Indiske Tata Consulting Services (TCS) la på tampen av forrige uke fram regnskapstall for sitt avvikende første kvartal (pdf) i finansåret 2015.

IT-giganten med over 300.000 ansatte omsatte for 3,69 milliarder dollar i månedene april til og med juni. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en vekst på solide 16,7 prosent.

Nettoresultatet er opp enda penere 20,5 prosent til 845 millioner dollar. Ifølge en pressemelding opplever selskapet en historisk høy utnyttelsesgrad på sine IT-konsulenter med 85,3 prosent.

De har vunnet fem nye kjempekontrakter, hver av dem på over 50 millionar dollar i perioden.

Som IT-giganter flest oppgir ikke TCS lokale tall, men litt får digi.no vite gjennom deres innleide PR-byrå. Selskapet har tidligere fått mye oppmerksomhet for å ha knepet flere storavtaler med norske kunder.

– TCS Norge vokste mye raskere enn den gjennomsnittelige veksten TCS opplevde globalt i siste kvartal.

Når fasiten samlet sett var en global vekst på 16,7 prosent, så sier det litt.

I slutten av juni underskrev Tata en kjempeavtale med Telenor om modernisering og forenkling av teleselskapets fastlinjer i Norge. Avtalens verdi blir ikke oppgitt, men arbeidet vil løpe over de neste tre årene.

– Dette er en av de største endringsprogrammene i nyere historie for Telenor i Norge. Avtalen med TCS representerer en milepæl, uttalte Telenor-direktør Berit Svendsen.

Fra Tata får digi.no opplyst at kontrakten med Telenor regnes som et høydepunkt i perioden, og en avtale som bidro til god flyt inn i det nye finansåret som begynte 1. juli.

Mange mobilapplikasjoner og spill tilbys gratis, men finansieres ved at brukerne kan kjøpe varer og tjenester inne i applikasjonene. Ofte er dette virtuelle varer som ikke har noen verdi på utsiden av applikasjonen eller spillet, men som kjøpes for virkelige penger. EU-kommisjonen har mottatt mange klager fra mobil- og nettbrettbrukere etter slike kjøp. Spesielt har det vært mange tilfeller hvor barn har kjøpt virtuelle varer for tusenvis av kroner med kredittkortet som foreldrene har knyttet til brukerkontoen.

Kommisjonen har derfor, sammen med myndigheter i medlemslandene, forsøkt å finne løsninger på dette problemet. Myndighetene har også henvendt seg til Apple, Google og flere relevante handelsorganisasjoner. Disse har blitt bedt om å komme med konkrete løsninger som implementerer et sett med krav som EU Consumer Protection Cooperation (CPC) kom med i desember i fjor.

Dette innebærer at spill som annonseres som «gratis», ikke skal villede forbrukere om de virkelige kostnadene, at spill ikke skal inneholde formaninger til barn om kjøp av artikler, at handel ikke skal kunne gjøres uten forbrukernes eksplisitte samtykke – uavhengig av standardinnstillingene, og at selgerne må tilby en e-postadresse hvor de kan kontaktes dersom forbrukere har spørsmål eller vil klage.

Apple
I en pressemelding skriver EU-kommisjonen at Apple, i motsetning til Google, til nå ikke har kommet med noen konkrete og umiddelbare løsninger for å møte kravene. Kommisjonen skriver at dette er beklagelig. Apple gitt uttrykk for vilje til å gjøre endringer som svar på de nye kravene, men uten noen klar forpliktelse eller tidsplan for når dette eventuelt vil skje.

– Håndhevelse, inkludert eventuelle juridiske søksmål, ligger i hendene til de nasjonale myndighetene, som nå vil vurdere hvordan man skal møte utestående, juridiske spørsmål, skriver EU-kommisjonen.

Ikke navngitte kilder ved EU-kommisjonen forteller til Financial Times at blant det man opplever som et problem med Apples nåværende løsning, er at man i 15 minutter etter et kjøp kan gjøre nye kjøp uten å måtte oppgi passord, samt at selskapet lar applikasjoner merkes som «gratis» med stor skrift, mens teksten om in-app-kjøp vises med mindre skrift.

Apple kommentert kritikken. Uttalelsen er gjengitt av blant annet Techcrunch.

– Foreldrekontrollene i iOS er sterke, intuitive og kan brukertilpasses. Og i løpet av det siste året har vi sørget for at alle applikasjoner som gjør det mulig for kunder å handle i applikasjonen, er tydelig merket. Vi har også lagd en barneseksjon i App Store med enda sterkere beskyttelse, som dekker applikasjoner designet for barn yngre enn 13 år.

– Disse kontrollene går mye lenger enn det som tilbys av andre i bransjen. Men vi jobber alltid med å styrke beskyttelsen vi har på plass, og vi legger til ny funksjonalitet i iOS 9, slik som Ask to Buy, som gir foreldre enda mer kontroll over hva barna deres kan kjøpe i App Store.

– Målet vårt er å fortsette og tilby den beste opplevelsen til kundene våre, og vi vil fortsette å samarbeide med EU-medlemsstatene for å svare på deres bekymringer, skriver Apple.

Dette er likevel ikke tilstrekkelig for EU-kommisjonen, som derimot er langt mer fornøyde med responsen fra Google om de samme spørsmålene.

Google
Innen utgangen av september vil Google innføre en rekke endringer. Ordet «gratis» vil over hodet ikke bli brukt sammen med spill som tilbyr in-app-kjøp. Det skal utvikles retningslinjer for utviklere som skal forhindre direkte formaninger til barn, i henhold til definisjonen i EU-lovgivningen. Det skal innen en tidsramme tilbys tiltak som skal gjøre det enklere å overvåke eventuelle lovbrudd, samt at standardinnstillingen i enhetene vil være at betaling må godkjennes i forkant av hvert eneste kjøp innen i applikasjonene.

– Vi har jobbet tett med EU-kommisjonen og forbrukermyndighetene de siste månedene for å tilby forbedringer til Google Play som vil komme brukerne våre tilgode og tilby bedre beskyttelse for barn, sier Google i en uttalelse som er gjengitt av Financial Times.

Neelie Kroes, visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for kommisjonens digitale agenda, understreker i en pressemelding at kommisjonen virkelig støtter innovasjoner i app-sektoren, og at in-app-handel er en legitim forretningsmodell.

– Men det er essensielt at app-produsentene forstår og respekterer EU-lovgivningen når de utvikler disse nye forretningsmodellene, sier Kroes.

Den nye BankID-versjonen uten Java skulle være klar i slutten av august, men er nå utsatt ytterligere en måned.

– Vi flagget lansering i slutten av august, men trenger én måned til, sier kommunikasjonssjef Hege Steinsland i selskapet BankID Norge til Aftenposten.

BankID Norge er eid av norske banker og har utviklet dagens BankID-løsning. I april i fjor ble det bestemt at bankene skal innføre en ny løsning for innlogging i nettbank. BankID-ordningen har vært basert på Java-plattformen, noe som har ført til mange henvendelser fra kunder som har problemer med installering og oppdatering av Java. Når Java-programvaren i tillegg har blitt gjenstand for sikkerhetsproblemer, ble det bestemt å utvikle en ny BankID-løsning som verken baserer seg på Java eller andre typer programvare som kunden selv trenger å installere.

Steinsland opplyser at utsettelsen er nødvendig for å sikre kvaliteten på den nye BankID-løsningen. Den nye nettbankløsningen skal være tilpasset alle plattformer og operativsystemer, og vil dermed fungere likt på vanlige datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett. Det vil fortsatt være et krav å bruke kodebrikke dersom man ikke har BankID for mobil.

Når nye BankID står klar i slutten a september, vil det fortsatt ta tid før kundene får prøve den. DNB opplyser at banken skal bruke to-tre måneder fra slutten av september før lansering. Danske Bank opplyser at deres kunder får ta BankID i bruk i fjerde kvartal. Nordea oppgir første halvdel av oktober som lansering, mens Sparebank1 opplyser at lansering skjer i løpet av oktober. (©NTB)

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon vil ha gjennomgang av utstedelser av BankID. Han frykter at kriminelle kan stjele personopplysninger fra offentlige registre.

– Det pågår en storstilt digitaliseringsprosess i offentlig sektor, og vi bruker i større og større grad elektroniske løsninger. Det er svært viktig at folk har tillit til offentlige tjenester og at opplysningene som lagres er trygge. Derfor er det alvorlig når det avdekkes svakheter i sikkerheten, sier Thon til Dagens Næringsliv.

Thon viser til måten BankID-brikker utstedes på. Tyver kan få tak i brikkene ved å bestille dem i andres fødselsnumre og hente brikkene med forfalsket identifikasjon i Post i butikk, og deretter tømme intetanende kunders kontoer. Thon påpeker at tyver på samme måten også kan skaffe seg tilgang til offentlige registre, som Altinn-tjenesten, som igjen gir tilgang til 1.200 ulike tjenester.

– Det er behov for en gjennomgåelse for å se om BankID-utstedelsen kan gjennomføres på en sikrere måte enn i dag. Dette viser at kriminelle finner nye veier og at personopplysninger er en viktig ingrediens i avansert ID-tyveri. De kriminelle er flinke til å finne de svakeste leddene, og ID-tyverier er en ublodig måte å få tak i verdier på, sier Thon.

Han mener det vil være positivt å få på plass en ordning med nasjonale ID-kort. Finans Norge stiller seg også bak dette ønsket. Innføringen av nasjonale ID-kort har imidlertid vært forsinket. Siste nytt er at de kan komme på plass i slutten av 2016, ifølge regjeringen som sendte saken ut på høring i forrige måned. (©NTB)

Amazon lanserer nå en abonnementsløsning for ebøker à la Netflix og Spotify.
Det nye abonnementet, Kindle Unlimited, vil koste 9,99 dollar måneden og gi tilgang til rundt 600.000 eboktitler, opplyser Amazon.

Bøkene vil man kunne lese på Amazons egne Kindle-lesebrett, men også på nettbrett og smarttelefoner, så lenge man har Kindle-appen installert.

Ideen er å følge samme modell som Netflix for video og Spotify for musikk og la brukerne «låne» innholdet heller enn kjøpe det.

Men løsningen er nok mest for lesehestene, fastslår James McQuivey, analytiker i Forrester Research. Prisen per måned ligger nemlig på omtrent sammen nivå som prisen for én bok.

– Så hvis du bare leser én bok i måneden eller bare bestselgere, vil nok ikke dette fungere for deg, sier han. (©NTB)

En enkel app som lar deg sende «yo» til venner – og ingenting mer – er i ferd med å ta verden med storm.

Selskapet som lager appen, startet i Tel Aviv, men flyttet hovedkontoret til San Francisco i USA da appen virkelig begynte å bli populær i Israel. Fredag ble det kjent at flere nye selskaper hadde spyttet penger inn i appen, og verdien er blitt anslått til oppimot 10 millioner dollar, tilsvarende over 60 millioner kroner.

Appen gjør imidlertid bare én ting, den lar deg sende et «yo» til venner og motta det samme i retur.

Hvordan appen skal generere inntekter, framstår umiddelbart som noe uklart, men grunnleggerne er overbevist om at inntektene vil komme.

Blant annet er selskapet i forhandlinger med aviser om en løsning hvor brukere kan motta et «yo» når nye artikler publiseres.

Under VM kunne brukere også motta et «yo» når det ble skåret mål. Og i hjemlandet Israel er appen også blitt brukt til å advare mot rakettangrep.

Men selv et vanlig «yo» mellom venner kan bety mye om man leser mellom linjene, ifølge Or Arbel, en av grunnleggerne.

– Folk tror det bare er en app som sier «yo». Men det er det ikke, sier Arbel til The New York Times.

– Vi kaller det kontekstbaserte meldinger. Man forstår ut fra konteksten hva som blir sagt, forklarer han. (©NTB)

NYDALEN (digi.no): De færreste er klare over at et relativt lite selskap i Oslo med 35 ansatte leverer videoløsninger til internasjonale giganter.

Tilbydere av videoinnhold som Deutsche Telekom, Orange i Frankrike, TV2 og Telenor i Danmark er blant kundene som bruker teknologien til Norigin i sine løsninger for strømming av video.

Vi besøkte selskapets kontorer i Nydalen for å se nærmere på løsningene som benyttes av millioner av brukere.

Norigin drives av Espen Erikstad, Ajey Anand og Jussi Komonen. Virksomheten er faktisk slett ingen nykommer.

– Selskapet ble startet for ti år siden for å jobbe med strømming av video. Vi var med tidlig nok til å jobbe med forskjellige skandinaviske strømmetjenester herfra, men bestemte oss for å bli mer internasjonale etter hvert. Vi var veldig heldige fordi vi fikk jobbe med selskaper som T-mobile i Tyskland, Telenor i andre land og flere, forteller Ajey Anand til digi.no.

Norigin var tidligere eid av Aspiro-gruppen, som også driver med musikkstrømmetjenesten Wimp. Dermed var både video og musikk dekket, men da Schibsted kjøpte de fleste aksjene, var det ikke helt rom for Norigins konsept (selskapet het forsåvidt ikke Norigin da), som fokuserte på business to business-markedet. Tre ansatte valgte derfor å kjøpe ut selskapet for å drive videre selv.

– Vi ble kastet litt uti det. Vi både driver og eier alt sammen. Vi vet ikke om det var et dumt eller smart trekk, men vi endret navn til Norigin for å starte et nytt varemerke. Men vi trenger å få navnet ut, sier Anand.

Før det kom så langt gjorde selskapet seg visse erfaringer med det norske markedet, blant annet ved å jobbe med strømmetjenesten Comoyo.

– Det var ganske gøy å være en del av Comoyo. De satset tungt og prøvde virkelig å få til noe stort. Men det var en tøff oppgave, forteller Espen Erikstad.

LES OGSÅ: Telenor ga opp strømmetjeneste.

Det var likevel den store verdenen som fristet mest og selskapet begynte å jobbe med kunder i Frankrike, Tyskland og Spania. Til høsten skal de også lansere et samarbeid med svenske Boxer.

Det er i hovedsak to typer løsninger Norigin tilbyr: Hybridapplikasjoner, som utvikles spesifikt for enkeltkundene, og som skal fungere på alle typer skjermer, med en funksjonalitet tilpasset tilbyderne. I tillegg tilbyr de sanntidsoverføring av livesendinger via en automatisert sentral plassert i Oslo.

– Vi er essensielt et programvareselskap. De fleste av oss er ingeniører og utviklere, men vi gjør også streaming og encoding-tjenester. Når vi prøver å rekruttere folk innser vi at folk i Norge ikke kjenner oss. Men vi trenger de beste ingeniørene, sier Espen.

– Du kan tenke deg konkurransen som våre kunder står ovenfor – de blir utfordret av Netflix og andre store aktører. Det er derfor vi ønsker å bli bedre kjent i Norge. Ikke bare for å få kunder, men også for rekruttering.

Mange av de involverte har jobbet med TV fra tidlig av, forteller Espen Erikstad. – Vi startet som noen karer som jobbet for NRK, og vi startet å leke med streaming og video for ti år siden. Det var til og med før 3G. NRK var ikke helt klare for å backe det.

Revolusjonen skjedde med lanseringene av iPhone og iPad og stadig større satsning på nettvideo. Mange selskaper kunne videostrømming over web og over mobile nettverk, men Norigin kunne levere en komplett brukeropplevelse i tillegg. Det er det Erikstad mener er deres styrke.

– Vårt hovedprodukt nå er å lage brukeropplevelser og applikasjoner på smarttelefoner, nettbrett, smart-TV-er, spillkonsoller og så videre. Selve videoplattformen er vår spesialitet, sier han.

– Vi fikser alt for våre kunder, grensesnitt, stabilitet, ting operatørene ikke trenger å bry seg om, pluss det å vedlikeholde. Vi sørger for lisenser og beskyttelse.

Anand er enig: – Vi har produkter kundene bare kan ta i bruk. Vi vet hva de vil ha før de vil ha det. Det må fungere uansett, og mange gjør feil – gjennom å begrense seg til iOS eller Android, for eksempel.

Med store internasjonale kunder i porteføljen allerede. Hva er planen deres for Norge?

– Vi har lansert et nytt videoprodukt som er blant de veldig få i verden, som er videoencoding. Det krever dyr infrastruktur, noe som tar tid. Vi vil introdusere nettskybasert videomanagement i Norden og gjøre det på en profesjonell måte. Vi har fått kontrakter med Amedia og de har allerede brukt våre tjenester. Men vi må begynne å tenke på neste steg. Hvilke investeringer vi må gjøre. Vi vil at folk skal snakke med oss.

Det å vokse er altså hovedpoenget, men Norigin ønsker ikke å bli for store heller. Målet er å klare å begrense kostnadene og eventuelt hente inn flere folk i utlandet. Norigin har nemlig også mindre team i både Hviterussland og Romania. De tar i hovedsak seg av drift av tjenestene.

– Det er veldig viktig for oss å presisere at vi ikke driver noe «sweatshop», men det er vanskelig å konkurrere med norske kostnader, sier Anand.

Det er i alle fall ingenting å si på selvtilliten til selskapet: De er knallsikre på å jobbe kun med de største, kunder som har konkrete og krevende ønsker. Spørsmålet fremover er om det er nok slike kunder i Norge.

Selv om Windows Phone har vært Nokias hovedplattform de siste årene har selskapet fortsatt å utvikle og lansere rimelige «featurephones» samt enklere smarttelefoner i vekstmarkeder.

Norsk satsing avvikles
Et selskap som har vært svært involvert i denne prosessen er norske Smarterphone, som i 2012 ble kjøpt opp av Nokia.

Egil Kvaleberg bekrefter overfor digi.no at utviklingskontoret Nokia holdt i Nydalen i Oslo nå blir lagt ned. Tilbake i januar 2012 solgte han livsverket sitt Smarterphone til Nokia. Deres egenutviklede operativsystem skulle bli spydspissen i Nokias jakt på de neste en milliard kundene.

Det er Kvaleberg som har ledet arbeidet med programvaren i Nokias Asha-serie av mobiltelefoner, som i stor grad er norskutviklet. I en tidlig fase var han også dypt involvert i Nokias eksperimentelle satsning på Android og den såkalte Nokia X-serien.

Nå forsvinner både Asha og Nokia X. De 18 ansatte som jobber i de gamle lokalene til Nokias Qt-avdeling i Nydalen blir alle sagt opp, etter det digi.no vet.

Kvaleberg er ordknapp og ønsker egentlig ikke å uttale seg, men viser i stedet til selskapets kommunikasjonsavdeling. Hvor veien går videre nå vet han ikke, men sier at han ser frem til en pustepause.

– Det har vært en interessant og hektisk tid i Nokia. Dette er slutten på en æra, sier han til digi.no.

Det har vært plattformer som Asha, Series 40 og Android-baserte Nokia X som har sørget for selskapets dekning og satsing i nye markeder, men med Microsofts drastiske kutt er det nå slutt for samtlige.

Det ble allerede i går kjent at Nokia X-serien, som bygger på Android, og som nettopp har fått nye medlemmer i familien, blir lagt ned.

Kun Windows Phone
Den ansvarlige for mobiltelefoner hos Microsoft, Jo Harlow, skriver i en notat (via The Verge) til de ansatte at utviklingen av de tre plattformene nå settes i «vedlikeholdmodus». I løpet av de neste 18 månedene skal støtten for de eksisterende enhetene avsluttes. Harlow skriver at det ikke kommer nye oppdateringer, nye funksjoner eller nye tjenester for disse plattformene.

Enhetene som allerede er produsert skal naturligvis selges ut i butikk, men når lagrene er tomme er det over og ut for slike mobiltelefoner.

Musikktjenesten Nokia MixRadio skal også over i vedlikeholdmodus og Microsoft skal vurdere å selge tjenesten.

Dermed blir det bare Windows Phone de skal satse på fremover, både i rimeligere og dyrere segmenter. Enhetene knyttes altså enda tettere mot Microsofts programvare og tjenester.

Harlow hinter til flere toppmodeller i Lumia-segmentet i tiden fremover, men på kortere sikt minner han om at fokuset er på de nylig utgitte Lumia 930 og Lumia 1520.

Samtidig skriver han at det jobbes med nye flaggskip-modeller som skal korrespondere med lanseringer av nye utgaver av Windows og Windows Phone. Det spekuleres i at Windows 9 med kodenavn «Threshold» skal lanseres våren 2015.

Denne uken har over 300 unge talenter i programmering konkurrert mot hverandre i den internasjonale informatikkolympiaden i Taipei i Taiwan.

Sett med norske øyne ble årets informatikk-OL, det 26. i rekken, et skikkelig lysglimt etter flere års lite oppløftende resultater.

Endelig klarte det norske laget, bestående av elever fra videregående skole, å bringe tilbake edelt metall. Sist det skjedde var i 2004.

Det var Johan Sokrates Wind fra Kongsbakken videregående som sørget for den bragden. Etter to dagers heftig utvikling og debugging oppnådde han 278 av 600 poeng.

Det holdt til 115. plass av 311 deltakere ifølge den offisielle resultatlisten, men enda viktigere: det holdt til bronsemedalje.

Forklaring følger: I realfagsolympiadene får den beste tolvtedelen gull. Videre får de neste 2/12 sølv og deretter bronse til 3/12 av deltakerne. Den siste halvparten av deltakerne med dårligst score (6/12) får ikke medalje.

– Johan klarte dessuten å løse en av oppgavene perfekt. Det er en sjeldenhet i Norge. Vi gratulerer, skriver Norsk informatikkolympiade (NIO) i en kunngjøring.

NIO har publisert en rekke bilder og artikler fra olympiaden på sitt nettsted.

Tre deltakere fra henholdsvis Australia, USA og Kina klarte i år kunststykket å gå gjennom konkurransen uten et eneste poengtrekk.

Alle som vil kan selv prøve seg på oppgavene, som er publisert under en creative commons-lisens.