Atea-kutt ga rekordtall

– Jeg er veldig stolt av å presentere det beste første kvartal-regnskapet i selskapets historie, sa Ateas konsernsjef Steinar Sønsteby tirsdag morgen.

Det Oslo Børs-noterte selskapet melder om vekst i samtlige syv land; de opererer som kjent i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum. Her er tallene (pdf).

– Alle syv land hadde vekst i omsetning i et veldig sunt marked. Det ble et solid kvartal, sier Sønsteby under sin første regnskapspresentasjon siden han overtok som konsernsjef i februar.

Inntektene er opp 15,7 prosent til 5,88 milliarder kroner, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Driftsresultatet (EBITDA) er styrket med 28 prosent til 180 millioner kroner.

EBITDA-marginen endte på 3,1 prosent, opp fra 2,8 prosent samme periode i fjor.

Atea varslet i fjor høst nedbemanning av 300 årsverk. I det som ble betegnet som et utfordrende marked skulle kostnadene reduseres med 200 millioner kroner i året. Kuttene har gjort at Atea går inn i 2014 med et vesentlig redusert utgiftsnivå.

– Jeg er svært fornøyd med å se en EBITDA-vekst på 28 prosent. Den imponerende forbedringen har blitt oppnådd gjennom kombinasjonen av inntektsvekst og positive effekter som programmet for økt driftseffektivitet har hatt på driftskostnadene, sier Sønsteby i en kommentar til regnskapet.

Foruten færre hoder satser Atea også på tjenesteutsetting, såkalt nearshoring til servicesenter i Riga i Latvia. Det skal senke kostnadsbasen med ytterligere 100 millioner kroner, med forventet full effekt fra 2016.

Det lysner i IT-markedet
Fordelt på maskinvare økte salget med 14,5 prosent i perioden. Tjenesteinntektene er opp 13,1 prosent, mens programvare økte med hele 21,7 prosent.

Hardware-veksten blir forklart med flere solgte pc-er, nettbrett og smarttelefoner, særlig til kunder i privat næringsliv. Innen tjenester blir den ekstraordinære veksten forklart med en større ordre i Sverige i fjor, som først nå blir bokført.

Nettskyen
Den gunstige utviklingen innen tjenester forklares med sterk vekst i faste, gjentakende inntekter, drevet av tjenesteavtaler og overgang til skytjenester.

Nettskyen betegnes som en fundamental endring i IT-bransjen. – Man tenkte først at alle virksomheter ville flytte alle data til noen få store datasentra plassert på strategiske steder rundt om i verden, altså den offentlige skyen, heter det i regnskapet.

– Etter hvert som tankene har modnet, har virksomhetne innsett at det verken er nødvendig eller ønskelig. Det ville gå ut over sikkerheten og kontrollen over konfidensielle og viktige data.

Ifølge rapporten deres er trenden nå en hybrid modell, der de mest sensitive dataene lagres i private skyer. Fordi hver virksomhet har ulike behov, både innen rådgiving, skreddersøm og implementering av forskjellige typer løsninger er dette en trend som virker gunstig for IT-partnere som Atea.

Ny finansdirektør
Avtroppende finansdirektør Rune Falstad sa tirsdag morgen at Atea begynte å se tegn til en bedring i IT-markedet i siste kvartal i fjor, og denne utviklingen har fortsatt inn i det nye året.

– Særlig i privatmarkedet. Vi ser ingen umiddelbare tegn til at lettelsen i markedet ikke vil fortsette, sa Falstad, som skal jobbe ut året før han slutter i selskapet.

Ifølge en børsmelding tirsdag er det Robert Giori (43) som er utpekt til hans etterfølger som finansdirektør. Han kommer fra samme stilling i Nordic Semiconductor, og har bred erfaring fra tidligere, blant annet som finansdirektør i TeleComputing og Dell Norge.

Oslo Børs svarer positivt på regnskapstallene til Atea. Aksjekursen er i skrivende stund opp drøyt 3 prosent, hittil i år opp solide 30 prosent.

Fjerner nulldagssårbarhet fra Flash

Adobe kom i går med nye versjoner av selskapets Flash Player til både Windows, OS X og Linux. Årsaken er en sårbarhet (CVE-2014-0515) som skal ha blitt oppdaget av Kaspersky Lab i første halvdel av april. Angrepskoden skal ha blitt spredt fra nettstedet jpic.gov.sy, som ifølge Kaspersky Lab ble lansert i 2011 av det syriske justisdepartementet som et forum for å klage på lovbrudd. Det antas at angrepskoden er rettet mot syriske dissidenter som klager på regjeringen. Det dreier seg derfor om et klassisk vannhullangrep.

Ifølge Kaspersky Lab skal det ha dreid seg om to ulike angrepskoder. Den ene skal ha vært rettet mot alle ubeskyttede pc-er, mens den andre kun skal ha fungert godt dersom pc-en hadde Adobe Flash Player 10 ActiveX og Cisco MeetingPlace Express Add-In installert.

Angrepskodene hadde i går blitt oppdaget av sikkerhetsprodukter fra Kaspersky Lab på datamaskinene til sju unike, syriske brukere. Samtlige har brukt Firefox under besøk på det aktuelle nettstedet.

Sårbarheten som utnyttes finnes i den eldre Pixel Bender-komponenten i Flash Player, som tilbyr funksjonalitet knyttet til bilde- og videoprosessering.

Brukere av Google Chrome og Microsoft Internet Explorer 10 og nyere, behøver ikke å laste ned Flash Player-oppdateringene manuelt, siden denne komponenten følger med oppdateringer til nettleserne. Men man bør sørge for at man til enhver tid har de nyeste nettleseroppdateringene installert.

Brukere av andre nettlesere kan installere oppdateringene manuelt ved å følge nedlastingslenkene som er oppgitt nesten nederst på denne siden.

denne siden kan man sjekke om man har installert den nyeste versjonen av Flash Player.

Knowit gjør det sterkt i Norge

Det svenske IT-konsulentselskapet Knowit melder om solid vekst i Norge, der de har drøyt 400 ansatte fordelt på fem kontorer.

I årets tre første måneder solgte de utviklingstjenester og rådgivning for 131,6 millioner kroner her til lands, en vekst på 12,48 prosent mot samme kvartal i fjor.

Resultatet (EBITA) er opp nærmere 25 prosent til 16,1 millioner kroner. Driftsmarginen ligger på 12,3 prosent, opp fra 11,0 prosent året før.

– Vi har ambisjoner om videre vekst, sier Henrik Lie-Nielsen som leder virksomheten i Norge i en pressemelding.

Her har de blant annet posisjonert seg som selskapet som skriver forhatte Java ut av BankID. Versjon 2.0 av BankID blir trolig rullet ut i nettbanker til høsten. Løsningen er basert på såkalt responsivt design og skal fungere på tvers av plattformer.

Selskapet er notert på Stockholm-børsen og har vel 1.800 ansatte totalt. Foruten Norge og Sverige har de kontorer også i Danmark, Finland, Estland og Russland.

På konsernnivå økte Knowit omsetningen fem prosent til 502,6 millioner norske kroner i første kvartal. Resultatet etter skatt ble 23,8 millioner norske kroner, opp fra 17,3 millioner kroner samme periode i fjor.

Mens Knowit sliter med underskudd på driften i Finland er situasjonen i hjemlandet Sverige mer stabil. Etterspørselen i det norske markedet blir i regnskapsrapporten beskrevet som sterk.

Nokia-navnet vil ikke bli brukt lenge

Stephen Elop deltok i går under en konferanse arrangert av Nokias Corversations-blogg hvor han svarte på spørsmål fra leserne.

Ikke overraskende dreide det første spørsmålet seg om hvilket navn Microsoft Mobiles mobiler vil få i framtiden.

– Microsoft Mobile Oy er en juridisk konstruksjon som ble skapt for å forenkle sammenslåingen. Det er ikke et varemerke som vil bli sett av forbrukerne. Nokia-varemerket er tilgjengelig for Microsoft å bruke en stund, men Nokia som et varemerke vil ikke bli brukt lenge framover for smartmobiler. Det jobbes med å velge smartmobil-varemerket for framtiden, fortalte Elop.

På spørsmål om den Android-baserte Nokia X-telefonen har noen framtid etter oppkjøpet, svarte Elop at Microsoft kjøpte mobiltelefonvirksomheten til Nokia, inkludert Nokia X, som et bidrag til å knytte den neste milliarden mennesker til Microsofts tjenester.

– Nokia X bruker Microsoft-nettskyen, ikke Googles. Dette er er en flott mulighet til å knytte nye kunder til Skype, outlook.com og OneDrive for første gang. Vi har allerede sett titalls tusen nye abonnenter til Microsoft.tjenester.

På spørsmål om Elop synes at Nokia med Android er en god idé, svarer han at Nokia også tidligere har vurdert Android.

– Da vi bestemte oss for å fokusere på Windows Phone tilbake i 2011, var vi veldig bekymret for at en avgjørelse om å velge Android ville føre oss på kollisjonskurs med Samsung, som allerede hadde fått opp dampen med Android. Det var den rette avgjørelsen, siden vi har sett at stort sett alle andre OEM-er [Original Equipment Manufacturer, red. anm.] fra den tiden har blitt skjøvet til side. I dag bruker vi AOSP [Android Open Source Project, red. anm] for å angripe en spesifikk markedsmulighet, men vi er nøye med å gjøre det på en måte som Microsoft og Lumia drar nytte av, forklarte Elop.

En leser anklaget Elop for å ha tatt live av Nokia og begravet Meego, Symbian og Meltemi.

– Takk, jeg vet det er mye følelser rundt noe av de vanskelige avgjørelsene vi måtte gjøre. Tilbake i 2010 og 2011 vurderte vi nøye tilstanden til Nokias interne operativsystem-satsinger. Dessverre kunne vi ikke noen måte Symbian kunne gjøres konkurransedyktig mot for eksempel iPhone, som kom tre år tidligere. Og Meego-satsingen ble betydelig forsinket og ga ikke løfter om en bred nok portefølje tidlig nok. Vi var tvunget til å måtte gi Nokia en mulighet til å konkurrere igjen.

Flere spørsmål og svar fra seansen er tilgjengelige her.

Gjør gruppevideo gratis i Skype

Microsofts Skype-tjenestene har på alle områder møtt tøffere konkurranse de siste årene enn på lenge. Det er uten tvil dette som er årsaken til at det Microsoft-eide selskapet nå gjør gruppevideosamtaler gratis. Blant annet har Googles Hangouts for lengst fått en solid fotfeste innen nettopp denne typen tjenester. Hangouts har alltid vært gratis å bruke.

Gruppevideofunksjonen i Skype vil være gratis for alle brukere, men foreløpig ikke på alle plattformer. Funksjonen har til nå bare blitt tilbudt Premium-brukere på Windows desktop, Mac og Xbox One. Fortsatt er det bare på disse plattformene at Skype støtter gruppevideosamtaler, men selskapet lover slik støtte på flere plattformer i framtiden.

Selv om tjenesten nå er gratis, har Skype innført «rimelig bruk»-grenser. Tjenesten får ikke brukes mer enn i 100 timer per måned, ti timer per dag eller fire timer per samtale. Dersom disse grensene overskrides, blir samtalen gjort om til en taleforbindelse.

– Bruk en annen nettleser

US-CERT advarer mot nulldags-sårbarheten i alle relevante utgaver av Internet Explorer (IE), fra versjon 6 til nyeste versjon 11, som Microsoft varslet om i helgen og digi.no skrev om i går.

Hullet ble kjent drøyt tre uker etter at Windows XP ikke lenger får noen offisielle oppdateringer.

Dette er den første kritiske sårbarheten etter at det 13 år gamle operativsystems livssyklus formelt ble avsluttet.

USAs nasjonale IT-sikkerhetsetat anbefaler at brukere og systemadministratorer tar sine forholdsregler.

Sårbarheten blir allerede misbrukt i angrep som kan kapre ofrenes datamaskiner. Enn så lenge foreligger det ingen feilfiks, men risikoen kan i visse tilfeller reduseres.

For XP-brukere er det imidlertid ingen bønn. De bør nå vurdere å bruke en annen nettleser enn Internet Explorer, mener sikkerhetsorganet. US-CERT er underlagt USAs departement for innenrikssikkerhet.

Selv om det foreløpig ikke er utgitt en sikkerhetsoppdatering finnes det som digi.no skrev mandag noen triks for manuelt å deaktivere den sårbare funksjonaliteten i nettleseren. Men det gir begrensninger i hvordan IE kan brukes. Mer om dette her.

Microsoft advarte første gang mot sårbarheten i en kunngjøring lørdag.

Hele Danmark gjenskapt virtuelt

Stor etterspørsel etter fri geodata har fått den danske Geodatastyrelsen (GST) til å tilby geodata som beskriver hele Danmark i 3D til brukere av dataspillet Minecraft.

– Det er stor etterspørsel etter de frie geodataene, fordi de kan brukes til å utvikle nye, innovative løsninger i både den offentlige og den private sektor. Kun fantasien setter grensen. Med de frie geodata lagt inn i spillet Minecraft ønsker vi å inspirere ende mer til denne utviklingen, sier Signe Egmose, prosjektleder ved GST, i en pressemelding.

Det skal være første gang at geodata i 1:1-målestokk for et helt land har blitt lagt ut på nettet.

– Vi har valgt å lege hele Danmark ut på nettet i dataspillet Minecraft, slik at unge for eksempel kan plante sin egen skog, anlegge en innsjø, bygge en rideskole, et biogassanlegg eller en vindmølle. Vi bygger på den måte en bro mellom den digitale verden og naturen, sier den danske miljøministeren, Kirsten Brosbøl.

Det foreslås at skoleelever blant annet kan trene på romlig forståelse i matematikk, samt oppføre kunstverk, bygninger og annet i kunst og håndverkstimene.

– Vi har på forhånd gode erfaringer med bruk av Minecraft i undervisninger i for eksempel matematikk. Men med virkelighetens Danmark lagt inn i en Minecraft-verden får vi enda flere muligheter til å skape læring. Og elevene synes også at det er morsommere, nå det er deres eget hus, gate, og så videre de arbeider ut fra, sier Katrin Kristensen, folkeskolelærer ved Ørestad Skole.

Dataene tilbys både i en Minecraft-verden og som nedlastbare filer. Minecraft-verdenen er egentlig bare et demonstrasjonsprosjekt, som vil bli lagt ned i slutten av oktober. Men det vil fortsatt være mulig å laste ned filene til egen server etter dette.

Geodataene er i utgangspunktet tilgjengelige i filer som hver dekker et område på 10240 x 10240 meter.

Feil på mobiler fra Apple og Samsung

Apple og Samsung har de siste dagene begge erkjent produksjonsfeil på et begrenset antall smartmobiltelefoner.

En liten prosentandel iPhone 5-modeller har en feil som gjør at av/på-(dvale)-knappen kan slutte å virke. Dette gjelder håndsett produsert før mars 2013, skriver Apple på sine supportsider.

Berørte kunder kan fylle inn enhetens serienummer på nevnte webside for å se om enheten kvalifiserer til reparasjon på et autorisert Apple-verksted. Ordningen gjelder fra fredag denne uken.

Samtidig er det produksjonsfeil eller en svakhet også i Samsungs nye toppmodell, Galaxy S5 som ble lansert i forrige måned. Et ukjent antall enheter er levert med defekt mobilkamera, melder Reuters.

Samsung understreker at antallet berørte telefoner er «svært begrenset». Feilen lå i en minnekomponent, men skal nå være rettet opp i produksjonen. Det skal være rapportert om berørte kunder i USA og enkelte andre land, hvilke oppgis ikke.

Ifølge BBC kan kunder som har fått Galaxy S5 med defekt kamera kontakte enten Samsungs kundeservice eller mobiloperatøren for å bytte enheten i en ny.

Hvor er medieforskerne når pasienten er døende?

- Vi vil ikke se virkelig nyskapning i mediebransjen før krisen er total, ble det tvitret fra et strategikurs for medieledere denne uken. Nærmest som en bønn om å få slippe å pines lengre.

Samtidig, men et helt annet sted i Oslo, var en ikke ubetydelig gruppe medieforskere samlet til et internasjonalt seminar om – nettopp medieinnovasjon.

– For å endre ting, må du være i feltet der det gjøres ting, uttalte Beathe Due, dekan ved avdeling for informasjonsteknologi på Høgskolen i Østfold.

Snakk om å treffe spikeren på hodet. For det begynner å lukte blod nå. Til og med de unge journalistene har begynt å få bekymringsrynker i panna og snakker nå om at “det er alvor”. Inntektene svikter, mediehusene sliter med å få betalingsløsningene til å virke, globale aktører som Facebook og Google stikker av med annonsemillionene og studentene rømmer fra journaliststudiet.

Fra 2010 til 2013 har antallet som har journalistikk som førstevalg gått ned med 25 prosent, ifølge Aftenposten.

Rop om krisehjelp

En bransje i krise, der kravet hele tiden er å yte mer, kutte mer og jobbe mer, trenger all den hjelpen den kan få.

Men hvor er hjelpen når man trenger den som mest? Hvor er kunnskapen? Innovasjonen? Hvor er alle medieforskerne? Og de som styrer forskningsmidlene?

Det har gått hele 12 år siden Forskningsrådet sist lyste ut et omfattende forskningsprogram om teknologiens betydning for mediesektoren. I 2007 kom sluttrapporten, som blant annet konkluderer med at det også i fremtiden vil bli behov for journalistikk, både på nett og papir, men at kvalitetsjournalistikken er under press. Vi har hørt det før.

Samme år ertet Morgenbladets journalist Håkon Gundersen på seg landets medieforskere i en artikkel med tittelen Mikke Mus-faget.

I etterkant blåste det opp til et temperamentsfull ordskifte.

– Folk på gaten og ansatte i redaksjonene vet hvilke medietrender som gjelder. Medieforskere er desverre ikke blant disse, uttalte daværende ansvarlige redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen.

Medieforskningen spenner bredt. Slik bør det være. Her er plass til alt fra analyser om dataspilldebatten etter 22. juli og pressens dekning av minoriteter til avhandlinger om sjangerutvikling, brukerinvolvering og digitalstrategier.

Men det er nok også riktig når mediebransjens egne folk sier at de ikke kjenner seg igjen i møtet med akademia, og at medieforskerne opererer fjernt fra dagens medievirkelighet.

Prisgitt egen prøving og feiling

Når medienes eksistens handler om rammevilkår, mediepolitikk og strukturendringer – hvorfor er det ikke mer forskning på dette? Om media som industri og økonomi – ikke bare som sosial institusjon.

I flere år har redaktører flydd på seminar etter seminar for å høre hva andre gjør. Det eksisterer nemlig lite systematisk forskning på hva som fungerer og ikke, og ikke all kunnskap fra utlandet er overførbart til norske forhold. Bransjen er i stor grad prisgitt sin egen prøving og feiling. Og vi ser jo hvordan det går.

Dessuten utvikler medievaner og trender seg så fort at mye av forskningen blir foreldet i det den når ut i offentligheten. Det føles selvsagt frustrerende for dem forskningen gjelder, men det ligger i forskningens natur at den ikke kan levere like raskt som en digitaljournalist. Sånn er det bare. Spørsmålet er bare om de som sitter på pengesekken – det vil si Forskningsrådet og departementene, og som legger føringer for den anvendte forskningen, har vært fremsynte nok.

Fra 2007 hadde disse aktørene hatt mulighet til å bygge opp kunnskap over tid, på tvers av fagdisipliner, men istedet har man latt bransjen og medieforskningen seile sin egen sjø.

Medieforskere i innovasjonsmodus

Nå vet vi hvordan det har gått med bransjen. Det er krise.

Men i medieforskningen skjer det spennende ting. Mikke Mus-faget står kanskje foran sin mest interessante og betydningsfulle epoke. Og flere forskere har grepet mulighetene. Til og med Forskningsrådet har skjønt at noe må gjøres.

For to år siden ble den internasjonale møteplassen for medieinnovasjon etablert, under navnet Centre for research on media innovation. Det ble også opprettet et eget tidsskrift for mer praksisrelevant og mindre teoriorientert forskning (Journal of media innovations). Neste nummer er da også i sin helhet viet temaet “Innovations in the news room”.

Forrige uke ble Senter for tverrfaglig medieforskning lansert, og før påske kom nyheten om at Forskningsrådet i løpet av året skal utlyse de første av totalt 78 millioner kroner til et eget forskningsprogram for kultur- og mediesektoren.

Det er neppe tilfeldig at dette skjer omtrent samtidig. Målet for både senteret og Forskningsrådets program er at det skal forskes mer på rammevilkårene til mediebransjen – hvordan politikken virker, hvordan etablerte verdikjeder og forretningsmodeller endrer seg, hvilke konsekvenser digitaliseringen har og hvilket grunnlag for finansiering sektoren har. Altså ikke et minutt for tidlig.

Her bør både psykologer, økonomer, teknologer, statsvitere og sosiologer kjenne sin besøkelsestid.

Ifølge primus motor og leder av det nye tverrfaglige senteret for medieforskning, Arne Krumsvik, kan årsaken til at det ikke har vært forsket mer på forholdet mellom politikk og medieutvikling tidligere, være at myndighetene har vært drevet av et ideal om å ha en armlenges avstand til redaksjonene, og dermed bevilges det ikke penger til denne typen forskning.

Det kan også handle om manglende interesse, handlingslammelse eller vilje.

Uansett – det kan da ikke skade med kunnskap, som Krumsvik selv sier.

Hva venter vi på?

Det innebærer at både forskere såvel som journalister og medieledere tør å bevege seg utenfor boksen, utfordre komfortsonen og se etter det vi kanskje ikke liker.

– Du må være steder du møter folk som tenker annerledes enn deg, sier Beathe Due.

Hun nevner for eksempel at både journalistikken og forskningen i USA er basert på private pengebidrag. – Det blir ikke sett på som et problem der, sier hun.

I tiden som kommer ønsker jeg medieforskerne hjertelig velkommen til debatt og formidling i offentligheten. Suget og interessen er nemlig enorm.

Men det er ikke bare forskerne som må ta ansvar for å bevege seg ut av seminarrommene. Folk i medieindustrien må også være mer villige til å følge med på hva forskerne holder på med.

Det foregår nemlig vel så mye innovasjon i akademia som ute i mediehusene, særlig innenfor teknologiområdet. Men så viser det seg at nye metoder å gjøre ting på gjerne dør i møtet med redaksjonell konservatisme.

For eksempel, da et nederlandsk prosjekt i fjor lanserte en ny app som kan søke opp og tilby leseren bakgrunnsinnhold i komplekse saker, den såkalte reading-radar-appen, var mottakelsen fra mediene heller kjølig. De mente den ville endre måten journalister jobber på.

Istedet sitter man altså og venter på at krisen skal bli total. Men hva med å være i forkant? Her har både forskere og mediefolk en jobb å gjøre.

Cyberforsvaret inntar Høgskolen i Bergen

Cyberforsvaret starter et formelt samarbeid med Høgskolen i Bergen (HiB). En rammeavtale om kompetanseutveksling blir skrevet under i morgen, tirsdag.

Samarbeidet vil særlig gjelde fag som kommunikasjon, datanettverk og nettverkssikkerhet, og vil medføre et bedre tilbud for studentene, sier leder for Institutt for elektrofag, Per Eilif Thorvaldsen i en pressemelding.

Dette er den tredje avtalen om samarbeid med akademia for landets kybermilitære. Fra før har Cyberforsvaret tilsvarende avtale med Høgskolen i Gjøvik og med NTNU i Trondheim.

I praksis skal Cyberforsvaret utveksle både instruktører og studieplasser med sine samarbeidspartnere i akademia.

Kommandørkaptein Trond Hermansen er skvadronsjef ved den sjøoperative sambandskvadronen på Haakonsvern i Bergen.

– Vårt håp på lang sikt er selvsagt økt rekruttering til våre avdelinger i Forsvaret ved at vi nå også tilbyr et formalisert opplegg for både hospitering og veiledning under bachelor-oppgaven, sier skvadronsjef Hermansen i pressemeldingen.

Det kan komme godt med. Forsvarets egne kyberstudier på ingeniørhøgskolen ved Gjørstadmoen militærleir uteksaminerer maksimalt 40 studenter hvert år, langt mindre enn behovet.

Møt forsvarets unge kyberkrigere i en reportasje fra digi.nos besøk på Gjørstadmoen.