Gartner har publisert nye salgsprognoser for arbeidsverktøy til allment bruk, det vil si tradisjonelle bærbare og stasjonære pc-er, nettbrett, mobiltelefoner og ulike kombinasjoner av disse.

Gartner tror volumleveransene for summen av alle disse kategoriene vil øke med 7 prosent fra 2013 til 2014, og med 6 prosent fra 2014 til 2015, der de havner på 2,63 milliarder enheter. Fra 2013 til 2015 blir veksten på 13 prosent.

Tradisjonelle bærbare og stasjonære pc-er vil oppleve en samlet nedgang over de to årene på 11 prosent, henholdsvis 7 prosent i 2014 og 5 prosent i 2015, til 263 millioner enheter.

Sterkest vekst – og lavest utgangspunkt – preger den «hybride kategorien», det vil si til alle slags mellomting mellom nettbrett og pc, som Chromebook og Microsoft Surface med tastatur. Gartner nevner ikke «phablet» (= phone + tablet) spesielt, men henviser dem til kategorien mobiltelefon.

Her ventes leveranser på 37 millioner enheter i 2014, opp 76 prosent fra 21 millioner i 2013, og 62 millioner enheter i 2015, opp 67 prosent. Over to år ventes en tredobling av denne kategorien.

Klassiske nettbrett vil fortsette sin kraftige vekst, med 39 prosent til 271 millioner enheter i 2014, og 29 prosent til 349 millioner enheter i 2015. Det gir en samlet vekst på 79 prosent over to år.

Gartner har også sett på utviklingen fordelt på operativsystem.

Det iøynefallende her er at de etablerte plattformene, det vil si Android, iOS/Mac og Windows, øker på bekostning av kategorien «andre». «Vanlige» mobiler forsvinner til fordel for smartmobiler, men det innebærer ikke at kinesiske og andre alternativer til de tre store greier å utnytte muligheten, skal en tro Gartner.

Android øker sin andel fra 38 prosent i 2013 til 47 prosent i 2014, og deretter til 52 prosent i 2015.

Microsoft kompenserer tilbakegangen innen tradisjonelle pc-er ved å øke innen mobil, brett og hybrid. Andelen til Windows er 14 prosent, i både 2013, 2014 og 2015.

Apple øker fra 10 prosent i 2013 til 12 prosent i 2014, og står ved 12 prosent i 2015.

Gartner kommenterer at salget av tradisjonelle pc-er fortsetter å hemme vekst i samlet volum, og at tendensen der brett tar over for pc-er er i ferd med å avta.

I en pressemelding fra Steria heter det at det fransk-britiske IT-selskapet har landet en kontrakt med EU verdt 6 millioner euro, tilsvarende 50 millioner kroner.

Avtalen gjelder for fire år, og kan forlenges i til sammen to år. Den er inngått med EUs hovedsekretariat (General Secretariat of the European Union).

Avtalen går ut på å modernisere og sikre nettverkene som brukes til intern kommunikasjon innen EU, og mellom EU og medlemslandene.

PKI-løsningene skal standardiseres og gjøres mer framtidsrettet. De skal også gjøres mer robuste og mer pålitelige. Samtidig skal omleggingen av sikkerhetsinfrastrukturen gjøre bruken enklere og i større grad regjert av automatiserte prosedyrer. Også mobile brukere skal sikres.

Steria skal bidra i tre faser: planlegging, implementering og drift.

I implementeringsfasen vil Steria samarbeide med tre andre selskaper: Open Trust for PKI-programvare, Safenet for infrastrukturkomponenter og Gemalto for smartkort.

Behovet for å sikre EUs interne nett kan sees i lys av den siste tids avsløringer av amerikansk etterretnings avlytting av sine allierte, blant annet avlyttingen av mobiltelefonen til Tysklands kansler Angela Merkel.

Dette er Sterias andre store EU-kontrakt på kort tid. I desember ble Steria og Unisys valgt til å modernisere nettet til EU-kommisjonens generaldirektorat for skatt og toll. Dette er en treårsavtale verdt 63 millioner euro.

Blant over hundre søksmål i kjølvannet av hackerangrepet mot den amerikanske butikkjeden Target, er det ett som skiller seg spesielt ut: To banker saksøker Targets IT-sikkerhetsleverandør Trustwave for medansvar, melder American Banker.

Angrepet mot Target i julesesongen 2013 førte til at uvedkommende fikk tak i data om 40 millioner kredittkort, og ytterligere 70 millioner sett med personopplysninger.

Det er Trustmark National Bank og Green Bank N.A. som saksøker både Target og IT-sikkerhetsselskapet Trustwave. Det kreves en erstatning i overkant av 5 millioner dollar. Søksmålet er fremmet for en distriktsdomstol i Chicago.

Trustwave sertifiserte betalingssystemene til Target etter den såkalte PCI-standarden («Payment Card Industry»). PCI-standarden beskriver hvordan løsninger som håndterer betalingskortdata skal sikres.

Trustwave er USAs største aktør innen PCI-sertifisering. Bankene viser til opplysninger fra medier. De hevder Target ikke kan ha overholdt PCI-standarden, siden hackere var tilstede i Targets nettverk i 18 dager uten å bli oppdaget. De hevder at Trustwave er medansvarlig fordi de to måneder før hacket opplyste at Targets nettverk var fri for sårbarheter. Søksmålet påstår at Trustwave lot sårbarheter forbli i nettverket, enten ved ikke å oppdage dem, eller ved å se bort fra dem. Det vises blant annet til meldinger om at stjålne data ble mellomlagret på servere i Target-nettverket i seks dager før de ble overført til eksterne servere under hackernes kontroll.

I søksmålet hevdes det at amerikanske banker til sammen ligger an til å tape opptil 18 milliarder dollar på grunn av datainnbruddet mot Target.

Verken Target eller Trustwave har villet kommentere søksmålet fra de to bankene.

Microsoft tjener store penger på Googles operativsystemer ved å kreve royalties for patenter som angivelig berører Android og Chrome OS. I 2012 skal selskapets inntekter fra disse avtalene ha vært på 2,6 milliarder kroner. Det er ingenting som tyder på at inntektene har blitt lavere siden den gang. Salget av Android-enheter fortsetter å vokse, og antallet selskaper med en slik lisensavtale øker også. På slutten av fjoråret ble det antydet at inntektene fra Android-lisensieringen hadde vokst til 2 milliarder dollar.

Det siste skuddet på stammen er Dell. Microsoft kunngjorde i går en avtale som gir selskapene mulighet til å dele teknologi og å bygge hverandres innovasjoner.

Ifølge Microsoft innebærer avtalen at de to selskapene har blitt enige om å lisensiere hverandres anvendbare, immaterielle eiendom relatert til Android- og Chrome OS-enheter, men også Xbox spillkonsoller.

Selskapene skal ha avtalt hva Dell må betalte i royalties for produkter basert på de to operativsystemene, men tilsynelatende er de ennå ikke enige om hva en lisens på Xbox-konsollene skal koste.

Ordlyden i pressemeldingen er litt uklar, noe som har ført til flere tolkninger. The Next Web mener tolker det slik at Dell skal lisensiere Xbox-relaterte teknologier fra Microsoft, mens Geekwire mener at Microsoft skal betale Dell for lisensiering av patentert teknologi som brukes av Xbox, men som Dell altså eier.

Til amerikanske PCWorld sier dog en representant for Microsoft at Dell vil lisensiere visse patenter til Microsoft som dekker teknologi som berører Xbox.

Det er som vanlig ikke oppgitt hvilke patenter avtalen egentlig omfatter.

Google kunngjorde tirsdag denne uken betydelige kutt i prisene på selskapets nettskytjenester, som felles kalles for Cloud Platform. Det gjorde at prisene ble betydelig lavere enn prisene på lignende tjenester i Amazon Web Services (AWS).

Ikke overraskende svarte Amazon i går med å senke prisene på IaaS-tjenesten EC2, lagringstjenesten S3, Amazon Relational Database Service, ElastiCache og Elastic MapReduce med mellom 7 og 65 prosent.

Jeff Bezos, toppsjef i Amazon, skriver i kunngjøringen at det alltid er morsomt å skrive om prisreduksjoner, og at dette er 42. gang siden 2008 at selskapet har redusert AWS-prisene. De nye priskuttene gjelder fra 1. april.

Selskapet Rightscale har nok en gang sammenlignet prisene til Amazon og Google. Med «on-demand»-prising er prisene i noen tilfeller nå identiske. I oppsettene med mye minne eller CPU-kraft, er Googles priser opptil 33 prosent lavere, men inkluderer til gjengjeld mindre minne eller CPU-kraft enn Amazons tilsvarende tilbud.

Amazons priser er derimot opptil 48,5 prosent lavere enn Googles dersom kundene tar i bruk Reserved Instances for ett eller tre år om gangen. Google har ikke en tilsvarende ordning, men tilbyr rabatt til kunder som bruker minst 25 prosent av CPU-tiden i løpet av en måned. Det er denne rabatterte prisen som sammenlignes med Reserved Instances-prisene til Amazon i tabellene til Rightscale.

Microsoft Azure
Microsoft holder tilsynelatende prisene uendret så langt, men har valgt å døpe om Windows Azure til Microsoft Azure siden tjenesten ikke er like Windows-orientert lenger. Blant annet kan man kjøre Linux-baserte, virtuelle maskiner i Windows Azure. Navnendringen skal gjennomføres den 3. april.

Eva Joly mener hun har funnet en løsning på den fastlåste striden om utlevering av WikiLeaks-leder Julian Assange til Sverige. Men verken Sveriges justisminister eller riksadvokat vil møte henne.

Den norskfødte EU-parlamentarikeren, som har vært både presidentkandidat og korrupsjonsjeger i Frankrike, vil legge fram forslaget under en pressekonferanse i Stockholm torsdag.

– Jeg har hele tiden håpet at det solide svenske rettsvesenet vil finne en løsning på denne saken, med sin sterke respekt for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Men årene går, og Assange sitter fortsatt på Ecuadors ambassade i London, sier Joly til NTB.

Høsten 2010 ble Assange anmeldt for voldtekt og overgrep mot to kvinner i Sverige. Assange reiste til Storbritannia og nektet å reise tilbake til Sverige i frykt for at han ville bli utlevert til USA. Siden den gang har svenske påtalemyndigheter avvist muligheten for å avhøre Assange i Storbritannia. Assange har på sin side søkt tilflukt i Ecuadors ambassade etter at britisk rettvesen besluttet at han skulle utleveres til Sverige. Dermed står saken på stedet hvil.

– Prestisje
Joly mener at det er fullt mulig å avhøre Assange uten at han forlater ambassaden i London. En av årsakene til at ingenting skjer, er at det har gått prestisje i saken, framholder hun.

– Jeg vil at denne rettsprosessen skal gå sin gang. Enten må saken henlegges eller så må han dømmes, sier Joly, som understreker at hun ikke tar stilling til om Assange er skyldig i overgrep eller ei.

Denne uken er Joly i Stockholm i et forsøk på å få svenske myndigheter til å få fart på saken, men responsen har vært laber. Både justisministeren, riksadvokaten og statsadvokat Marianne Ny, som leder etterforskningen mot Assange, har takket nei til å møte henne.

– De opplever sikkert at jeg blander meg inn i noe jeg ikke har noe med å gjøre, men der tar de feil. Menneskerettigheter angår oss alle, sier Joly.

Møttes på Island
Joly møtte Assange første gang på Island da hun jobbet med å etterforske de islandske bankkonkursene i kjølvannet av finanskrisen i 2008. For en måned siden oppsøkte hun ham på Ecuadors London-ambassade.

– Han har snart sittet innesperret i to år. Han får aldri frisk luft og møter svært få mennesker. Dette er en verre tilværelse enn å sitte i fengsel, mener Joly.
Svenske påtalemyndigheter har avvist at det er noen fare for at Assange kan bli utlevert til USA fra Sverige. Det er ikke Joly enig i.

– Aktor Marianne Ny vet ikke hva den svenske regjeringen vil gjøre, sier Joly.
Hun tviler sterkt på at Sverige vil greie å avslå en eventuell utleveringsbegjæring fra USA.

Snowden-parallell
For å underbygge dette viser hun til hvordan flyet til Bolivias president Evo Morales ble tvunget til å lande i Østerrike i fjor sommer etter at en rekke europeiske land stengte sine luftrom fordi de trodde amerikaneren Edward Snowden var om bord.

Snowden befinner seg nå i Russland etter å ha avslørt USAs masseovervåking av nett- og telefontrafikk. Amerikanske myndigheter har siktet ham for spionasje og krevd ham utlevert.

– Jeg tviler på at Sverige vil stå imot en amerikansk begjæring om å få Assange utlevert når verken Frankrike, Tyskland, Italia, Spania eller Østerrike la seg flate i denne saken, sier Eva Joly.

Hun mener også det er en reell fare for at Assange risikerer å bli tiltalt for brudd på USAs terrorlover, noe som i verste fall kan bety livsvarig fengsel eller dødsdom. (©NTB)

Egentlig har Java 8 vært tilgjengelig i mer enn en uke, men det var først i går at den nye utgaven ble offisielt lansert av Oracle. Selskapet beskriver lanseringen som den viktigste Java-utgivelsen til nå fra selskapet. Som kjent ble Java utviklet av Sun Microsystems inntil selskapet ble kjøpt av Oracle i 2010. Java 7 kom i juli 2011.

Java er både et programmeringsspråk og et sett med ulike plattformer. Gårsdagens lansering omfattet blant annet Java Platform, Standard Edition 8 (Java SE 8), Java Platform, Micro Edition 8 (Java ME 8) og relaterte utgivelser av Oracles Java Embedded-produkter.

Java 8 har blitt kraftig forsinket. I 2010 var planen at den nye versjonen skulle komme i 2012. Til tross for at det ble avgjort at deler av den planlagte Java 8-funksjonaliteten ikke skal implementeres før i Java 9, var det i april i fjor klart at Java 8 ikke ville komme før i mars 2014. Den tidsplanen har dermed holdt.

Foreløpig er Java 8-plattformen offisielt bare utgitt for utviklere. Dette er ifølge Oracle gjort for å sikre at det ikke er noen store problemer knyttet til utgivelsen, før den også gis ut for vanlige brukere. Det kan være applikasjoner og tjenester som ikke fungerer så godt med Java 8. Ved å gi utviklere tilgang til den nye versjonen en stund før vanlige sluttbrukere, har utviklerne mulighet til å rydde vekk problemene før Java 8 tas i bruk av de vanlige brukerne.

Det er likevel mulig for alle å laste ned og ta i bruk Java 8-plattformen fra denne siden.

Java 8 kommer med en rekke nyheter. Blant de viktigste er støtte for lambdauttrykk, et nytt programmeringsgrensesnitt for tid og dato, JavaScript-motoren Nashorn og en rekke sikkerhetsforbedringer. En mer omfattende gjennomgang finnes her.

Ifølge Oracle vil Java SE 8 bidra til økt produktivitet for utviklere og betydelig bedre applikasjonsytelse på grunn av blant annet redusert «boilerplate»-kode (standardtekst), enklere modeller for parallellprogrammering og mer effektiv bruk av flerkjernede prosessorer.

Ifølge Oracle finnes det ni millioner Java-utviklere globalt og mer enn tre milliarder enheter som er utstyrt med Java-teknologi.

Videoen nedenfor er et opptak av gårsdagens lansering.

En internasjonal bransjeorganisasjon for elektronisk ID, Secure Identity Alliance, har publisert en rapport om betydningen av tillitverdig elektronisk identitet for digitaliseringen av offentlig sektor: Enabling the eGovernment 2020 Vision: the Role of Trusted Digital Identity (pdf, 19 sider).

Rapporten gjør rede for en modell for å beregne hvordan en hensiktsmessig implementering av elektronisk identitet kan gjøre digitaliseringen av offentlig sektor mer effektiv.

Den pågående digitaliseringen av offentlig sektor i alle verdens land ligger an til, ifølge rapporten, å frigjøre innen 2020 ressurser tilsvarende 30 milliarder dollar i året.

En hensiktsmessig implementering av elektronisk identitet kan øke denne gevinsten til 50 milliarder dollar i året.

Det er Vest-Europa som har mest å tjene på hensiktsmessig elektronisk ID. Der vil digitaliseringen frigjøre 8 milliarder dollar i året fra 2020. Gevinsten kan mer enn dobles, til 18 milliarder dollar i året.

I modellen regnes det bare på gevinst fra tjenester rettet mot individer, og på ringvirkningene disse får for den øvrige økonomien i form av nye forretningsmodeller og tjenester. Gevinsten fra digitalisert samspill mellom stat og næringsliv faller utenfor. Her er det utelukkende snakk om fordelen med en hensiktsmessig elektronisk identitet for innbyggerne.

Vilkåret for den økte gevinsten er at statlig myndighet står bak et tillitverdig rammeverk for elektronisk identitet. Et mangfold av tilbydere kan tilby tjenester for elektronisk identitet. Men selve rot-identiteten, «den ene tillitverdige digitale identiteten som alle andre bygger på, starter med Staten», heter det.

Utfordringen her er ikke først og fremst utformingen av den enkelte tjeneste for elektronisk identitet. Enhver ID-tjeneste må selvfølgelig være robust, pålitelig og entydig. Men framfor alt må det som ligger til grunn for enhver godkjent elektronisk utgave av en persons identitet, være garantert av Staten, og det må gjøres bortimot umulig å snike seg til en falsk elektronisk utgave av noe som skal brukes mot offentlige, digitaliserte tjenester.

Rapporten angir tre ulike modeller som stater kan anvende: En ensartet nasjonal e-ID som i Estland, Oman og De forente arabiske emirater; et strukturert ID-rammeverk som i Finland, Norge, Singapore og Sverige, eller et åpent ID-rammeverk som i Storbritannia og USA.

Bak Security Identity Alliance står Gemalto (leverandør av nasjonale reisedokumenter i Norge), Morpho (kjent for leveranse av elektronisk ID til India) og Oberthur (kjent i Norge for sitt årlige seminar om ID-sikkerhet, med innslag fra finansnæringen, offentlige instanser og fagpersoner).

Programvaren som kom til å gjøre William Gates til verdens rikeste mann, selve grunnlaget for forretningsimperiet – er nå utgitt i åpen kildekode for aller første gang.

Dette gjelder MS-DOS versjon 1.1 og versjon 2.0 og Word 1.1a, som begge ble født tidlig på 1980-tallet.

Nyutgivelsen er underlagt en ikke-kommersiell lisens med en rekke begrensninger. Last ned her.

– På tirsdag børstet vi støvet av kildekoden til tidlige versjoner av MS-DOS og Word for Windows, skriver Microsoft om den ikke rent lite nostalgiske begivenheten.

Operativsystemet som startet det hele og tekstbehandleren som senere fulgte har begge sin tydelige plass i historiebøkene, og nå også på museum.

Det er nemlig i samarbeid med Computer History Museum at IT-giganten velger å slippe løs programkoden, slik at den blir bevart for fremtiden og kan studeres av hvem som helst.

Arbeidet representerer en tid i Microsoft da selskapet hadde færre enn 100 ansatte. MS-DOS som så dagens lys i 1981 besto av 300 kilobyte med kildekode.

DOS-basert Word kom to år senere, men ble aldri noen nevneverdig suksess i kampen mot datidens langt mer populære tekstbehandler, WordPerfect. Det endret seg da Word utkom i en Windows-versjon i 1989.

– Innen fire år hadde Word for Windows overtatt halve verdens omsetning innen tekstbehandling. Den var en utrolig prestasjon innen markedsføring og ingeniørkunst som sørget for dette, hevder Microsoft i en kunngjøring der de også byr på ymse historiske anekdoter.

Det var også dette som la grunnlaget for Office-pakken som fortsatt er en av de viktigste inntektskildene for selskapet.

Fredag ble Twitter blokkert i Tyrkia, etter krav fra statsminister Tayyip Erdogan, trass i motstand fra president Abdulla Gül.

Sperringen har gjort mange tyrkere forarget. Saken har havnet i en tyrkisk domstol, fordi den tyrkiske advokatforeningen mener sperringen av Twitter er utålelig. Kjennelsen kom i dag: Blokkeringen av Twitter må oppheves.

Visestatsminister Bulent Arinc krever, ifølge Reuters at Tyrkias telemyndighet TIB etterkommer domstolens kjennelse.

– Vi holder oss til rettslige kjennelser, det er det grunnloven krever. Vi underkaster oss, selv om vi ikke liker det. Hvis denne avgjørelsen er ekte… så er det åpenbart hva TIB har å gjøre, sa Arinc i en kommentar på tyrkisk fjernsyn.

TIB skal ha adgang til å anke kjennelsen.

Siden fredag har statsminister Erdogan trappet opp sin kritikk av Twitter, blant annet med anklager om at tjenesten «truer nasjonens sikkerhet». Anklagene er framført på valgmøter. Det avholdes lokalvalg i Tyrkia søndag.