I september i fjor avtalte Nokia å selge sin mobiltelefonvirksomhet for 5,4 milliarder euro til Microsoft. Nokia beholdt sine tilhørende patenter, og lovte at tilby lisenser til alle – ikke bare Microsoft – under de såkalte Frand-prinsippene («fair, reasonable and non-discriminatory», det vil si at ingen skal kunne nektes tilgang, bare de godtar å betale samme fornuftige pris som alle andre).

Trass i dette løftet var det frykt for at Microsoft og Nokia kunne finne på å øke sine lisenspriser, selv om begge bestemt avviste at de ville gjøre noe slikt.

Mange av Nokias 30 000 teknologipatenter er såkalt essensielle for mobilkommunikasjon, hvilket vil si at det i praksis er umulig for andre aktører å greie seg uten lisenser. Patentporteføljens verdi er anslått til mellom 3 og 10 milliarder euro. Også Microsoft besitter essensielle mobillisenser.

EU og USA har godtatt avtalen mellom Nokia og Microsoft, under forutsetning av lisensiering skjer under Frand-prinsippene.

Ifølge Inderes-analytiker Mikael Rautanen har det frykt for at kinesiske og andre asiatiske myndigheter ville kreve strengere betingelser enn dem Nokia og Microsoft forpliktet seg til, heter det i en melding fra Reuters.

Både Google og Samsung skal ha henvendt seg til kinesiske myndigheter for å avverge en mulig økning av lisensprisene.

Mens kinesiske myndigheter har behandlet avtalen, har både Nokia og Microsoft avgitt nye erklæringer om at de ikke vil endre dagens lisensbetingelser. Nokia bekrefter at de har sendt en egen erklæring om dette til det kinesiske handelsdepartementet. Microsoft sier de har presisert flere forpliktelser som de akter å holde seg til de nærmeste åtte årene, uten at det innebærer noen endring i forhold til deres praksis i dag.

Utover dette, er den kinesiske godkjennelsen uten spesielle betingelser. Det betyr at avtalen vil kunne fullføres i løpet av april, og at myndighetene i Beijing er tilfreds med at alle kinesiske mobilleverandører vil få tilgang til essensielle og andre patenter tilhørende Microsoft og Nokia på de samme vilkårene som konkurrentene.

Wall Street Journal peker på et mulig gjenværende hinder: En skattestrid mellom Nokia og indiske myndigheter er ikke avklart. Det gjør det vanskelig å overføre Nokias produksjonsanlegg i den indiske delstaten Tamil Nadu til Microsoft. Anlegget sysselsetter 8000 arbeidere. Indiske myndigheter mener Nokia har unndratt skatt ved lovstridige fradrag på eksport av programvare. Ifølge Nokia vil Microsoft-avtalen kunne fullføres selv om denne striden ikke er avklart.

Videoen nedenfor viser en Samsung Galaxy S3-mobil utstyrt med et stort og uvanlig batteri på baksiden som blir ladet opp fra 27 til 100 prosent på under et halvt minutt. Systemet skal også ha blitt demonstrert under Microsofts Think Next-konferanse i Tel Aviv i går.

Med 30 sekunders ladetid, er det ikke så farlig om smartmobilen eller nettbrettet går tom for strøm etter noen timer. Men det forutsetter at man har mulighet til å lade batteriet på nytt.

Det er det israelske selskapet StoreDot som står bak demonstrasjonen. Videoen er publisert på YouTube av grunnlegger og administrerende direktør Dorin Myersdorf.

I et intervju med CNNMoney forteller han at teknologien ble skapt under det som opprinnelig var forskning på Alzheimers sykdom.

– Under forskningen ble spesifikke aminosyrer isolert, og vi greide å bruke disse aminosyrene og peptidene til å danne nanokrystaller, sier Myersdorf til CNNMoney.

– Disse har spesielle egenskaper som har gjort det mulig for oss å bruke dem i ulike enheter, slik som i et batteri, forteller Myersdorf.

Lyden i videoen er ikke den beste.

StoreDot håper å kunne ha en prototyp for kommersiell bruk klar innen to år, deretter oppstart av masseproduksjon innen et års tid. Ifølge Wall Street Journal gjenstår det fortsatt å få ned størrelsen og prisen. Det er foreløpig beregnet at laderen vil koste omtrent 30 dollar.

Til The Next Web sier Myersdorf at batteriet også har en elektrode basert på nye materialer.

– Vi kaller det for MFE – Multi Function Electrode. Den ene siden fungerer som en superkondensator (svært rask ladning), og den andre er som en litium-elektrode (langsom utladning). Elektrolytten er også modifisert med våre «nanodot»-er for at den multifunksjonelle elektroden skal være effektiv. Selv om vi ikke er helt der ennå, sikter vi mot den samme kapasiteten som et litium-ion-batteri har, omtrent 2000 mAh, sier Myersdorf. Selskapet regner med å nå dette målet innen et år.

Selv om 2000 milliamperetimer kanskje ikke høres så mye ut, så skal det temmelig høy strømstyrke til for å lade opp batteriet på 30 sekunder. Foreløpig har ikke StoreDot gått ut med detaljer om hvordan dette gjøres, og videoen avslører heller ikke stort. Men det er i alle fall ingen liten USB-kontakt som benyttes.

En Android-app som lovet å beskytte mobiltelefonen mot skadevare er avslørt som juks og fanteri. Men ikke før den solgte i bøtter og spann.

«Virus Shield» ga imidlertid bare falsk trygghet.

Alt den gjorde var å presentere et ikon i form av et skjold med et kryss over, noe som signaliserte at enheten din var infisert. Ved å trykke på ikonet ble du «trygg».

Appen hevdet å by på funksjonalitet som vern av personlig informasjon og sanntids skanning av apper, innstillinger og filer, men dette er nå avslørt som bløff.

Det er nettstedet Android Police som først avdekket svindelen, som svært mange skal ha falt for.

Nettstedet har gjort en overbevisende jobb med å bevise at programvarens påståtte funksjonalitet bare var tøv, gjennom å dekompilere koden. De har lagt ut kildekoden på GitHub.

Virus Shield ble lansert i forrige uke. Trass prisen på 4 dollar var den altså ribbet for virkelig funksjonalitet, men er likevel solgt i over 10.000 eksemplarer.

Dermed gikk den helt til topps på listen over betalte apper i Google Play Store, attpåtil med en imponerende fornøyd kundemasse, som i snitt har gitt 4,7 stjerner av fem mulige.

– Dette er ren og skjær svindel. Og utgiveren «Deviant Solutions» kan ha tjent en betydelig sum penger basert på løgn, skriver Android Police.

Google valgte i går å fjerne programmet fra Play-butikken etter avsløringen.

En artikkel i Financial Times peker på mange tilfeller av kursras den siste måneden blant globale nettaktører.

I alt dreier det seg om 14 selskaper, hver med en markedsverdi i overkant av 20 milliarder dollar. Det samlede verdifallet anslås til 275 milliarder dollar.

Workday, en leverandør av nettskytjenester innen kundepleie, har rast over 30 prosent siden slutten av februar. Selskapet ble opprettet av Peoplesoft-gründer Dave Duffield i 2005, da han tapte en episk overtakelsesstrid mot Larry Ellison og måtte se sitt første livsverk innlemmet i erkefiendens selskap Oracle.

Kursraset i Splunk, en leverandør av nettskytjenester innen søk, overvåkning og analyse – altså en kombinasjon av motene sky og «big data» – er enda brattere, opp mot 40 prosent.

Kinesiske Tencent, verdens femte største internettselskap etter Google, Amazon, Ebay og Facebook, har opplevd et kursfall på 20 prosent. Med selskapets kolossale markedsverdi som utgangspunkt, svarer det til at en verdi på 32 milliarder dollar er forduftet.

Verdens nettkjendiser er med på nedgangen: Twitter og Linkedin er begge ned rundt 40 prosent den siste måneden. Facebook er ned 22 prosent. Google er nede 12 prosent.

Kursfallene innebærer at det kan stilles spørsmål ved de kommende børsintroduksjonene til selskaper som kinesiske Alibaba, JD.com og Weibo (Kinas svar på Twitter).

Det sirkulerer to hovedforklaringer på fenomenet. Den ene er at det dreier seg om en sunn korrigering etter en periode med overevaluering. Den andre forklaringen er at krisen i Krim har høynet det geopolitiske risikonivået samtidig som trender i USA og den nye ledelsen i den amerikanske sentralbanken skaper usikkerhet rundt rentenivået i nærmeste framtid. Analytiker David Garrity tror vekstaksjenes plutselige kursfall kan tolkes som kvalte kanarifugler i en kullgruve.

Minnene fra da dotcom-boblen sprakk for fjorten år siden kommer tilbake: Også da ble moteriktige selskaper verdsatt med utgangspunkt i luftige drømmer om framtidig inntjening.

Og hvor er det mest å tjene nå? Nettskyen? Big data? Mobil?

Brussel (NTB): EU-kommisjonen legger trolig ikke fram noe nytt forslag til datalagringsdirektiv etter det som er felt i EU-domstolen, sier innenrikskommissær Cecilia Malmström.

– EU-kommisjonen skal nå nøye vurdere dommen og dens følger, sier den svenske EU-kommissær Malmström i en offisiell uttalelse etter at domstolen i Luxembourg erklærte datalagringsdirektivet for ugyldig.

Overfor svenske medier i Brussel gjør hun det klart at hun selv var mot direktivet da det ble vedtatt i 2006.

– Nå finnes ikke datalagringsdirektivet lenger, og vi må overveie hva som skal komme i dens sted. Men antakelig blir det ingen ting, sier hun ifølge Dagens Nyheter og fremholder at EU-domstolens avgjørelse ikke kom som en «total overraskelse».

Domstolen i Luxembourg mener direktivet bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Kommisjonen lagde i 2011 en egen vurdering av direktivet. Den slo fast at datalagring er et nyttig verktøy i kampen mot terrorisme og kriminalitet, men kritiserte også direktivets utforming når det gjaldt balansen mellom sikkerhet og retten til privatliv. (©NTB)

Regjeringen: Vil snakke med juristene
– Nå må vi først se dommen og ta det derfra, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til ABC Nyheter om EU-dommen om datalagringsdirektivet.

EU-domstolen i Luxembourg erklærte direktivet ugyldig tirsdag og mener det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Reglene ble vedtatt i Norge i 2011, men de har ikke trådt i kraft ennå.

Solvik-Olsen sier dommen «er i tråd med det Frp har prediket».

– Men regjeringens håndtering må vi se på. Jeg er ikke jurist. Jeg vil snakke med våre jurister. sier han til ABC Nyheter.

Oppfordringen fra Solvik-Olsens eget ungdomsparti FpU er klar:

– Skrot direktivet, Ketil! sier FpU-leder Atle Simonsen.

– Jeg forventer at samferdselsministeren benytter muligheten til å stoppe innføringen, sier han etter EU-dommen. (©NTB)

EUs omstridte datalagringsdirektiv (DLD), som krever at nettilbydere skal oppbevare trafikkdata om alle innbyggeres bruk av mobiltelefon, e-post og internett i minst 6 måneder – maksimalt to år, er i dag kjent ugyldig.

Det er EU-domstolen, den høyeste dømmende myndighet i Unionen, som tirsdag slår dette fast i en kjennelse.

– Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet, og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige, heter det i domstolens konklusjon (pdf).

Direktivet ble introdusert i mars 2006 etter bombene i Madrid og London de to foregående årene, med et uttalt mål om å gi myndighetene bedre verktøy til å bekjempe terror og alvorlig kriminalitet.

Det er domstoler i Østerrike og Irland som har bedt EU-domstolen om å avgjøre om direktivet er i strid med EUs charter for grunnleggende rettigheter.

– Skritt i riktig retning
Selv om EU-domstolen nå har kommet til at direktivet er ugyldig, så vil kjennelsen i realiteten ha begrenset innvirkning, skrev Wall Street Journal tirsdag. (Avisen hevdet først at EU-kommisjonen har foreslått en revidert utgave av direktivet, men dette ble senere fjernet fra artikkelen med en feilmerknad.) Det korrekte er det i EU-systemet i flere år har vært arbeidet med å revidere direktivet, blant annet fordi det har vært kjent grunnlovstridig i flere land.

– Dette er enda et skritt i riktig retning, sier styreleder Anders Brenna i foreningen Digitalt Personvern, som er stiftet nettopp for å bekjempe direktivet.

– Direktivet skal stoppes, og nå har vi fått et nytt argument. EU-kjennelsen har verdi, men det er ikke sikkert det har avgjørende verdi. Det forandrer likevel ikke det faktum at de må kunne bevise at fordelene med å innføre direktivet er større enn ulempene det medfører, sier Brenna til digi.no.

Uansett EUs prosess med å justere det nå ugyldige direktivet hit eller dit, så forandrer ikke det faktum at de skal overvåke hele befolkningen i tilfelle noen gjør noe galt, mener Brenna som til daglig jobber som teknologievangelist i IT-selskapet KnowIT.

Datatilsynet: Norge står nå fritt
Stortinget vedtok å innføre EUs direktiv for datalagring med knapp margin 89 mot 80 stemmer den 4. april 2011. Det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret flertall, mens de øvrige partiene var klare motstandere.

Likevel har implementeringen av direktiv i norsk lovgivning blitt utsatt en rekke ganger, blant annet i påvente av dagens kjennelse. Sist het det at DLD skulle bli innført i Norges lover 1. juli 2015.

– Kjennelsen sier jo at direktivet er ulovlig. Det at direktivet nå er ugyldig betyr at Norge ikke lenger har den plikten til å innføre dette. Vi står fritt til å velge. Hvorvidt avgjørelsen får konsekvenser for om den norske implementeringen er lovlig eller ikke, det er for tidlig å si, sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til digi.no

Datatilsynet ber nå den norske regjeringen om å gå nøye gjennom EU-domstolens kjennelse, for å se hvordan den virker inn på vedtaket om norsk innføring.

Skrot datalagringsdirektivet, sier de norske småpartiene til regjeringen etter at EU-domstolen erklærte de omstridte reglene for ugyldige.

– EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Grande vil til Stortinget for å få skrotet reglene, og også SV, KrF og Sp krever at regjeringen avslutter arbeidet med å innføre dem. Tross vedtak er ikke reglene innført i Norge ennå, og de er også omstridte i en rekke EU-land.

– Vi må aldri akseptere midler som rammer uskyldige menneskers personvern og frihet, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Ugyldig
EU-domstolen i Luxembourg mener direktivet bryter med borgernes rettigheter og gjorde det tirsdag klart at den anser reglene for ugyldige.

– Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, heter det fra domstolen, og SV-leder Audun Lysbakken kaller erklæringen en seier for personvern og mot overvåking.

– Ap: Skal vurdere dommen
Arbeiderpartiets Hadia Tajik vil vente og se før hun kommenterer mulige konsekvenser av EU-dommen om datalagringsdirektivet.

– Nå vil vi se nøye på dommen fra EU-domstolen og vurdere hvilke konsekvenser det får for norske forhold. Det er naturlig at vi også avventer regjeringens vurdering av dette, sier justiskomiteens leder på Stortinget og svarer ikke på om Ap fortsatt er for reglene.

Sammen med Høyre fikk Arbeiderpartiet direktivet vedtatt i norsk lov i 2011 med 80 mot 89 stemmer. Selv om vedtaket er gjort, har ikke reglene trådt i kraft ennå.

EU-domstolen slo tirsdag fast at direktivet er ugyldig og bryter med EU-borgernes rettigheter.

– Ja, personvern er viktig, og det må ivaretas på en god måte. Samtidig som vi ser at det er et visst behov for klare regler omkring datalagring. Så må vi se på hva EU-domstolens beslutning kan få av konsekvenser, sier Tajik til NTB.

Datatilsynet forventer en ny vurdering av norsk lov om datalagring i lys av EU-domstolens avgjørelse.

– Selvfølgelig må man vurdere dette på nytt nå, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon til NTB etter at EU-domstolen i Luxembourg tirsdag erklærte datalagringsdirektivet for ugyldig.

– EU-domstolen slår fast at dette direktivet er ulovlig, det er det viktigste, og at det er et alvorlig inngrep i folks rett til privatliv, sier Thon.

Norge gjorde sitt vedtak av reglene i 2011 til stor debatt og motstand fra blant andre Datatilsynet. Norsk lov må dermed endres igjen om EU-domstolens vedtak blir tatt til følge.

Thon er blant dem som kaller tirsdagens vedtak en seier for personvernet.

– Her slår domstolen fast at personvern skal veie veldig tungt, og at et direktiv som dette er i strid med grunnleggende rettigheter. Det er viktig at domstolen fastslår det prinsippet helt klart, sier han. (©NTB)

Artikkelen er oppdatert kl 15.30 med fotografi av Anne-Lise Nordhagen som holder takketale.

The Internet Society organiserer i dag en tilstelning i Hongkong for å kåre 24 nye medlemmer av ærefulle Internet Hall of Fame.

Rolf Nordhagen, gjerne kalt «det norske internettets far», får utmerkelsen posthumt.

– Han er nå en av en liten gruppe som blir sett på som de viktigste i etableringen av Internett i verden og i godt selskap med navn som Tim Berners-Lee (som fikk prisen i 2012). Og jeg er selvsagt en veldig stolt datter sammen med resten av familien, skriver Monna Nordhagen, selv kjent fra flere ledende stillinger innen norsk IT-bransje, i en e-post.

Utmerkelsen mottas på Nordhagens vegne av hans enke, Anne-Lise.

De 24 nye medlemmene er fordelt på kategoriene «pionerer», «innovatører» og «forbindere».

Rolf Nordhagen erkjennes som «pioner».

En annen som kåres til Internett-pioner posthumt i dag er legendariske Douglas Engelbart.

Nordhagen var opprinnelig kjernefysiker, i likhet med Berners-Lee, og vendte seg mot informasjonsteknologi allerede på 1960-tallet. I 1972 ble han EDB-sjef ved Universitetet i Oslo. Året etter bidro han til at Norge ble det første landet utenom USA som ble knyttet til Arpanet, forløperen til Internett. Han var glødende engasjert i nettets muligheter til å fremme internasjonalt samarbeid i mange tiår, også etter at han fikk status som professor emeritus i informatikk.

Et eksempel: I 1999 oppdaget han at universitetene og høyskolene i den tidligere sovjetrepublikken Turkmenistan ikke hadde forbindelse til Internett. Det gjorde ham så opprørt at han satte i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe til veie de nødvendige halv million dollar.

Rolf Nordhagen har en kort oppføring i snl.no, men ikke i no.wikipedia.org. Det er en utrolig forbigåelse som Wikipedia-fellesskapet snarest bør rette opp.

Bakgrunnsmateriale om Nordhagen er tilgjengelig på Oslo-universitetets Museum for universitets- og vitenskapshistorie samt på apollon.uio.no/.

OpenSSL-prosjektet kom i går med en svært viktig sikkerhetsoppdatering til kryptobiblioteket OpenSSL. Bibliotektet implementerer de utbredte SSL- og TLS-protokollene og benyttes i svært mye programvare.

Sikkerhetsoppdateringen fjerner en sårbarhet (CVE-2014-0160) som har fått navnet «Heartbleed». Den gjør det mulig for alle på internett å lese minnet til systemer som er beskyttet av OpenSSL. Angripere kan på denne måten få tilgang til de hemmelige nøklene som brukes til både å identifisere tjenesteleverandører og til å kryptere trafikken. Dette gjør angripere kan avlytte alle data som sendes mellom tjenester og brukere.

Sårbarheten finnes i heartbeat-utvidelsen av OpenSSL. Den ble innført i versjon 1.0.1 som ble utgitt i mars 2012, men også betautgaven av 1.0.2 skal være sårbar. Sårbarheten skal altså ha eksistert i mer enn to år. I tillegg til at den skal være relativt enkel å utnytte, skal det ikke være mulig å oppdage om noen har utnyttet den. Man må dog gå ut fra at dette har skjedd.

OpenSSL-prosjektet har kommet med sikkerhetsoppdateringer til begge versjoner. Denne må nå gjøres tilgjengelig av programvareleverandørene som benytter OpenSSL. Blant de som har kommet med oppdateringer er Red Hat og Ubuntu.

Fordi sikkerhetsnøklene kan ha blitt kompromittert, er det ikke tilstrekkelig å installere oppdateringen. Samtlige nøkler må kalles tilbake og erstattes med nye nøkler. Dette må gjøres av leverandørene av tjenestene.

OpenSSL følger med mange Linux- og BSD-distribusjoner. Biblioteket benyttes av utbredte webservere som nginx og Apache HTTP Server, men også av en rekke e-postservere, lynmeldingstjenester, VPS-nettverk, rutere og annet nettverksutstyr, samt mye klientprogramvare.

Det er Neel Metha i Google Security som krediteres for å ha oppdaget sårbarheten.

En arbeidsgruppe nedsatt av Den norske dataforening har tatt på seg å oversette basisbegrepene i arkitekturrammeverket TOGAF – The Open Group Architecture Framework – til norsk.

Arbeidsgruppen ledes av Ole Brevik, arkitekt i IKT-tjenesten i Arbeidstilsynet.

De andre deltakerne er:

• Hanne Önen, styreleder for faggruppen for IT-arkitektur, DnD Trøndelag
• Ketil Parow, seniorkonsulent arkitektur/utvikling, Fundator
• Elianne Eggum, seksjon for arkitektur, Difi
• Steinar Skagemo, seksjon for arkitektur, Difi
• Roar Engen, styremedlem i faggruppen Helse og IKT, DnD Østlandet

Brevik skriver i en pressemelding at mange offentlige etater har tatt utgangspunkt i Prosjektveiviseren fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som ny prosjektmodell, og utfører mye av arkitekturarbeidet gjennom prosjekter.

– Oversettelsen vil bidra til at leveranser fra TOGAF ADM lettere kan bli integrert i arkitekturpraksisen i norske virksomheter, og kan tas med som faste tillegg til prosjektmodellen for prosjekter som inneholder IKT-utvikling, sier han.

Oversettelsen ventes sluttført innen sommeren.

Arbeidsgruppen trekker inn erfaringer fra blant annet Nasjonal IKT, spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT, som har arbeidet med TOGAF i flere år.