Intel kom i går med regnskapstall for årets første kvartal. Regnskapet viser at selskapet omsatte for 12,8 milliarder dollar, 1 prosent mer enn for et år siden. Driftsresultatet har derimot noe redusert til 2,5 milliarder dollar – noe som bare er 20 millioner dollar svakere enn i samme periode i fjor. Nettoresultatet har derimot falt med 5 prosent, til 1,9 milliarder dollar. Resultatet var likevel bedre enn analytikernes forventning, ifølge Reuters.

– I det første kvartalet så vi solid vekst i datasenteret, tegn til forbedring i pc-virksomheten og vi leverte 5 millioner nettbrettprosessorer og gjorde dermed god progresjon mot vårt mål om 40 millioner nettbrett i 2014, sier Intel-sjef Brian Krzanich i en pressemelding.

– I tillegg demonstrerte vi vår fortsatt forpliktelse til å vokse i enterprisemarkedet med et strategisk teknologisamarbeid med Cloudera, vi introduserte vår andre-generasjons LTE-plattform med CAT6 og andre, avanserte egenskaper, og vi leverte våre første Quark-produkter for tingenes internett.

Det er fortsatt Intels PC Client Group som står for den største andelen av omsetningen, 7,9 milliarder dollar, 1 prosent lavere enn for et år siden.

Ifølge Intel leverte selskapet to prosent flere prosessorer til bærbare pc-er i årets første kvartal enn i fjorårets. Men gjennomsnittsprisen har falt med åtte prosent. Leveransene av prosessorer til stasjonære maskiner er derimot stabile og gjennomsnittsprisen har økt med fire prosent det siste året.

Intels Data Center Group økte derimot omsetningen med 11 prosent til 3,1 milliarder dollar fra samme kvartal i 2013, mens Internet of Things Group økte omsetningen med 32 prosent til 482 millioner dollar. Det skal særlig være brikker til salgsautomater og biler som bidrar til denne veksten.

Mobil
Intel forsøk på å konkurrere mot ARM-baserte systembrikker i blant annet smartmobiler virker ikke særlig lovende, skal man dømme etter omsetningstallene. Intels Mobile and Communications Group omsatte for 156 millioner dollar i forrige kvartal, men dette er 52 prosent lavere enn i fjerde kvartal i fjor og 62 prosent lavere enn for et år siden. Gruppen hadde et negativt driftsresultat på 929 millioner dollar i forrige kvartal.

Intels ledelses venter at omsetningen i det inneværende kvartalet vil være på omtrent 13 milliarder dollar, pluss/minus en halv milliard. For 2014 venter Intel omtrent tilsvarende omsetning som i fjor med en margin på omtrent 61 prosent, noe som er 1 prosentpoeng høyere enn tidligere forventet. Til Reuters sier analytikere at dette er hovedårsaken til at aksjekursen til Intel steg med 1,6 prosent på slutten av dagen i går.

Google vurderer å gi nettsteder med krypterte forbindelser bedre rangering, altså høyere plassering i søkemotoren.

Det antydet Matt Cutts under en konferanse denne uken, skriver Wall Street Journal.

Ingeniøren Cutts leder Googles arbeid med å bekjempe søppelinnhold i søkemotoren, og er ekspert på den hemmelige algoritmen, som de stadig justerer for å gi brukerne mest mulig relevante søkeresultater.

Det diskuteres om de skal premiere nettsteder som har innført krypterte https-forbindelser, men forslaget skal være på et tidlig stadium. Veien frem mot en faktisk endring skal være lang, hvis forslaget i det hele tatt blir noe av, hvis vi skal tro avisens kilder.

Argumentet for skal være at det kan bidra til å gjøre internett sikrere. Det fordrer selvsagt at krypteringen fungerer, og ikke rammes av ødeleggende sårbarheter som den mye omtalte Heartbleed-feilen.

– Nei, dette tror jeg ikke blir innført. I så fall vil det være bemerkelsesverdig, sier søkeekspert Roar Eriksen til digi.no. Han har selv en fortid i Google, og regnes som en av Norges fremste på fagområdet søkemotoroptimalisering.

Googles søkealgoritme består ifølge ham av drøyt 220 såkalte «signaler», ulike parametre og egenskaper ved indekserte nettsider, som blir brukt til å beregne hvor man havner i søkeresultatene.

Eriksen tror ikke bruk av HTTPS blir aktuelt som et signal som kan føre nettstedet ditt høyere opp i trefflistene. Derimot åpner han for at ideen om en slik endring kan være et utspill fra selskapet.

– Jeg tror Google er ute etter å renvaske seg selv. De har erkjent et visst samarbeid med NSA, og HTTPS kan gjøre det vanskeligere for NSA å avlytte datatrafikk, men jeg tror ikke dette vil skje.

Det gjør heller ikke Danny Sullivan, som er redaktør for nettstedet Search Engine Land og vert for konferansen der Matt Cutts tok opp endringsforslaget. I likhet med Eriksen tror han ikke Google velger å premiere krypterte nettsteder.

– Å premiere krypterte nettsider i algoritmen vil være et stort steg. Men det ville muligens også medført en øyeblikkelig endring hos feil type nettsteder, sier Sullivan til Wall Street Journal. Han refererer da til useriøse aktører som driver med triks for å lure seg til bedre søkerangering.

Sinne mot NSA-spionasje
Google er blant IT-gigantene som har reagert kraftig på den massive overvåkingen utført av USAs etterretningsorgan National Security Agency, avslørt av lekkasjene fra Edward Snowden det siste året.

Ansatte i Google har reagert med sinne. Google har også fremskyndet et krypteringsprosjekt for å gjøre det vanskeligere å avlytte datatrafikken mellom selskapets egne serverhaller.

Å premiere nettsteder som har krypterte forbindelser med høyere plassering i søkeresultatene, gitt at de velger å gjøre det, virker dermed ikke fullstendig usannsynlig.

Google bruker allerede sin hemmelige søkealgoritme bevisst både til å oppmuntre til god praksis blant nettsteder og webutviklere, men også for å motvirke praksis de ikke liker.

Nettsteder som laster veldig tregt, eller som er sprer ondsinnet programvare risikerer for eksempel å straffes med dårligere rangering.

Kjøling er en vesentlig kostnad for alle datasentraler. Ikke sjelden koster det omtrent det samme å kjøle et dataanlegg som å kjøre det. For selv om databrikker har blitt mer energigjerrige med årene, så økes samtidig kravene til regnekraften til anleggene.

I forrige uke ble det kjent at 3M, som lager langt mer enn tape og gule lapper, har forsket på kjøling av datamaskiner i et samarbeid med SGI og Intel. I prosjektet har man studert hvordan en SGI ICE X-superdatamaskin med Intel Xeon E5-2600-prosessorer har kunne kjøles ved hjelp av det 3M kaller for tofaset immersjonskjøling.

I praksis betyr det at superdatamaskinen, som skal være basert på standard maskinvare, fullstendig senkes ned i en dielektrisk væske i en produktfamilie som heter 3M Novec Engineereed Fluids.

Ifølge en pressemelding fra 3M kan man med denne løsningen redusere energikostnadene knyttet til kjøling med 95 prosent, sammenlignet med luftkjølte anlegg. Løsningen skal heller ikke avhenge av tilgang på store mengder vann.

Fordi væskekjøling er langt mer effektivt enn luftkjøling, er det mulig å lage væskekjølte dataanlegg langt mer kompakte. Ifølge 3M åpner immersjonskjølingen for systemer med ti ganger så høyt energibehov per kvadratmeter. Dette skyldes dels av komponentene i datamaskinene kan designes mer kompakt når man vet at de skal kjøles med væske, men også fordi den immersjonskjølingen i seg selv tar mindre plass enn tradisjonelle kjøleanlegg.

I videoen ovenfor forklares det hvordan varmen ledes vekk fra den dielektiske væsken.

De tre selskapene samarbeider også med blant annet amerikanske Naval Research Laboratory, Lawrence Berkeley National Labs og APC by Schneider Electric for å demonstrere at løsningen er levedyktig sammen med datamaskiner i enhver størrelse.

3M lanserte Novec Engineereed Fluids allerede i 1996 som en erstatning til blant annet KFK-gasser. Men selskapet har tilbudt dielektiske væsker for direktekontakt-kjøling siden 1950-tallet. De første bruksområdene var i militærfly og missiler.

Google bekrefter at de har kjøpt Titan Aerospace, et utviklingsselskap med 20 ansatte i den amerikanske delstaten New Mexico. Kjøpesummen er ikke kjent. Nyheten ble først kjent gjennom Wall Street Journal.

Titan ble etablert i 2012, og ledes av Vern Raburn. Raburn var toppsjef i Symantec fra 1982 til 1986, og havnet så i Microsoft. I 1998 grunnla han, og fikk Bill Gates til å investere i, Eclipse Aviation, et selskap som skulle utvikle et enestående lite jetfly, og som brente av milliarder av dollar før det gikk dundrende konkurs i 2009. Raburn ble presset ut av toppsjefjobben i Eclipse året før konkursen. Mannen bak dette «palasskuppet» var Roel Pieper, en nederlandsk forretningsmann som var toppsjef i Tandem da de ble solgt til Compaq i 1997. Ifølge analytikersitater gjengitt i Wikipedia-artikkelen History of Eclipse Aviation var Eclipse tuftet på en uvirkelig forretningsplan, og Raburns rolle var i hovedsak å få ansatte, investorer og leverandører til å tro på en umulig drøm.

Trass i denne brokete bakgrunnen skal Raburn holde fram som leder for Titan.

Titan utvikler førerløse fly med et vingespenn på 50 meter (tilsvarende en Boeing 767). De har én propell. Propellen drives av en elektrisk motor. Batteriet til denne motoren lades av solcellepaneler i vingene og i halepartiet. Dronene skal kunne fly i 65 000 fots høyde – dobbelt så høyt som fly i sivil luftfart – og de skal kunne holde seg i luften i fem år om gangen. Lasersamband mellom dronene skal gjøre det mulig for dem å fly i formasjon.

Den primære hensikten med disse maskinene er å levere trådløst bredbånd. Titan snakker om hastigheter på 1 gigabit per sekund. Det antydes at kommersiell drift kan komme i gang i 2015.

I tillegg til bredbånd kan dronene også brukes til å ta høyoppløselige bilder av bakken under dem, eller måle ulike ting i atmosfæren. Bildene kan bidra til å styrke Googles karttjenester.

Google er ikke fremmed for innovative tanker om hvordan bredbånd kan leveres til grisgrendte strøk. I juni i fjor fortalte de om sitt Project Loon, der bredbånd leveres fra høytflyvende ballonger. Fordelen med førerløse fly er at de kan styres i langt større grad, og er mindre påvirket av vær og vind.

Utenforstående eksperter peker på mange uløste problemer, blant annet at solcellene ikke bare skal sørge for styring og framdrift, men også kringkaste selve bredbåndet. Det er tvil om i hvilken grad dette faktisk er mulig.

Kilder i Googles erkerival Facebook forteller til Wall Street Journal at Facebook begynte å kartlegge bredbåndleveranse gjennom droner for seks måneder siden. Facebook hadde samtaler med Titan, men avsluttet dem.

Kildene forteller blant annet at Titan var ikke kommet spesielt langt: Facebook-folkene var vitne til forsøk der dronene holdt seg i lufta noen få minutter, i en høyde på 400 fot.

Facebook endte med å kjøpe Ascenta, en britisk konkurrent til Titan. Ascenta har et tilsvarende konsept, men ser ut til å ha kommet lenger med sin teknologi. Facebook kunngjorde kjøpet av fem mann-store Ascenta 27. mars i år. Ifølge Bloomberg betalte de 20 millioner dollar.

Utover å bekrefte kjøpet, har Google avstått fra å kommentere kjøpet av Titan i amerikanske medier.

«Oi, dette var triste saker. Nesten som å se et barnehagebarn som forsøker å åpne en lås med en kvist» og «Er ikke Difi litt sent ute med et hjelpeløst forsøk på en aprilspøk?».

Leserne våre visste ikke om de skulle le eller gråte, da digi.no torsdag skrev om løsningen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) hadde valgt for å ta imot skjerma fra landets innbyggere.

Artikkelen fikk fart på sakene. Nå trenger du ikke lenger Microsoft Word for å sende inn forslag på digitale suksesshistorier i offentlig sektor.

– Her legger vi oss påskeflate. Vi har nå fjernet prosessen med å laste ned, fylle ut og sende inn word.docx. Vi lager en bedre løsning som er på plass ganske snart.

Det skriver Difis kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i en e-post til redaksjonen sendt fra påskefjellet.

Allerede før han tar skiene fatt innover Hønedalen i strålende sol, har etaten sørget for å erstatte Word-dokumentet med en nettbasert skjemaløsning.

– Det gikk litt fort i svingene i innspurten til påskeferien. Vi ivrer etter å løfte digitale suksesshistorier på Digitaliseringskonferansen 5. juni, skriver Andersen og benytter anledningen til å skryte av mange påmeldte deltakere.

Poenget med konferansen er å øke farten på digitaliseringen i offentlig sektor. De ber fremdeles om å få innspill til digitale suksesshistorier, men nå altså uten krav til at forslagene sendes inn med særskilte dokumentformater.

– Fjellvettreglene er gode å ha i påsken. Det er heller ingen skam å snu og endre kurs når man jobber med digitalisering, sier Eirik Andersen.

I går ble prosjektet «Telemark online» kunngjort. Det er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Google Norge og Innovasjon Norge. SpareBank 1 Telemark er hovedsponsor. Sparebanken SØR er sponsor.

Formålet er å hjelpe næringsliv og offentlig sektor i Telemark til å bli «best på bruk av Internett», innen salg, markedsføring og kontakt med publikum, og skape vekst i hele fylket.

Prosjektet er en del av Googles globale program «Get your Business Online». Prosjektet skal etablere fem «kunnskapshuber» for å videreføre kunnskapen som Google bidrar med.

– Google observerer at bedrifter som utnytter de digitale mulighetene fullt ut, vokser opptil fire ganger hurtigere enn de som ikke benytter dem. Dette gjelder også for det norske markedet og Telemark fylke. En av hypotesene er at det mangler kunnskap på hvordan digitale medier skal utnyttes fullt ut, sier Evy-Anni Evensen, som er fylkesrådmann i Telemark.

Hun mener Telemark nå blir med i en eksklusiv klubb sammen med Tromsø kommunene og noen regioner i Danmark: På verdensbasis samarbeider Google bare med en håndfull utvalgte byer og regioner.

Googles ansvarlige for marketing i Norden, Peter Jetzl, sier Google synes det er spennende å få jobbe tett på Telemark og synliggjøre potensialet for bedriftene i fylket. Googles engasjement vil også gjøre informasjon om mulighetene i Telemark synlig internasjonalt.

Prosjektet skal ledes av Hugo Pedersen, med bakgrunn fra blant annet Telenor og Canon. Han mener Telemark har mye å lære, og at tilgang på topp nasjonal og internasjonal kompetanse vil gjøre prosjektet til virkemiddel for bærekraftig utvikling på sikt.

Pedersen skriver i en e-post til digi.no at inntil nettstedet Telemark Online er etablert, kan interesserte få mer informasjon ved å sende tekstmeldingen «telemarkonline» til 02610.

Få programmeringsfeil har fått så stor oppmerksomhet som den Robin Seggelmann gjorde seg skyldig i da han seint i 2011 brukte sin fritid til å arbeide med Heartbeat-modulen til OpenSSL. Seggelmann arbeidet med Heartbeat på frivillig basis. Han var da tilknyttet Universitetet i Münster i Tyskland. Han arbeider i dag for Deutsche Telekom.

På nyttårsaften 2011 fullførte han Heartbeat og sendte koden til Stephen Henson, medlem av kjernegruppen bak OpenSSL. Henson så ikke feilen, og godkjente modulen. Feilen ble heller ikke oppdaget av andre som gikk gjennom koden før den ble satt i produksjon.

To år seinere ble det avdekket at Seggelmann hadde glemt å avgrense størrelsen på en av variablene i modulen.

Det ble påvist at uvedkommende, som følge av denne forglemmelsen, kunne hente følsom informasjon i bolker på opptil 64 kilobyte fra servere som bruker OpenSSL til kryptert overføring. Heartbeat-feilen fikk – selvfølgelig – navnet Heartbleed.

OpenSSL brukes til å sikre det meste av vanlige menneskers behov for utveksling av fortrolig informasjon på nettet.

Heartbleed ble kalt «den verste katastrofen i Internetts historie», selv om det i skrivende stund ikke er påvist informasjon som er kommet på avveier som følge av programmeringsfeilen.

Seggelmann har måttet forklare seg for verdenspressen, og avvise at den amerikanske etterretningstjenesten NSA har noe med feilen å gjøre. Verdenspressen har også sporet opp Henson. Det viser seg at han er den eneste av utviklerne i OpenSSL som arbeider fulltid med prosjektet.