er opp 6 prosent til 37,4 milliarder dollar i siste kvartal. Det viser tallene som ble presentert i går kveld norsk tid.

I hovedsak skyldes det meget sterk vekst i Kina, opp nær 28 prosent.

Kina står nå alene for 16 prosent av omsetningen til Apple. (Europa 22 prosent, Japan 7 prosent, Amerika 39 prosent). I fjor på sammen tid var fordelingen: Kina 13 prosent, Europa 22 prosent, Japan 7 prosent, Amerika 41 prosent

– Det er omsetningsrekord i juni-kvartalet, noe som skyldes sterkt salg av iPhone og Mac og fortsatt vekst i inntektene fra Apples økosystem, sier toppsjef Tim Cook i en kommentar til tallene.

I kjent stil sparer han ikke på superlativene når han lokker med ”nye produkter og tjenester” som ”de knapt kan vente med å lansere” en gang senere i år, selvsagt uten å avsløre mer.

La oss se på utviklingen fordelt på de ulike produktene Apple solgte i kvartalet.

Mens konkurrent Samsung opplever svikt i salget av smartmobiler går det meget bedre for Apple, til tross for at de ikke har lansert nye modeller siden i fjor høst.

Det ble levert 35,2 millioner iPhone i kvartalet, opp fra 31,2 millioner samme tid i fjor. Det er en økning på 12,7 prosent. iPhone står nå alene for 53 prosent av Apples omsetning, to prosentpoeng mer enn før.

Trenden med færre solgte nettbrett fortsetter. I fjor på samme tid var første gang Apple opplevde svikt i iPad-salget siden produktet så dagens lys i 2010.

Totalt ble det solgt 13,28 millioner iPadder. Det er 1,34 millioner færre eller en reduksjon på 9,17 prosent sammenlignet med juni-kvartalet i fjor. iPad står for 16 prosent av Apples omsetning, som er to prosentpoeng mindre enn før.

Mobiltelefon er følgelig nå enda viktigere for Apples inntekter enn tidligere, mens nettbrett-trenden går motsatt vei.

Mac holder koken. I enheter økte salget fra 3,75 millioner til 4,4 millioner. Omsetningen er opp 13,2 prosent til 5,5 milliarder dollar eller 15 prosent av Apples total. Siden i fjor har Apple lansert en helt ny kruttønne av en proffmaskin (Mac Pro) som trolig har spilt en rolle her.

I regnskapet har Apple også en samlepost for iTunes, programvare og tjenester. Her inngår alt fra apper til digitale bøker og musikkspor, også lagringsplass, uten at det skilles nærmere mellom de ulike områdene av innhold. Posten har økt omsetningen fra 3,99 til 4,49 milliarder dollar.

Samlet kunne IT-giganten fra Cupertino i California notere seg for et overskudd siste kvartal på 7,7 milliarder dollar. Det er opp 11,6 prosent mot samme periode i fjor.

Samtidig har de klart å løfte bruttomarginen fra 36,9 til nå 39,4 prosent.

80 millioner nye iPhone
Ryktemøllen om Apples kommende produktlansering spinner vilt for tiden, og det er nærmest opplest og vedtatt at selskapet skal introdusere iPhone i to forskjellige utgaver, begge med vesentlig større skjerm enn tidligere. Mer i tråd med det konkurrentene for lengst har oppdaget at kundene foretrekker.

Ifølge Wall Street Journal (betalingsmur) har selskapet bestilt mellom 70 og 80 millioner enheter fra fabrikk og underleverandører. Disse omfatter modeller med både 4,7 tommers og 5,5 tommers skjerm levert før utgangen av året, angivelig.

Både i størrelse på displayet og omfanget av ordren er vesentlig økt, ettersom Apple i fjor på samme tid bestilte 50-60 millioner av iPhone 5s og 5c, som har 4 tommers skjerm, påpeker storavisen.

Videre påstås det at de asiatiske underleverandørene Foxconn og Pegatron starter masseproduksjon av nye iPhone neste måned. Apple har for vane å lansere ny iPhone i september måned, og det antas å være tilfelle også i år, selv om flere kilder har hevdet at den største utgaven (5,5-tommeren) kan bli noe forsinket.

Flere aviser og nyhetstjenester meldte i går at forliksutkastet i antitrust-saken mellom EU-kommisjonen og Google om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt i det europeiske søkemarkedet, likevel kan måtte endres.

Utkastet som ligger til grunn for enigheten mellom de to partene, ble levert av Google i februar. Dette var det tredje forsøket fra selskapet på å innrømme konkurrentene mer plass på selskapets søkesider.

EU-kommissær med ansvar for konkurranseforhold i EU, Joaquín Almunia, sa den gang at han ville godkjenne Googles innrømmelser uten å diskutere dette på nytt med Google-konkurrentene som har klaget på Google. Denne avgjørelsen ble i etterkant kraftig kritisert, både av konkurrentene og av enkelte politikere. Enkelte konkurrenter mener at det Google forslår rett og slett vil gjøre situasjonen verre for dem enn den er i dag.

Nå har EU-kommisjonen etter alt å dømme snudd, muligens på grunn av nye argumenter fra noen av klagerne.

– Vi har skrevet til alle de formelle klagerne i den pågående saken, og vi har ikke mottatt svar fra alle ennå, sier en ikke navngitt talsperson for EU-kommisjonen til Reuters.

– Alle svarene må ha blitt sendt innen begynnelsen av august. Vi vil deretter analysere argumentene de inneholder grundig, og, avhengig av resultatet av denne analysen, vil de neste skrittene bli avgjort av herr Almunia i september, sier talspersonen.

Dersom Almunia da velger å avvise forliksforslaget og å inngå nye samtaler, er det lite sannsynlig at resultatet vil være klart før hans periode som kommissær utløper i november.

Ifølge Financial Times er det to elementer i forliksutkastet som vil bli vurdert av kommisjonen. Det ene er om mer synlige lenker til konkurrentenes sider vil være et godt nok middel for å lede trafikk vekk fra Googles tjenester. Det andre er den foreslåtte auksjonsmekanismen hvor konkurrentene må by på de tildelte plasseringene blant Googles spesialiserte søkeresultater.

Det vurderes ifølge Financial Times også om klager mot andre Google-tjenester, som YouTube, skal inkluderes i omfanget av den nåværende etterforskningen, fordi de delvis kan være relatert til Googles søkevirksomhet.

NSA og oppsplitting
Det antydes av både Financial Times og Wall Street Journal at NSAs overvåkning av europeere har ført til økt mistillit til de amerikanske IT-gigantene, og at også dette vil kunne påvirke denne saken.

Ifølge Wall Street Journal har den franske regjeringen sagt at den vil fremme et europeisk lovforslag senere i år hvor Google og andre webgiganter klassifiseres som offentlige servicebedrifter og dermed tvinge dem til å garantere tilgang til alle tjenester, tilsvarende telefonoperatører. Den tyske finansministeren, Sigmar Gabriel, har på sin side foreslått at Googles søketjeneste skilles ut fra de øvrige tjenestene til selskapet, altså at selskapet deles i to.

Tysk støtte
Bundeskartellamt, de tyske konkurransemyndighetene, har ifølge Financial Times kommet med en rapport hvor det går fram at EU-kommisjonen allerede har gått så langt som mulig med dagens konkurranselover i EU når det gjelder forliksutkastet med Google, og at forliksutkastet er «en egnet tilnærming for å motvirke barrierene for konkurrentene».

I dokumentet advares om at skritt som å dele opp Google eller å skille ut tjenester, vil være skadelig og malplassert.

– Ifølge markedsprinsippene etablert i generell konkurranselovgivning, er heller ikke dominerende selskaper i utgangspunktet forpliktet til aktivt å fremme tredjeparts konkurranse. Det finnes ingen plikt til å behandle konkurrenter fullstendig likestilt med en selv, heter det i dokumentet som Financial Times har fått tilgang til.

Oslo (NTB): Telenors kunder i Norge brukte nesten dobbelt så mye mobildata i andre kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det bidrar til et kvartalsoverskudd før skatt på 4,8 milliarder kroner.

Overskuddet før skatt for andre kvartal i 2013 var 5,3 milliarder kroner. Selskapet omsatte for 26,8 milliarder kroner. Det er en økning fra 25,7 milliarder i andre kvartal 2013.

For virksomheten i Norge bidrar økt bruk av mobildata til høyere inntekter. Mobildatabruken økte de underliggende driftsinntektene for mobilvirksomheten med 6 prosent.

– Våre norske kunder var nær ved å doble sin databruk sammenlignet med andre kvartal i fjor. Den omfattende nettverksutbyggingen og økningen i bruk av 4G-telefoner er de viktigste driverne for denne positive utviklingen, sier Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Han er godt fornøyd med kvartalsresultatet.

– Som følge av de sterke resultatene så langt i år, og basert på våre estimater for resten av 2014, forventer vi nå en driftsmargin høyere enn fjorårets, sier Baksaas.

Driftsresultatet var på 5,7 milliarder kroner. I samme kvartal i fjor var driftsresultatet 5,3 milliarder. (©NTB)

Hele presentasjonen er tilgjengelig her.

Bruken av cookies, også kjent som informasjonskapsler, har i mange år vært den vanlige metoden å gjenkjenne ikke-innloggede brukere som besøker et nettsted, eventuelt også på tvers av nettsteder. Men cookies er enklere å blokkere i dagens nettlesere, enten direkte eller ved hjelp av nettleserutvidelser. Det har skapt et behov for nye mekanismer for å gjenkjenne ellers anonyme brukere.

En gruppe forskere ved KU Leuven i Belgia og Princeton University i USA kom nylig med en artikkel om en studie de har utført om persistente sporingsmekanismer som brukes på vanlige nettsteder. I alt beskrives tre ulike metoder, men det er spesielt én, «Canvas fingerprinting», som er oppsiktsvekkende fordi det er første gang man har sett denne metoden i bruk på vanlige nettsteder. Metoden ble ifølge forskerne beskrevet i en forskningsartikkel i 2012.

Alle moderne nettlesere støtter canvas-elementet i HTML og tilhørende programmeringsgrensesnitt. Med «Canvas fingerprinting» brukes dette til å tegne et usynlig bilde på websidene. Bildet inneholder en tekst som nettleseren genererer og gjengir. Fordi datamaskiner benytter blant annet ulike operativsystemer, fontbiblioteker, nettlesere, grafikkort og grafikkdrivere, vil det i de fleste tilfeller være små forskjeller i bildene som er generert på ulike maskiner, for eksempel på grunn av ulikheter i teknikker som anti-aliasing, subpiksel-utjevning eller API-implementeringer.

Typisk vil sporingsskriptet lage en Base64-kodet representasjon av bildet, for deretter å generere en hash-verdi av dette. Det er denne hash-verdien som utgjør «fingeravtrykket». Dette kan også kombineres med nettleseregenskaper som listen med plugins, tilgjengelige fonter. En oversikt over en del slike opplysninger som nettleseren deler ut, kan man se via denne siden. Men canvas fingerprinting-teknikken går altså noen skritt videre.

Forskerne har sjekket bruken av denne teknikken på de 100 000 mest trafikkerte nettstedene ifølge Amazon-eide Alexa. Websidene til 5542 av nettstedene inneholder slike skripts. En oversikt over disse nettstedene finnes her. Det mest besøkte nettstedet var pornonettstedet YouPorn.com. Men på listen finner man også offentlige tjenester, blant annet whitehouse.gov, nettaviser og nettstedet til IT-sikkerhetsselskapet Kaspersky.

På 5282 av nettstedene ble det benyttet et skript levert av AddThis, som blant annet tilbyr webmoduler for sosial deling av innhold. Flere av de nevnte nettstedene benytter dette, og en talskvinne for AddThis innrømmer overfor ProPublica at selskapet har begynt å teste «canvas fingerprinting» i selskapets løsninger uten å varsle. Metoden skal dog bare har blitt benyttet hos et begrenset utvalg av de 13 millioner nettstedene som benytter AddThis-modulene.

Både talskvinnen understreker at selskapet ikke bruker noen av dataene som samles inn, heller ikke via cookie-baserte løsninger, i forbindelse annonsestyring eller brukertilpasning. Brukere kan dessuten si ifra at de ikke ønsker at sporet ved å melde seg ut på denne siden, som registrerer dette valget i en cookie.

Talskvinnen forteller dessuten at AddThis vurderer å avslutte testingen fordi metoden, selv om den har blitt forbedret siden den ble presentert i 2012, ikke identifiserer unikt nok.

Nyheten skal likevel ha ført til at i alle fall YouPorn.com har fjernet all AddThis-teknologi fra nettstedet.

Ifølge forskerne ved KU Leuven og Princeton University er de aller fleste av dagens nettlesere ikke mulig å sperre canvas-basert sporing. Unntaket er Tor Browser. I denne nettleseren vises brukeren en dialogboks hvor brukeren kan godta eller blokkere denne typen sporing for hvert enkelt nettsted hvor dette benyttes. Tor Browser er forøvrig basert på Firefox ESR.

De to andre metodene som omtales i forskernes rapport, kalles for «evercookies» og «cookie syncing».

Evercookies, som også kalles for supercookies, er en kjent teknikk som gjør det mulig for cookie å gjenoppstå fordi dataene også lagrer på steder som er mindre synlige for brukerne og vanskeligere å slette, for eksempel som Local Shared Objects i Flash Player eller i datalagere i nettleseren, som IndexedDB. Det er relativt problemfritt å slette denne formen for sporingsdata, men kan være vanskelig å stoppe uten å deaktivere nettleserfunksjonalitet som nettsteder avhenger av.

Cookie-synkronisering dreier seg om at bruker-identifikatorer deles på tvers av domener, typisk i cookies, men gjerne også kombinert med evercookies. Metoden kalles også for «cookie matching» og er beskrevet av Google her.

Mer informasjon om studien og forskerne finnes her.