Viber er med 300 millioner registrerte brukere en av verdens mest populære mobile meldingstjenester.

Da virker det underlig at tjenesten verken krypterer innholdet på egne servere, og heller ikke meldingene sendt mellom brukerne.

Meldinger, bilder, videosnutter og lokasjonsdata blir tilsynelatende lagret og formidlet uten noen form for sikring.

Det er forskere ved University of New Haven i den amerikanske delstaten Connecticut som kan avsløre den grove tabben, melder IT-sikkerhetsselskapet Sophos.

Forskerne har publisert et klipp på Youtube, som viser hvor enkelt det er å avskjære Viber-meldinger sendt mellom to mobiltelefoner. Dette kan gjøres ved å sette opp et falsk WiFi-aksesspunkt, eller et hvilket som helst sniffeprogram i samme lokalnett eller hvor som helst i nettverket mellom brukeren og serverne til Viber.

Uvedkommende kan sågar lese meldinger fra Vibers serverpark direkte, så fremt de kjenner URL til meldingene. Her er det ingen autentisering, ifølge forskerne fra universitetets Cyber Forensics Research & Education-gruppe.

Funnet skal først ha blitt rapportert til Viber, men selskapet svarte aldri på henvendelsen, oppgir forskerne Ibrahim Baggili (PhD) og Jason Moore i sin kunngjøring.

Cnet har derimot fått Viber i tale. Selskapet hevder overfor avisen at «problemet snart skal fikses».

– Dette problemet er allerede løst. [Fiksen] blir for øyeblikket kvalitetssikret og blir lansert til Android og oversendt til Apple på mandag. Så langt er vi ikke kjent med at noen av brukerne vært har blitt berørt av dette, heter det i en uttalelse fra Viber.

Dette virker urovekkende. En moderne meldingstjeneste burde aldri ha satt seg selv i en situasjon der de må «fikse» en slik tabbe, mener Sophos. Sikkerheten og brukernes personvern burde vært innebygget i løsningen helt fra starten av.

Uttalelsene fra Viber gir heller ingen indikasjon på hva de eventuelt har tenkt å gjøre med svakhetene på serversiden. Hvorfor er det mulig å hente opp meldinger via URL helt uten noen form for autentisering?

Sophos er også svært kritisk til at Viber heller ikke skriver noe om meldingstjenestens øvrige klienter. Viber finnes også til Windows desktop, Windows Phone, Blackberry, Bada og Symbian

– I lys av alt dette virker påstandene fra Viber om at «vi er ikke kjent med at noen av brukerne våre er berørt» temmelig hult, skriver IT-sikkerhetsselskapet.

Amerikanske nettjenester må utlevere kundedata som etterspørres av amerikanske myndigheter gjennom ransakingsordre, selv om dataene er lagret i utlandet. Dette har i og for seg vært kjent lenge, men har nå blitt understreket av en føderal hjelpedommer, James Francis i New York. Dette skriver Reuters.

Selskaper som Microsoft, Google og Amazon kan ikke nekte å utlevere data lagret i utlandet dersom de mottar en gyldig ransakingsordre fra amerikanske justismyndigheter. Men det er ikke sjelden at i alle fall noen av selskapene bestrider gyldigheten til ordrene eller forsøker å få redusert omfanget av datautleveringene. Tall selskapene selv oppgir, tyder på at dette ofte fungerer.

Hovedbegrunnelsen til regelen er tilsynelatende det store behovet amerikanske justismyndigheter har til å få tilgang til slike data.

– Dersom amerikanske tjenester skulle måtte koordinere innsatsen med utenlandske myndigheter for å sikre seg slik informasjon, ville byrden på [de utenlandske] myndighetene bli betydelig, samtidig som at innsatsen ville blitt betydelig hindret, sa Francis ifølge Reuters.

Microsoft
Den aktuelle saken dreier seg om et krav om utlevering av e-postdata til en Microsoft-kunde viss data er lagret på en server i Dublin, Irland. Microsoft har gått til retten for å bestride ransakingsordren, men har altså ikke lykkes så langt.

Sjefjurist Davis Howard i Microsoft skriver i et blogginnlegg at amerikanske myndigheter ikke har myndighet til å ransake et hjem i utlandet, og at de heller ikke bør kunne gjøre dette med e-post som er lagret utenlands. Han påpeker at amerikanske myndigheter har inngått bilaterale avtaler om spesifikke prosedyrer for utlevering av bevis fra andre land.

– Vi mener at de samme reglene må gjelde også online. Men myndighetene er uenige. For å beskytte dette prinsippet, har vi inngitt en formell, juridisk innsigelse for flere måneder siden mot en ransakingsordre som ber om e-postinnhold som er lagret eksklusivt på utsiden av USA. I dag mottok vi en foreløpig kjennelse som opprettholder status quo, men som er et nødvendig skritt på veien i vårt forsøk på å sikre at myndighetene følger lovens bokstav når de ber om våre kunders private data i framtiden, skriver Howard.

Han understreker at dette arbeidet ville måtte starte med en underordnet dommer, noe som nå åpner muligheten for å bringe saken til en distriktsdomstol og potensielt til en føderal ankedomstol.

En seier for Microsofts syn i denne saken vil kunne fjerne en hindring som gjør at mange ikke-amerikanske kunder kvier seg for å ta i bruk amerikanskeide nettskyløsninger. Den endelige avgjørelsen vil ikke bare berøre Microsofts nettskyløsninger, men også andre amerikanske nettskyer som kan garantere at data kun lagres ved utenlandske datasentre.

Det er mer tvilsomt om en avgjørelse i favør av Microsoft vil ha noe å si for utlevering av data i forbindelse med det som gjerne omtales som nasjonal sikkerhet i USA.

Medietilsynets siste undersøkelse viser at 83 prosent av barn mellom 9 og 16 år har egen smarttelefon, mot 67 prosent for kun to år siden. For nettbrett har bruken vokst med over 20 prosent.

Medietilsynet la fram Barn og medier-undersøkelsene for 2014 på Litteraturhuset i Oslo mandag formiddag. Der ble det vektlagt at foreldre henger etter, mens barn og unges bruk av smarttelefoner og nettbrett har hatt en eksplosiv vekst:

– Det er fortsatt slik at foreldrene viser større interesse for barnas bruk av tradisjonelle medier, som bøker og filmer, enn for deres bruk av internett og dataspill, sier Stian Lindbøl, seniorrådgiver og prosjektleder for Barn og medier-undersøkelsene i Medietilsynet.

Også blant de yngre barna øker skjermbruken. Omtrent hvert tredje barn mellom 5 og 8 år har nå tilgang til eget nettbrett. Det er en enorm økning fra 2012, da bare 3 prosent av barn i denne aldersgruppen hadde eget nettbrett.

Hele 6 av 10 av dem mellom 12 til 14 år oppgir at de har eget nettbrett.
Gjennomsnittsalderen for barnas første mobil ligger nå på åtte år. (©NTB)

Visma gjør om på eierstrukturen og får inn nye investorer. I en pressemelding går det frem at transaksjonene priser selskapet til 21 milliarder kroner.

Det er en dobling siden det amerikanske investeringsfondet Kohlberg Kravis Roberts (KKR) gikk inn i selskapet i 2010.

KKR selger seg i dag ned fra 76 prosent til 31,3 prosent. Den langsiktige Visma-eieren Hg Capital selger sin post på 16 prosent, for å reinvestere gjennom et nytt fond som får 31,3 prosent av aksjene. Det britiske fondet Cinven går inn og kjøper en like stor andel.

De blir såldes tre majoritetseiere med hver sin aksjeandel på 31,3 prosent. I tillegg går det finske pensjonsforsikringsselskapet Ilmarinen og norske Storebrand inn på eiersiden.

Ledelsen i Visma som består av 200 personer vil eie 6 prosent.

Den nye eierstrukturen vil verken føre til endringer i ledelsen eller virksomhetens strategi, heter det.

Konsernsjef Øystein Moan sier i en uttalelse at Visma er en nordisk suksesshistorie med solide tall innen omsetning og resultat. Videre mener han at økt innflytelse fra nordiske investorer er gledelig, og han tar dette til inntekt for virksomhetens posisjon i markedet.

Markedsverdien til Visma er doblet siden KKR kjøpte en majoritetsandel for 11 milliarder kroner høsten 2010.

Hvis selskapet hadde vært notert på Oslo Børs ville det vært det mest verdifulle IT-selskapet med solid margin, omtrent to ganger så mye verdt som nettleserselskapet Opera Software.

Microsoft kunngjorde i dag at oppkjøpet av Nokias Devices and Services-virksomhet er fullført. Ikke alt har gått helt som planlagt. Det er nå klart at Nokias fabrikk i Chennai, India, forblir Nokia-eid på grunn av skattekrav som ikke har blitt avklart i tide. Også oppkjøpet av en fabrikk i Masan i Sør-Korea ble etter hvert fjernet fra avtalen. Denne fabrikken skal nå nedlegges.

Likevel har Microsoft nå fått omtrent 25 000 flere ansatte ved 130 ulike arbeidsplasser i 50 land.

– I dag ønsker vi velkommen Nokia Devices and Services-virksomheten velkommen til vår familie, sier Microsoft-sjef Satya Nadella i en pressmelding.

Toppsjef for Microsofts mobilvirksomhet vil være Stephen Elop, som inntil i fjor høst var toppsjef i Nokia. Han er nå sjef for Microsoft Devices Group, som i tillegg til Nokia-mobiler og -nettbrett, inkluderer produkter som Xbox, Surface, Perceptive Pixel-skjermene og diverse tilbehør.

På mange måter er det først nå jobben starter. Det er nå integrasjonen mellom det finske selskapet som nå vil hete Microsoft Mobile Oy og resten av Microsoft virkelig kan begynne. John Kneeland, som er ansatt i Nokias amerikanske gruppe for utviklerrelasjoner, skriver her litt om hvordan det hele tar seg ut for dem som blir værende i Nokia.

For de eksisterende Nokia-kundene skal ikke oppkjøpet føre til noen umiddelbare endringer. Microsoft overtar Nokias supportordninger og garantier, og de fleste av kommunikasjonskanalene vil betjenes av de samme menneskene som før. Noe reelt skille mellom mobildelen og det resterende Nokia vil på disse områdene først skje senere.

Inntil videre vil mobilprodukter fra den nå Microsoft-eide mobilavdelingen fortsatt selges som Nokia-mobiler. Hva som vil skje med helt nye produkter er fortsatt en smule uklart, men sannsynligvis vil disse bli selges som Microsoft Mobile-telefoner i stedet for Nokia-telefoner.

Nokias Conversations-blogg skal førstkommende mandag klokken 14 arrangere «Ask Me Anything»-seanse med Stephen Elop. Trolig kan man få svar på slike spørsmål da. I tillegg skal Nokia legge fram flere detaljer når selskapet onsdag i neste uke presenterer de nyeste kvartalstallene. Det er allerede klart at transaksjonen vil være noe større enn de 5,44 milliarder euroene som tidligere har blitt nevnt. Men det nøyaktige beløpet er ennå ikke offentliggjort.

Nesten alle de store teknologiselskapene, og mange flere mindre aktører, benytter sikkerhetsfunksjonaliteten som OpenSSL-bibliotektet tilbyr. Men svært få av selskapene har gitt noe tilbake, verken i form av finansiering av prosjektet, kodebidrag eller kvalitetssikring. Derfor har OpenSSL-prosjektet framstått som underbemannet og underfinansiert, noe som er en del av forklaringen på hvorfor enkle kodefeilen som forårsaket Heartbleed-sårbarheten, ikke ble oppdaget før etter to år.

Til tross for at Heartbleed har skapt store utfordringer, har sårbarheten også gjort bransjen mer oppmerksom på at sikkerhet ikke kommer av seg selv, heller ikke i sentral infrastruktur.

I går kunngjorde derfor Linux Foundation at den har etablert et nytt prosjekt som skal finansiere og støtte kritiske elementer i den globale informasjonsinfrastrukturen. Prosjektet kalles for Core Infrastructure Initiative og skal være sted hvor teknologiselskaper kan samarbeide om å identifisere og finansiere åpen kildekode-prosjekter som har behov for assistanse.

Allerede fra starten av har Linux Foundation fått med seg en rekke tungvektere, inkludert Amazon Web Services, Cisco, Dell, Facebook, Fujitsu, Google, IBM, Intel, Microsoft, NetApp, Rackspace og VMware. Det er ventet at medlemslisten vil vokse raskt i tiden framover.

Det første prosjektet som initiativet vurderer å støtte er ikke overraskende OpenSSL. Prosjektet vil i så fall kunne få både pengestøtte til å lønne sentrale utviklere på fulltid og assistanse i forbindelse med sikkerhetsforbedringer, ekstern revidering av kode og raskere respons på henvendelser om feilretting.

Core Infrastructure Initiative har allerede et budsjett på flere millioner dollar. Det vil administreres av Linux Foundation og en styringsgruppe bestående av deltakere fra aktører som støtter initiativet, sentrale åpen kildekode-utviklere og andre interesserte i bransjen.

– Vi utvider arbeidet vi allerede gjør med Linux-kjernen til andre prosjekter som kan ha behov for støtte. Vår globale økonomi bygger på toppen av mange åpen kildekode-prosjekter. Slik Linux Foundation har finansiert Linus Torvald til å kunne fokusere 100 prosent på Linux-utvikling, vil vi nå kunne støtte ytterligere utviklere og administratorer til å jobbe fulltid ved å støtte andre essensielle åpen kildekode-prosjekter, sier Jim Zemlin, administrerende direktør i Linux Foundation i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for innsatsviljen til disse bransjelederne om å sikre fortsatt vekst og pålitelighet for kritiske åpen kildekodeprosjekter som OpenSSL.

Mange av aktørene som nå har stilt seg bak initiativet, har selv blitt berørt av Heartbleed. Deres deltakelse kommer derfor ikke som noen stor overraskelse. Men Microsoft skiller seg ut. Selskapets produkter benytter ikke OpenSSL og var dermed ikke berørt av Heartbleed.

– Sikkerhet er noe som angår hele bransjen og som krever samarbeid på tvers av hele bransjen, sier Steve Lipner, partnerdirektør for programvaresikkerhet hos Microsoft i en uttalelse. Han sier videre at Core Infrastructure Initiative peker i samme retning som selskapets egen deltakelse i åpen kildekode og med framskrittene innen sikker utvikling på tvers av alle plattformer, enheter og tjenester.

Vi er inne i en tid med en mangfoldig satsing på digitale kunnskapsressurser i norsk offentlig sektor. For å sikre god samordning, gjenbruk og deling av disse ressursene mener vi i Friprogsenteret at vi nå må starte arbeidet med å etablere et plattform-uavhengig depot etter modell fra data.norge.no.

Det er en katalog og lagringssted hvor man kan samarbeide om videreutviklingen av innholdet. Det haster også med en grundig diskusjon rundt rettigheter og lisenser slik at gjenbruk og deling ikke hindres av regler og juss fra «Gutenbergs paradigme».

Paradigmeskifte
Globale læringsplattformer som MIT OpenCourseware, Coursera, Khan Academy og edX har dannet grunnlaget for det vi på mange måter kan definere som et paradigmeskifte knyttet til hvordan vi mennesker kan tilegne oss kunnskap.

Med over 850.000 offentlig ansatte mener vi potensialet er stort for at vi i offentlig sektor kan samle sterke og kompetente fagmiljøer innenfor de aller fleste fagfelt basert på den samme modellen. Ser man på offentlig sektor og de prosjektene som er satt i gang de siste par årene, så kan det se ut som at man innenfor flere sektorer nå har sett verdien av nettbaserte læring som en viktig del av fremtidens kompetanseutvikling.

Blant aktørene i offentlig sektor som jobber aktivt med prosjekter finner vi i dag mange av helseforetakene, BIBSYS, UNINETT, IKT-senteret for utdanning og Nasjonal Digital Læringsarena. Satsingen på såkalte Massive Open Online Courses (MOOCs) innenfor høyere utdanning ledes an av NTNU, Universitetene i Stavanger og Oslo. KS KommIT og Direktoratet for IKT og forvaltning har også egne prosjekter for å lage digitale læringsressurser for statlig og kommunal forvaltning.

Når offentlig finansierte prosjekter nå utvikler digitale læreressurser og annet digitalt innhold er det helt avgjørende at dette innholdet kan deles mellom aktørene i offentlig sektor og privat næringsliv.

Et viktig poeng er selvsagt at vi må vi unngå at de samme kursene utvikles mange ganger uten at de bygger på hverandre. Ser vi for eksempel på prosjektledelse så er dette et gjennomgående tema for hele offentlig sektor, enten vi snakker kommune eller stat. Det er også veldig viktig å unngå etableringen av offentlige kunnskapmonopoler hvor et prosjekt «eier kunnskap» på et fagområde. Dette vil hindre at andre offentlige virksomheter og næringslivet i å kunne bygge nye og innovative tjenester.

Noen prosjekter i offentlig sektor har allerede tatt mange riktige grep. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er å regne som et pionér-prosjekt i offentlig sektor når det gjelder frie digitale læringsressurser. Prosjektet utvikler digitale læremidler for videregående skolen i Norge på vegne av fylkeskommunene. NDLA har utviklet sin plattform basert på fri programvare og mye av innholdet er delt under en fri lisens. Dette betyr i praksis at andre offentlige virksomheter og private aktører kan gjenbruke både teknologi og innhold. Dette sikrer både gjenbruk i Norge og internasjonalt, men også at næringen kan ta i bruk innhold i utvikling av nye tjenester.

Kunnskap.norge.no
I flere tiår ble data samlet inn, generert og lagret hos offentlige virksomheter uten at noen så verdien i gjenbruk og deling av disse dataene. Når debatten rundt åpne data så kom i gang for noen år siden ble søkelyset satt på det praktiske rundt deling og gjenbruk, rettigheter og lisenser men ikke minst på forretningsmodeller. I tillegg etablerte Direktoratet for IKT fellestjenesten data.norge.no med datahotell og veiledningstjenester. Gamle forretningsmodeller måtte i noen tilfeller endres og regelverk justeres for å sikre deling og gjenbruk av offentlige data på en god måte. Denne prosessen tok mange år og ble trenert både av praktiske problemstillinger, jus og mangel på delingskultur hos enkelte etater.

Det er nå helt avgjørende at vi tar tak i de viktige problemstillingene rundt digitale kunnskapsressurser for å unngå at historien gjentar seg.

Et felles plattformuavhengig depot for digitalt innhold kan være noe mer krevende å etablere en tilsvarende for data, men gevinsten av gjenbruk av kunnskap vil være betydelig. Dataformater, DRM, standarder og språk er bare deler av problemstillingen, men fordelen er at hvis vi får etablert en god modell for dette kan vi i fremtiden også se for oss at et slikt depot inneholder ressurser fra internasjonale prosjekter som Khan Academy og MIT OpenCourseWare. Vi kan med andre ord se gjenbruk fra både norske og internasjonale prosjekter.

Vi i Friprogsenteret mener man må etablere fagmiljøer sentralt som koordinerer innsamling, strukturering og lisensiering for gjenbruk på samme måte som Difi idag gjør på data.norge.no. Det er ingen grunn til at vi skal snakke om gjenbruk og deling av åpne data mens man på digitalt innhold skal operere etter helt andre retningslinjer.

Microsofts inntekter falt hårfint til 20,4 milliarder dollar, viser regnskapet for første kvartal.

Overskuddet ble på 5,66 milliarder dollar. Det er 395 millioner dollar svakere enn samme periode i fjor.

I realiteten er overskuddet svekket med 1,13 milliarder dollar, fordi regnskapet første kvartal i fjor bokførte EU-boten på 733 millioner dollar, en straff for brudd på avtalen om å gi kundene et nettleservalg i Windows.

Lønnsomheten falt likevel mindre enn ventet, skriver Bloomberg, som påpeker at investorene nå synes å være mer opptatt av selskapets forvandling enn hvor mye penger de tjener.

Det er overgangen fra programvarehus til ny strategi som leverandør av «enheter og tjenester» alle følger med argusøyne. Her har Microsoft gjort enorme investeringer over mange år, som begynner å gi avkastning.

– Microsoft er nå godt på vei med satsingen på muligheter innen mobil og nettskyen, sa den ferske toppsjefen Satya Nadella, da han presenterte sitt første kvartalsregnskap, ifølge Forbes.

Inntektene fra nettsky-plattformen Azure er opp 150 prosent, målt mot samme kvartal i fjor.

Det er god vekst også i antallet Office 365-abonnenter til privatmarkedet. Det er nå 4,4 millioner som abonnerer på Office 365 Home-utgaven, opp «nesten 1 million» de siste tre månedene, melder Microsoft.

Antallet solgte Surface-brett oppgis ikke, men disse produktene – en vesentlig del av satsingen på enheter – omsatte for 500 millioner dollar i årets tre første måneder. Det er 50 prosent bedre enn samme periode i fjor. Samtidig er det nærmere en halvering fra julekvartalet.

Inntektene fra Windows OEM-lisenser (altså til pc-produsenter) er opp 4 prosent, en vekst reddet av bedriftmarkedet (Windows Pro er opp 19 prosent), mens OEM-lisenser til forbrukermarkedet falt 15 prosent.

Omsetningen for Office 365 til bedrifter er doblet. Det oppgis at server-programvare som Lync, Sharepoint og Exchange fikk en tosifret vekst i omsetningen samlet sett.

I tråd med sin nye strategi opererer Microsoft med to hovedposter i regnskapet. Forretningsområdet “Devices and Consumer” omsatte samlet for 8,3 milliarder dollar i kvartalet, mens “Commercial” omsatte for 12,23 milliarder dollar.

Aksjeverdien til Microsoft styrket seg med rundt 2 prosent i etterbørshandelen.