Advarerer mot ny Linksys-ruter

Bredbåndsrutere for privatmarkedet går det gjerne tretten av på dusinet, men i blant er det noen som skiller seg positivt ut. Den elleve år gamle Linksys WRT54G-familien er det beste eksempelet på dette, både på grunn av utseende og på grunn av mulighetene for å skifte ut programvaren med mer avanserte løsninger fra tredjeparter.

I vinter avduket Belkin, som nå eier Linksys, en reinkarnasjon av salige WRT54GL. Denne ruteren, Linksys WRT1900AC Wireless Router, har nå kommet i salg. Men den typiske brukergruppen advares mot å kjøpe den – i alle fall foreløpig.

Advarselen kommer fra OpenWrt Team, som står bak OpenWrt – en av de mye brukte programvarealternativene til blant annet WRT54GL. I januar ble det sagt at Belkin samarbeidet med OpenWrt-teamet og at en versjon av OpenWrt ville være klar samtidig med at ruteren kom i salg, men det har så langt ikke skjedd.

I kunngjøringen, som ble publisert på forsiden av nettstedet til OpenWrt i påsken, heter det at det ikke har vært noe teknisk samarbeid mellom teamet og Belkin før i begynnelsen av april, og da bare i form av noen oppdateringer som omtales som ufullstendige. Det største problemet er at OpenWrt-teamet ikke har tilgang til noen brukbar driver for 802.11ac-brikkesettet fra Marvell, som benyttes i enheten. I kunngjøringen fortelles det at Belkin jobber med å løse dette, men selskapet skal ikke ha gitt noen tidsestimater for dette.

– Standardfastvaren for denne enheten ser ut til å bruke en proprietær driver levert av Marvell, som bruker ikke-standard API-er for konfigurasjon. Vi vet ikke om Marvell vil åpne kildekoden til denne driveren eller jobbe med en alternativ Linux-driver. Vi mener at begge tilnærminger vil kreve betydelig innsats og tid, skriver Gregers Petersen i OpenWrt-teamet.

– På grunn av disse problemene vil vi for tiden ikke anbefale kjøp av enheten inntil vi har tilgang til programvaredelene som mangler for å gjøre den funksjonell med OpenWrt, skriver Petersen. Han legger til at teamet mener at Belkins påstander om at ruteren er «OpenWrt ready» og «Open Source ready» er villedende og i alle fall forhastede.

Siden kunngjøringen ble publisert, har det skjedd en utvikling i saken. Belkin har sendt en e-post til en OpenWrt-deltaker hvor selskapet kommer med relativt oppløftende signaler.

I e-posten heter det blant annet at Marvell jobber med en brukbar driver og med å få de nødvendige godkjenninger gjennom GPL. Belkin venter at dette arbeidet vil kunne fullføres i løpet av de neste ukene. Belkin har også publisert et SDK (Software Development Kit) her. Det er basert på Attitude Adjustment-utgaven av OpenWrt.

E-post har nok bidratt til noe mer optimisme i OpenWrt-teamet, men ikke nok til at den opprinnelige advarselen har blitt fjernet fra nettstedets forside.

Gis mer tid til Windows 8.1-oppdatering

Brukere med Windows 8.1 ble gitt bare 30 dager til å oppdatere operativsystemet med den store oppdateringen som ble gjort tilgjengelig for to uker siden. Uten denne oppdateringen vil ikke brukere av Windows 8.1 kunne installere nye sikkerhetsoppdateringer, fordi Windows 8.1 Update skulle være et nytt utgangspunkt for alle framtidige Windows 8.1-oppdateringer.

Dette gjelder i og for seg fortsatt, men ikke lenger for de store Microsoft-kundene, de som bruker Windows Server Update Services (WSUS) til å rulle ut oppdateringene.

Som omtalt i forrige uke, valgte Microsoft å holde igjen distribusjonen av Windows 8.1 Update til WSUS på grunn av et kompatibilitetsproblem. Selskapet kom med en løsning til problemet onsdag kveld, noe som tyder på at problemet var relativt enkelt å fikse. I motsatt fall, dersom Windows 8.1 Update ikke hadde blitt tilgjengelig for WSUS igjen før etter neste «lappetirsdag» (13. mai), så risikerte bedriftene å bli stående uten mulighet til umiddelbart å installer potensielt kritiske sikkerhetsoppdateringer.

Også Microsoft har lært av denne episoden. I et blogginnlegg skriver selskapets Brandon LeBlanc at selskapet nå har forlenget fristen for å installere Windows 8.1 Update fra 30 til 120 dager. Det innebærer at alle som administrerer Windows-oppdateringer ved hjelp av WSUS, Windows Intune eller System Center Configuration Manager ikke behøver å oppdatere Windows 8.1-maskiner med Windows 8.1 Update før den 12. august.

I mellomtiden vil sikkerhetsoppdateringene Microsoft kommer med, også kunne installeres i Windows 8.1 uten Windows 8.1 Update.

Det omfattende unntaket
Endringen gjelder dog bare de som bruker de nevnte verktøyene for sentral utrulling av oppdateringer. Forbrukere og andre som bruker Windows 8.1 og Microsoft Update, vil ikke bli tilbudt framtidige oppdateringer uten at Windows 8.1 Update er installert.

For de aller fleste er ikke dette noe problem, men det er også mange som av ulike årsaker ikke får installert Windows 8.1 Update. En omfattende diskusjonstråd om dette finnes her.

I tråden har det kommet forslag til løsninger på i alle fall noen av problemene. Men mange brukere vet ikke hvor de skal lete etter slike løsninger og avhenger at dette tilbys automatisk via Microsoft Update for å komme videre. Dette må gjøres tilgjengelig før den 1. mai, da de første sikkerhetsoppdateringene til Windows 8.1 Update sannsynligvis foreligger.

Infoworld omtaler disse og flere problemer med Windows 8.1 Update her.

Bringer Googles 3D-mobil til rommet

Google har de siste årene fått mye oppmerksomhet på grunn av selskapets forskning innen områder som kan virke langt unna selskapets kjerneområde – brukertilpassede annonsevisninger og søk. Google X, og nå også Google ATAP (Advanced Technology and Projects), er avdelinger i Google som utvikler helt nye teknologier som selskapet kanskje vil kommersialisere om et år eller ti. I tillegg har Google i det siste kjøpt seg kraftig opp innen robotteknologi.

Kombinasjonen av robotteknologi og Google ATAP-prosjektet som kalles for Project Tango har ført til et interessant samarbeid mellom denne prosjektgruppen og NASA Ames Research Center, som tilfeldigvis ligger rett i nærheten av Googles hovedkontor.

Project Tango forsker på hvordan man kan gi en smarttelefon dybdesyn. Det er fortsatt ukjent når denne teknologien eventuelt vil komme på markedet, men prosjektet har tydelig kommet et godt stykke på vei.

Siden i fjor sommer har Project Tango samarbeidet med et NASA-team om å integrere en Project Tango-prototype med en robotplattform som kalles for SPHERES (Synchronized Position Hold, Engage, Reorient, Experimental Satellites). Denne skal kunne sveve rundt innen i ISS (International Space Station), enten for å fungere som en assistent for astronautene eller for å utføre vedlikeholdsoppgaver på egenhånd.

Dette skal være mulig på grunn av Project Tango-enhetens evnet til 3D-sporing og -kartlegging, slik at SPHERES kan navigere autonomt i ISS med utgangspunkt i et 3D-kart over romstasjonen.

SPHERES har blitt brukt i romstasjonen siden 2006, men kun innen et begrenset område. Posisjonsbestemmelsen har blitt gjort av et metrologisystem som benytter ultralyd og infrarødt lys. Ifølge NASA vil integrasjonen med Project Tango gjøre det mulig å benytte SPHERES også i resten av ISS.

SPHERES ble opprinnelig designet av en student ved MIT. Enheten skulle ligne på droiden som benyttes under lyssabeltrening i filmen Star Wars: A New Hope. Med SPHERES er nok en del større – på størrelse med en bowlingkule.

Planen er at SPHERES med Project Tango skal tas i bruk i ISS til sommeren.

Baksaas tjente 14,8 millioner

Oslo (NTB): Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor. Til sammen tjente konsernledelsen 72,3 millioner kroner.

Det viser Telenors årsrapport for 2013, som ble lagt fram tirsdag. Tallene inkluderer bonuser og opptjente pensjonsrettigheter.

Den nest best lønnede i konsernet er Sigve Brekke, som er leder for Telenors operasjoner i Asia. Han tjente 13,1 millioner kroner i fjor. På tredjeplass følger strategisjef Morten Karlsen Sørby med 9,1 millioner kroner.

Samlet sett steg godtgjørelsen for de ni øverste lederne i Telenor med 1,4 prosent fra 2012 til 2013. Godtgjørelsen til Baksaas steg med 5,4 prosent. Det er bonusutbetalingene som har vokst mest.

Meldingen om den økte godtgjørelsen for topplederne kommer bare en måned etter at det ble kjent at Telenor skal kutte rundt 450 av 4.000 stillinger i Norge, skriver Nettavisen.

Ifølge administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor Norge går selskapet i første omgang inn for nedbemanning gjennom frivillige sluttpakker. (©NTB)

Printet og bygde verdens første 3D-hus på 24 timer

Det kinesiske selskapet Winsun slapp i forrige uke nye bilder av de første husene som er bygd ved hjelp av 3D-printing. Ved hjelp av en gigantisk sementprinter forteller selskapet at de har klart å printe og konstruere ti hus i forskjellige størrelser på ett døgn. Resultatet ser du i videoen i toppen av saken.

Selskapet har brukt en eksisterende metode kalt konturbygging, der bygningsmaterialer trykkes i lag av en sementdyse. Materialet tørker fort, og er i følge selskapet i stand til å ta vekten av nye lag på kort tid

Materialet er en blanding av tradisjonell sement og resirkulerte bygningsmaterialer. Resultatet er svært kostnadseffektivt, og prislappen for å printe elementene man trenger til en villa er på tilsvarende 30.000 norske kroner.

Kineserne ikke alene

Kritiske røster verden over har påpekt at metoden selskapet benytter i videomaterialet og på bildene strengt tatt ikke er ekte 3D-printing, ettersom printeren brukes til å konstruere moduler som senere blir flyttet på plass av arbeidere.

Ekte 3D-printing av hus er likevel ikke langt unna. På University of Southern California jobber et lag forskere med å foredle en metode for å printe hus på selve byggeplassen. Her er metoden ikke stort annerledes enn i Kina, og printeren er den samme.

I Amsterdam jobber arkitekter for å konstruere det de inntil i forrige uke hadde håpet var verdens første. Her er metoden en annen – husene bygges i plast på selve byggeplassen.

Mangler tillatelse

Men framtida er ikke her helt ennå. I Kina finnes det mange bilder og videoer av prosessen, men metoden er ennå ikke kvalitetssikret. Det gjenspeiles også i at selskapet ennå ikke har fått tillatelse til å sette opp hus for boliger. De eksisterende ti husene skal brukes som kontorer.

Det er ikke første gang kinesiske selskaper lefler med tanken om ultraraske byggeprosjekter. Broad Group fra Changsha har demonstrert at de er i stand til å bygge et 15 etasjers hotell på seks dager.

Samme selskap vil nå prøve å bygge verdens høyeste skyskraper, Tiankong Chengshi eller Himmelbyen på ni måneder.

Dersom selskapet får byggetillatelse for sitt heseblesende rekordprosjekt, er det kanskje grunn til å tro at godkjennelsen for Winsuns 3D-printede bolighus ikke ikke er langt etter.

Nå kan grafén masseproduseres

Samsung varsler på sin egen blogg at de har knekket en vesentlig kode ved framstillingen av nanomaterialet grafén, et ti år gammelt stoff med en svært løfterik framtid.

Sørkoreanske forskere har kommet opp med en metode som lover enklere, bedre, og ikke minst billigere grafén enn noen gang tidligere.

Stoffet grafén og dets enorme potensial har vært med oss siden 2004, da to russiske forskere fortalte at de hadde gått over en blokk grafitt med store ruller teip og funnet et stoff bare én atom tykt. Så tynt at det kunne betegnes som todimensjonalt, og likevel 100 ganger sterkere enn stål.

Til alt overmål ledet det varme og elektrisitet like godt som kobber

Da Nobelkomiteen ga de to forskerne Nobelprisen for fysikk i 2010, mente de at én kvadratmeter grafén ville kunne holde vekta av en fire kilos huskatt, men bare veie like mye som ett av værhårene.

Stoffet er arrangert i regelmessige, heksagonale former, og det har egenskaper ulikt alle andre stoffer. I 2010 bar stoffet lovnader om sterkere, tynnere og tettere stoff, det lovet oss mobiler med tykkelse som rispapir og nye ultralette komposittmaterialer til fly og satelitter.

– Potensial til å bli mirakelmateriale

Men det er fortsatt et stykke inn i framtida. Andre bruksområder er nærmere. På CrayoNano i Trondheim videreutvikles og kommersialiseres nanoteknologi fra NTNU, og blant framskrittene er en mer effektiv solcelle, som er avhengig av god grafén for å fungere.

Dersom Samsungs metode er brukelig, står det norske selskapet godt skodd for framtida. Forsker Dong-Chul Kim er blant selskapets grunnleggere.

– Dette er en fundamentalt viktig rapport for alle som forsker på grafén. Den viser stor framgang i å framstille stoffet, og dette kommer til å sette fart i utviklingen, sier Kim til NRK.no.

Det finnes mange metoder for å framstille grafén, men fellesnevneren er stort sett at det er dyrt, lite effektivt og av lav kvalitet. At det nå er kommet en ny metode som lover masseprodusert grafén i høy kvalitet, mener Kim betyr at materialet kommer til å ha praktiske bruksområder i løpet av få år.

– Det har potensialet til å bli et mirakelmateriale i løpet av kort tid. Her er det enorme muligheter for ny teknologi, sier han.

– To til fem år før vi ser produkter

Ragnar Fagerberg, forskningssjef ved SINTEF materialer og kjemi er enig i at Samsung trolig står for en av årets viktigste nyheter.

– Denne metoden er et viktig gjennombrudd. Grafén er et spennende materiale med mange anvendelser, men så langt har det vært vanskelig å produsere, sier han.

Fagerberg anslår at de første produktene vil være mellom to og fem år unna. Det er en enorm interesse for grafén verden over, og verden har ventet lenge på denne rapporten.

– Denne rapporten legger grunnlag for en industriell framstilling av det vi ser på som en viktig materialklasse for framtida. Grafén vil være en av de teknologiene som vil gjøre menneskene istand til å håndtere de store samfunnsutfordringene, sier Fagerberg.

– Vær nøkternt optimistiske

Nobelkomiteen var svevende om graféns bruksområder da de leverte innstillingen til fysikkprisen i 2010. Produksjonsmetoden Samsung nå viser til, fører til runde flak opp til 45 centimeter, som hovedsakelig vil være naturlig å bruke i elektronikk.

– Elektronikk og sensoranvendelse er veldig naturlig å nevne som bruksområder med denne teknologien. Teknologi for fornybar energi, som solceller og batterier, og mer effektive og billigere LED-lamper. Når det er sagt, ser man for seg at grafén skal kunne brukes i veldig mange sammenhenger.

Grafén er altså lovende, og Fagerberg mener det er all grunn til å være optimistiske. Han ønsker seg bare at vi i tillegg er nøkterne.

– Vi har hatt «framtidas materialer» flere ganger før, og grafén vil ikke fungere før det faktisk fungerer. Det har potensiale, det er veldig interessant, men det fungerer ikke før det er i bruk, sier han.

– Vi har ennå ikke sett revolusjonen

Det er altså ikke første gang verden har holdt pusten over en ny teknologi, bare for å bli skuffet på målstrekene. Tidligere har verden ventet på at galliumarsenid skulle erstatte silisium, høytemperaturs superledere skulle erobre verden, og karbonnanorør skulle revolusjonere verden.

– Nanomaterialer skulle redde verden for ti år siden, men vi har ennå ikke sett et produkt på markedet som bruker utelukkende nano, og som revolusjonerer livene våre. Det vil være et stort øyeblikk, sier Andy Booth, seniorforsker ved SINTEF Materialer og Kjemi og medlem av Teknologirådet.

– Nano brukes til å forbedre eksisterende teknologier, men det mangler et revolusjonerende nanoprodukt. Vi har ennå ikke sett et produkt som ville være like uunnværlig som telefonen, vaskemaskinen eller bilen, sier han.

– Vet lite om risikoen

De siste årene har forbrukerne jevnlig fått presentert forskningsresultater som antyder at nanopartikler kan være helseskadelige. Det er spesielt nanokarbonrør som trolig oppfører seg som asbest i kroppen, og som kan forårsake lungekreft. Det er liten kunnskap om hvordan grafén kan påvirke helsa, sier miljøforsker Andy Booth.

– Grafén er et så unikt materiale, og det kommer i flak. Det gjør det forskjellig fra andre nanomaterialer, og som et resultat er vi langt bak å forstå risikoen, sier Booth til NRK.no.

Likevel mener han at risikoen ved å bruke et nanomateriale bør balanseres mot hvordan man kommer i kontakt med det. Mens andre nanomaterialer vil bære en risiko for å pustes inn, vil grafén ifølge Booth bare innebære en helserisiko når det brukes i produksjon og når det kastes. Resten av tida vil materialet være i en form som ikke avgir skadelige nanopartikler til forbrukerne.

– I en mobil vil dette stoffet være låst vekk, og det vil ikke være lett tilgjengelig for forbrukeren. Samtidig ville ikke grafén vært det farligste materialet vi har i mobiltelefonene våre, sier han.

Video og laser fra romstasjonen

 

Da Falcon-raketten til SpaceX lettet fra Cape Canaveral fredag, hadde lastekapselen Dragon med seg øyegodt utstyr i lasterommet.

Går alt bra, skal publikum over hele verden snart kunne se jordkloden dreie sakte og majestetisk fra over 400 kilometers høyde.

Sammen med video fra rommet, skal nettsidene til NASA vise et verdenskart med posisjonen til romstasjonen.

Følger samme område på jorda

Fire HD-kameraer skal vise samme område på jorda, først sett i retning forover når området nærmer seg, så rett nedover når området passerer under, så fra to vinkler bakover når det fjerner seg.

Overføringen blir ikke kontinuerlig. Den startes og stoppes etter behov, og ledig kapasitet i overføringen. 

Men når kontrollsenteret i Houston først har startet en overføring, skjer omkoblingen fra ett kamera til det neste skjer automatisk, og repeteres i en syklus.

 

Fra elektrobutikken til rommet

Prosjektet heter High Definition Earth Viewing (HDEW), og er ikke bare startet for å gi oss jordboere øyegodt på nett.

Planen er å finne ut hvor godt vanlige videokameraer tåler opphold i rommet. De fire kameraene er nemlig hyllevare i det øvre prisskiktet fra elektrobutikkene, produsert av Hitachi, Toshiba, Sony og Panasonic.

Riktignok står ikke kameraene ubeskyttet i vakuum, der de er plassert på utsiden av den europeiske modulen Columbus. De står inne i beholdere med rent nitrogen, med et trykk som ved havets overflate.

Partikkelstråling

Den store påkjenningen vil komme fra partikkelstråling. Skurer av elektrisk ladede partikler fra sola og det ytre rom, mest elektroner og hydrogenkjerner, treffer elektronikken.

Disse partiklene er fanget i jordas magnetfelt.  Partiklene pendler fram og tilbake mellom jordas magnetiske poler i to smultringformede belter rundt jordas ekvator som kalles Van Allen-beltene, og gir opphav til nordlyset.

Romstasjonen går så høyt at den treffer en utstikker av det nederste beltet når den passerer den sørlige delen av Atlanterhavet og Sør-Amerika.

Nå skal kvaliteten på videobildene saumfares nøye, for å se hva denne partikkelstrålingen gjør med utstyret.

Laseroverføring

Videobildene fra de japanske kameraene skal overføres på vanlig måte, med radiosignaler. Men Dragon-kapselen har også et nytt overføringssystem om bord.

Video og andre typer data kan nemlig også overføres med laserstråler. Instrumentet Optical Payload for Lasercomm Science (OPALS), skal prøve ut denne teknologien.

Laser er en smal stråle av ensfarget lys, ikke radiobølger.  Derfor skal ikke signalene tas imot med en antenne. De skal mottas med et teleskop.

Teleskopet ligger på Table Mountain i Wrightwood, litt over 50 kilometer nordvest for Los Angeles. Det opereres av Jet Propulsion Laboratory, best kjent for de spektakulære ferdene med romsonder til andre planeter.

 

Som en laserlykt

Når romstasjonen har kommet over tretopphøyde, sett fra Table Mountain, starter overføringen.

Den begynner med at forskerne kjører teleskopet i revers. Istedenfor å samle lys fra fjerne stjerner, skal speilet brukes som reflektoren i en stor laserlykt.

Teleskopet sender en laserstråle opp til OPALS, som er festet til et rammeverk på utsiden av romstasjonen.

 

Sikter mot bevegelig mål

OPALS registrerer retningen til lyspunktet fra Table Mountain, og sikter inn laserstrålen sin.

Laserstrålen er svært smal. Det er en av fordelene ved å bruke laser. All energien fra laseren samles på et lite område når den treffer jorda.

Samtidig er den smale strålen en teknisk utfordring. For at strålen skal treffe speilet med diameter en meter i teleskopet på Table Mountain, må den siktes nøyaktig inn.

Nøyaktigheten er så stor at det tilsvarer å treffe et område med tykkelse av et hårstrå på en avstand av ni meter, ifølge en nyhetsmelding fra NASA.

Den kardanske opphengningen til laseren i OPALS må dessuten sikte mot et bevegelig mål, siden jorda roterer under romstasjonen.

Teleskopet på Table Mountain vil ikke være i god posisjon så lenge om gangen. Derfor blir hver overføring bare på litt over halvannet minutt.

 

Superbredbånd

Selv om laseroverføring har sine tekniske utfordringer, er gevinsten også stor. Mye større datamengder kan overføres på kortere tid.

OPALS vil gi en overføringshastighet på rundt 50 megabits per sekund, tilsvarende det raskeste bredbåndet du kan få hjemme.  I framtida kan enda mye høyere hastigheter oppnås.

Hastigheten blir større rett og slett fordi laserlyset har mye kortere bølger enn radiobølgene. Bølgene kommer med andre ord tettere og raskere. Enkelt sagt kan hver bølge overføre en viss mengde data.

Laser fra fjerne kloder

Den smale strålen til laserlyset gir ikke bare et sikteproblem. Den er også en fordel, særlig når lyset skal siktes over store avstander på ferder langt ut i rommet.

Da vil strålen fortsatt være ganske smal når den treffer jorda. Dermed går ikke så mye energi til spille, og signalet blir sterkere.

OPALS vil bare være i drift i 90 dager, men forskerne bak OPALS håper at laserkommunikasjon i framtida kan brukes av romsonder på for eksempel planeten Mars.

Da vil mye større datamengder kunne overføres, og vi kan til og med håpe på å få se direkteoverført video fra fjernere egner av vårt solsystem.

Lenker:

High Definition Earth Viewing (HDEV) – 03.25.14 (NASA, faktaside)

International Space Station to Beam Video via Laser Back to Earth (NASA)

Optical PAyload for Lasercomm Science (OPALS) (JPL, faktaside)

«Feilfiks» skjuler bakdør

Eloi Vanderbeken brukte julen til å avsløre et gapende hull i bredbåndrutere.

Den franske sikkerhetseksperten fant da en bakdør i rutere fra en lang rekke produsenter, deriblant Cisco, Linksys, Netgear og Diamond.

Han påviste at utstyr med fastvare fra taiwanske Sercomm lyttet til TCP-spørringer mot port 32764. Mens noen berørte modeller krevde tilgang fra lokalnett, skal andre ha eksponert det udokumenterte grensesnittet også direkte over internett.

Uken etter avsløringene kom en fastvareoppdatering som skulle stenge bakdøren.

Vanderbeken har nå brukt påskeferien til å påvise at feilfiksen slett ikke stenger noe hull. Bakdøren er bare gjort vanskeligere å oppdage.

I en overbevisende presentasjon (pdf) redegjør franskmannen for det nye funnet, som kan gi full administrativ tilgang, uten autentisering.

– Bakdøren lar seg reaktivere fra lokalnettet (LAN) eller fra internett-leverandørens side. Dette er bevis på at bakdøren bevisst er plantet, mener Eloi Vanderbeken.

Ifølge ham ble bakdøren aldri fjernet. Den ligger i dvale. Etter å ha gransket oppdateringen fant han at bakdøren lar seg aktivere ved å sende noen spesielt utformede ethernet-pakker til ruteren.

Når ruteren mottar disse kommandoene er det igjen fritt frem.

I praksis åpnes da bakdøren igjen på kunders allerede oppdaterte utstyr, skriver Ars Technica.

Sikkerhetsforskeren har allerede publisert konseptkode som kan påvise og utnytte bakdøren på Netgear-modellen DGN 1000, men altså med de nevnte begrensningene; dette må gjøres fra lokalnettet eller fra nettleverandør.

Ifølge ham er minst 24 ruter-modeller bekreftet sårbare. En liste er publisert her. I presentasjonen fremlagt i påsken oppgir han å ha funnet 6.000 berørte rutere på internett.

Hvor utbredt bakdøren egentlig er vites ikke. Ifølge Vanderbeken skyldes det at hver utgave av fastvaren er skreddersydd den enkelte ruter-produsent og modellnummer.

Ars Technica har forsøkt å få de berørte produsentene, og taiwanske Sercomm i tale, så langt uten å lykkes.

Heartbleed: hvorfor gjør vi fortsatt slike feil?

Uken før påske var travel for alle som jobber med informasjonssikkerhet. Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL var unik i hvor bredt nedslagsfelt den hadde, hvor mange tjenester og brukere som ble berørt. Den var ikke unik som et eksempel på hva en enkel programmeringsfeil kan medføre. Det er en klar sammenheng her: programvare har sårbarheter, angripere utnytter disse sårbarhetene for å nå sine mål. Og, sårbarheter i programvare oppstår fordi utviklere gjør feil. Enten fordi de ikke vet bedre, eller rett og slett bare fordi alle gjør feil av og til.

I dette tilfellet har vi hørt fra utvikleren som var ansvarlig for kodebiten som inneholdt sårbarheten. OpenSSL er skrevet i C, et språk som gir mye frihet til utviklerne og derfor også stiller store krav. Koden som inneholdt Heartbleed-sårbarheten er skrevet av en erfaren utvikler som glemte å gjøre en sjekk av minnebruken, noe som tillater at det leses ut en større mengde informasjon fra minnet enn hva som var meningen. OpenSSL-teamet hadde gode rutiner, inkludert kvalitetskontroll før ny kode tas inn, men denne feilen ble ikke oppdaget i kvalitetskontrollen heller.


Lillian Røstad er seksjonssjef ved Difis seksjon for informasjonssikkerhet, førsteamanuensis II ved NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, samt styreleder i Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF).

Nå som stormen har lagt seg, de fleste tjenester er oppdatert, passord er byttet der det var nødvendig og Internett atter er et relativt trygt sted å være, er det på tide å se nærmere på rotårsaken: hvordan kunne Heartbleed forekomme? Og hva kan vi gjøre for å redusere sannsynligheten for tilsvarende feil i fremtiden?

Det er lett å tenke at løsningen er enkel: vi må bare slutte å bruke disse utrygge programmeringsspråkene. Men, nei det er ikke så enkelt. Det er mulig å gjøre feil i alle programmeringsspråk. Bare ulike typer feil, som har ulike konsekvenser. Det handler mer om å ha kunnskap til å bruke språket riktig, og gode nok mekanismer til å fange opp feil.

Whitehat Security publiserte nylig en rapport der de har sett på sikkerhetsutfordringen i de vanligste programmeringsspråkene brukt i webapplikasjoner. De tre mest brukte språkene er .Net (28 %), Java (25 %) og ASP (16 %). Ifølge rapporten fra Whitehat Security er det ingen vesentlig forskjell mellom disse i antall sårbarheter. De har alle i snitt 11 sårbarheter per «slot» (en «slot» definerer de som grensene til en webapplikasjon). Tallene var vesentlig lavere for bla Perl og ColdFusion. Rapporten er anbefalt lesning for de som måtte være interessert i mer detaljer.

Poenget her er at selv disse «moderne» språkene ikke er feilfrie eller 100 prosent trygge. De må fortsatt brukes riktig for at man skal unngå å lage applikasjoner som har sårbarheter.

Ulike programmeringsspråk har ulike fordeler og ulemper. Hva man velger å bruke er som regel en sammensatt beslutning, som ofte inkludere hensyn til hva utviklerteamet er kjent med og hva slags type applikasjon man skal lage. Altfor sjelden er dessverre sikkerhet en del av denne beslutningen.

Høsten 2011 gjorde en student ved NTNU, Pål Løkke Thomassen, en undersøkelse for å se på sikkerhet i praksis hos programvareindustrien i Norge. Poenget var å sammenligne hva lærebøkene og teorien sier man skal gjøre, men hva som i realiteten gjøres i industrien. Resultatet var varierende, men den ene tingen alle hadde til felles var at de hadde planer for håndtering av bugs og utrulling av nødvendige sikkerhetsoppdateringer etter produksjonssetting. Det er jo mildt sagt et nedslående resultat, og det er ingen grunn til å tro at situasjonen er endret siden da. Det dette egentlig betyr er: vi vet vi vil gjøre feil, og når vi gjør feil har vi en plan for å håndtere det. Og det peker tydelig på at sikkerhet i stor grad fortsatt er en reaktiv, og dessverre ikke proaktiv, prosess.

Statistikk fra NVD, CVE og siste Symantec Internet Security Threat Report viser at antall sårbarheter oppdaget per år de siste 10 årene er rimelig jevnt. Tallet er stabilt på omkring 5000 nye sårbarheter per år. Fokus på sikkerhet har økt i disse årene, men sårbarhetene blir ikke færre. For at det skal skje, må sikkerhet få et større fokus i systemutviklingsprosjekter enn det har i dag. Det må bli en del av prosjektet hele veien. Fra et bevisst valg av programmeringsspråk, til opplæring av utviklere og ikke minst må det testes og kvalitetssikres gjennomgående med fokus på sikkerhet. Vi trenger å bli bedre på å unngå å gjøre slike feil til å begynne med, og bedre på å fange de opp og luke de ut før kode settes i produksjon.

Teamet som utviklet OpenSSL gjorde mye av dette. Allikevel snek denne feilen seg inn i koden. Det viser oss at det ikke finnes noen garantier for å unngå feil. Akkurat som alle vet at 100 prosent sikkerhet i de fleste tilfeller er umulig å oppnå. Men, det er helt sikkert at vi kan gjøre mye mer enn det vi gjør i dag. Og løsningen begynner og slutter med kunnskap. Bare når vi kjenner til de mulige fellene, kan vi unngå å gå i dem.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Nokia-handelen fullføres denne uken

Både Microsoft og Nokia kunngjorde i går at Microsofts oppkjøp av Nokias mobiltelefonvirksomhet, Devices and Service, etter all sannsynlighet vil bli fullført fredag den 25. april. Planene om oppkjøpet ble offentliggjort i september i fjor og har en verdi på 7,2 milliarder dollar.

– Dette oppkjøpet vil hjelpe Microsoft med å akselerere innovasjonen og adopsjonen av Windows Phone-telefoner. I tillegg ser vi fram til å introdusere den neste milliarden av kunder for Windows-tjenester via Nokia mobiltelefoner, skriver Brad Smith, juridisk direktør i Microsoft, i et blogginnlegg.

Med «den neste milliarden» mener en stor gruppe mennesker som i dag ikke har smartmobil eller tilgang til internett. Microsoft er langt fra den eneste aktøren som ønsker å knytte denne potensielle brukergruppen til seg.

Ifølge en e-post som Nokia sendte til mange av selskapets kunder i påsken, vil det nye selskapet hete Microsoft Mobile Oy og holde til i Espoo, Finland. Microsoft Mobile vil da være et heleid datterselskap av Microsoft Corporation.

Avtaleendringer
Smith nevner i blogginnlegget en liten håndfull endringer som har blitt forhandlet fram mellom de to selskapene.

Blant annet skal Microsoft i framtiden ha ansvaret for administrasjonen av nokia.com-domenet og tilhørende profiler i sosiale medier i en overgangsperiode på inntil et år.

Ifølge den opprinnelige avtalen skulle alle de ansatte ved Nokias Chief Technology Office fortsatt være ansatt i Nokia. Nå er det klart at 21 ansatte i Kina, som arbeider med mobiltelefoner, vil fortsette dette arbeidet i Microsoft i stedet.

Microsoft skal likevel ikke kjøpe Nokias produksjonsanlegg i Sør-Korea, noe som opprinnelig var en del av avtalen.

Derimot skriver Smith ingenting om bruken av Nokia-navnet. I den opprinnelige kunngjøringen ble det oppgitt at Microsoft kjøper varemerkene Lumia og Asha, samt rett til å bruke «Nokia» sammen med eksisterende produkter. Senere ble det kjent at Microsoft vil kunne bruke Nokia-navnet sammen med produkter basert på Series 30 og Series 40 i ti år framover, mens Nokia ikke kan lansere nye mobiltelefoner med Nokia-navnet før i 2016.

Men disse kunngjøringene fortalte ingenting om lisensiering av Nokia-navnet i forbindelse med framtidige, Windows Phone-baserte Lumia-telefoner.