Evry vant diger forsvarskontrakt

2025-04-01 Datamaskin

Den svenske delen av et «internasjonalt forsvarskonsern» har valgt Evry som leverandør av IT-tjenester.

Avtalen løper over tre år og har en anslått verdi på 120 millioner svenske kroner, inkludert en opsjon på ytterligere to år.

Kunden er ny for Evry i Sverige, heter det i en pressemelding. Kundens navn fremgår ikke.

Det oppgis at leveransen innebærer at IT-giganten tar et helhetsansvar for industristandard tjenester knyttet til drift, deriblant applikasjonsdrift, service desk, infrastruktur som tjeneste, samt IT-arbeidsplasser for om lag 1.500 brukere.

Evry sier videre at de skal levere «et fremtidsrettet IT-miljø med høy grad av sikkerhet».

– Dette er en virksomhet med høye krav til både tilgjengelighet og sikkerhet. Avtalen bekrefter vår posisjon som leverandør av IT-tjenester som stiller strenge krav til sikkerhet samtidig som den er med å understøtte virksomhetens øvrige mål, uttaler konserndirektør Niclas Ekblad i Evry Sverige.

Evry er med om lag 10.000 ansatte Nordens største IT-leverandør.

No comments

Ballmer forbi Gates

2025-04-01 Datamaskin

Bill Gates er for første gang i Microsofts 39-årige historie ikke lenger største enkeltaksjonær eller primærinnsider.

Under en fastlagt plan har filantropen og verdens rikeste mann det siste tiåret solgt seg ned med 80 millioner aksjer hvert år.

Forrige uke solgte han nærmere 8 millioner aksjer og eier nå 330 millioner aksjer i selskapet han startet sammen med Paul Allen i 1975. Det viser rapporter til USAs finanstilsyn.

Dermed er det nylig avgått konsernsjef Steve Ballmer som er den personen med størst personlig eierandel i Microsoft. Han eier om lag 4 prosent eller 333 millioner aksjer, ifølge Financial Times.

Foruten disse to herrene er listen over selskapets største eiere preget av såkalte institusjonelle investorer, les fond.

Bill Gates overlot konsernsjefstillingen til Ballmer i 2000, men har beholdt vervet som styreleder i programvaregiganten. Ballmer er nå styremedlem etter at han i februar ga stafettpinnen videre til ny konsernsjef Satya Nadella.

Ifølge Forbes liste over verdens rikeste er Gates god for minst 77,2 milliarder dollar.

Dersom medgründeren fortsetter nedsalget i samme tempo så vil han vært helt tom for Microsoft-aksjer høsten 2018, ifølge beregninger gjort av amerikanske Computerworld.

No comments

Liten brikke kan gi store fordeler

2025-04-01 teknologi

Det finske hockeylaget har brukt dem til å spore spillernes bevegelser. Noen double decker-busser i London bruker dem for å overvåke dekktrykket. 

Den namibiske regjeringen har festet dem til neshorn-horn for å hindre krypskyttere. Forskere har limt små RFID-brikker til maur for å studere insekter i detalj.

– Men noen selskaper er ennå ikke fullt ut klar over hva som kan gjøres med RFID-teknologi, sier Kesheng Wang, professor ved NTNU.

Forskere har nå utviklet en ny type programvare kalt PROdog. Den gjør at produsenter kan utnytte kraften i intelligente og integrerte RFID-systemer (II-RFID) direkte på produksjonsgulvet.

Forsyningskjeder kontra produksjonsprosessen

Styrken ved II-RFID-systemet er at det tillater bedrifter å bruke RFID-teknologi for å samle sanntidsdata direkte fra produksjonsprosessen.

– Du kan samle data på tidspunktet for produksjon, og antall og tidspunkt for kvalitetskontroller, for eksempel, sier Wang.

– For hvert produksjonstrinn kan du skrive inn informasjonen automatisk, eller du kan legge inn data på brikken manuelt.

PROdog, styringssystemet utviklet av NTNU og Shanghai University, tillater bedrifter å utføre både produksjonsplanlegging og kvalitetskontroll.

– Det er spesielt nyttig for mindre industribedrifter som ennå ikke har investert i dyre planleggingsverktøy, sier Wang.

RFID-chip gir sanntidsdata til ulike databaser, og kan integreres i lagerstyringssystemer (WMS), produksjonsgjennomføringssystemer (MES) eller Enterprise Resource Planning (ERP).

Disse sanntidsdataene blir da en del av beslutningsgrunnlaget ditt. Du får ekstra kunnskaper når du skal foreta beslutninger, også på ledelsesnivå.

Leter etter partnere

– Bruk av II-RFID-systemet kan bidra til å øke konkurransekraften i den norske industrien, sier Wang.

Det er spesielt viktig i et land der noen kostnader, som høye lønninger, kan være hemmende i den globale konkurransen.

Det vil også bli stadig viktigere etter hvert som kravene til sporbarhet øker, mener han.

PROdog gir brukerne tilgang til informasjon som gjør det nyttig for produktstyring, utviklingsledelse, styring av produksjonsflyt og databasert statistisk analyse – som alle styrker konkurranseevnen.

Wang og hans doktorgradskandidat Quan Yu leter etter norske selskaper som er villige til å prøve ut systemet i laboratoriet ved NTNU. Interesserte bedrifter vil bli bedt om å finansiere et prosjekt og laben vil gjennomføre selve testingen, sier Wang.

Det britiske firmaet GKN Aerospace er interessert. Det er også Hansen Protection AS, et selskap som i hovedsak lager redningsdrakter for offshore og marin sektor.

No comments

Golfsving med Darwins hjelp

2025-04-01 teknologi

I takt med kraftigere datamaskiner har datamodeller blitt stadig mer avanserte. Intelligente datamaskiner som lærer på jobben tar selv arbeidet med å finjustere datamodellen underveis, for å gjøre den mer presis og gi bedre treffsikkerhet.

Med såkalt prediktiv modellering kan man prøvekjøre forskjellige tiltak eller kampanjer uten å foreta kostbare bommerter i den virkelige verden, som for eksempel teste respons på en reklamekampanje.

Datamaskinen lærer ut fra positive og negative resultater, finner sammenhenger og forklarer hvorfor det vil bli et bestemt utfall.

En effektiv metode for å utvikle gode datamodeller er genetisk programmering (GP), som bruker Darwins prinsipp om naturlig utvalg til raskt å avle fram forbedret avkom.

I et svensk prosjekt analyseres golfsvingen fra 500 golfere for å finne ut av hva som skiller en bra golfsving fra en dårlig, så det blir mulig å automatisk foreskrive skreddersydde treningsøvelser for individuelle golfere basert på deres sving.

Det er den svenske dataforskeren Rikard König ved Högskolan i Borås som har utviklet teknikken for å tilpasse GP til prediktiv modellering.

– Siden GP er en beregningstung teknikk har den historisk hatt en relativt begrenset utbredelse. Men nå for tiden er ikke dette noe problem, i og med at datamaskinene er blitt såpass kraftige, sier König til forskning.no.

Starter med tusen tilfeldige modeller

Med genetisk programmering kombineres to lovende datamodeller for å skape en barnegenerasjon som arver de gode egenskaper fra begge foreldrene – og rendyrkes deretter videre gjennom følgende generasjoner.

Man kan begynne med tusen tilfeldige modeller og la dem konkurrere med hverandre. For hver runde beregner man hvor mye modellene bommer på kjente eksempler, der man alt vet løsningen, forkaster de dårligste, og blir sittende igjen med et naturlig utvalg som deretter kjøres i nye runder.

Til slutt ender man opp med en modell som er tilstrekkelig treffsikker.

Evolusjon er en kraftig metode

– Det fascinerende er at evolusjon er en kraftig metode hvis man vil søke gjennom alle mulige løsninger, sier König.

– Vi kan for eksempel bruke blodtester fra 100 pasienter der vi alt har foretatt diagnoser. For disse kjente eksemplene utvikler vi deretter en modell ved hjelp av GP som skal beregne så få feil som mulig.

– Om pasientgruppen er representativ, kan modellen brukes til å stille diagnoser for nye pasienter. Ofte behøver da man bare en brøkdel av de tester som ellers ville vært nødvendig for å lage datamodellen.

Sliter med komplekse modeller

Men et av problemene med GP-teknikken er at den sliter med å takle svært komplekse modeller. Siden GP søker over alle mulige løsninger, og antallet potensielle løsninger mangedobles når modellen blir mer kompleks, kan jobben fort bli uoverkommelig.

Dette problemet mener König han nå har løst med en hybridteknikk, der han kombinerer GP og tradisjonell metode.

– Løsningen er å introdusere sterke og treffsikre modeller lagd med tradisjonell prediktiv teknikk inn i en generasjon, for å styre søkingen i en lovende retning, sier han.

Det er i utgangspunktet ingen grenser for hva man kan analysere med GP-modellering. I tillegg til golfsving-analysene samarbeider Rikard König for tiden med Scania på et prosjekt der data fra titusenvis av lastebiler analyseres for å avdekke hvordan sjåfører påvirker drivstofforbruket.

– Som alle prediktive teknikker kan GP brukes i vidt forskjellige områder – så lenge det finnes tilstrekkelig med data på det man vil studere, sier König.

Han har lagt ut dataprogrammet Grex for nedlastning, i tilfelle du skulle få lyst til å prøve metoden selv.

Referanse:

Rikard König: Enhancing Genetic Programming for Predictive Modeling, doktoravhandling, Ørebro University, april 2014

No comments

Atomfanger i verdenstoppen

2025-04-01 teknologi

I Molde sitter Per Kristian Rekdal og forsker på kvanteoptikk. I første omgang blir resultatet superkjappe datamaskiner. Men i tillegg kan forskningen bli viktig på områder som vi ikke er i stand til å forutse i dag.

Førsteamanuensis Rekdal er ett av bevisene på at det er mulig å forske på høyt nivå selv om høgskolen er liten, bare du har gode folk å samarbeide med. Og internett, selvsagt.

Forskning mot ukjent mål

– Hvis vi skal få svar på de virkelig store spørsmålene, så må vi være villige til å ha en risikosatsing på forskning som har med fundamentale spørsmål å gjøre. Forskning der man ikke kan gå inn og definere at «om fire år er det dette som skal være resultatet». Fundamentalforskning der du ikke definerer sluttproduktet, kan bli viktig, sier han selv.

Du ser ikke umiddelbare, kommersielle gevinster av slik forskning. Men i det lange løp kan den være basis for mange produkter og mye ny, anvendelig kunnskap.

– Faraday fikk spørsmål om hva som var vitsen med elektrisitet. Jeg får spørsmål i mine timer om hva som er vitsen med kvanteoptikken. Slik forskning er viktig, selv om det kan gå mange tiår uten at du vet hva du kan bruke det til, ifølge Rekdal.

Holder på atomene

Sammen med kolleger på Imperial College i London, NTNU og universitetet i Graz har han blant annet arbeidet med å fange og holde på atomer over en atom-chip i en datamaskin. Dersom chipen består av vanlig metall, greier man bare å holde på atomene i noen sekunder etter at de er fanget.

Rekdal og kollegene har vist hvordan det er mulig å få langt bedre resultater med superledere:

– Bytter vi ut det vanlige metallet med en superleder og kjøler ned, så er det mulig å holde på atomene lenger enn universets levealder, forklarer han.

Men hvorfor fange atomer? I øyeblikket ligger svaret på nett. Atomene som fanges, er de som kan gjøre det mulig å bygge kvantedatamaskiner; maskiner som er så raske at de kan regne ut i løpet av en brøkdels sekund det som dagens maskiner trenger millioner av år på.

– I dag er verdensrekorden å fange 14 atomer samtidig. Hvis du greier å fange og kontrollere 100 atomer, vil du ha tilgang til flere tilstander enn det er partikler i det synlige universet, sier Rekdal.

Dagens datamaskiner bygges opp av digitale bits som har bare har to mulige tilstander, og bare én av gangen, omtrent som en av-/på-bryter.

Kvantedatamaskinen bygges opp av bits som har et stort antall tilstander, og kan ha alle samtidig. Dermed går alt uhorvelig mye raskere.

Kvantedatamaskin og telefonliste

Det er vanskelig å forstå hvordan det fungerer i praksis, men Rekdal sammenligner det med om du skulle miste navnene i telefonlisten på mobilen din. Du har lagret 100 nummer, men husker ikke hvem som har hvilket.

Når du skal ringe moren din, som du vet at har ett av de 100 numrene, så blir fremgangsmåten din for å finne riktig nummer, den samme som digitale bits bruker til å gjøre riktige beregninger.

Du ringer det første nummeret, hører hvem som svarer, konkluderer med «ja» eller «nei», og om svaret var «nei», så fortsetter du å ringe ett og ett nummer helt til du kommer riktig.

– En kvantedatamaskin ville istedet kunne ringe alle 100 numrene samtidig, og dermed finne det riktige svaret mye raskere, illustrerer han.

Nobelpris-sitert

I 2012 delte franske Serge Haroche og amerikanske David Wineland Nobelprisen for arbeidet med å måle og styre slike kvantepartikler uten at de blir ødelagt. I arbeidene som gjorde at han fikk prisen, har Haroche sitert Per Kristian Rekdal og kollegene i alt 14 ganger.

– Det er ganske unikt at norske fysikere blir sitert i så stor grad, sier Rekdal selv. På kontordøren hans henger det Nobelpris-bilder, og han legger ikke skjul på at han er stolt over å ha blitt sitert.

– Jeg skjønner hvor jeg er i verden, sier han, og gir mye av æren til de andre forskerne han har møtt på Imperial College London, og til hans kollega og tidligere veileder Bo-Sture Skagerstam.

– Men poenget er at det er mulig å sitte her i Molde med lite budsjett og likevel få være med på noen innhopp i Champions League. Hvis du har gode folk å samarbeide med og internett, kan du sitte på en høgskole som her i Molde og drive med forskning sammen med kolleger i den store verden.

Referanser:

G. Nogues, C. Roux, T. Nirrengarten, A. Lupaşcu, A. Emmert, M. Brune, J.-M. Raimond, S. Haroche, B. Plaçais, J.-J. Greffet, Effect of vortices on the spin-flip lifetime of atoms in superconducting atom-chips, Europhysics Letters 2009, doi: 10.1209/0295-5075/87/13002

C. Roux, A. Emmert, A. Lupaşcu, T. Nirrengarten, G. Nogues, M. Brune, J.-M. Raimond, S. Haroche, Bose-Einstein condensation on a superconducting atom chip, Europhysics Letters 2008, doi : 10.1209/0295-5075/81/56004
Sammendrag

A. Emmert, A. Lupaşcu, G. Nogues, M. Brune, J-M. Raimond, S. Haroche, Measurement of the trapping lifetime close to a cold metallic surface on a cryogenic atom-chip, The European Physical Journal D 2009, doi: 10.1140/epjd/e2009-00001-5
Sammendrag

P.K. Rekdal, S. Scheel, P.L. Knight, E.A. Hinds, Thermal spin flips in atom chips, Physical Review 2004, doi: 10.1103/PhysRevA.70.013811

B.-S. Skagerstam, U. Hohenester, A. Eiguren, P.K. Rekdal, Spin Decoherence in Superconducting Atom Chips, Physical Review Letters 2006, doi: 10.1103/PhysRevLett.97.070401

No comments

BASIC er 50 år

2025-04-01 Datamaskin

Programmeringsspråket BASIC (Beginner’s All-purpose Symbolic Instruction Code) skal ha æren for at mange som vokste opp på 1980-tallet i alle fall har en viss kjennskap til hva det vil si å programmere. Språket var en integrert del av brukergrensesnittet på forbrukerrettede datamaskiner som Commodore 64, noe som gjorde programmeringsmulighetene svært tilgjengelige for dem med litt kreativitet. Noe av denne tilgjengeligheten til programmering har blitt borte etter hvert som datamaskinene har blitt mer brukervennlige. Terskelen som må overstiges for å komme i gang med programmering har blitt større.

Man kan ikke lenger bare skrive det følgende rett i det første brukergrensesnittet som møter en, og dermed har man skapt et program:

10 PRINT “Hello World”
20 GOTO 10


Oppstartsbildet på Commodore 64 viser at BASIC spilte en svært sentral rolle på maskinen. (Illustrasjon: Wikipedia)

Men i stedet har datamaskiner blitt allemannseie, enten man har dem i lomma eller skrivebordet.

Commodore 64 var riktignok langt fra den første (eller siste) datamaskinen som ble levert med støtte for BASIC. For mange startet det hele langt tidligere.

Allerede for 50 år siden, den 1. mai 1964, ble det første BASIC-programmet kjørt. Dette skjedde ved Dartmouth College i Hanover, New Hampshire. Professor John Kemeny og en programmeringsstudent stod da ved siden av hverandre, ved hver sin terminal og skrev in RUN-kommandoen for å kjøre et enkelt program på universitetets stormaskin, en GE-225 fra General Electric.

I begge tilfellene leverte programmet korrekt svar. BASIC var født, men også det første fullt funksjonelle systemet for tidsdeling, det vil i en mulighet for å dele prosessortid mellom flere ulike brukere eller prosesser. På den måten kunne datamaskinen utnyttes langt mer effektivt, fordi datamaskinen under dødtiden til én bruker eller prosess, kunne bruke regnekraften til å utføre programmet til en annen bruker. Dersom flere prosessor var klare til å bli kjørt samtidig, vekslet prosessoren med jevne mellomrom hvilken prosess som ble kjørt og hvilken som ble kjørt. Det samme prinsippet benyttes fortsatt, men i svært mange prosessorer også kjøre flere prosesser parallelt.


John Kemeny avbildet i 1967.

BASIC gjorde på sin side enklere for disse brukerne å skrive sine egne programmer. Et kopi av det utkastet til instruksjonsmanualen for BASIC-programmering finnes her.

Selve systemet for tidsdeling ble bygget av Kemeny, sammen med matematikkprofessoren Tom Kurtz og en gruppe med laveregradsstudenter. Systemet var ment for å gi fri tilgang til datamaskinen for alle ved Dartmouth. Samtidig utviklet gruppen programmeringsspråket BASIC, som både skulle være ideelt som et introduksjonsspråk i programmering og som kunne brukes til å lage alle tyder applikasjoner. Det fungerte dessuten på enhver datamaskin.

Gruppen av laveregradsstudenter lagde i tillegg operativsystemet for General Electrics versjon av tidsdeling i nettopp BASIC. Etter hvert som systemet ble spredt ble studentgruppen de nasjonale ekspertene på området.

I ettertid ble BASIC spredt til svært mange ulike datamaskiner. Det kom også en mengde ulike dialekter. Nevnte Commodore 64 benytter Commodore BASIC. En annen dialekt som har fått litt betydning i ettertid er Altair BASIC, som ble utgitt til minidatamaskinen Altair 8800 fra MITS. Altair BASIC ble utviklet av Bill Gates og Paul Allen i selskapet som den gang het Micro-Soft, i samarbeid med utvikleren Monte Davidoff.


Tom Kurtz og studenten Michael Busch tester den nye GE-225-datamaskinen ved Dartmouth College i 1964. Busch var med i studentgruppen som lagde det omtalte systemet for tidsdeling av datamaskinen.

I de to siste tiårene er det nok Microsofts Visual Basic som i størst grad har sørget for BASIC fortsatt brukes. Men også i ettertid har det kommet nye dialekter. For eksempel benyttes BASIC til programmering internt i kontorpakker som Microsoft Office, OpenOffice.org og LibreOffice.

Time kom tidligere denne uken med en virkelig omfattende og lesverdig sak om BASIC. På denne siden kan interesserte teste en JavaScript-basert implementering av Applesoft BASIC.

No comments

– Delene i Google Glass er verdt 80 dollar

2025-04-01 Datamaskin

Flere nettsteder har spesialisert seg på å demontere ny forbrukerelektronikk, for å gi publikum innblikk i hvordan dingsene er skrudd sammen, hvilke komponenter som er brukt og hva som ellers måtte skjule seg på innsiden.

Ofte med detaljerte beskrivelser og bilder av hvordan de har gått frem, hvor fornuftig utformingen er og hva de ulike komponentene koster.

Googles mye omtalte smartbriller er intet unntak.

Etter å ha analysert innmaten hevder Teardown.com at delene i Google Glass har en samlet verdi på 79,78 dollar, tilsvarende 475 norske kroner.

I rene deler som er å få kjøpt i markedet, altså. Det inkluderer naturligvis ikke utgiftene til forskning, utvikling og det faktum at produktet ennå ikke blir masseprodusert.

Til sammenligning har Google hittil solgt prøveutgaven av brillen i begrenset omfang for 1.500 dollar eller om lag 8.900 kroner.

Den ARM-baserte systembrikken OMAP 4430 fra Texas Instruments er den dyreste komponenten, ifølge anslaget, med knappe 14 dollar. Brillens NAND-baserte 16 gigabyte flashminnemodul oppgis å være verdt 8 dollar og 18 cent.

– Estimatet stemmer overhodet ikke, sier en talsperson i Google til Wall Street Journal. Mer vil han ikke si.

En mulig unøyaktighet knyttet til kostnadsanslaget kan ifølge avisen ha å gjøre med den begrensede plassen det er i brillens innfatning.

– Skjermen i Glass er bare noen få millimeter bred, men kan likevel skilte med relativt høy oppløsning. Den kan ha vært vanskelig og kostbar å utvikle og produsere. Men Teardown.com anslår likevel at skjermmodulen i kombinasjon med berøringsgrensesnittet (denne sitter i brillearmen) bare koster 3 dollar, skriver Wall Street Journal.

Teardown.com understreker på sin side at de bare har gjort en grovmasket første analyse og at summene kan endre seg etter en grundigere undersøkelse de holder på med nå.

De er ikke alene om å ha skrudd fra hverandre den såkalte explorer-utgaven av Google Glass. Deres bransjekolleger i ExtremeTech gjorde det samme allerede i fjor sommer, da med konklusjonen at de fremtidsrettede brillene har temmelig lite imponerende innmat.

digi.no fikk som første norske teknologiavis prøve brillene hos Google Norge i februar. Her kan du lese våre inntrykk. Det ble da understreket at produktet ikke kommer til å bli lansert her til lands i 2014.

Hvor og når Google Glass får sin offisielle produktlansering er det hittil ikke sagt noe om, men det er klart at prisen da vil være betydelig lavere enn 1.500 dollar.

No comments

Google saksøkt for søkemonopol

2025-04-01 Datamaskin

Google blir beskyldt for brudd på amerikanske konkurranselover i et nytt søksmål anlagt ved en føderal domstol i California torsdag.

Det hevdes at selskapets hemmelige Android-avtaler har sørget for å opprettholde og utvide et ulovlig søkemonopol. Og som en konsekvens av dette har forbrukere blitt skadelidende med kunstig oppblåste priser på smarttelefoner og nettbrett.

Sentralt i søksmålet, som krever status som gruppesøksmål («class action»), er såkalte MOMA-avtaler (Mobile Application Distribution Agreements) som Google har med tilbydere av Android-baserte enheter.

Google tar seg som kjent ikke betalt for operativsystemet Android, men dersom maskinvare-produksenten ønsker å forhåndsintallere noen av Googles applikasjoner eller tjenester, så sørger MOMA-kontrakten for at de må inkludere alle. De må også godta visse andre betingelser, ifølge Recode.

I praksis skal det ikke være mulig å levere en Android-enhet for eksempel med bare Youtube, eller Chrome, eller Google Play, eller Gmail og så videre. Da må hele produktpakken tas med, inkludert at Google angis som standard søkemotor.

– Som Google vet godt aner ikke forbrukerne hvordan de bytter, eller de gidder ikke ta seg bryet med å bytte standard søkemotor på enhetene. Denne praksisen er dermed en svært effektiv metode for å sørge for at Google-søk blir brukt – heller enn noen av konkurrentenes søkeprodukter, heter det i søksmålet, som er anlagt av advokatfirmaet Hagens Berman på vegne av to privatpersoner i USA.

Google avviser påstandene. Søkegiganten sier også at Android og Googles tjenester fritt kan brukes uavhengig av hverandre.

– Alle kan bruke Android uten Google og alle kan bruke Google uten Android. Android har ført til større konkurranse innen smarttelefoner og har sørget for at forbrukere har fått flere valg og til lavere priser, sier selskapets talsmann Matt Kallman til Reuters.

No comments

Enklere lenking på tvers av mobilapper

2025-04-01 Datamaskin

Facebook lanserte i går App Links en åpen kildekode-basert, kryssplattform-teknologi som skal gjøre det enklere for utviklere å lenke til innhold i (andre) mobilapplikasjoner. Mens dyplenking stort sett er enkelt og smertefritt på weben, er det ingen standardisert måte å gjøre dette på tvers av mobilapplikasjoner og plattformer. Lenkingen lar seg i blant gjøre, men er ofte krevende CC

Et eksempel på en slik lenking, kan være at man i en lynmeldingsapp på mobilen klikker på en lenke til et Instagram-bilde. I stedet for at bildet åpnes i nettleseren, blir det åpnet i Instagram-appen. I tillegg til Facebook selv, har blant annet Dropbox, Spotify, Pinterest, Hulu og Flixster kunngjort støtte for App Links, som så langt er tilgjengelig for iOS, Android og Windows Phone.

Det er selvfølgelig nødvendig for en applikasjon som støtter App Links å vite om applikasjonen til en innholdsleverandør som det lenkes til, også støtte App Links. Dyplenking i applikasjoner gjøres på litt forskjellige måter på de tre nevnte mobilplattformene, men informasjonen om hvilken app en lenke skal åpnes i, blir lest fra noen nye metatagger som er lagt inn på de enkelte websidene til innholdsleverandører som støtter App Links.

For eksempel kan man i kildekoden til denne siden hos MovieTickes.com se tagger som dette:


Disse forteller hvilken applikasjon som skal åpne innholdet på henholdsvis iOS og Android, samt hvilken URL applikasjonen skal benytte.

Dersom applikasjonen det vises til ikke er installert, er det flere retrettmuligheter. Man kan for eksempel velge av innholdet da skal vises i nettleseren, eller lede brukeren til markedsplassen hvor applikasjonen kan installeres.

Utfordringen er de innholdsleverandørene som kun tilbyr innholdet i apper, uten å ha et webbasert alternativ. I disse tilfellene vil det kunne benyttes en spesiell indeks over metadataene, enten en innholdsleverandøren tilbyr selv, en indeks Facebook tilbyr eller en tredjepartsløsning.

Flere detaljer finnes her.

No comments

Vil selge norske e-bøker

2025-04-01 Datamaskin

EbokNorden, som er en norskeid distribusjonskanal for det nordiske ebokmarkedet, har inngått en avtale med bokhandlerkjeden, skriver bransjebladet Bok og samfunn.

Selv om EBokNorden har inngått denne avtalen, må hvert enkelt av forlagene de har avtale med si ja til å selge sine e-bøker via Barnes & Noble. De tre største norske forlagene, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, er ikke med i samarbeidet, men ellers deltar de fleste forlag, skriver fagbladet.

EbokNorden skal også være i dialog med e-bokgiganten Amazon.

Bok og Samfunns redaktør Dag H. Nestegard mener det er et spørsmål om tid før Amazon kommer til Norge, og at det er en del nervøsitet rundt dette i norsk bokbransje.

– I norsk bokbransje er det mange nyetableringer som driver med små marginer, og får Amazon en posisjon i Norge, kan det føre til at mindre forlag går over ende, sier Nestegard til Dagsavisen.

No comments
« Older Entries   Recent Entries »