NSA vil ikke få lagre teledata

USAs president Barack Obama vil om kort tid legge fram sitt forslag til endringer i regler for lagring av metadata om amerikaneres telefonsamtaler, og for etterretningstjenesten NSAs tilgang til dem.

Samtidig arbeider to kongresskomiteer med egne forslag om det samme, henholdsvis etterretningskomiteen og den juridiske komiteen. I begge komiteer samarbeides det mellom demokrater og republikanere.

Forhåndsmeldinger i amerikansk presse tyder på at det er enighet om flere grunnleggende endringer i forhold til dagens praksis: Dataene skal ikke lagres hos NSA, men hos teleselskapene. De skal ikke lagres i fem år, slik NSA gjør i dag, men i 18 måneder slik lovverket er i dag for politimyndigheters tilgang til teledata. Det skal etableres strengere prosedyrer for NSAs tilgang til å analysere teledata enn tilfellet er i dag.

New York Times har en forholdsvis detaljert gjennomgang av forslaget til president Obama. Journalisten har ikke fått tilgang til et utkast, men til høytstående kilder som har arbeidet med det.

Wall Street Journal har en tilsvarende gjennomgang av de to forslagene som det arbeides med i kongressen.

Obamas forslag
I januar sa Obama at han hadde instruert justisdepartementet og etterretningsorganer å fremme et forslag for nyordning av NSAs tilgang til teledata innen 28. mars. Den dagen utløper NSAs mandat etter dagens ordning. Uten nyordning må mandatet fornyes for 90 nye dager av den hemmelige domstolen Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC). Obama har bedt FISC gjøre nettopp det.

Obamas forslag forbyr NSA å innhente og lagre teledata som ikke kan knyttes til berettiget mistanke om terror eller tilsvarende alvorlige lovbrudd. Det blir dermed slutt på at NSA samler inn data om alle amerikaneres telefonsamtaler.

Dersom NSA mener de trenger tilgang til data om hvem en bestemt person snakker med på telefon, må de henvende seg til FISC for godkjenning. Når den gis er teleselskapene pålagt straks å overgi ikke bare historiske data, men også fortløpende data for så lenge godkjenningen varer. Godkjenningen kan kreve utlevering av data ikke bare om alle samtalene til den mistenkte, men også om alle samtalene til alle dem den mistenkte samtaler med. Det vil ikke være adgang til å kreve tilgang til teledata flere enn to hopp ut fra mistenkte. Tidligere kunne NSA søke opp ikke bare den mistenktes samtaler og samtalene til alle den mistenktes kontakter, men også alle samtalene til alle som en gang hadde samtalt med en som hadde hatt telefonkontakt med en av den mistenktes kontakters kontakter.

For at dette skal kunne virke, må det etableres ordninger som gjør det mulig for teleselskapene å gjennomføre raske, koordinerte søk i sine databaser.

Obama-administrasjonen vurderte å kreve at teleselskapene, av hensyn til NSA, måtte pålegges å oppbevare teledata ut over dagens krav om 188 måneder. Ideen ble avvist da USAs etterretningsorganer sa seg enige i at lagring av teledata utover 18 måneder ikke ville få særlig praktiske konsekvenser for evnen til å bekjempe terror og andre alvorlige forbrytelser.

USAs myndigheter har ikke påvist konkrete tilfeller der masselagring av data fra alle amerikaneres telefonsamtaler har bidratt til å hindre terrorangrep.

Kongressens forslag
I kongressens etterretningskomite samarbeider komiteformann Mike Rogers, republikaner fra Michigan, med den ledende demokraten i komiteen, «Dutch» Ruppersberger, fra Maryland.

Forslaget skal være inspirert av ideer fra NSAs avgående direktør, general Keith Alexander. Hovedtrekkene skal være at masselagringen hos NSA skal opphøre, og at alle søk skal gjennomføres hos teleselskapene. Data overgitt NSA kan inneholde alle den mistenktes samtaler, og samtalene til alle den mistenkte har samtalt med. Ifølge Ruppersberger har NSA gått gjennom forslaget og konkludert med at det ikke er praktiske innvendinger mot det.

Den største forskjellen mellom dette forslaget og Obamas, er at Obama krever rettslig kjennelse for NSAs henvendelser til teleselskapene.

I kongressens juridiske komite har James Sensenbrenner, republikaner fra Wisconsin, fått tverrpolitisk støtte til et utkast som krever slutt på masselagring hos NSA, og rettslig kjennelse for søk som NSA måtte kreve i teleselskapenes databaser.

Utkastet går lenger enn Obamas på to måter: NSA skal forbys enhver form for masseinnsamling av data, ikke bare teledata men også bank- og finansdata. Sensenbrenner krever også at ethvert søk må knyttes til pågående etterforskning av internasjonal terrorisme. Her vil han møte motstand fra sine kolleger i etterretningskomiteen: De har drøftet hvorvidt NSA må begrunne sine søk med henvisning til pågående etterforskning, og kommet fram til at poenget med etterretning er å finne ut om det er grunn til etterforskning.

Dell kjøper beslutningsstøtte

Maskinvareleverandørene trenger flere bein å stå på enn salg av standard pc-er, servere, lagring og nettverk med forholdsvis lave marginer.

Dell fortsetter nå en lang trend i markedet med kjøp av programvareselskaper, som kan berike utstyret de selger. Alt i et forsøk på differensiere seg i en virkelighet preget av knallhard konkurranse.

Denne gangen falt valget på StatSoft, et amerikansk programvarehus fra Oklahoma grunnlagt tilbake i 1984. De har kunder verden over, deriblant i Telenor Digital.

StatSoft har spesialisert seg på såkalt prediktiv analyse, datainnhenting og visualisering av store datamengder («big data»). Poenget er å gi beslutningsstøtte gjennom å avdekke meningsfulle mønstre i bedriftens ulike datakilder, inkludert omtale i sosiale medier.

– De kombinerer omfattende statistisk analyse med avanserte analyser for å bistå virksomheter i å bedre forstå forretningene sine, forutsi endring, øke smidigheten og kontrollere kritiske systemer, skriver Dell i en pressemelding om oppkjøpet.

Det er ikke kjent hva Dell har betalt for selskapet. Oppkjøpet er deres første etter at de forlot børsen for å bli et privateid foretak i fjor høst.

StatSoft-programvaren vil bli pakket og solgt sammen med Dells x86-servere. Dell har også blogget om nyervervelsen.

JavaScript-oppfinner blir ny Mozilla-sjef

Brendan Eich har med umiddelbar virkning tatt over sjefsstolen i Mozilla. Eich er mest kjent for å ha skapt JavaScript i 1995. På den tiden var Eich ansatt i Netscape.

Eich overtar for Jay Sullivan, som har vært fungerende administrerende direktør en periode etter at Gary Kovacs forlot sjefsstillingen i fjor. Sullivan skal etter en overgangsperiode forlate Mozilla.

Brendan Eich har vært med i ledelsen av Mozilla-prosjektet helt siden Netscape etablerte Mozilla Organization i 1998. Han er blant grunnleggerne av Mozilla Foundation og har svært omfattende erfaring med både de tekniske og produktrelaterte sidene ved organisasjonen. Han tilskrives også en del æren for hvordan weben har utviklet seg de siste to tiårene.

– Brendan Eich, som en grunnlegger og respektert innovatør av webteknologier, er unikt utstyrt for å lede Mozilla med sin dype forståelse for organisasjonens grunnleggende verdier og visjon om teknologi, sier Reid Hoffman, et medlem av Mozillas styre.

Eich skriver i en uttalelse at Mozilla handler om å gi mennesker makt over weben og internett, ved å heve individuelle brukere, som både skaper og forbruker, over alle andre agendaer.

– I dette lyset trumfer «people-fu» min første kjærlighet, som du kan si er «math-fu», «code-fu» eller «tech-fu» (dersom jeg kan annektere den andre stavelsen i kung fu). Mennesker over hele verden er det ytterste formålet med Mozilla, men også som en kilde til inspirasjon og en løpende hjelp til det vi driver med, skriver Eich.

Boikott
Det viser seg at ikke alle er like glade for utnevnelsen av Eich til CEO. Selskapet Rarebit kunngjorde i går at det vil boikotte Mozilla så lenge Eich er involvert i den daglige aktiviteten i Mozilla. Årsaken er at Eich skal ha sponset en amerikansk kampanje mot homofilt ekteskap.

Mitchell Baker, som også var med på å grunnlegge Mozilla sammen med Eich, skal fortsatt være styreleder.

Ny COO (Chief Operating Officer) er Li Gong. Han har hatt ansvar for blant annet etableringen av Mozilla China og Mozilla Taiwan, som har spilt en sentral rolle utviklingen av Firefox OS. Nå skal han ha ansvar for områder som Cloud Services, IT, Marketplace, Mobile & Research og Platform Engineering.

Kl. 10.59: Saken er oppdatert med et avsnitt om Rarebit og boikott av Mozilla.

Jimmy Carter nekter å bruke epost

Jimmy Carter (89), Nobel-fredsprisvinner og tidligere amerikansk president, sa mandag at USAs etterrretnings overvåking har kommet helt ut av kontroll etter terrorangrepene 11. september 2001.

Nå nekter han å bruke e-post og sverger til håndskrevne brev.

Årsaken er at han ikke er i tvil om at USA overvåker og registrerer innholdet i «nærmest enhver telefonsamtale og e-post», skriver Associated Press og BBC.

Carter fikk fredprisen i 2002 for sitt arbeid med fredsmekling og kamp for menneskerettigheter.

Etter at han forlot presidentembedet i 1981 er han mest kjent for sitt humanitære engasjement, et arbeid som gjør at han ofte er i kontakt med ledende politikere og opposisjonelle i en lang rekke land.

– Jeg føler at mine telefonsamtaler og e-post blir overvåket, og det er noen ting jeg bare ikke ønsker at alle skal vite, sier Carter med henvisning til National Security Agency (NSA) og andre etterretningsorganer.

Ifølge nyhetsbyrået kaller han den elektroniske overvåkningen en krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter.

89-åringen sier at han begynte med håndskrevne brev allerede for 2-3 år siden, altså før den nå spionsiktede varsleren Edward Snowden lekket dokumentert som avslørte NSAs massive overvåking av internett og telefonforbindelser.

USAs tidligere president er ikke alene om å ta sine forhåndsregler blant kjente amerikanske politikere.

Også sittende statsråd for innenriks sikkerhet, Janet Napolitano, kvinnen med det øverste ansvaret for å «beskytte og sikre kyberrommet» holder seg langt unna e-post, både privat og i jobben sin.

Telenor-kunder må betale for BankID

Fra 1. mai vil det koste Telenor-kunder 49 øre å bruke BankID. Forbrukerrådet tror selskapet vil miste kunder som følge av dette.

Betalingen for tjenesten gjelder også Djuice-kunder, skriver Dagbladet.

Dermed vil det koste om lag 1 krone for å betale en regning i nettbanken, ettersom man må bruke BankID både ved identifisering og signering, og også ved betaling med BankAxess.

Telenor – som utviklet tjenesten sammen med bankene – fortstår at noen vil reagere på avgjørelsen om å ta betaling, men håper kundene har så god nytte av tjenesten at de vil fortsette å bruke tjenesten.

– Siden vi introduserte denne tjenesten i 2009, har vi brukt mye tid på å utvikle den. Vi har aldri tatt noe for den, men nå mener vi tida er inne for å ta betalt for drifting og videre utvikling av BankID, sier informasjonssjef Anders Krokan.

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet tror Telenor vil miste kunder.

– Det er ikke akkurat noe beløp som velter husholdningsøkonomien, men gebyrer er til stor irritasjon for forbrukerne, og da ser vi at folk kutter ut tjenesten, sier han til Dagbladet.

I mange sammenhenger er det mulig å bruke kodebrikke i stedet for BankID på mobil. (©NTB)

Nokia-oppkjøpet utsatt til april

Etter planen skulle avhendingen av Nokias mobildivisjon vært fullført innen første kvartal 2014, altså senest mandag til uken.

Nå må Microsoft smøre seg med tålmodighet, på tross av grønt lys for oppkjøpet til 7,2 milliarder dollar av regulatoriske myndigheter både i EU og USA.

Begge partene kunngjorde den ikke-planlagte utsettelsen i går. Nå heter det at salget ikke kan ventes gjennomført før i april.

– Hittil har vi fått godkjennelse av regulatoriske myndigheter i 15 markeder på fem kontinenter. Vi venter nå på godkjenning i de siste markedene. Arbeidet går fremover og vi forventer å bli ferdige neste måned, blogger Microsoft.

Det er enkelte antitrust-myndigheter i Asia som fremdeles ikke har godkjent oppkjøpet, skriver Nokia i en pressemelding.

Blant hindrene som gjenstår er godkjenning i Kina, der både Google og Samsung har bedt myndighetene sikre at oppkjøpet ikke vil føre til høyere avgifter for lisensiering av patenter, ifølge Reuters.

– Utsettelsen er et dårlig tegn. De har diskutert med myndighetene en god stund allerede, og de trenger fortsatt mer tid. Den største risikoen er verdien av patentporteføljen. Det ser ut til at Nokia blir nødt til å gjøre større innrømmelser for å presse avtalen gjennom, sier Nordea Markets-analytiker Sami Sarkamies til nyhetsbyrået.

Videre har oppkjøpet støtt på utfordringer i India, der myndighetene i den sørlige delstaten Tamil Nadu har saksøkt Nokia for det de hevder er ubetalt skatt i størrelsesorden 417 millioner dollar.

Skattekravet har bakgrunn i mobiltelefoner produsert ved fabrikken i Chennai, som myndighetene hevder har vært solgt i India, og ikke eksportert som ifølge lokale regler gir skattelempelser. Nokia har ifølge Wall Street Journal (betalingsmur) kalt søksmålet og påstandene for «absurde».

Den aktuelle fabrikken produserer nærmere 20 Nokia-modeller. Ifølge avisen sier indiske myndigheter at anlegget ikke kan bli overført til Microsoft før skattetvisten er avgjort.

Google lager briller med Ray Ban

Google har inngått en samarbeidsavtale med brillegiganten Luxottica, som produserer kjente merker som Ray Ban og Oakley.

Google har utviklet en såkalt smartbrille, som ved hjelp av stemmestyring kan ta bilder og video og kobles til internett.

Nå skal teknologien inkorporeres i ordinære brilleinnfatninger, noe Google tror kan bli en revolusjon.

– Dette er vårt hittil største steg inn i det voksende markedet for smartbriller, heter det i en kunngjøring fra Google.

Luxottica eier kjente brillemerker som Ray-Ban, Oakley, Alain Mikli og Vogue-Eyewear.

Google-brillene har skapt debatt i USA, der brukere har opplevd å bli kastet ut av spisesteder og barer, teatre og konserter, fordi andre misliker at de kan gjøre opptak og legge dem direkte ut på internett.

Google har avfeid kritikken og mener at det fins nok av andre og bedre måter å gjøre skjulte opptak på.

– Dersom noen i hemmelighet vil gjøre et opptak av deg, fins det mye, mye bedre kamera enn dette, som du har midt i ansiktet og som lyser opp hver gang du gir en kommando med stemmen eller trykker på en knapp, mener Google.

Internettselskapet råder likevel brukerne av brillene til å vise folkeskikk og ikke oppføre seg som «glassholes» overfor andre. (©NTB)

Apple med iTunes for Android?

Statistikk fra Nielsen SoundScan viser at salg av digital musikk sunket med 11% det siste året. I følge Billboard gjør det at Apple nå er i ferd med å tenke nytt i forhold til sin digitale musikkbutikk, iTunes Music Store, som står for rundt 40% av den totale omsetningen av digital musikk i USA.

Kilder nettstedet har vært i kontakt med peker på at Apple nå vurderer å gjøre flere grep med tanke på sin digitale musikkomsetning.

Det første er å lage en Android-versjon av iTunes, slik at musikkbutikken blir tilgjengelig for flere. På mobile enheter er det kun Apples enheter som har tilgang til iTunes Music Store, men på PC-fronten har Windows-brukere lenge hatt mulighet til å kjøpe musikk fra Apples nettbutikk.

Vel så interessant er at selskapet i følge de samme kildene vurderer å lansere en streamingtjeneste som kan konkurrere med Spotify, Rdio med flere. Apple lanserte riktignok iTunes Radio samtidig med iOS 7, men denne tjenesten gir ikke brukeren mulighet til å bestemme hva som skal spilles – kun høre på en «radiokanal» med begrenset mulighet for å hoppe over sanger, altså på samme måte som Pandora og lignende tjenester.

Les også: Alternativ betalingsmodell gir mer penger til norske artister

En slik tjeneste vil i så fall være på kant med avdøde Steve Jobs’ tidligere synspunkter. Han var fast bestemt på at musikkfans ikke vil abonnere på musikk, men eie den selv. Dog viser undersøkelser at inntektene fra strømmetjenester vokser betraktelig – en rapport fra IFPI peker på at omsetningen fra strømmetjenester på verdensbasis økte med 51 prosent det siste året.

Ny meldingsapp virker uten dekning


Du befinner deg på et øde sted uten moderne infrastruktur. Egentlig en hvilken som helst plass uten mobildekning eller trådløst nettverk.

Da kommer den helt nye meldingsappen FireChat til iPhone og iPad til sin rett.

Programmet er det første til iOS (foruten Apples egen AirDrop) som tar i bruk Multipeer Connectivity, en teknologi og et rammeverk som gjør det mulig å kommunisere og sende filer direkte til andre enheter.

I praksis dannes en kjede av tilgjengelige enheter, et peer-to-peer «mesh»-nettverk ved hjelp av WiFi eller Bluetooth. Dette gjør hver enhet som er innen hverandres rekkevidde til en node og et aksesspunkt.

– Det er egentlig ingen geografisk grense for hvor store ad hoc-nettverk du kan skape på denne måten, forteller utvikler Micha Benoiel i Open Garden som har laget FireChat til teknologinettstedet Gigaom.

Selskapet Open Garden tilbyr også en Android-applikasjon kalt Open Garden. Dette er et verktøy som også skaper mesh-nettverk og kan bedre nettforbindelsen ved å kombinere sambandet til andre enheter i nærheten, dersom også de har samme program aktivert, men det er ikke en meldingstjeneste i seg selv som FireChat.

Fordelen med denne teknologien kan ikke overdrives, mener nettstedet CultOfMac, som ramser opp en rekke aktuelle bruksområder:

Det kan være i katastrofeområder der basestasjoner er satt ut av spill, områder der folk har behov for å kommunisere, men der det verken finnes WiFi eller mobilt bredbånd, eller rett og slett for å gi fattige en mulighet til å kommunisere gratis.

Trådløse mesh-nettverk kan i teorien gi internett-forbindelse til hele landsbyer, slumområder eller byer. FireChat er også en anonym meldingstjeneste som kan gjøre det vanskelig eller umulig å avdekke hvem som bruker tjenesten. Dette gjør appen og den underliggende teknologien ideell for kommunikasjon i undertrykkende regimer og land der internett er underlagt sensur fra myndigheter.

Det må nevnes at deling av nettforbindelse i mesh-nettverk ikke er en ny tanke. Slik teknologi var del av One Laptop Per Child-initiativet (OLPC) allerede i 2006 med rimelige miniatyr-pcer myntet på utviklingsland, men der skal funksjonen ha vært preget av feil og har av den grunn vært lite utbredt.

– USA hacket Huaweis hovedkontor


Amerikanske myndigheter har nedlagt et betydelig arbeid for å spionere på kinesisk forvaltning, toppolitikere, banker og telekom-leverandører, ifølge Der Spiegel og New York Times.

Stemmer opplysningene er dette en av de mest oppsiktsvekkende offensive kyberoperasjonene NSA har utført mot et enkelt selskap.

En spesialenhet i USAs etterretning lyktes tidlig i 2009 med å infiltrere det interne datanettverket til den kinesiske teleutstyrsgiganten Huawei, skriver det tyske magasinet.

Reportasjen som kom på trykk lørdag er basert på nye dokumenter lekket av den spionsiktede varsleren Edward Snowden.

– Tappet kildekode
Dokumenter fra den amerikanske etterretningstjenesten National Security Agency (NSA) viser at ikke bare skaffet de seg kontroll med store deler av selskapets e-postgang, og en liste over 1.400 kunder. De kopierte også ut hemmelig kildekode til individuelle Huawei-produkter.

– Vi har så god kontroll og så mye data at vi ikke vet hva vi skal gjøre med alt sammen, heter det i et dokument Spiegel refererer ifra.

Et NSA-dokument gir ifølge magasinet en forklaring på hvorfor de skal ha infiltrert Huawei: «Mange av våre mål kommuniserer over Huaweis produkter, vi ønsker å være sikre på at vi vet hvordan vi kan utnytte [sårbarheter] i disse produktene».

Videre uttrykker NSA også bekymring for at den store utbredelsen av Huawei-basert infrastruktur vil gi Folkerepublikken Kina såkalte SIGINT-muligheter, med henvisning til muligheter for å avlytte utstyr gjennom signalspaning.

Ifølge Der Spiegel er hackeroperasjonen mot Huawei internt kjent under kodenavnet «Shotgiant». Det hevdes at operasjonen ble utført i samråd med Det hvite hus og FBI.

Strengt bevoktet
Det tyske magasinet skriver også at de lekkede dokumentene oppgir at trusselen Huawei representerer er «unik».

Ifølge avsløringen har NSA skaffet seg tilgang til dataserverne i Huaweis hermetisk lukkede og strengt bevoktede hovedkvarter i Shenzhen og på den måten sikret seg informasjon om nettverket av servere som ifølge selskapet knytter en tredel av verdens befolkning sammen, skriver NTB.

Huawei gikk i fjor forbi Ericsson og inntok posisjonen som verdens største leverandør av telekomutstyr. Her til lands er de blant annet hoffleverandør av mobilnettene både til Telenor og Netcom.

– Ironisk
I en uttalse fra Huawei trekker pressekontakt Bill Plummer fram det ironiske i at det kinesiske selskapet kan ha blitt utsatt for det samme som de selv har vært beskyldt for. Huawei har i mange år avvist alle påstander om at utstyret de leverer kan bli misbrukt til spionasje.

– Hvis dette stemmer, er det ironisk at de gjør mot oss det de alltid har hevdet at kinesiske myndigheter gjør gjennom oss. Hvis slik spionasje virkelig har funnet sted, så er det kjent at [Huawei] er et uavhengig selskap uten unaturlige bånd til noen myndigheter, sier pressekontakten.

Huawei er i praksis nektet å selge teleutstyr til USA, og de har også fått store problemer i land som Canada, India og Australia. Myndighetene i disse landene har fryktet at produktene inneholder skjult funksjonalitet som gjør at kinesiske myndigheter kan misbruke infrastrukturen til spionasje og overvåking.

Det har aldri vært offentlig påvist at produktene har slike bakdører.