De amerikanske IT-selskapene skal i betydelig større grad enn tidligere varsle den aktuelle brukeren direkte og på et tidlig tidspunkt, dersom justismyndigheter ber om personlig informasjon om brukeren. Tidligere har de fleste av selskapene fulgt krav fra etterforskere om hemmelighold av slike forespørsler. Dette skriver Washington Post.

Yahoo er blant de amerikanske selskapene som skal ha innført en slik rutinemessig varsling av brukerne allerede i fjor. Nå kommer Apple, Facebook, Google og Microsoft etter. Kilder ved selskaper som har innført slike ordninger, forteller til Washington Post at etterforskere i større grad nå dropper krav om datautlevering for å unngå at mistenkte får vite om forespørslene.

Det er delte meninger om dette er en god ting. Det amerikanske justisdepartementet mener at truer etterforskningene. Andre parter mener at ordningene legger en demper på en datainnsamling som har foregått uten tøyler.

De nye ordningene omfatter ikke FISA-ordre ( Foreign Intelligence Surveillance Act) eller nasjonale sikkerhetsbrev. Disse er automatisk omfattet av taushetsplikt.

Ifølge Washington Post skal Google allerede ha begynt slik rutinemessig varsling av brukere som berøres av dataforespørsler fra myndighetene. Men i forrige uke skal selskapet oppdatert retningslinjene med å beskrive visse situasjoner hvor slik varsling vil holdes tilbake. Det gjelder blant annet situasjoner hvor det er umiddelbar fare at ofre for kriminalitet blir fysisk skadd.

– Vi varsler brukere om rettslige krav når det er hensiktsmessig, med mindre det er forbudt i henhold til lov eller rettsordre, heter det i en uttalelse fra selskapet.

Detaljene om tilsvarende ordninger hos Apple, Facebook og Microsoft har ennå ikke blitt offentliggjort. Men samtlige skal gjøre varsling av brukere til en rutine.

– Senere denne måneden vil Apple oppdatere sine policyer slik at brukerne vil få et varsel fra Apple i de fleste tilfeller når juridiske myndigheter ber om personlig informasjon om en kunde, sier Kristin Huguet, en talsperson for Apple, til Washington Post.

Flere av selskapene har tidligere fortalt at de ikke utleverer brukerdata uten at det finnes et skikkelig, juridisk grunnlag for dette. Ofte blir forespørsler avvist helt eller returnert med krav om å gjøres mindre omfattende.

Det er uklart i hvilken grad policyendringene endrer noe når det gjelder dataforespørsler fra andre land enn USA.

Tenk deg en nær framtid der du ikke lenger kan lese din favorittavis på nett eller se film fra sin foretrukne filmtjeneste, fordi de ikke inngår i pakken til din bredbåndsleverandør. Tenk deg en framtid der det går ulidelig tregt å laste inn en privat blogg eller en nyetablert nettjeneste, mens store, kommersielle tjenester går lynraskt. Tenk deg en framtid der den neste Instagram eller Syria Deeply aldri når ut til et bredt publkum, fordi de ansvarlige ikke har økonomi til kjøpe seg adgang til nettet på et nivå som sikrer effektiv massedistribusjon til den globale nettbefolkningen.

Når du med ujevne mellomrom hører begrepet nettnøytralitet nevnt, er det blant annet dette det handler om: Skal vi ha et prinsipp for trafikkstyring på internett som sikrer at all trafikk i nettet behandles likt, og dermed hindrer at internett omgjøres til «kabel-tv»? Eller skal kommersielle innholds- og tjenestetilbydere kunne kjøpe seg forrang eller eksklusivitet hos visse nettleverandører?

Til nå har nettets infrastruktur vært regulert på en måte som vektlegger nettets tekniske funksjonsdyktighet, innovasjonskultur og allmennytte foran private kommersielle interesser.

Men sterke krefter vil endre dette.

Denne uka gikk temperaturen høy i USA etter at det ble kjent at det amerikanske medietilsynet, Federal Communications Comission (FCC), vil legge fram et forslag til nye regler som i praksis vil fjerne mye av grunnlaget for nettnøytraliteten i USA. Forslaget er ført i pennen av Tom Wheeler, president Barack Obamas håndplukkede leder for FCC.

New York Times slår fast at prinsippet om at alt internettinnhold skal behandles likt der det strømmer gjennom kabler og ledninger til forbrukere, virker dødt med det nye forslaget.

De nye reglene vil la selskaper som Disney, Google og Netflix betale internettleverandører som Comcast og Verizon for adgang til, og eventuelt eksklusivitet på, spesielle høyhastighetsnett for leveranser av innhold til sine kunder. Det betyr slutten for prinsippet om at ingen tilbyder av lovlig innhold på internett skal møte diskriminering, og at brukere skal ha lik tilgang til alt lovlig innhold de velger å se.

Viktigheten av disse prinsippene kan ikke understrekes sterkt nok. I vår daglige bruk av et stadig mer gjennomkommersialisert internett er det fort gjort å glemme, eller sveve i uvisshet om, at det fortsatt er noen grunnleggende ikke-kommersielle prinsipper som ligger til grunn for at nettet virker så bra som det gjør.

Marvin Ammori i nettmagasinet Slate skriver at Wheeler foreslår regler som autoriserer massiv diskriminering av innholdsleverandører i regi av kabel- og telefonselskaper, legalisering av nye bompenger mot teknologiselskaper, og langt på vei legger hele vår internettøkonomi under kontroll av et fåtall mektige telefon- og kabelselskapene med politisk innflytelse.

De sterke reaksjonene er ikke bare uttrykk for en nostalgisk lengten etter et tidligere, mindre kommersialisert internett. Tvert imot er det nettopp ønsket om et mest mulig velfungerende marked som ligger til grunn for mye av kritikken. Under et regime som det FCC foreslår, vil det bli langt vanskeligere, for ikke å si umulig, for oppstartbedrifter å konkurrerere med de etablerte og pengesterke gigantene. Under et slikt regime vil det neste Facebook kanskje være avskåret fra muligheten til å forandre verden.

Slik kan nettets unike innovasjonskultur nærmest utraderes med et pennesttrøk.

Kritikerne hevder det nye forslaget er en blåkopi av modellen de mektige telekomselskapene AT&T og Verizon og deres lobbyister har jobbet for i en årrekke. Wheelers forslag må sees i sammenheng med en dom fra januar i år, der en ankedomstol dømte i favør av Verizon og mot FCC. Jeg kalte det en dom mot det åpne, frie nettet.

I sin blogg har Wheeler først én gang, og så én gang til, forsøkt å imøtegå kritikken.

Wheeler hevder han er en varm forsvarer av et åpent internett. Han benekter ikke at den foreslåtte modellen kan føre til et lagdelt nett, men skriver at regelverket forstatt skal sikre et internett som er «tilstrekkelig robust til at forbrukerne kan få tilgang til innhold, tjenester og applikasjoner de krever».

Dagens nett skal ikke degraderes, men det fremgår samtidig at det skal bli mulig for de rikeste og mektigste innholds- og tjenestelverandørene å kjøpe seg adgang til et slags «supernett» med høyere ytelse, til og med å betale for eksklusiv adgang til et slikt nett hos en bredbåndsleverandør.

Det begynner unektelig å høres ut som kabel-tv.

Den eneste begrensningen i Wheelers forslag ser ut til å være at en telekomoperatør ikke skal kunne tilby slik eksklusivitet til et medieselskap den selv eier. Wheeler skriver skriver også at FCC vil slå ned på markedsadferd fra aktørene i telekomindustrien som ikke er «kommersielt fornuftig». Kritikerne svarer at dette bare vil hindre uriktig prising mot innholdsleverandørene, ikke den diskriminerende praksisen i seg selv.

Å bekjempe slik diskriminering, for eksempel for en liten oppstartbedrift der ute i nettets periferi, vil være jurdisk komplisert og kostbart – i praksis trolig umulig for de fleste.

Som en kommentator observerte: Verizon har flere advokater enn den jevne oppstartsbedrift har ansatte.

Ideelle organisasjoner, politiske aktivister, varslere, representanter for demokratibevegelser og andre viktige stemmer på nettet vil også merke endringene. Det samme vil private bloggere og alle andre som ikke har råd til å kjøpe seg forbi bomstasjonen og inn på den nye motorveien.

For øyeblikket kan det se ut som om USA og Europa går hver sin vei i nettnøytralitetsprisnippet. I april vedtok EU-parlamentet å lovfeste nettnøytralitet. Hvordan nettet, med sin grenseoverskridende natur, blir seende ut om amerikanske lovgivere og poltikere går motsatt vei, blir mildt sagt interessant å følge, ikke minst fordi så mange av tjeneste de fleste av oss bruker er underlagt amerikansk jurisdiksjon. Det er derfor Tom Wheelers forslag vekker så sterke følelser på begge sider av dammen:

Det står om framtida til nettet slik vi kjenner det.

Hva Tom Wheeler gjorde før han ble leder for FCC? Han var lobbyist for kabel-tv-industrien, og gjorde en så god jobb at han ble valgt inn i Cable televison Hall of Fame i ankerjennelse av hans arbeid for å fremme vekst og velstand for kabel-TV-bransjen og dens interessenter.

Nå mener kritikerne at han fortsatt gjør denne jobben litt for godt – i en posisjon der han egentlig skal holde medie- og telekomindustrien i ørene på vegne av samfunn og forbrukere.

Nokias berømte slagord fra tiden da de var verdens største mobilprodusent var «connecting people».

Selv om mobildivisjonen nå er solgt unna til Microsoft er visjonen til «resten av Nokia» fortsatt å koble oss sammen, ikke bare mennesker men alt og alle.

I dag lanserte det finske teknologikonsernet et flunkende nytt teknologifond døpt «connecting cars». 100 millioner dollar blir investert i dette fondet, som skal forvaltes av Nokia Growth Partners.

Som navnet på fondet antyder skal pengene gå til investering i teknologi som kan gjøre bilene våre smartere og mer tilkoblet internett.

– Fondet skal identifisere og investere i selskaper hvis innovasjoner vil bli viktige for en verden av sammenkoblede og intelligente kjøretøy, heter det i kunngjøringen.

Nyutnevnt toppsjef i Nokia Rajeev Suri sier i en kommentar at dette understreker hvilket viktig vekstområde bilbransjen er for dem.

Fondet skal jobbe tett med kartdivisjonen HERE, én av de tre gjenværende forretningsområdene i Nokia. De to øvrige er som kjent produksjon av nettverksutstyr i Solutions and Networks, samt Advanced Technologies som driver med teknologiutvikling og lisensiering.

PayPal tok lørdag farvel med sin strategidirektør i en melding på Twitter som antyder at mannen fikk sparken for ufin oppførsel.

Rakesh Agrawal fikk knappe to måneder i stillingen.

Han er ikke lenger ansatt i selskapet. «Behandle alle med respekt. Ingen unnskyldinger. PayPal har nulltoleranse» heter det i meldingen

Ifølge Reuters sendte han en serie nedsettende og tidvis uforståelige meldinger i nettsamfunnet, som blant annet var rettet mot PayPals kommunikasjonsdirektør Christina Smedley.

Meldingene, som siden er fjernet, skal ha vært sendt mens han tilsynelatende var beruset under en jazzfestival i New Orleans. En av dem skal ha sagt «Duck you Smedley, you useless middle manager».

Selv fastholder den nå avgåtte PayPal-sjefen at han ikke fikk sparken, men at han snarere valgte å si opp stillingen sin.

– Selv om Twitter-meldingen fra PayPal er korrekt, så er den svært misvisende. Jeg sa opp før hendelsene fredag kveld, skriver han.

Rakesh Agrawal is no longer with the company. Treat everyone with respect. No excuses. PayPal has zero tolerance.

— PayPal (@PayPal) May 3, 2014

P.s. the tweet from paypal is factually correct but utterly misleading. I resigned before the events of Friday night.

— Rakesh Agrawal (@rakeshlobster) May 4, 2014

Den svenske delen av et «internasjonalt forsvarskonsern» har valgt Evry som leverandør av IT-tjenester.

Avtalen løper over tre år og har en anslått verdi på 120 millioner svenske kroner, inkludert en opsjon på ytterligere to år.

Kunden er ny for Evry i Sverige, heter det i en pressemelding. Kundens navn fremgår ikke.

Det oppgis at leveransen innebærer at IT-giganten tar et helhetsansvar for industristandard tjenester knyttet til drift, deriblant applikasjonsdrift, service desk, infrastruktur som tjeneste, samt IT-arbeidsplasser for om lag 1.500 brukere.

Evry sier videre at de skal levere «et fremtidsrettet IT-miljø med høy grad av sikkerhet».

– Dette er en virksomhet med høye krav til både tilgjengelighet og sikkerhet. Avtalen bekrefter vår posisjon som leverandør av IT-tjenester som stiller strenge krav til sikkerhet samtidig som den er med å understøtte virksomhetens øvrige mål, uttaler konserndirektør Niclas Ekblad i Evry Sverige.

Evry er med om lag 10.000 ansatte Nordens største IT-leverandør.

Bill Gates er for første gang i Microsofts 39-årige historie ikke lenger største enkeltaksjonær eller primærinnsider.

Under en fastlagt plan har filantropen og verdens rikeste mann det siste tiåret solgt seg ned med 80 millioner aksjer hvert år.

Forrige uke solgte han nærmere 8 millioner aksjer og eier nå 330 millioner aksjer i selskapet han startet sammen med Paul Allen i 1975. Det viser rapporter til USAs finanstilsyn.

Dermed er det nylig avgått konsernsjef Steve Ballmer som er den personen med størst personlig eierandel i Microsoft. Han eier om lag 4 prosent eller 333 millioner aksjer, ifølge Financial Times.

Foruten disse to herrene er listen over selskapets største eiere preget av såkalte institusjonelle investorer, les fond.

Bill Gates overlot konsernsjefstillingen til Ballmer i 2000, men har beholdt vervet som styreleder i programvaregiganten. Ballmer er nå styremedlem etter at han i februar ga stafettpinnen videre til ny konsernsjef Satya Nadella.

Ifølge Forbes liste over verdens rikeste er Gates god for minst 77,2 milliarder dollar.

Dersom medgründeren fortsetter nedsalget i samme tempo så vil han vært helt tom for Microsoft-aksjer høsten 2018, ifølge beregninger gjort av amerikanske Computerworld.

Programmeringsspråket BASIC (Beginner’s All-purpose Symbolic Instruction Code) skal ha æren for at mange som vokste opp på 1980-tallet i alle fall har en viss kjennskap til hva det vil si å programmere. Språket var en integrert del av brukergrensesnittet på forbrukerrettede datamaskiner som Commodore 64, noe som gjorde programmeringsmulighetene svært tilgjengelige for dem med litt kreativitet. Noe av denne tilgjengeligheten til programmering har blitt borte etter hvert som datamaskinene har blitt mer brukervennlige. Terskelen som må overstiges for å komme i gang med programmering har blitt større.

Man kan ikke lenger bare skrive det følgende rett i det første brukergrensesnittet som møter en, og dermed har man skapt et program:

10 PRINT “Hello World”
20 GOTO 10

Oppstartsbildet på Commodore 64 viser at BASIC spilte en svært sentral rolle på maskinen. (Illustrasjon: Wikipedia)

Men i stedet har datamaskiner blitt allemannseie, enten man har dem i lomma eller skrivebordet.

Commodore 64 var riktignok langt fra den første (eller siste) datamaskinen som ble levert med støtte for BASIC. For mange startet det hele langt tidligere.

Allerede for 50 år siden, den 1. mai 1964, ble det første BASIC-programmet kjørt. Dette skjedde ved Dartmouth College i Hanover, New Hampshire. Professor John Kemeny og en programmeringsstudent stod da ved siden av hverandre, ved hver sin terminal og skrev in RUN-kommandoen for å kjøre et enkelt program på universitetets stormaskin, en GE-225 fra General Electric.

I begge tilfellene leverte programmet korrekt svar. BASIC var født, men også det første fullt funksjonelle systemet for tidsdeling, det vil i en mulighet for å dele prosessortid mellom flere ulike brukere eller prosesser. På den måten kunne datamaskinen utnyttes langt mer effektivt, fordi datamaskinen under dødtiden til én bruker eller prosess, kunne bruke regnekraften til å utføre programmet til en annen bruker. Dersom flere prosessor var klare til å bli kjørt samtidig, vekslet prosessoren med jevne mellomrom hvilken prosess som ble kjørt og hvilken som ble kjørt. Det samme prinsippet benyttes fortsatt, men i svært mange prosessorer også kjøre flere prosesser parallelt.

BASIC gjorde på sin side enklere for disse brukerne å skrive sine egne programmer. Et kopi av det utkastet til instruksjonsmanualen for BASIC-programmering finnes her.

Selve systemet for tidsdeling ble bygget av Kemeny, sammen med matematikkprofessoren Tom Kurtz og en gruppe med laveregradsstudenter. Systemet var ment for å gi fri tilgang til datamaskinen for alle ved Dartmouth. Samtidig utviklet gruppen programmeringsspråket BASIC, som både skulle være ideelt som et introduksjonsspråk i programmering og som kunne brukes til å lage alle tyder applikasjoner. Det fungerte dessuten på enhver datamaskin.

Gruppen av laveregradsstudenter lagde i tillegg operativsystemet for General Electrics versjon av tidsdeling i nettopp BASIC. Etter hvert som systemet ble spredt ble studentgruppen de nasjonale ekspertene på området.

I ettertid ble BASIC spredt til svært mange ulike datamaskiner. Det kom også en mengde ulike dialekter. Nevnte Commodore 64 benytter Commodore BASIC. En annen dialekt som har fått litt betydning i ettertid er Altair BASIC, som ble utgitt til minidatamaskinen Altair 8800 fra MITS. Altair BASIC ble utviklet av Bill Gates og Paul Allen i selskapet som den gang het Micro-Soft, i samarbeid med utvikleren Monte Davidoff.

I de to siste tiårene er det nok Microsofts Visual Basic som i størst grad har sørget for BASIC fortsatt brukes. Men også i ettertid har det kommet nye dialekter. For eksempel benyttes BASIC til programmering internt i kontorpakker som Microsoft Office, OpenOffice.org og LibreOffice.

Time kom tidligere denne uken med en virkelig omfattende og lesverdig sak om BASIC. På denne siden kan interesserte teste en JavaScript-basert implementering av Applesoft BASIC.