Facebook tester ut handleknapp

Facebook har hittil tjent pengene sine på målrettede annonser. Nå prøver de ut et konsept som på sikt kan gi dem flere inntekter.

Nettgigantens nye handleknapp gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester direkte fra nyhetsstrømmen i innlegg eller reklame.

Dette vil fungere både i webutgaven og fra mobilen. Det er et poeng at kunden skal kunne gjennomføre hele kjøpeprosessen uten å forlate Facebook.

I første omgang er dette en begrenset test for et utvalg av små- og mellomstore bedrifter i USA, opplyser den sosiale nettjenesten som har om lag 1,2 milliarder aktive brukere.

Pengene går uavkortet til selgeren, men Facebook tenker seg nok å ta en avgift for å være betalingsformidler på lengre sikt. De utelukker iallefall ikke det, ifølge Techcrunch.

Ifølge Facebook er brukernes personvern ivaretatt. Det oppgis at de ikke deler transaksjonene med tredjepart. Det blir mulig å benytte betalingskort som allerede er registrert hos Facebook, eller man kan gjennomføre kjøp uten å lagre betalingsopplysningene til senere.


Slik ser den nye handleknappen ut.

Endelig bedre hvete

Simen Rød Sandve er en av flere forskere som har kartlagt hvetens DNA. Det kan bety bedre og mer robuste sorter i fremtiden.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Hvete har det største og mest kompliserte genomet av alle kornsortene.

Arbeidet med å kartlegge det, har vært betydelig mer vanskelig enn det var for eksempel for ris og mais.

Seks ganger større enn menneskets

– For å sette det i perspektiv, er hvetens genom seks ganger større enn menneskets, sier Odd-Arne Olsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Årsaken til brødhvetens store genomstørrelse ligger i hvordan arten oppstod.

Brødhvete oppstod igjennom to naturlige hybridiseringer, det vil si at ulike arter krysset seg med hverandre. Det betyr at brødhveten faktisk består av DNA fra tre ulike arter. Den har derfor tredoble sett med kromosomer. 21 istedenfor 7.

– Dette har gjort arbeidet med kartleggingen av DNAet ekstra komplisert. Vi har måttet skille DNA fra tre ulike sett med arvemateriale, forteller Olsen.

– Det er først når vi kjenner hvetens DNA – når vi har sekvensert hvetegenomet – at vi har mulighet for å foredle nye hvetesorter på en mer effektiv måte.

Et 70 år langt arbeid

Hveten er blant verdens mest produserte planter.

Foredling av hveten har blitt gjort av forskere langt tilbake i tid. På 1950-tallet jobbet blant annet forskere ved Norges landbrukshøgskole med å forbedre kvaliteten og produksjonen .

Norsk hvete hadde lenge for dårlig kvalitet til å kunne bli brukt til bakemel, men dette ble sakte, men sikkert, endret gjennom systematisk arbeid av norske hveteforedlere.

Nye sorter ble utviklet og dyrkingsteknikkene forbedret. I de beste årene på 90-tallet kunne så mye som 80 prosent av norsk hvete brukes til baking.

 

Brødhvetens genom. Til venstre: Brødhvetens kromosomer fra tre ulike nært beslektede arter. Triticum urartu, Aegilops speltoides, Aegilops tauschii er de nærmest beslektede artene til brødhvetens tre kromosomsett. Til høyre: De to naturlige hybridiseringene som er opprinnelsen til brødhvete.

(Illustrasjon: NMBU)

Dramatisk dårligere hvete

Både resistens for groskade og egenskaper for glutenproteiner har blitt forbedret gjennom forskning gjennom flere år.

Dessverre har de siste årene med meget spesielle klimaforhold ført til dramatisk nedgang i norsk hvetekvalitet.

– Målet med hveteforskningen er å sikre en mer effektiv tradisjonell foredling av nye hvetesorter som tåler mer ekstreme værforhold, som mer tørke og mer nedbør, sier Olsen.

– Det er også et mål å få hvetesorter med bedre bakekvalitet og høy ernæringskvalitet.

Professor Odd-Arne Olsen har ledet arbeidet med å sekvensere brødhvete ved NMBU.

(Foto: Håkon Sparre, NMBU)

I disse dager er de norske forskerne medforfattere i hele tre av fem artikler i forskningsjournalen Science, hvorav to publiseres fra NMBU med utenlandske medforfattere.

Alle fem artiklene handler om kartleggingen av hvete-DNAet. Forskere fra Asia, Nord-Amerika og Europa har bidratt i arbeidet, gjennom IWGSC (International Wheat Genome Sequencing Consortium).

Ansvar for kromosom 7B

Hvetegenomet består altså av 21 kromosomer. Forskerne ved NMBU har hatt ansvaret for å sekvensere ett av disse: kromosom 7B. Olsen har ledet prosjektet, og forsker Simen Rød Sandve er en av fem forskere fra NMBU i prosjektet.

Å sekvensere kromosom 7B har vært et nitid arbeid som har pågått over år.

– Ironisk nok har DNA-sekvensen til kromosom 7B og de resterende 20 hvetekromosomene liten verdi i seg selv, sier Rød Sandve.

– Det er ikke før man får identifisert gener og forstår hvordan disse genene gir seg til uttrykk i plantens egenskaper, at genomsekvenser virkelig blir verdifulle.

Mer robuste sorter

– Resultatene vi nå har kommet frem til, kan føre til at vi kan utvikle sorter som er spesialtilpasset ulike klima. Veien videre er å aktivt utnytte den genetiske informasjonen i foredlingsprosessen, sier Rød Sandve.

Et av de viktigste bruksområdene vil være å identifisere genetiske markører for sykdomsresistens og deretter overføre resistensgener mellom foredlingsmateriale og nye hvetesorter.

Referanser:

Matthias Pfeifer m.fl.: Genome interplay in the grain transcriptome of hexaploid bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250091

Thomas Marcussen m.fl.: Ancient hybridizations among the ancestral genomes of bread wheat. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1250092

Kellye Eversole m.fl.: Slicing the wheat genome. Science. Juli 2014. DOI: 10.1126/science.1257983

Spiller seg til bedre engelsk

Sløser barna bort deilige sommerdager på dataspill? I det minste blir de gode i engelsk samtidig.

Nå har nemlig et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Göteborg og Universitetet i Karlstad bekreftet det lærere lenge har ment å kunne se: at de som bruker mye tid på interaktive dataspill, får et bredere engelsk ordforråd enn de som ikke spiller.

Etter skoletid

Det at ungdommer kommer i kontakt med språket også utenom skoletiden, er viktig for å videreutvikle språkkunnskapene, sier Liss Kerstin Sylvén.

Hun er forsker ved Universitetet i Göteborg og har lenge studert språkkunnskapene hos ungdommer. Det som skiller denne studien fra arbeidet hun har gjort tidligere, er at studiegruppen er enda yngre.

75 barn i fjerde klasse ble spurt om å føre en språkdagbok. Her noterte de ned hver gang de møtte engelsk på fritiden.

– Det vi gjorde, var at språkdagbøkene ble satt i sammenheng med testing av barna. Den ene testen var en standard nasjonal kartleggingsprøve, mens den andre gikk mer direkte på barnas ordforråd, utdyper Sylvén overfor forskning.no.

Videre ble elevene delt inn i tre: De som ikke spilte, de som spilte fra en til fem timer hver dag, og de som spilte over fem timer. Forskerne fant tydelige forskjeller i engelskkunnskapene mellom de tre gruppene. De som spiller mye, kan mer engelsk.

Resultatet stemmer godt med det Sylvén og hennes samarbeidspartner Pia Sundkvist har sett i tidligere studier: Det finnes en direkte sammenheng mellom hvor mange timer de unge bruker på dataspill og hvor flinke de er i engelsk.

Rollespill er best for engelsklæring

Det er forskjeller mellom kjønnene i undersøkelsen. Mens jentene bruker mer fritid på sosiale medier, spiller gutter dataspill. Jentene i undersøkelsen spilte i snitt 5,1 timer hver uke. Gutta spilte over dobbelt så mye.

Men et spill er ikke bare et spill. Det viser seg at det er én bestemt kategori som øker barnas engelskkunnskaper mest: Rollespillene.

– Også på dette området finner vi store forskjeller mellom kjønnene, sier Sylvén. Jenter velger stort sett spill av en mer sosial karakter, som for eksempel Sims. Gutta bruker heller tiden på rollespill.

Sammen på tvers av grensene

World of Warcraft er et av spillene som går igjen i dagbøkene. Det tilhører kategorien MMORPG (Massively multiplayer online role-playing games).  Her jobber deltakerne sammen om å løse ulike oppgaver, og dette samarbeidet går ofte på tvers av landegrenser.

For å kunne delta i slike rollespill, er man nødt å kunne forstå og kommunisere på engelsk. Barna møter derfor stadig nye og ukjente ord.

Nettopp fordi de er supermotiverte for å komme seg videre i spill-universet, blir de tvunget til å slå opp ord de ikke forstår. Slik utvider barna vokabularet sitt. Og når guttene er overrepresenterte innenfor kategorien rollespill, kan de også flere engelske ord enn jentene.

Vil studere mer

Det at det er så få barn med i undersøkelsen, kan være en svakhet for studien. Sylvén ønsker derfor å gjøre en større studie for å se om resultatene blir de samme.

Hun påpeker likevel at resultatene samsvarer godt med tidligere arbeider på feltet.

– Det at funnene i denne studien har tydelige fellestrekk med både det jeg og min kollega har funnet tidligere, gir resultatene en ekstra tyngde. Dette på tross av at barna tilhører ulike aldersgrupper, sier hun.

Skolen overser spill

Selv om spill gjør elevene flinkere i engelsk, så utnytter ikke skolen de mulighetene som spillene gir. Det viser et tidligere forskningsprosjekt fra Danmark.

– Det at skolene nedvurderer den kunnskapen ungdommene tilegner seg på fritiden, er en problematikk vi støter på ofte, sier Sylvén.

Tror ikke på spill i skolen

Hun tror likevel ikke det vil være en god idé å bruke dataspill mer aktivt i undervisningen.

– Jeg og min kollega har diskutert dette spørsmålet flere ganger, sier hun.

– For barna er det spillet som er viktigst. Det er spillet som gir motivasjon for språklæringen – ikke ønsket om å forbedre engelsken. Derfor tror jeg ikke det vil ha den samme effekten om lærerne tar inn dataspillene som et aktivt virkemiddel i undervisningssammenheng.

Dessuten har spillene aldersgrense.  Grand Theft Auto, som ble nevnt i flere av dagbøkene, har en aldersgrense på 18 år.

Forskerne ser at det er problematisk når barn bruker store deler av fritiden sin på spill for voksne. Dessuten kan noen få problemer som avhengighet, depresjoner og dårligere skoleprestasjoner av mye dataspilling.

Referanse:

Pia Sundqvist og Liss Kerstin Sylvén, Language-related computer use: Focus on young L2 English learners in Sweden, Recall 2014, doi: 10.1017/S0958344013000232.

Sammendrag

18.000 mister jobben i Microsoft

Microsoft har akkurat bekreftet at de kvitter seg med opptil 18.000 ansatte.

Ryktene har svirret i flere uker og bare tiltatt i styrke de siste dagene. Toppsjef Satya Nadella har nå publisert et lengre brev hvor han tallfester kuttene.

– Vi skal nå begynne prosessen med å redusere staben med opptil 18.000 stillinger i løpet av neste år, skriver Nadella.

Umiddelbart er det klart at kuttrunden blir den største i programvaregigantens 39-årige historie. Sist selskapet slipte sparekniven var for fem år siden da rundt 5.800 ble overflødige. Det var de første masseoppsigelsene i selskapet noen gang.

Av totalen som nå blir overflødige regner selskapet med at 12.500 stillinger forsvinner fra Nokias mobildivisjon, som de kjøpte opp opp for 7,2 milliarder dollar tidligere i år. Det ble overført om lag 25.000 ansatte som ledd i den transaksjonen. Nå vil Microsoft kvitte seg med halvparten av den gamle finske nasjonalstoltheten.

– I arbeidet med å få synergier og strategisk omlegging av Nokias enheter og tjenester så er det ventet å berøre rundt 12.500 stillinger, både profesjonelle og fabrikkansatte, fortsetter Microsofts konsernsjef.

Ganske umiddelbart går de i gang med å fjerne de første 13.000 av de totalt 18.000 stillingene som forsvinner. De berørte skal få beskjed i løpet av de kommende seks månedene.

– Det er viktig å legge til at selv om vi fjerner stillinger på noen områder, så skapes det nye stillinger i visse andre strategiske områder. Mitt løfte til deg er at vi skal gå gjennom denne prosessen på en mest mulig gjennomsiktig og tankefull måte, skriver Satya Nadella i brevet som går ut til samtlige av selskapets nå 127.000 ansatte i verden.

Alle som mister jobben skal få tilbud om en eller annen form for sluttpakke, lover han. Det fremgår ikke detaljer om hva slags kompensasjon de kan vente seg.

– Alle kan forvente å bli behandlet med den respekten de fortjener for deres bidrag til dette selskapet.

I forrige uke varslet Nadella en kraftig omstilling og ny kurs for selskapet. Allerede da antydet han at kursendringen ville få konsekvenser også for hvor mange ansatte de trenger.

Ikke mer «Android»
Nadella røper i dagens brev også at de legger ned satsingen på Nokia X-serien. Dette var smartmobiler basert på en slags klonet utgave av Googles Android-operativsystem, men uten konkurrentens tjenester, og et brukergrensesnitt som mer minnet om Microsofts egen Windows Phone.

digi.no har bedt Microsoft Norge om en kommentar for å høre i hvilken grad nedbemanningene får konsekvenser også for avdelingen her til lands.

Kommunikasjonsdirektør Christine Korme sender oss lenkene til det allerede omtalte brevet, men har ellers lite detaljer å komme med.

– Utover informasjonen som er gitt i linkene over har vi ikke flere detaljer å dele nå. Dette er en global prosess. Gjennomføringen varierer fra land til land, i henhold til lokale lover og bestemmelser. I en del land er denne typen prosesser underlagt konsultasjoner med ansatte og/eller ekstern gjennomgang. På grunn av dette har vi ikke markedsspesifikke tall, skriver Korme til digi.no.

Satser stort på nettbaserte kurs

OSLO (digi.no): Nettkurs for mange ikke nødvendigvis en anerkjent og etablert metode å utvide kunnskapene på, men gründeren Espen Faugstad ønsker å endre på nettopp det. De siste to årene har han drevet nettstedet Utdannet.no, som tilbyr kurs i en rekke programmer. Kursene omfatter først og fremst diverse Adobe-verktøy (Photoshop, Camera Raw, Bridge, Lightroom og flere), noen Microsoft-programmer og tjenester som Google Analytics, WordPress og Facebook-markedsføring.

Kursene er naturligvis nettbaserte, selv om det er anledning å motta dem på en DVD, og de lages av Espen selv. Prisene varierer fra 399 kroner til rundt 2.000 kroner, og det finnes også noen gratiskurs med grunnleggende opplæring.

Egenutviklet

Vi ønsket å finne mer om konseptet Utdannet.no, og møtte Espen Faugstad en solrik ettermiddag i Oslo. Vi lurte først på hvordan konseptet kom i gang:

– I 2009 lagde jeg en helt vanlig blogg der jeg skulle lage korte undervisningsfilmer om Photoshop, kun fordi jeg hadde lyst til å gjøre det. Jeg holdt på med det i kanskje ett og et halvt år. Bloggen ble populær, og jeg lagde også en podcast. Den podcasten kom på topp fem-listen i Norge – en av de mest populære podcastene på denne tiden. Da var det en del som sa at jeg kunne jo lage kurs fast. Da ballet det litt på seg, forteller Faugstad til digi.no.

– Jeg studerte fra 2009 til 2012 i Volda og før jeg var ferdig der begynte jeg å utvikle Utdannet.no. Jeg brukte store deler av sommerferien til å bygge opp nettsiden, og bygget opp tre kurs. Da var det Photoshop CS6, Bridge CS6 og Camera Raw. Fordelen var at jeg allerede hadde en brukerbase (via bloggen og podcasten, journ. anm.). Så da jeg lanserte siden kunne jeg bare føre folk videre. Det ga meg en pangstart.

Hvor mange brukere var det snakk om?

– Det var ikke enormt mange, men likevel: Hvis jeg skulle begynne helt fra scratch, så ville jeg måttet bruke ganske mye penger på markedsføring, så det var lett å ha et utgangspunkt.

– Etter at jeg lagde kurs i Photoshop, så begynte jeg å lage kurs i Lightroom, så Photoshop Elements, og så masse andre ting i tillegg.

Lager du alt selv?

– Ja. Alt sammen. Det er en fordel med den utdanningen jeg har, at den er veldig bred. Det mest ideelle du kan gjøre etterpå er å bruke alt du har lært. Etter den utdanningen er jeg ikke ekspert i én retning, og jeg har også brukt veldig mye tid gjennom årene på Photoshop. Jeg har kommet til et punkt der det ikke tar så veldig lang tid for meg å sette meg inn i programvaren. Ting faller veldig fort på plass, i hvertfall hvis det er Adobe-programmer. De er bygget opp ganske likt, sier Espen.


Utdannet.no spesialiserer seg på Adobe-programmer, men tilbyr også andre typer kurs.

Og alt er i videoform? Gjør du alt hjemme? Er det fortsatt en gutteromsbedrift?

– Det er fortsatt det! Men jeg har egentlig beveget meg forbi det punktet der det er amatørmessig. Det er en veldig gjennomført tjeneste som jeg har brukt usannsynlig mye tid på, har hatt mange gjennomganger med kunder på hvordan de bruker nettsiden, for å sørge for at alle brukerne forstår konseptet. Da jeg først bygget nettsiden trodde jeg at det var ganske enkelt, men så så jeg at folk ikke er helt sikre, og hvis folk ikke finner det de leter etter etter noen sekunder så forsvinner de. Så det er veldig viktig at du forstår hva det er for noe, og ikke minst hvordan du kan navigere deg gjennom menyene.

Tilgjengelig for alle

Hvilket nivå ligger kursene på?

– Alle skal kunne ta et kurs, selv om de ikke kan noe som helst. Da jeg startet var Photoshop-kurset på ni timer, Bridge var på to, Camera Raw var seks, så det var samlet sett over 20 timer. Og det er veldig logisk bygget opp. Hvis du kan noe av det fra før kan du enkelt hoppe over kapitler. Det går fra nivået hvor du ikke kan noe som helst, hele veien til du så å si er på vei til å bli ekspert. Det er veldig omfattende, og jeg har brukt mye tid på å gjøre det logisk, bygge videre på det hele veien.

Han er selvsagt ikke alene om å tilby nettbasert opplæring i bruk av programvare. Det finnes svært mye innhold i sjangeren, inkludert videoklipp på Youtube, for å nevne noe. Faugstad mener likevel det svarer seg å kjøpe hans kurs.

– Du kan komme til et ganske høyt nivå selv, men hvis du tar kurs hos meg bruker du så mye kortere tid. Det er mer effektivt. Jeg får veldig positive tilbakemeldinger fra kundene, hevder han.

Hvordan er økonomien til portalen?

– For øyeblikket så driver jeg kun med det. Jeg tror at etter hvert kan dette drive seg selv og bli ganske mye større enn det er i dag. Jeg tror potensialet for nettbaserte kurs er veldig stort. For øyeblikket så går det bra, men jeg tror potensialet er mye større. Jeg tror vi henger litt bak for eksempel USA på disse tingene. Mange bedrifter er ikke sikre på om dette er bra nok. Det er sikkert mange som har vurdert, men så kjenner de kanskje ikke til Utdannet.no. Det er en sakte utvikling.

Hvordan er konkurransen innen nettkurs i Norge?

– Bildet forandrer seg. Når jeg startet var det mindre. Jeg tror det kommer til å bli mye mer. Akkurat nå er det ikke så mye som skjer, men jeg vet om andre norske som har laget nettkurs i Photoshop. Jeg har ikke sett så mye på dem, men jeg vet for eksempel at de er kortere enn det jeg tilbyr. Målet mitt er uansett å levere det aller beste jeg kan levere. Hvis du leverer noe som ikke holder mål, går det ikke på sikt. De første kundene du får er veldig viktige, sier Faugstad. Samtidig røper han at han også holder på med en bok om Photoshop.

Varsku mot «onde» SSL-sertifikater

SSL Blacklist er et nytt initiativ for å kartlegge og offentliggjøre en liste med sikkerhetssertifikater forbundet med ondsinnet programvare eller botnett.

Digitale sertifikater er normalt brukt for å bekrefte ektheten til sikre nettsteder som tilbyr kryptert dataoverføring. Men også kriminelle har tatt i bruk SSL-sertifikater for å kontrollere datamaskinene de har infisert og unnvike sikkerhetsløsninger.

Databasen består så langt av 127 oppføringer med SHA1-hashverdier og en kort forklaring på hvorfor hvert enkelt sertifikat er svartelistet.

Mange av dem er knyttet opp mot kjente botnett, banktrojanere og andre digitale angrepsvektorer eller ondsinnet programvare, skriver Threatpost.

Bak tiltaket står en ikke navngitt sveitisk sikkerhetsforsker og nettstedet Abuse.ch som har sporet opp nettopp botnett og trojanere i en årrekke.

– SSL Blacklist vil hjelpe deg med å avdekke trafikk fra potensielle botnett og deres kommando- og kontrollservere som avhenger af SSL. Det inkluderer blant annet aktører som KINS (også kjent som VMZeus) og Shylock, heter det i kunngjøringen av svartelisten.

Project Ara klar til utprøving

Googles forsøk på å revolusjonere måten smartmobiler bygges på tar i disse dager et skritt vekk fra tegnebordet i retning et faktisk produkt.

Det unike med «Project Ara» er at kundene skal sette sammen sin personlige smarttelefon, basert på blokker med ulike spesifikasjoner. Du skal selv kunne bytte ut komponenter og oppgradere etter behov.

Disse komponentene kan komme fra forskjellige produsenter, og tankegangen er en åpenhet ikke helt ulik Android-plattformen.

Men produsentene må først utvikle maskinvaren, og nå er Google i ferd med å gjøre referansesettet tilgjengelig.

Google har den siste tiden tatt i mot søknader fra produsenter, og de første utvalgte selskapene vil begynne å motta utviklingsmaskinvare denne måneden.

Det såkalte Module Developers Kit er foreløpig ganske begrenset. Det er snakk om tre forskjellige kretskort, som skal emulere smarttelefon-maskinvare, nettverksfunksjonalitet og diverse kommunikasjonsprotokoller. Alle kjører en spesialutviklet versjon av Android som støtter fortløpende bytting av maskinvare.

Ars Technica påpeker at kretskortet som skal emulere grunnleggende smartmobil-funksjonalitet kjører på den utdaterte TI OMAP 4460-brikken, som ikke lenger støttes av produsenten.


Noe slikt kan man forvente fra ferdig maskinvare.

Det planlegges nyere versjoner av utviklingsmaskinvare til høsten, som forhåpentligvis vil benytte seg av mer moderne maskinvare.

Poenget er uansett å få produktet i hendene til utviklere. Den neste utviklerkonferansen til Project Ara skal avholdes i november, og nye utviklingssett skal distribueres etter dette arrangementet.

Etter planen skal den første Project Ara-mobilen lanseres allerede i januar 2015 til en pris av bare 50 dollar. Dette vil imidlertid være en ekstremt grunnleggende variant, som vil måtte oppgraderes med nye elementer for å fungere fullverdig. Utseendemessig skal den også fremstå som kjedelig og grå. Dette er bevisst for at brukerne skal fristes til å bytte ut de eksterne komponentene og tilpasse utseendet.

Ett av målene med Project Ara er å gjøre smarttelefoner mer tilgjengelige i nye markeder, og en måte å gjøre det på kan være å involvere flest mulig bidragsytere som kan produsere rimelige tilleggselementer.

Apple leder an med fjorårsmobil

Samsungs flaggskip Galaxy S5 har ikke har gjort det så bra som ventet, ifølge tall samlet inn av analyseselskapet Counterpoint.

Counterpoint samler inn salgsdata fra 35 land, som favner rundt 90 prosent av det globale markedet. De ferskeste dataene stammer fra mai 2014.

Basert på analysen hevder selskapet at den da åtte måneder gamle iPhone 5S dominerte mobilsalget i mai, med hele syv millioner solgte enheter.

Til sammenligning solgte Galaxy S5, som da var rykende fersk, fem millioner eksemplarer.

Rett etter lanseringen i april fortalte Samsung at flaggskipet hadde solgt raskere enn forgjengeren S4, med 11 millioner solgte den første måneden. Det er altså tydelig at salget flatet ut relativt raskt etter dette – mens den aldrende iPhone-modellen har fortsatt å selge knallbra.

Allerede forrige uke ble det kjent at Samsungs overskudd har falt med 25 prosent i andre kvartal, nettopp på grunn av svekket salg av smartmobiler og nettbrett.

Ifølge Counterpoints analytiker Tom Kang har salget av Galaxy S5 mest sannsynlig holdt seg på rundt 5 millioner også i juni. Kang sier at S5 ikke levde opp til manges forventninger, blant annet på grunn av skjermkvalitet og utforming.

Det er ikke bare Apple som gjør det vanskelig for Samsung. Den koreanske giganten blir også utfordret av kinesiske Xiaomi, som har to enheter på topp 10-listen over bestselgere i mai. Deres MI3- og Hongmi-mobiler blir lansert i stadig flere markedet i løpet av 2014.

Det påpekes også at mange av telefonene på topp 10-listen er «phablets» med eksepsjonelt store skjermer, noe som tyder på at denne typen mobiler er stadig mer populære.

Det har lenge versert rykter om at Apples neste iPhone, som mest sannsynlig blir lansert i september, vil ha økt skjermstørrelse (og muligens komme i to varianter, med to skjermtyper). Basert på voksende popularitet av stadig større skjermer kan det tenkes at timingen vil være gunstig for Apple.

Sony glemte å fornye domene

Flere av Sonys nettsteder forsvant som dugg for solen på tirsdag. Leien for domenenavnet SonyOnline.net var løpt ut.

Dette er ikke selskapets foretrukne adresse for tjenesten Sony Online Entertainment, som benytter soe.com utad, men det aktuelle domenet har kontrollert en rekke av selskapets navnetjenere (ns2.sonyonline.net, ns4.sonyonline.net og så videre).

Konsekvensen ble dermed at kunder ikke fikk logget seg inn på Everquest-spillene, Planetside 2 med flere. Også tilhørende diskusjonsforum og nettsteder forsvant i et «sort hull», melder Slashdot.

I en periode pekte SonyOnline.net til domenetilbyderen Network Solutions. Sony har siden betalt regningen, men selv om de kastet seg rundt kan det typisk ta opptil et par døgn før endringer i DNS-oppføringen rulles ut til alle.

Reaksjonene lot ikke vente på seg i sosiale medier.

– Vi er veldig lei oss. Dette var pinlig og kunne vært unngått. Vi tabbet oss ut, skriver John Smedley som er sjefen for Sony Online Entertainment i USA.

Smedley er også åpen om årsaken til at domeneleien løp ut. Ifølge ham har en faktura for tjenesten havnet i spamfilteret.

Halvert overskudd i Evry

Evry la onsdag fram regnskapet for andre kvartal. Sammenlignet med samme periode i fjor er inntektene opp 2,3 prosent til 3,3 milliarder kroner.

Driftsresultatet (EBIT, altså etter avskrivninger og nedskrivninger men før finanskostnader) faller fra 171 millioner kroner til 92 millioner kroner.

Nedgangen skyldes to ting. Resultatet er belastet av 45 millioner kroner i engangsutgifter til et tidligere varslet «kostnadsprogram», som i praksis er nedbemanning eller sluttpakker. I tillegg er det gjort en nedskrivning på 34 millioner kroner grunnet en prosjektsmell i Evry Norge.

Det fremgår ikke hvilken kunde eller hvilket prosjekt som det gjelder, foruten at disse 34 millionene, ifølge regnskapsrapporten er «knyttet til overskridelser på et implementeringsprosjekt innen driftsområdet segmentet Evry Norge».

Konsernsjef Terje Mjøs vil heller ikke kommentere dette ytterligere.

– Men det er åpenbart at prosjektet og kontrakten ikke har vært enkel å etterleve for oss. Så har vi innsett at den fremtidige kontantstrømmen ikke forsvarer det vi har brukt så langt og velger å skrive ned, sier Mjøs til digi.no.

Resultatet etter skatt er halvert til 47 millioner kroner for den nordiske IT-giganten med drøyt 10.000 ansatte.

Rekordstor ordrebok
Tidligere i morges under resultatfremlegging fremhevet konsernsjef Terje Mjøs at Evry opplever rekordstor ordreinngang. Det er signert flere viktige avtaler, spesielt innen bank- og finanssegmentet.

Back-katalogen er høyere enn det historisk høye nivået da selskapet oppsto som følge av fusjonen mellom EDB og Ergogroup.

Samlet har selskapet en ordrereserve på 18,4 milliarder kroner. I siste kvartal, månedene april til og med juni, har de signert kontrakter for 5,2 milliarder kroner.

DDoS og utfall
Dermed kan det synes som om kundene i liten grad har latt seg skremme av en rekke negative hendelser den siste tiden. Bare i juni opplevde storkunden DNB at nettbanktjenestene Evry levererer for dem falt ned fem ganger.

– Jeg tror ikke jeg skal gå inn på enkelthendelser, men juni var ingen god måned, vedgår Terje Mjøs.

Når det gjelder nye bankkontrakter den siste tiden, så understreker han at dette er kunder der de også skal levere bankapplikasjonen.

– Grunnen til at disse kontraktene er kommet på plass er også at kvaliteten på våre leveranser er blitt bedre de siste par årene, fremholder Mjøs.

Ifølge Evrys egen statistikk skal antallet av det de betegner som «alvorlige hendelser», av typen som medfører nedetid for bankkundene deres, ha falt ganske markant.

– Tilbake i 2011 hadde vi 161 slike alvorlige hendelser. I fjor var tallet 35. Hittil i år ligger vi an til å nå målsetningen om å halvere ytterligere til 18, 19 eller 20, sier Evry-toppen.

– Hvor opprørte har bankkundene deres vært som følge av problemene i år?

– Juni var en dårlig måned for DNB. Der har vi selvfølgelig hatt våre dialoger, konstruktive samtaler om hvordan vi samlet kan bli bedre. Noen av hendelsene har inkludert det ganske omfattende DDoS-angrepet i forrige uke. Det er hendelser også vi lider under, og der vi hjelper våre kunder å komme tilbake til normal tilstand.

Sannheten er at Evry har fått på plass et forsvarsverk mot tjenestenektangrep. Uten det ville vesentlig flere hendelser enn det vi så i forrige uke fått store konsekvenser, forteller Terje Mjøs til digi.no.

– Gjennom fjoråret registrerte vi 85 DDoS-angrep hvorav ett som medførte nedetid som ble omtalt i pressen. Forsvarsverket fungerte også i forrige uke, men denne gangen var angrepet rettet mot så mange kunder og adresser at det likevel ble nedetid, røper konsernsjef i Evry Terje Mjøs.