Facebook kom i går med regnskapstall for årets første kvartal. Pilene peker oppover på de fleste områder, i alle fall sammenlignet med første kvartal i fjor. Det førte til at aksjekursen steg med tre prosent, sent i går.

Omsetningen til Facebook var i første kvartal på 2,50 milliarder dollar, en økning på 72 prosent fra i fjor. Annonseinntektene var på 2,27 milliarder dollar, opp hele 82 prosent. I samme periode har nettoinntektene økt fra 219 millioner dollar til 642 millioner dollar.

Det er særlig annonseinntektene på mobile plattformer som bidrar til veksten. Facebook oppgir at mobilannonser nå utgjør 59 prosent av annonseinntektene. I første kvartal i fjor var andelen på omtrent 30 prosent.

Økte annonseinntekter på mobil skyldes ikke overraskende at stadig flere av brukerne logger seg på Facebook fra mobilen. Av de i gjennomsnitt 1,18 milliarder aktive, månedlige brukerne Facebook hadde ved utgangen av forrige kvartal – 15 prosent flere enn på samme tid i fjor – logget 1,01 milliarder brukere seg på mobilutgaven eller med en app. Det er en økning på 34 prosent fra i fjor.

Også den daglige bruken av Facebook øker betydelig. I forrige kvartal antallet daglig aktive brukere i gjennomsnitt ha vært på 802 millioner, en økning på 21 prosent fra i fjor. Antallet daglige, aktive mobilbrukere var på 609 millioner, 43 prosent flere enn i samme periode i fjor.

I forbindelse med presentasjonen av regnskapstallene ble det også gjort kjent at Facebooks finansdirektør, David Ebersman, har valgt å skifte beite. Han erstattes den 1. juni av David Wehner, som i dag er visepresident med ansvar for bedriftsfinanser og forretningsplanlegging.

Ebersmann kom til Facebook for omtrent fem år siden, men skal til høsten returnere til helsetjeneste-bransjen, som han etablert i før han kom til Facebook.

Wehner kom til Facebook fra Zynga i 2012.

Hittil ukjente verker av popkunstens Andy Warhol er funnet på gamle Amiga-disketter. Det melder det amerikanske museet som bærer kunstnerens navn, The Andy Warhol Museum.

Piksel-arbeidene stammer fra kunstnerens eksperimentering på Amiga-plattformen. Dette kom i stand etter en kommersiell avtale med Commodore, som på midten av 1980-tallet ønsket å skryte av plattformens fortreffelige grafikk-muligheter.

I en pressemelding (pdf) fremgår det at medlemmer av dataklubben ved Carnegie Mellon University har bistått med å grave i gamle 3,5″ disketter.

Det hevdes at prosessen med å gjenskape filene har vært en komplisert affære, ukjent av hvilket grunn. Kanskje de gamle floppy-diskettene ikke har tålt tidens tann?

Flere av bildene laget på en Commodore Amiga 1000 i perioden 1985-86 er frigitt til pressebruk for omtale av nyoppdagelsen, inkludert ett av datamaskinen og tilhørende programvare.

Andy Warhol fant opp silketrykk og ble frontmann for popart-bevegelen på 1960-tallet. I ettertid regnes han som en av de mest betydningsfulle kunstnerne fra forrige årshundre.

Han døde brått i New York i februar 1987. Commodore gikk konkurs i 1994, men etterlot et stort miljø av kreative sjeler, som i flere år tviholdt på Amiga-plattformen.

Apple har igjen gjort skeptikernes prognoser til skamme. Regnskapet de la frem i går kveld norsk tid er til dels svært mye bedre enn ventet.

Bekymringene om at omsetningen var i ferd med å flate ut, etter en fabelaktig vekst som har vart i over ti år, hadde på forhånd sendt aksjeverdien ned 6,5 prosent hittil i år, og 25 prosent siden rekordkursen tilbake i 2012.

Pene tall sendte i går markedsverdien opp 7,9 prosent i utvidet handel på Wall Street.

Inntektene økte fem prosent til 45,6 milliarder dollar i første kvartal. Netto satt de igjen med 10,2 milliarder dollar – syv prosent bedre enn på samme tid i fjor.

Apple solgte i årets tre første måneder:

** 43,7 millioner iPhone; en oppgang på 6,29 millioner enheter eller 16,8 prosent.

** 16,35 millioner iPad; det er 3,13 millioner færre nettbrett enn samme kvartal i fjor. En negativ vekst på 16,05 prosent.

** 4,14 millioner Mac; her øker salget med 184.000 maskiner eller 4,66 prosent.

Sekkeposten som samler inntekter fra iTunes/Programvare/Tjenester har økt omsetningen med rundt fire prosent til 4,57 milliarder dollar.

Bunnen ser ut til å ha falt helt ut av markedet for musikkspillere. Dette er en utvikling som har vart lenge, men det siste året er antallet solgte iPod halvert til 2,7 millioner enheter og bare 461 millioner dollar i omsetning. Bare smuler i Apple-sammenheng.

Lover nye produkter
Apples berømte bruttomargin er nå 39,3 prosent. I fjor på samme tid var den på 37,5 prosent så det er tydelig at IT-giganten har økt lønnsomheten på produktene de selger ganske markant.

– Vi er svært stolte av kvartalsresultatet, særlig det sterke iPhone-salget og rekordomsetningen fra tjenester, sier Tim Cook i en uttalelse.

Apple-sjefen sier også at de «ser frem til å introdusere flere nye produkter og tjenester som bare Apple er i stand til å levere».

Cook har tidligere nevnt at selskapet i løpet av 2014 planlegger å introdusere nye produktkategorier. Selv om ryktene er mange er det ikke klart hva han sikter til.

Milliarder til investorene
Apple har vært under kraftig press fra egne investorer, som i fjor resulterte i en historisk aggressiv utbyttepolitikk. Svimlende 600 milliarder kroner (100 milliarder dollar) skulle IT-giganten dele ut i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer i perioden fram til 2015.

I går kunngjorde Apple at de øker utbytteprogrammet med ytterligere 30 milliarder dollar, eller 180 milliarder norske kroner.

Videre har styret i selskapet bestemt at Apple-aksjen skal splittes i forholdet 7:1. For hver aksje man eier vil man motta ytterligere seks aksjer den 2. juni.

Regjeringen i Beijing gjør det klart at de ikke vil oppgradere maskinparken til en nyere utgave av Windows.

I stedet skal de trappe opp arbeidet med å utvikle et nytt Linux-basert alternativ.

Den utløsende faktoren er at Microsoft nylig avlivet 13 år gamle Windows XP, som raskt må antas å kunne bli en sikkerhetsrisiko fordi det ikke lenger får oppdateringer.

Rundt 70 prosent av alle datamaskiner i Kina kjører på det utdaterte operativsystemet. XP er like utbredt i innen sektorer med kritisk infrastruktur som telekom, melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

– Nedleggelsen av XP bringer risiko til Kinas telenettverk og truer den generelle sikkerheten, sier sjefingeniør Zhang Feng i landets IT-departement.

Det fremgår ikke hvilken Linux-distribusjon kinesiske myndigheter har tenkt å basere seg på, og det foreligger heller ingen ytterligere detaljer om planene eller tidshorisont for migreringen.

Det var den 8. april at Microsoft sendte ut de siste fritt tilgjengelig sikkerhetsoppdateringene til Windows XP. Også livssyklusen til Office 2003, den siste utgaven av kontorpakken før introduksjonen av ribbon-grensesnittet, ble formelt avviklet denne datoen.

Til tross for de mange imponerende egenskapene til karbonmaterialet grafén, er det også en rekke utfordringer ved materialet som må løses før det kan benyttes på utsiden av laboratoriene. Én av disse utfordringene er å masseproduksjon grafénflak med høy kvalitet. En annen er å få grafénflak til å vokse seg så store at de kan brukes i industriell databrikkeproduksjon.

To ganger i løpet av april har forskere kunngjort det som framstår som store gjennombrudd innen masseproduksjon av grafén.

I Irland, ved Trinity College Dublin, har professor Jonathan Coleman ledet en forskningsgruppe som har utviklet en metode for å lage grafén i det som omtales som industriell skala – hundrevis av liter om gangen.

Metoden framstår som svært enkel – så enkel at man kan bli fristet til å prøve den på kjøkkenbenken. Men Nature fraråder dette. Ifølge oppskriften som er oppgitt i forskningsartikkelen, har forskerne rett og slett brukt en kraftig kjøkkenmaskin, fylt beholderen med en halv liter vann, 10 til 25 milliliter med billig oppvaskmiddel («Fairy Liquid») og 20 til 50 gram med grafittpulver. Deretter skal de ha latt maskinen gå i 10 til 30 minutter. Resultatet skal ha vært millimeterstore flak med grafén i vannet. Ifølge NewScientist skal man ha kunnet produsere omtrent 5 gram i timen. Med tanke på at ti gram med grafén er nok til å dekke tre fotballbaner, er det kanskje ikke så verst med tanke på den begrensede størrelsen på produksjonsanlegget.

Vanskeligheten med å gjøre dette hjemme ifølge NewScientist at mengden av oppvaskmiddelet (surfaktanten) som må tilsettes, avhenger av egenskapene til grafittpulveret. Dessuten vil ikke all grafitten bli omdannet til grafén, så grafénen må skilles ut i etterkant.

– Det er et morsomt eksperiment, men du vil ikke komme særlig langt. Du kan må en svart væske full med grafén, men hva er så det neste skrittet?, sier Colman til NewScientist.

Forskningen er gjort i samarbeid med kjemikalieselskapet Thomas Swan, som har startet opp arbeidet med et pilotsystem for masseproduksjon. Med kar på 10 000 liter og den rette motoren håper forskerne på å kunne produsere 100 gram i timen.

Samsung
SAIT (Samsung Advanced Institute of Technology) har på sin side greid å masseprodusere grafén ved hjelp av en helt annen tilnærming. I samarbeid med Sungkyungkwan University’s School of Advanced Materials Science and Engineering har SAIT funnet en metode for å «dyrke» wafer-store grafénflak av enkeltkrystaller. Silisiumwafere har gjerne en diameter på 10 til 45 cm og er hovedkomponenten ved produksjon av databrikker.

De koreanske forskerne har greid å syntetisere grafén om til én krystall, oppå en silisiumwafer, med et hydrogen-terminert bufferlag av germanium. Dette skal ha blitt gjort uten at de elektriske og mekaniske egenskapene skal ha blitt påvirket. Detaljene finnes her.

Monolag med grafén er bare ett atom tykke. Det er for tynt til at materialet i noen særlig grad kan brukes alene, men egenskapene kan utnyttes dersom grafén kombineres med andre materialer. Samsung skriver at grafén har hundre ganger bedre elektronmobilitet enn silisium. Det gjør det interessant å bruke grafén i elektronikk. Samtidig er grafén mye sterkere enn stål, leder varme godt og er svært elastisk. Ifølge Samsung er grafén derfor et perfekt materiale for bruk i bøyelige skjermer, kroppsnær teknologi og i neste generasjons elektroniske enheter.

Trinity College Dublin nevner flere muligheter, inkludert avansert innpakking av mat, svært sterk plast, beskyttelse av vindturbiner og ship, raskere bredbånd og batterier med svært mye høyere kapasitet enn i dag.

I tillegg har forskere ved George Washington University denne uken publisert lovende resultater om bruk av grafén og karbon-nanorør i superkondensatorer.

Fri programvare har den egenskapen at hvis noen er misfornøyd med prosjektets utvikling eller kvalitet, så kan de alltids ta over jobben selv.

Hvem som helst kan studere kildekoden, kopiere den og ta prosjektet videre i en eller annen retning under nytt navn. Det kalles å lage en fork (engelsk) eller avgreining.

OpenSSL får nå sin avgreining i form av et nytt prosjekt og produkt døpt LibreSSL, en utvikling som må sees i sammenheng med avsløringen av den nå verdensberømte Heartbleed-sårbarheten i kryptobiblioteket.

Bak står ingen ringere enn den anerkjente sikkerhetseksperten og grunnleggeren av operativsystemet OpenBSD og OpenSSH, Theo de Raadt.

OpenSSL brukes av flere hundre tusen servere på internett. Selv om programvaren anvendes av noen av verdens mest velbeslåtte selskaper har prosjektet vært drevet på dugnad av noen få frivillige ildsjeler; de er både underbemannet og underfinansiert.

Den eksisterende kodebasen er så rotete, uleselig og full av foreldet kode at den ikke kan reddes, ifølge Theo de Raadt.

– Vi har fjernet halve kodetreet på én uke. Det var gamle rester som kunne forkastes. Open source-modellen avhenger av at folk er i stand til å lese og forstå koden. Det var ikke tilfelle her, mener de Raadt i en e-post til Ars Technica.

I alt skal de ha fjernet 90.000 kodelinjer med C og ytterligere 150.000 linjer med innhold. – Selv etter så betydelige endringer så er [den gjenværende] kodebasen fortsatt API-kompatibel, hevder kanadieren i intervju med ZDNet.

Comic Sans
LibreSSL har foreløpig fått en svært spinkel hjemmeside, preget av skrifftypen Comic Sans. Kanskje ikke det man vil forbinde med et seriøst prosjekt, men siden oppgir at de vil bytte font (og blink-taggen) når pengedonasjonene begynner å strømme inn.

Det vil utvilsomt være delte meninger om det er riktig å forke OpenSSL, eller om utviklermiljøene heller burde stå samlet og bidra til ett og samme prosjekt.

En ny nettleserutvidelse gjør det mulig å markere tekst i grafikk og bildefiler. Du skal kunne klippe og lime, mer eller mindre akkurat slik du gjør med vanlig tekst.

Project Naptha forsøker i hvert fall å løse oppgaven.

Ved hjelp av OCR-skanning henter den ut tekstinnhold som til nå har vært fanget i form av piksler i en binær bildefil.

Funksjonaliteten er basert på en ren JavaScript-implementering av Ocrad OCR-motoren som er utgitt i åpen kildekode.

Utvidelsen, som foreløpig bare finnes til Google Chrome, fungerer bedre enn man skulle tro, selvsagt med de utfordringene OCR-skanning ofte fører med seg.

Det innebærer at resultatet i en del tilfeller blir av tvilsom kvalitet, men ifølge prosjektets nettside er det også mulig å bytte OCR-motor. Da til en nettjeneste i form av Googles Tesseract. Foruten å støtte flere språk og mer avansert gjenkjennelse er sistnevnte også i stand til å lære over tid.

Det er to store IT-leverandører som man i særlig grad har framstått som lite berørt av Heartbleed-sårbarheten – Microsoft og Apple. Siden OpenSSL er lite brukt sammen med Windows, er det ikke så overraskende at Microsoft har sluppet unna. Og uttalelser fra Apple har tydet på at også dette selskapet har unngått å bli berørt.

Nå viser det seg at det siste nok er en sannhet med modifikasjoner, selv om Apple egentlig har spilt med åpne kort.

I går kom Apple nemlig med en sikkerhetsoppdatering til de utgavene av basestasjonene AirPort Extreme og AirPort Time Capsule som støtter 802.11ac. Årsaken er nettopp Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL, som i dette konkrete tilfellet gir en angriper i et privilegert nettverkstilgang mulighet til å få tilgang til innhold i enhetens minne.

Sårbarheten kan kun utnyttes dersom funksjonene Back to My Mac eller Send Diagnostics er aktivert. Oppdateringen kan installeres ved hjelp av AirPort-verktøy som er tilgjengelige for OS X og iOS.

Når det gjelder Apples tidligere uttalelser om Heartbleed, har de kun dreid seg om OS X, iOS og sentrale webtjenester. I AirPort-produktene benytter Apple andre operativsystemer, i alle fall VxWorks og NetBSD.

Stockholm (NTB-TT): Ericsson gjorde det dårligere i årets første kvartal enn ventet. Det førte til at selskapets aksjeverdi falt med 4,9 prosent da børsen i Stockholm åpnet onsdag.

Ericsson hadde et overskudd på 2,42 milliarder svenske kroner før skatt i første kvartal i 2014. I samme periode i fjor var overskuddet på 1,72 milliarder kroner.

Til tross for oppgangen, var resultatet skuffende ettersom analytikere i snitt hadde ventet seg at overskuddet ville ligge på 3,44 milliarder kroner før skatt.

– Resultatet er klart dårligere enn ventet. Det gjelder både resultatet og driftsmarginen, sier Jonas Olavi, sjefsaksjestrateg på Nordea.

Selskapets nettosalg sank med 9 prosent til 47,5 milliarder kroner, sammenlignet med samme periode i fjor.

Dette skyldes to store mobile bredbåndsprosjekter i Nord-Amerika og lavere aktivitet i Japan, opplyser Ericssons toppsjef Hans Vestberg. (©NTB)

Norsk Fiberforening (tidligere Bynett-Norge) lar seg sluke av sin langt større og eldre bransjeorganisasjon IKT-Norge.

Sammenslåingen ble vedtatt under et årsmøte før påske, ifølge en pressemelding onsdag.

Fiberforeningen ble stiftet i 2006 og tar med seg 40 medlemsbedrifter. 10 av disse var overlappende med IKT-Norge, som har ti ganger så mange medlemmer.

– Fusjonsplanene kommer etter gjensidige diskusjoner og en prosess som har blitt modnet over lang tid. I første rekke er det selskapene (les medlemmene) som har trykket på, sier IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff til digi.no.

Da sikter kan antakelig til bedrifter som Broadnet og Eidsiva bredbånd, som har betalt medlemsavgift til begge organisasjonene.

– Vi mente stort sett alltid det samme, og følte derfor vi kunne få mer trøkk ved å samle troppene, sier Hoff om de to bransjeorganenes særinteresser innen fiber.

Det inkluderer spørsmålet om graveforskrift, skattetrykk og engasjementet om å få det Hoff kaller et bredbåndsfibernorge til å «henge sammen».

Fiberforeningens arbeid skal videreføres som et fagforum døpt Norsk Fiberforum, som altså innlemmes som del av IKT-Norge. Arbeidet i forumet skal ledes av Bjørn Rønning, som var leder i Fiberforeningen.

For ham blir det business as usual, sier Hoff. Rønning vil som tidligere være innleid på timebasis.