Den norske musikkstrømmetjenesten Wimp fortsetter å vokse i det store utlandet, men det gjør også utgiftene.

Eierselskapet Aspiro, om er notert på Stockholm-børsen, vedtok i dag å gjennomføre en nyemisjon for å øke virksomhetens aksjekapital med nærmere 66 millioner svenske kroner.

Med et bokført tap for regnskapsåret på 46 millioner er det samlede underskuddet nå oppe i 78,7 millioner svenske kroner, ifølge en børsmelding.

Wimp er det største og viktigste produktet til Aspiro, som har mediekonsernet Schibsted som dominerende eier.

Det norske strømmealternativet, og rival til Spotify, oppgir at de er markedsleder i segmentet HiFi-musikkstreaming i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Polen. Ved utgangen av mars i år hadde de totalt 566.000 betalende abonnenter.

Torsdag ble det klart at Wimp ruller ut tjenestene sine også i Pakistan, gjennom en avtale med Telenor. Potensialet er stort. Telenor Pakistan har over 35 millioner mobilkunder.

Avtalen løper over to år og antas å gi en omsetning på mellom 6 og 10 milloner svenske kroner for Aspiro.

Og i går kunngjorde de at T-Mobile i Polen har valgt Wimp som musikkpartner.

Google reagerte med sinne i fjor høst, da det ble ble kjent at USAs etterretning skal ha avlyttet fiberkabler som knytter sammen selskapets datasentraler verden over.

Dette er interne stamnett (backbone), ikke eksponert mot internett, der datatrafikken gikk i klartekst, ifølge topphemmelige dokumenter Edward Snowden lekket.

På samme vis skal også Yahoo og Microsoft ha vært rammet av NSAs overvåkingssystem MUSCULAR, som med bistand fra britisk etterretning skal ha kunnet innhente data fra flere hundre millioner internettbrukere.

Avsløringene fikk IT-gigantene til å fremskynde planer om å innføre kryptering i server-til-server-transporten og en rekke andre tiltak for å verne brukerne sine mot spionasjen.

Påskeegg
I det nyeste tiltaket, som kom denne uken, lanserte Google et verktøy for ende-til-ende-kryptering av e-post sendt gjennom Gmail.

Det er i kildekoden til dette verktøyet at Google har sett sitt snitt til å gjeipe litt til NSA.

Utviklerne har lagt inn et såkalt «påskeegg» i form av en tekst – som er identisk med ordlyden i NSAs eget dokument, inkludert smilefjes.

(Via TechCrunch)

Google kom denne uken med en oversikt over hvor mange av e-postmeldingene som sendes eller mottas av Gmail som er kryptert med Transport Layer Security (TLS) som sendes via det åpne internett. Gmail og mange andre e-posttjenester støtter i utgangspunktet at all e-post krypteres før den overføres. Men det avhenger av at motparten også støtter dette.

Dessverre er det også mange e-posttjenester som ikke støtter TLS, eller STARTTLS, som det også kalles, når meldingene overføres mellom ulike e-postservere.

Google nye oversikt forteller at bare 48 prosent av e-posten som sendes til Gmail-brukeren, benytter en kryptert forbindelse. Andelen er derimot på hele 69 prosent for e-post som sendes av Gmail-brukerne. Kurven for utgående e-post viser en klar økning i mai i andelen e-post som overføres kryptert. Kurven for innkommende e-post viser også økende bruk av kryptering fra april av. Men mer bemerkelsesverdig er det at andelen er klart høyest hver lørdag.

På oversiktssiden er det også listet de ti domene som sender mest e-post til Gmail-brukerne, samt de ti domene som Gmail-brukerne sender mest e-post til. Flere av de mest aktive avsenderdomenene krypterer e-posten før sending. Facebookmail.com , flere Amazon-tilknyttede domener og twitter.com krypterer 99,9 til 100 prosent av e-posten før den sendes.

Blant de mest benyttede mottakerdomene blir 99,9 til 100 prosent av e-posten kryptert før den sendes til aol.com, craiglist.org og flere Yahoo-tilknyttede domener.

Det er i oversikten også mulig å søke etter andre domener, samt laste ned hele datasettet. Men man får treff på langt fra alle. Det eneste .no-domenet vi finner er finn.no. Det oppgis at under 1 prosent av e-posten blir kryptert før den sendes fra finn.no. Det er ikke oppgitt tall for e-post som sendes i motsatt retning.

Også Facebook har laget en lignende oversikt, men kun for utgående e-post. Men Facebooks rapport tar dog også for hvilke chiffersuiter som benyttes.

Apples egen mobile nettleser Safari under iOS har frem til nå hatt et stort fortrinn, sammenlignet med programvare utviklet av tredjepart til plattformen.

Det skyldes at Apple ikke har latt andre få bruke deres raskeste JavaScript-motor Nitro.

Alternative nettlesere, så vel som tredjeparts apper og webapplikasjoner har derimot vært avspist med tilgang til UIWebView-kontrolleren med en eldre og tregere motor.

Begrensningen skal ha vært gjort av hensyn til sikkerheten og er følgelig ikke et kynisk plott for å senke ytelsen i tredjepartsapper.

Uansett ser begrensningen ut til å forsvinne nå.

Med nye iOS 8 som lanseres til høsten skal utviklere for første gang få tilgang til Nitro. Det er særlig ved kjøring av tyngre nettsider, les sider med mye scriping, at dette vil merkes.

For rivaliserende nettlesere som Opera, Google Chrome og Dolphin er dette etter alt å dømme svært gode nyheter. Det samme gjelder alle andre utgivere av iOS-apper som viser frem webinnhold i appene sine, som fortsatt må gjøres gjennom Apples WebKit.

Det norske nettleserselskapet Opera Software tror adgangen til Nitro-motoren kan få stor innvirkning, også ved at det kan føre til bedre stabilitet i programmene, skriver Recode.

– Ved første øyekast ser dette svært lovende ut. Vi er forsiktige optimister, men om det ligger noen begresninger her vet vi først når alt er implementert og testet, sier utvikler Hiub Kleinhout i Opera, som leder arbeidet med selskapets nettleser Coast.

Selv om adgang til Nitro-motoren har stått høyt på ønskelisten til utviklere, så gjenstår fortsatt én ting på iOS-plattformen hvis nettlesere skal kunne konkurrere på like vilkår med Apples egen Safari; nemlig muligheten til å definere en annen standardnettleser.

Regjeringen i Beijing har utvist en stadig større mistro mot amerikansk informasjonsteknologi den siste tiden.

Microsofts nyeste operativsystem ble onsdag regelrett stemplet som en trussel mot Kinas informasjonssikkerhet i et nyhetsinnslag på nasjonalt tv.

Personer fremstilt som eksperter ble intervjuet, blant annet en professor i informatikk. De hevdet ifølge Wall Street Journal at sikkerhetsfunksjonene i Windows 8 bare tjener Microsoft.

Det ble tegnet et bilde av Windows 8 som en datatyv, med påstand om at Microsoft kan tappe brukernes personopplysninger, telefonnummer, kontaktlister og bankkontoopplysninger.

– Enhver som kontrollerer operativsystemet har full adgang til all informasjon på datamaskinen, het det i innslaget på China Central Television, en statseid tv-stasjon og talerør for ettpartistaten.

Nyhetsankeret viste også til Edwards Snowdens lekkasje av NSA-dokumenter, som angivelig skal ha vist at Microsoft har samarbeidet med amerikanske myndigheter for å bistå NSA med å samle inn data og masseovervåke internett.

Innslaget viser at Kina ytterligere øker sin retorikk mot USA, og kommer få uker etter at kinesiske myndigheter bannlyste kjøp av Windows 8 i offentlige anskaffelser. Anskaffelsesforbudet ble forklart med skjebnen til Windows XP, det tretten år gamle operativsystemet som Microsoft nylig avsluttet støtten for, og at Kina ikke ønsket å sette seg i en slik situasjon igjen. XP er den klart mest utbredte plattformen i landet.

Senest i forrige uke skal Folkerepublikken Kina ha bedt landets bankvesen om å kvitte seg med IBM-servere og erstatte dem med egenproduserte alternativer.

Reaksjonene føyer seg inn i en lang rekke beskyldninger om kyberspionasje, hacking og angivelige bakdører i IT-produkter som hagler mellom USA og Kina.

Microsoft har kommentert de sterke beskyldningene overfor Bloomberg.

– Vårt «government security»-program gir myndigheter adgang til å gjennomgå kildekoden vår for å kunne bekrefte at det ikke finnes noen bakdører. Kunder over hele verden har evaluert og omfavnet Windows 8 som vårt aller sikreste operativsystem, sier Microsofts talskvinne Kathy Roeder til nyhetstjensten.

Tok ut tiltale
Det allerede kjølige forholdet mellom de to supermaktene ble ytterligere forverret da USA nylig tok ut tiltale mot fem navngitte kinesiske militære, som beskyldes for å stå bak omfattende dataangrep mot amerikansk næringsliv. Kina hevder anklagene er fabrikkerte, og at det snarere er Kina som er offeret.

Kinesiske myndigheter varslet på samme tid at de vil bannlyse IT-produkter og -tjenester som ikke oppnår en tilfredsstillende grad av sikkerhet gjennom et nytt granskningsprogram, ifølge det statlige nyhetsorganet Xinhua.

Det høres kanskje en smule absurd ut når EU nå vil investere i roboter for å sikre europeiske arbeidsplasser. Ifølge EU-kommisær Neelie Kroes mener nemlig 70 prosent av innbyggerne i EU at roboter stjeler arbeidsplasser fra mennesker.

Isolert sett er nok ikke dette direkte feil. Mange arbeidsoppgaver, spesielt i industrien, har blitt overtatt av roboter. Men ofte er dette ensidige og repeterende oppgaver, eller oppgaver som hvor mennesker er skadeutsatte. Men bruk av roboter kan også bidra til økt konkurransedyktighet, spesielt innen produksjonsbedrifter.

Det er ingenting som tyder på at denne utviklingen vil snu. Samtidig ønsker EU-kommisjonen både å skape og beholde arbeidsplasser i Europa. Uten konkurransedyktige bedrifter vil arbeidsplassene forsvinne til andre steder, på utsiden av Europa.

I stedet for å lukke øyene for denne utviklingen, er det bedre å utnytte den. Omtrent slik var budskapet Kroes kom med i en tale under Automatica-messen i München i går.

– Europa har behov for å bli en produsent, og ikke bare en forbruker av roboter. Roboter gjør mye mer enn å erstatte mennesker – ofte ting mennesker ikke kan eller vil gjøre, og det forbedrer alt fra livskvaliteten til sikkerheten vår. Integrering av roboter inn i europeisk industri hjelper oss med å skape og opprettholde jobber i Europa, sa Kroes. Hun viste til undersøkelser som forteller at hver industrirobot støtter 3,6 arbeidsplasser.

Sammen med euRobotics, en sammenslutning av 180 bedrifter og forskningsorganisasjoner, kunngjorde EU-kommisjonen i går det som omtales som verdens største, sivile forsknings- og innovasjonsprogram innen robotikk. Initiativet omfatter produksjonsindustri, landbruk, helse, transport, sivil sikkerhet og husholdninger. Det kalles for SPARC.

– SPARC vil sikre konkurransedyktigheten til europeisk robotindustri. Robotbaserte automatiseringsløsninger er essensielle for å overvinne dagens mest presserende, sosiale utfordringer, fra demografiske endringer til mobilitet og bærekraftig produksjon, sier euRobotics-president Bernd Liepert i en pressemelding.

EU-kommisjonen har lovet i investere 700 millioner euro i SPARC, mens medlemmene av euRobotics skal bidra med tre ganger så mye – 2,1 milliarder euro. Det er ventet at initiativet vil bidra til mer enn 240 000 nye arbeidsplasser i Europa og en økning i bruttonasjonalproduktet på 80 milliarder euro.

Ved 21-tiden onsdag kveld går startskuddet for salg av e-bøker i Google Play for norske kunder. Foreløpig uten en eneste norskspråklig tittel i hyllene.

Det melder Aftenposten som har fått lese et ennå ikke publisert blogginnlegg av Santiago de la Mora, som er e-bokansvarlig for Google i Europa.

«Nyhet! Handle bøker på Google Play» står nå å lese på nettstedet books.google.no.

Det er tydelig at tilbudet er i ferd med å bli rullet ut, men lenken til Google Play fungerer i skrivende stund ikke.

Sent ute
Norge er et lite land, og har ikke være blant markedene Google har prioritert hva gjelder å tilby innhold i selskapets digitale distribusjonskanal.

Dette ser nå ut til å være i ferd med å endre seg – til glede for de mange nordmenn som har gått til anskaffelse av Android-baserte smarttelefoner og nettbrett.

Senest i forrige uke introduserte Google salg av mobiler, brett og Chromecast, samt tilbehør i sin norske nettbutikk, et tilbud våre naboland har hatt en stund.

Ifølge kunngjøringen Aftenposten har lest blir Norge det 45. landet i verden der Google Play skal selge e-bøker. I USA ble tilbudet lansert allerede i 2010.

Selv om ingen av titlene skal være norskspråklige, skal over fem millioner utenlandske e-bøker være tilgjengelig fra start.

– Vi jobber hardt med å få med lokale forleggere og få norske bøker i Google Play. Foreløpig lanserer vi med hundretusenvis av titler på engelsk og andre språk. Vi imøtekommer samarbeid med alle forleggere, og inviterer alle forlag til å bli med og gjøre sitt innhold tilgjengelig gjennom Google Play, skriver de la Mora i blogginnlegget, ifølge avisen.

Det betyr at forlagsgigantene Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug foreløpig ikke vil tilby sine bøker gjennom Google.

Høye marginer
Etter det Aftenposten erfarer krever Google en avanse på over 50 prosent av hver solgte e-bok.

Gyldendal bekrefter overfor avisen at de har vært i dialog med Google, men at de ikke opplevde forretningsmodellen som veldig gunstig for dem.

I et to timer langt foredrag viste Apple denne uken fram mange nyheter i neste versjon av operativsystemet for Mac OS X «Yosemite» og kommende iOS 8 til iPhone og iPad på sin årlige utviklerkonferanse WWDC.

Én ting slo ned som lyn fra klar himmel. Det var innføringen av et helt nytt programmeringsspråk kalt Swift, som erstatter for Objective-C for utvikling av programvare til alle Apples produkter.

Vi må tilbake til midten av 1990-tallet og kjøpet av NeXT, da Steve Jobs returnerte og reddet det den gangen kriserammede selskapet for å finne en parallell, så innføringen av nytt språk har et historisk sus over seg.

Påbegynt i 2010
Swift vil fungere sømløst med eksisterende kodeprosjekter, kjører på samme runtime og har full støtte for rammeverkene Cocoa og Cocoa Touch, men det er ingen tvil om at dette er fremtiden for alle som vil utvikle til OS X og iOS.

I en tid da Apple synes å ha mistet noe av grepet hva gjelder lekkasjer, så har de klart å holde arbeidet med Swift hemmelig i fire år.

Det bekrefter opphavet til LLVM-kompilatoren (Low-Level Virtual Machine) som brukes i Xcode, Apples egen utviklingsguru Chris Lattner på egne nettsider.

CV-en hans røper dessuten at Apple har fremhevet ham til leder for selskapets avdeling for utviklerverktøy, med ansvar for over hundre ansatte. Det skjedde i januar 2013.

Lattner er ansvarlig for både Xcode, kompilator og lavnivåverktøy, Apples egen Java-implementasjon og en lang rekke andre interne verktøy. Det var også han som startet arbeidet med det nye Swift-språket (som ikke må forveksles med et annet scriptspråk med samme navn utviklet ved University of Chicago).

– Jeg startet arbeidet med Swift i juli 2010. Jeg implementerte mye av språkets grunnleggende struktur, mens bare noen få kjente til prosjekts eksistens, skriver han.

Han gir honnør til et knippe andre som begynte å bidra sent i 2011, men det var først i fjor sommer at språket ble et nøkkelprosjekt for Apple Developer Tools.

Under mandagens presentasjon sa Apple-direktør for programutvikling Craig Federighi at Objective-C har tjent selskapet godt i 20 år, men at tiden nå var moden for en erstatning. Ifølge ham er Swift like enkelt å bruke som et scriptspråk, enklere å lære seg, men også raskere, mer moderne og med bedre interaktivitet.

Chris Lattner holdt en demonstrasjon under WWDC av en ny funksjon kalt «playgrounds». Den gjør det mulig for utviklere å modifisere koden i Xcode og umiddelbart se det visuelle resultatet i et programvindu, uten å måtte kompilere på nytt.

Selv ramser han opp en rekke språk de har latt seg inspirere av i arbeidet med Swift. Ideene kommer fra både Objective-C, Rust, Haskell, Ruby, Python, C#, CLU og et utall andre han ikke nevner.

– Swift er produkt av utrettelig innsats av en lang rekke språkeksperter, dokumentasjonsguruer, kompilatoroptimaliserings-ninjaer og en utrolig viktig intern gruppe testere, skriver han.

Apple har foruten dokumentasjon gitt ut en e-bok om det nye programmeringsspråket som kan lastes ned fritt fra iBook Store.

Det er ennå ikke kjent hvorvidt Apple vil tilby støtte for språket for andre plattformer. Lattner er blitt spurt og svarer om dette både på denne e-postlisten og på Twitter.

@Ahti333 right now we are focused on finishing it up for the final release this fall.

— Chris Lattner (@clattner_llvm) June 3, 2014

Inntil videre må man derfor ha Mac OS X og betautgaven av Xcode 6 for å komme i gang med Swift.

So long #ObjectiveC, #Swift is here. #hailswift pic.twitter.com/zSYFvhgq0b

— Swift Easy (@learnswifteasy) June 4, 2014

NSA nye direktør, Michael S. Rogers, bekreftet i går langt på vei avsløringene om at etterretningstjenesten samler inn millioner av ansiktsbilder hver dag fra en lang rekke nettbaserte kilder, for å bruke dette i forbindelse med ansiktsgjenkjenning. Dette skriver Bloomberg etter at admiral Rogers ble intervjuet under en konferanse om kybersikkerhet som nyhetstjenesten arrangerte i går. Et videoopptak av intervjuet finnes her.

Rogers sier at samtidig som at han som NSA-direktør ønsker å være mer åpen, kan han ikke gå i detalj om hvordan NSA jobber. Derimot mener han at han må være villig til å snakke mer om hva NSA gjør og ikke minst hvorfor.

Rogers forklarer at ansiktsgjenkjenning først og fremst brukes i forbindelse med antiterrorisme-formål. Men han er nøye med å understreke at dette ikke gjøres mot amerikanske statsborgere og at det er veldig spesifikke restriksjoner når gjelder amerikanske personer.

– Generelt må vi stoppe med det vi gjør dersom vi innser at noen vi overvåker eller sporer har en amerikansk forbindelse som vi har vært ukjente med, sier Rogers.

Det er selvfølgelig til liten trøst for alle ikke-amerikanere. Men ansiktsdatabasen til NSA er nok blant de minst kontroversielle NSA-systemene som Edward Snowden har avslørt siden lekkasjene startet for snart et år siden.

Snowden
I intervjuet forteller Rogers også om sitt syn på Snowden. Han mener Snowdens handlinger er ulovlige fordi han stjal sensitive dokumenter, men tror i utgangspunktet ikke at Snowden har handlet på oppdrag for andre.

Rogers mener at Snowden har hevet seg over alle andre og har avgjort at han vet best, i stedet for å bruke rammeverket som loven fastsetter.

– Som innbyggere er vi frie til å si vår mening. Det er en stor styrke for oss som en nasjon. Utfordringen etter mitt syn er at vi kan ikke fungere som et samfunn dersom hver og en av oss ensidig avgjør at jeg har rett og alle andre tar feil, og jeg vil ignorere loven og bestemme hva jeg overholde og ikke overholde, sier Rogers, som omtaler dette som utrolig arrogant.

Forøvrig sier Rogers at han synes Snowden virker både intelligent, velartikulert og at han tydelig tror på det han har gjort.