Synes politiet bør få hacke

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har bedt om en ny lovhjemmel for å kunne plante skadevare på datautstyret til personer mistenkt for alvorlig kriminalitet.

Den kontroversielle metoden er for lengst tatt i bruk av flere av våre nærmeste allierte, deriblant i Danmark, Tyskland og USA.

Teknologien har åpnet opp for nye tvangsmidler som hittil har vært lite debattert, til tross for at regjeringen akkurat nå vurderer å oppfylle PSTs ønsker.

– Så norsk politi vil infisere norske borgere? Dette har vi også i Finland, etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar i år, sier sjefsforsker Mikko Hyppönen i F-Secure til digi.no.

Den finske sikkerhetsguruen har viet snart 21 år til bekjempelse av ondsinnet programvare, og er en av de mest kjente stemmene i bransjen. Han advarer mot overvåkingsstaten, men er ikke fullt så bekymret for politiets nye hackerverktøy.

Hyppönen skiller nemlig klart mellom målrettede aksjoner og masseovervåking.

– En pc-trojaner høres veldig skummelt ut, men i praksis snakker vi her om utvidelse av muligheter politiet har hatt i mange tiår, sier han og nevner flere eksempler:

– Var du mistenkt for mord for 30 år siden, kunne de avlytte fasttelefonen din. For ti år siden kunne de avlyttet mobilen, to år senere også tekstmeldinger og deretter hvor du befinner deg gjennom GPS-sporing av smartmobilen.

– For fem år siden ville de fått internettleverandøren din til å lagre datatrafikken din, men nå er en stor del av dette kryptert. Googlesøk er for eksempel kryptert i dag, så Telia og Telenor kan ikke se hva du surfer på. Det vet de ikke lenger og det irriterer politiet, sier han.

Politiets ønske om å ta i bruk skadevare for å overvåke kommunikasjonen til potensielle terrorister kan forsvares, mener Mikko Hyppönen, under visse forutsetninger.

– Hvis de bruker dette for å stanse terrorister, skolemassakre eller narkobaroner, så er det flott. Men hvis de infiserer systemet ditt og det viser seg at du er uskyldig, så er det vanskelig å tenke seg et større personvernbrudd, utført av dine egne myndigheter.

Hvis norsk politi får lovhjemmel til å bryte seg inn folks datamaskin, slik de allerede gjør i en rekke land, så må vi innbyggere kreve åpenhet rundt det, ifølge Mikko Hyppönen.

– Hvis politiet skal infisere systemene våre må vi innbyggere få vite om omfanget. For eksempel i årlige rapporter. «I fjor infiserte vi 194 datamaskiner tilhørende norske borgere. Av disse viste det seg at 161 var uskyldige, resten var skyldige». Vi må få vite hvor effektive disse tvangsmidlene er, sier han.

Uskyldige ofre for politiets skadevare bør også få vite om det i etterkant, gjerne med en unnskyldning fra politiet til de det måtte gjelde, foreslår Hyppönen, før han raskt legger til at dette med unnskyldning nok er mer ønsketenkning fra hans side.

– Det er nemlig umulig for oss innbyggere å avgjøre om denne teknologi blir brukt til noe godt, hvis vi ikke får vite hvor vellykket bruken er. Viser det seg at trojanerbruken i hovedsak rammer uskyldige, så nei, da bør de ikke ha denne retten. Hvis det derimot mest blir brukt til å fakke barnemishandlere og terrorister, så burde de kanskje ha denne muligheten.

– Men ser du ikke en reell fare for at myndighetsutviklet skadevare kan spre seg, slik at kode som i utgangspunktet var ment for målrettede operasjoner lekker ut og kan misbrukes av kriminelle?

– Det er en risiko for det, men den kan i mange tilfeller begrenses. Politets skadevare trenger ikke å spre seg. Det kan være en målrettet trojaner som aldri hopper videre til andre enheter. Dette er politiet så de kan skaffe seg fysisk adgang til utstyret, for eksempel ved husransakelse mens du er borte. De trenger ikke fjernhacke deg. Så er det alltids en fare for at teknikkene de benytter kan bli gjenbrukt av kriminelle, men om det faktisk skjer eller ikke vet vi ikke.

Mikko Hyppönen var det store trekkplasteret på Paranoia-konferansen i regi av Watchcom forrige uke. Les også vår reportasje og de øvrige sakene fra intervjuet vårt med den finske sikkerhetsguruen.

Det er gøy å la seg narre

Så er det 1. april igjen, og tradisjonen tro har vi laget en oversikt hva være kolleger IT-selskaper og teknologiaviser har funnet på at aprilspøker denne gang. Noen egen aprilspøk på digi.no har derimot ikke vært å finne på flere år.

Google har som vanlig produsert en rekke aprilspøker.

I Google Maps-appene for Android- og iOS kan man nå fange Pokémon-figurer. Google skriver her at selskapet setter pris på personer som er villige til å ta en risk og samtidig er detaljorienterte. Dette er egenskaper som også en Pokémon-master må ha. Kombinasjonen av Pokémon og Google Maps skal gjøre det mulig for folk å trene opp disse ferdighetene og å konkurrere om å bli ansatt av Google.

Man trenger ikke å installere noen ny Google Maps-app. Det holder å skrive «press start» i søkefeltet for å komme i gang.

Som omtalt tidligere i dag, er Gmail ti år. I den forbindelse har Google introdusert nye selfie-temaer for brukergrensesnittet. Siden selfiene kan deles, kalles det hele for Gmail Shelfie (SHareable sELFIE). Noen av de mest populære vises nå på denne siden.

Auto Awesome er en populær fotofunksjon i Google+, men den er nå utvidet med Auto Awesome Photobombs, hvor David Hasselhoff lager litt ekstra «magi». Noen resultater kan man se her.

Hasselhoff er forøvrig også navnet på den nesten utgaven av XBMC. På den samme siden kan man også bestille en t-skjorte med teksten «Don’t Hassel the Hoff».

Google Translate har fått støtte for oversettelse til Emoji, men kun når den brukes i mobilutgavene av Chrome. Google skriver at weben vil bli mye mer effektiv dersom man kan uttrykke seg med Emojis i stedet for bare ord. Derfor skal Google Translate kunne tolke tekst, for eksempel flørting, og skifte ut teksten med en Emoji som gjør at det ikke er noen tvil om hva som menes.

Katter
Google mener at Chrome OS skal være tilgjengelig for alle. Derfor har det laget en utvidelse som gjør det mulig for katter å bruke systemet, nemlig Cat Keyboard. Utgangspunktet for utvidelsen er dette eldre (og reelle) ønsket om at både Chrome og Chrome OS skal kunne gjenkjenne og ignorere tastetrykk gjort av katter som vandrer over tastaturet.

Også Opera Software har langt erfaring med å lage aprilspøker, og interessant nok har også de hatt fokus på katter i år. Videoen nedenfor demonstrerer Cats by Opera-prosjektet, som er den første nettleseren som er skreddersydd («tail-or made») for katter. Nettleseren støtter blant annet TongueTouch-grensesnittet og PawPredict-teknologien, som skal kunne oversette adresser og søketekst fra katter. For eksempel når katten går over tastaturet til en iPad og «skriver» «34lkr34tottttt4

Google-eide Nest har sammen med flyselskapet Virgin America kunngjort at passasjerene nå skal kunne kontrollere klimaet omkring deres eget sete. Det inkluderer både temperatur, vindstyrke og sol.

Chromecast, Netflix og Bitcoin
Våre kolleger i ComputerSweden skriver at Google-enheten Chromecast har forårsaket politisk krise fordi det viser seg at enhetene, kombinert med Netflix-appen og spesielle kretser (ASIC) i Netflix-servere ved et av Telenors serverhaller i nærheten av Holmenkollen, brukes til å utvinne Bitcoins. I alle fall i Sverige skal saken ha kommet opp på ministernivå. En skikkelig festlig sak.

Digital valuta er også en nyhet hos TechCruch, som i natt introduserte sin helt egen CrunchCoin. CrunchCoin skal kunne kjøpes med Litecoin, som kan kjøpes med Bitcoin, som igjen kan kjøpes for dollar.

Forskningsorganisasjonen CERN kunngjorde i dag at den i forbindelse med organisasjonens 60-årsjubileum skal gå fullstendig over til skrifttypen Comic Sans. Man skal nemlig ha kommet fram til at valg av skrifttype er avgjørende for hvor vellykket vitenskapelige presentasjoner kan være. Valget av skrifttypen skal ha blitt gjort etter flere uker med forhandlinger.

Flere av de store IT-selskapene jobber for tiden med å gjøre internett tilgjengelig for nye brukere, blant annet ved hjelp av ballonger eller droner. Samsung har laget en mikroruter, Fli-Fy, som kan festes på duer.

E-bøker blir stadig mer populært, men enkelte savner egenskapene til fysiske bøker. Stuff.tv melder nå om en ny e-bokleser fra Amazon, Kindle PaperScent, som leveres med en deksel som lukter som kan lukte som både gamle og nye bøker.

Våre kolleger i ITavisen viser at de har mer enn bare litt selvironi og forteller at Google Translate skal bli bærebjelken i avisens nye løsning for autopublisering av nyheter. Senere skal Googles oversettelsestjeneste også brukes til å moderere kommentarene til artiklene.

Til sist tar vi med at det vil være mulig å studere journalistene i Mediehuset Tek mens de er på jobb. Dette gjøres ved hjelp av live video.

Gmail er ti år

I dag er det ti år siden Google lanserte webbaserte e-posttjenesten Gmail. Tjenesten inkluderte den gang 1 gigabyte med gratis lagringsplass, noe som på denne tiden ble oppfattet som ekstremt mye. Konkurrerende tjenester som MSN Hotmail og Yahoo Mail tilbød sjelden mer enn fem til ti megabyte med gratis lagringsplass.

Gmail ble også lansert sammen med ideen om at brukerne ikke lenger skulle sortere meldingene i egne mapper. I stedet skulle man enkelt kunne finne fram til riktig melding ved hjelp av søk og samtale-visning. Men mapper støttes fortsatt den dag i dag.

Det faktum at Gmail ble lansert som en begrenset betaversjon den 1. april 2004 gjorde at mange trodde det dreide seg om en aprilspøk. Det kan man blant annet lese i kommentarene til artikkelen digi.no skrev om lanseringen. Datoen var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt, og den innledende mistroen til kunngjøring førte nok til at nyheten fikk langt mer oppmerksomhet enn den ellers ville ha gjort.

Gmail har i årene som har gått greid seg godt i konkurransen i e-postmarkedet i årene som har gått. Hvor mange det er som bruker Gmail nå, er uklart. Det ferskeste tallet vi vet om for antall Gmail-brukere, stammer fra juni 2012. Da hadde tjenesten 425 millioner aktive brukere, ifølge Google selv.


En noe eldre utgave av Gmail.

E-posttjenesten har siden lanseringen blitt kontinuerlig videreutviklet. Dette er nok den viktigste årsaken til at tjenesten fortsatt er mye brukt. Men først i 2009 tok Google vekk beta-merkelappen fra tjenesten.

Den mest kontroversielle funksjonaliteten har helt siden starten vært at Google tilpasser annonsevisninger etter blant annet innholdet i e-postmeldinger i Gmail. Allerede den 5. april 2004 skrev digi.no om protester mot dette.


Introduksjon til Gmail fra 2004.

Ingenting tyder på at protestene den gang førte fram eller hadde noen negativ innvirkning på interessen for tjenesten. Det er først nylig at Google har blitt saksøkt for denne virksomheten, som altså har vært kjent i ti år.

I forbindelse med tiårsjubileet har Google lansert en ny Gmail-funksjon som er basert på en av de mer omtalte trendene for tiden. Merk datoen!

Også Microsoft senker prisene

Microsoft kunngjorde i går at selskapet vil fortsette å holde løftet om å tilby nettskytjenester til samme eller lavere pris enn Amazon. Derfor planlegger selskapet betydelige priskutt i selskapets Azure-tjenester i ukene som kommer. Amazon kunngjorde i forrige uke betydelige priskutt i Amazon Web Services (AWS), for å møte priskuttene som ble kunngjort i Google Cloud Platform dagen før.

Microsoft kutter prisene på virtuelle maskiner med opptil 35 prosent. Samtidig innføres et nytt Basic-nivå for instanser som tilsvarer dagens Standard-nivå, men som ikke inkluderer lastbalansering eller autoskalering, noe som er inkludert i Standard-instansene. Av den grunn skal Basic-instansene koste opptil 27 prosent mindre enn Standard-instansene.

Det største priskuttet gjelder for minneintensive Linux-instanser. Disse skal fra 1. mai tilbys med opptil 35 prosent rabatt. Priskuttet for tilsvarende instanser med Windows er på opptil 27 prosent. Det planlegges også en et Basic-nivå med minneintensive instanser.

Prisene for Block Blob-lagring i Azure kuttes med opptil 65 prosent med lokalt redundant lagring (LRS) og 44 prosent med global redundant lagring (GRS). Begge deler gjelder fra 1. mai.

Redundans
I tillegg planlegger Microsoft et nytt redundansnivå, Zone Redundant Storage (ZRS). Dette skal være ekvivalent med å lagre tre kopier av dataene på tvers av flere serversentraler. Sentralene kan befinne seg i samme region eller på tvers av to regioner. Prisen på ZRS skal være 37,5 prosent lavere enn for GRS, hvor dataene alltid lagres i to ulike regioner, med til sammen seks kopier.

Microsoft varsler også overgang til regionspesifikke priser. Dersom man er fleksibel med tanke på hvilken region tjenestene skal kjøres i, kan man redusere utgiftene. Men regionspesifikke priser bidrar også til å gjøre prismodellen for tjenestene mer kompleks.

I kunngjøringen har Microsoft inkludert flere tabeller hvor selskapets priser sammenlignes med tilsvarende priser hos Amazon. Det er ikke alltid mulig å finne identiske konfigurasjoner. Microsoft hevder at selskapets priser for virtuelle maskiner er opptil 14 prosent lavere enn prisene til Amazon, mens lagringsprisene er identiske.

Prissammenligningen inkluderer ikke Amazons Reserved Instances, som innebærer bindingstid og betydelig rabatt.

Nettskytjenesten til Microsoft skal forøvrig skifte navn fra Windows Azure til Microsoft Azure om to dager.

Avviser at Eich var årsaken

Mozilla Foundation avviser i en uttalelse til The Register at det var utnevnelsen av Brendan Eich som CEO som var årsaken til at tre av medlemmene forlot Mozilla-styret i forrige uke. Digi.no siterte i går en artikkel i Wall Street Journal hvor ikke navngitte kilder forteller at det var uenighet om toppsjefutnevnelsen som skal ha vært årsaken til at Gary Kovacs, John Lilly og Ellen Siminoff forlot sine poster i styret.

– De tre styremedlemmene avsluttet sine perioder i forrige uke av ulike årsaker. To hadde planlagt dette en stund, én siden januar og én etter at jakten på CEO var avsluttet, uavhengig av hvem som ble valgt, heter det i uttalelsen fra Mozilla.

Det er uklart hvilke planer Mozilla har for å erstatte de tre medlemmene, hvorav to tidligere har vært toppsjef i Mozilla.

Opera tyst om større avtale

Opera Software har inngått kontrakt med et stort internettselskap, ifølge en kortfattet børsmelding tirsdag.

Den norske nettleserbedriften skal levere sin Skyfire-baserte Rocket Optimizer-løsning for komprimering og optimalisering av videoinnhold.

Løsningen er valgt til flere av kundens eksisterende og fremtidige produkter. De skal betale en lisensavgift for både bruk av teknologien og tilhørende support på programvaren.

Opera nekter foreløpig å kommentere hvem kunden er. Overfor digi.no ville de ikke engang si om selskapet er russisk, kinesisk eller amerikansk. Verdien på avtalen er heller ikke kjent. Kunden skal selv offentliggjøre detaljer på et senere tidspunkt.

Aksjen til Opera Software løftet seg på Oslo børs da avtalen ble kjent, og handles i skrivende stund for drøyt 81 kroner stykket, opp 3,64 prosent.

Operas oppkjøp av konkurrenten Skyfire i fjor for opptil 155 millioner dollar er trolig det største oppkjøpet et norsk IT-selskap har gjort før.

Intel går tungt inn i Cloudera

I forrige uke kunngjorde Intel og Cloudera et «bredt strategisk teknologi- og forretningssamarbeid», og at dette samarbeidet omfattet Intels hittil største investering i teknologi for datasentraler.

I går ble denne investeringen tallfestet: Cloudera henter 900 millioner dollar i ny kapital. 740 millioner kommer fra Intel, resten fra blant annet T. Rowe Price Group, Google og MSD Capital (investeringsselskapet til Michael Dell).

Intels investering gir selskapet en 18 prosent eierandel i Cloudera. Det innebærer at Hadoop-pioneren verdsettes til rundt 4,1 milliarder dollar.

Cloudera er et av flere oppstartselskaper som satser på å tilrettelegge stordataverktøyet («big data») Hadoop til bedriftsmarkedet. Andre er HortonWorks, MapR og EMC-eide Pivotal. Hadoop er et åpenkildekodeprosjekt i regi av Apache Foundation. Det har sitt utspring i Yahoo, som implementasjon i åpen kildekode av Google MapReduce. Hadoop har vunnet bred aksept i bedriftsverden og spiller en nøkkelrolle i store miljøer som Yahoo og Facebook. Aktører som HP, IBM, Oracle og SAP har Hadoop-tilrettelegginger i sine porteføljer.

Intel har gjort andre investeringer i oppstartselskaper fokusert på stordata. Et eksempel er MongoDB, leverandør av en NoSQL-database i åpen kildekode. I oktober bidro både Intel og EMC til en finansieringsrunde som skaffet MongoDB 150 millioner dollar og som verdsatte selskapet til 1,2 milliarder dollar.

Intel tenkte først å satse på en egen tilrettelegging av Hadoop, «Distribution for Apache Hadoop/Intel Data Platform», forkortet IDH/IDP. Partnerskapet med Cloudera innebærer at denne distribusjonen integreres med Cloudera, og at optimeringen av samspillet mellom Hadoop og Intel-teknologi gjennomføres for Cloudera-distribusjonen.

Utviklingsplanene for Cloudera og Intel skal samkjøres, heter det i en uttalelse fra Diane Bryant som leder Intels Data Center Group. Det dreier seg ikke bare om Xeon-prosessorer, men også om nettverk, flashminne og sikkerhet.

Intel og Cloudera gjentar sine forpliktelser overfor åpen kildekode. De vil samarbeid om markedsføring og salg av Cloudera Hadoop.

Oracle inntar sølvplass

Oracle rykker forbi IBM og kan for første gang kalle seg verdens nest største leverandør av programvare, viser ferske tall fra Gartner.

Det ble i fjor solgt programvare for 407,3 milliarder dollar på verdensbasis, en oppgang på 4,8 prosent mot året før, ifølge analysen.

Ingen kan true Microsofts posisjon i toppen, som solgte programvare for 65,7 milliarder som er en oppgang på 6 prosent. Det er mer enn Oracle (29,9 mrd dollar, +3,4%) og IBM (29,1 mrd dollar, +1,4%) til sammen med god margin.

Det eneste virkelig store europeiske programvarehuset, tyske SAP, holder fjerdeplassen med en årsomsetning på 18,5 milliarder dollar, ifølge tallene. De kan notere seg en sterk vekst på 9,5 prosent.

Ellers er det få endringer på listen over de største programvareleverandørene i verden, som inkluderer selskaper som Symantec, EMC, HP, VMware, CA Technologies og Salesforce.com.

Unntaket er nettopp Salesforce.com, som etter en kraftig omsetningsvekst på 33,3 prosent i fjor inntok topp 10-listen.

Dette markerer første gang en ren leverandør av skytjenester er blant verdens ti største programvareselskaper, ifølge Gartner.


Flere kan miste jobben i Telenor

Telenor vurderer å legge ned deler av selskapet Global Shared Services. 200 ansatte kan miste jobben.

I begynnelsen av mars ble det kjent at Telenor planlegger å kvitte seg med 450 årsverk i Norge i løpet av året. Årsaken er at selskapet må gjøre store investeringer på mobil og bredbånd. Alle ansatte fikk tilbud om sluttpakke, og selskapet skal etter planen kvitte seg med en av ti ansatte i Norge.

Nå vurderer konsernledelsen å redusere bemanningen med ytterligere 200 ansatte ved å legge ned deler av Telenor Global Shared Services, skriver Dagens Næringsliv.

Selskapet er et internt selskap som utfører administrative fellestjenester innen økonomi, regnskap og intern kundeservice for hele konsernet i 13 markeder.

– Generelt vurderer vi i alle enheter i Telenor hvordan vi kan løse oppgavene på en best mulig måte. Vi ser også på Global Shared Services, sier informasjonssjef Glenn Mandelid i Telenor til avisen. (©NTB)

Telenors India-eventyr har kostet 22 mrd

Telenors storsatsing i India har så langt kostet det norske telekonsernet 22 milliarder kroner.

Satsingene i nye land har etter at Jon Fredrik Baksaas ble konsernsjef i 2002, ikke vært spesielt vellykkede, viser Telenors egne tall som Dagens Næringsliv har sammenstilt og gjort beregninger av. Ifølge avisen er satsingen i India verst. Den har kostet 22 milliarder kroner, men virksomheten er ifølge analytikere ikke verdt mer enn 4,5 milliarder, skriver avisen.

– Når det gjelder India er det helt kul umulig å konkludere med at dette ikke har vært en feilslått investering, sier analytiker Espen Torgersen i Carnegie til avisen.

Han understreker imidlertid at «Baksaas har stått ved roret for et meget vellykket og veldrevet selskap som har gitt god avkastning for aksjonærene».

I Telenor erkjenner man at satsingen i India ikke har gått helt som planlagt.

– Vi må erkjenne at India har utviklet seg annerledes enn vi trodde da vi gikk inn, sier kommunikasjonsdirektør Pål Kvalheim, som svarer på vegne av Baksaas. (©NTB)