I morgentimene onsdag gikk det nok en gang galt da Altinn skulle presentere oppgjøret for norske skatteytere, slik det har gjort flere år på rad.

Denne gangen var det problemer med innlogging via ID-porten som gjorde det vanskelig å komme inn, sa Altinn-redaktør og pressekontakt Jørgen Ferkingstad da digi.no ringte.

Han pekte videre til etaten som er ansvarlig for drift av den statlige innloggingsplattformen, Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi).

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge reagerer mot det de kaller en total ansvarsfraskrivelse.

– For brukerne er det én offentlig sektor. Da er Altinn sitt svar: «problemet ligger ikke hos oss – ring noen i Difi» en total ansvarsfraskrivelse. Det er offentlig digitale tjenester som skal funke. Og nettopp dette svaret viser at det igjen er mangel på samarbeid, sier direktør myndighetskontakt Heidi Austlid.

Hun mener saken illustrerer selve kjerneproblemet i norsk digitalisering.

– Ansvaret er så fragmentert at ingen har myndighet over noen. Difi ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Altinn er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og Skatteetaten sorterer under Finansdepartementet. Men det er INGEN som har ansvaret for brukerne. Nå har jo kommunaldepartementet påtatt seg rollen som digitaliseringsoverhode, så da er det naturlig å plassere ansvaret der, skriver Austlid til digi.no.

Jørgen Ferkingstad i Altinn avviser at de fraskriver seg noe ansvar.

– Tvert imot forteller vi bare journalistene at de må ringe den etaten som eier ID-porten. Det er jo de som må uttale seg om hva som har skjedd med ID-porten, det kan ikke vi gjøre. Hvis IKT-Norge ser seg rundt i media, i den grad det har vært en liten krise på morgenkvisten i dag, så vil de se at det ikke er Altinn som har hatt problemer på teknisk side, men det er vi som har fått merke det på omdømmesiden. Vi har blitt pepret med meldinger om at Altinn har brutt sammen. Det er ikke riktig som IKT-Norge sier at vi fraskriver oss noe ansvar. Tvert imot er det sånn at vi har fått ansvaret for noe vi ikke har ansvar for, sier Jørgen Ferkingstad.

Helt uten tekniske problemer var heller ikke Altinn i dag. Ferkingstad kan fortelle at de i en kort periode opplevde høy last på informasjonsportalen, det vil si publiseringsløsningen som brukerne ser før de logger seg inn i selve meldingsboksen eller Altinn-applkasjonen.

Google kunngjorde i natt at selskapets vesle medieavspiller, Chromecast, nå er offisielt tilgjengelig i Norge. Dette skjer bare et døgn etter at selskapet åpnet for kjøp og leie av film og musikk i Google Play.

Det har riktignok vært mulig å kjøpe Chromecast hos enkelte norske forhandlere i flere måneder, men da ofte til en betydelig høyere pris enn den offisielle. I USA kostet Chromecast 35 dollar pluss avgifter da den ble lansert der i juli fjor. I Norge er veiledende pris nå 290 kroner, inkludert mva.

Med Chromecast koblet til en HDMI-inngang på tv-en eller en annen skjerm, kan starte strømming av innhold enten fra kompatible apper på Android- og iOS-enheter, men også fra Chrome-nettleseren for Windows og OS X, samt med Chromebooks.

Mobile enheter som brukes til å styre Chromecast, kan samtidig også brukes til andre oppgaver, som å ringe. Ifølge Google er ikke dette mulig med andre tjenester som lar deg strømme innhold til TV-en fra smarttelefon eller nettbrett.

I bedriftsmarkedet kan Chromecast trolig gjøre det enkelt å vise en presentasjon, trådløst, på en hvilken som helst skjerm med HDMI-inngang.

I februar ble Chromecast åpnet for utviklere, noe som bør føre til at flere mobilapper vil leveres med støtte for enheten. Så langt skal omtrent 3000 utviklere har registrert seg.

I tillegg til i Norge, har Chromecast nå også blitt tilgjengelig i Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, Nederland, Sverige, Danmark og Finland.

Verifiserte forhandlere i Norge er Elkjøp og Lefdal. I alle fall sistnevnte har den i nettbutikken.

Fra midnatt ble den elektroniske selvangivelsen lagt ut på Altinn. De som har valgt vekk papirutgaven skulle dermed kunne se om det blir penger til gode eller skattesmell.

Allerede den første timen var over 60.000 inne og sjekket fasiten, mer en dobbelt så mange som i fjor. Det opplyser Skatteetaten til NTB.

Men onsdag morgen var det store problemer med å logge seg inn på den offentlige rapporteringsportalen. Også Skatteetatens nettsider ser ut til å slite.

Problemene ligger imidlertid ikke hos Altinn, men hos Direktoratet for Forvaltning og IKT og deres innloggingsportal ID-porten.

Det sier pressekontakt og redaktør for Altinn, Jørgen Ferkingstad til digi.no.

– Problemene ligger egentlig ikke i det vi har ansvaret for å drifte. Det er stor trafikk som fører til at en del brukere møter ventetidsplakat ved innlogging via ID-porten, sier Ferkingstad.

De som har anledning til å logge inn direkte via Altinn, den gamle alternative innloggingen vår, kan gjøre det, fortsetter han.

Ellers henviser han til direktoratet for videre spørsmål om driftsproblemene, som altså kommer samtidig med at skatteoppgjøret er klart på nett for de 890.000 skatteyterne som har bedt om å få oppgjøret elektronisk.

– Det er klart det er uheldig at folk opplever ventetid, men dere må kontakte Difi og høre med dem hva som er status, sier Ferkingstad.

Birgitte Jensen Egset, Difis programdirektør for e-ID kan også bekrefte driftsproblemene når digi.no ringer ved 08-tiden onsdag morgen. Hun forteller at de jobber med saken.

– Vi er klar over driftsproblemene og holder på å se på dette nå. Vi kommer tilbake med informasjon så snart som mulig, sier Egset til digi.no.

Litt over klokken 08.30 melder Altinn at problemene skal være over.

Når digi.no sjekker rett før klokken 09 gir imidlertid nettstedet altinn.no gjentatte ganger feilmeldingen «The service is unavailable». Det samme melder leserne våre om.

@wencheb1 Altinn var ikke nede, men det opplevdes problemer med innlogging. Dette fungerer nå som normalt.

— Altinn (@Altinn) March 19, 2014

Eirik Andersen er kommunikasjonsdirektør i Difi. Litt over ni gir han digi.no siste status som han har fått fra etatens beredsskapsteam:

– Det har i morgentimene var stor trafikk på ID-porten og brukere har opplevd treghet. Løsningen har ikke vært nede. Vi er godt forberedt på slike situasjoner. Analysearbeid ble raskt satt i gang, og løsningen tar nå unna trafikk som normalt. Hvis folk opplever treghet kan de få opp melding om å prøve igjen senere, skriver Andersen.

Saken oppdateres.

Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har teknologi som setter den i stand til å ta opp alle telefonsamtaler i et land, med mulighet for å spille dem av senere, skriver Washington Post.

Den amerikanske storavisa baserer sin sak på dokumenter lekket av den amerikanske varsleren Edward Snowden. Den skriver at teknologien virker som en «tidsmaskin» som setter NSA i stand til å avlytte tidligere samtaler.

Ifølge dokumentene Washington Post har tilgang til, kan den amerikanske etterretningstjenestene samle opp 100 prosent av telefonsamtalene i et land og hente dem fram så lenge som en måned etter at de har funnet sted, ved hjelp av verktøyene kalt MYSTIC og RETRO.

Holdt tilbake informasjon
Washington Post sier avisa på henstilling fra amerikanske tjenestemenn har holdt tilbake detaljer som kunne identifisere landet hvor systemet brukes, eller andre land der det kan tas i bruk i framtida.

Stemmer opplysningene, er dette programmet et av de kraftigste verktøyene NSA rår over.

Et stort antall dokumenter som er blitt lekket av Snowden har ført til sterke reaksjoner på virksomheten til USAs etterretning både i USA og andre land. Amerikanske representanter har forsvart programmene som de mener er nødvendige for å hindre terrorangrep, men president Barack Obama har gitt ordre om endringer i virksomheten.

– Ikke vilkårlig
NSA ville tirsdag verken bekrefte eller benekte opplysningene i Washington Post. I en uttalelse sier etterretningstjenesten imidlertid at dens elektroniske overvåking ikke er «vilkårlig». NSA sier tjenesten i sin virksomhet respekterer både lover og privatlivet til amerikanere og utlendinger.

NSA langer også på ny ut mot Snowden-lekkasjene, som tjenesten hevder setter både sikkerheten til USA og landets allierte i fare.

Tysklands regjering er blant dem som har rettet sterk kritikk mot NSAs virksomhet etter at det ble kjent at både statsminister Angela Merkel og hennes forgjenger er blitt overvåket og avlyttet. (©NTB)

Phishing går i stor grad ut på å lure folk til å fylle inn innloggingsinformasjon på en falsk side, som tilsynelatende er identisk med en annen populær innloggingsside.

Mange går på slike forsøk, men det trente øyet vil som regel se at URL-en i adressefeltet ikke stemmer overens med tjenesten som er forsøkt etterlignet.

TEMA: phishing

Nå sprer en ny phishing-metode seg på nettet. Gizmodo rapporterer om at den først starter med at man mottar en epost med emnefeltet «Documents», hvorpå man må klikke på en lenke i eposten for å åpne et Google-dokument.

Det snedige nå er at bakmennene har laget et Google-dokument som praktisk talt er identisk med Googles innloggingsside. Siden dokumentet befinner seg på en google.com-adresse, er det ikke like lett å avsløre ved å se på URL-feltet, og mange vil derfor la seg forlede til å logge på med brukernavn og passord; særlig om du ikke er logget på Googles tjenester fra før.

Når det er gjort, blir innloggingsdetaljene fanget opp av bakmennene, og så får du som bruker se et ordentlig dokument. Dermed er det vanskelig å oppdage at man nettopp har gitt fra seg vitale detaljer.

For de fleste nordmenn er det selvsagt sjelden man bør klikke på en lenke i en epost merket «Documents», men se opp for etterligninger i tiden som kommer.

Til tross for at weben opprinnelig ble laget for å lenke sammen tekstdokumenter, har plattformen i svært mange år vært en plattform for spill. Etter hvert som nye webteknologier har kommet på plass, har spillene blitt stadig mer avanserte. Sentrale teknologier på denne veien har skript- og programmeringsspråk på serversiden, JavaScript i nettleseren, plugins, CSS, canvas, lyd- og videostøtte i HTML, samt WebGL.

Fordelen med webbaserte spill er at de alltid er oppdaterte og ikke krever noen installasjon. Ulempene har først og fremst vært knyttet til ytelse. Men avstanden til systemspesifikke spill har krympet betydelig de siste årene, samtidig som at behovet for å bruke plugins har blitt kraftig redusert.

Dette har ført til at flere sentrale aktører nå begynner å se på weben som en spillplattform likeverdig med blant annet pc-er og spillkonsoller, og likevel helt uten bruk av pluginteknologi.

3D-grafikkteknologien WebGL, som nå støtte støttes av de fleste nettlesere, har vært den utløsende faktoren. Men også utviklingen av asm.js, en optimalisert delmengde av JavaScript som blant annet C/C++-basert programvare kan kompileres til, regnes som en viktig bidragsyter på grunn av svært god ytelse.

I går kunngjorde Unity Technologies at neste versjon av selskapets spillmotor, Unity 5, skal støtte nettopp WebGL og asm.js. Spill basert på Unity 5.0 skal dermed kunne kjøres direkte i nettleseren, uten bruk av plugins. Dette skriver CNET News.

Fordi Firefox har optimalisert støtte for asm.js, vil spillene trolig fungere aller best der. Men også Google har vist interesse for asm.js.

Løsningen til Unity blir demonstrert under Game Developer’s Conference (GBC) i San Francisco denne uken. Unity 5 vil trolig bli gjort tilgjengelig i løpet av et par måneder, skriver VentureBeat. I forbindelse med GBC demonstrerer Unity Technologies en WebGL-basert utgave av spillet «Dead Trigger 2» fra Madfinger Game. Det kan sees i videoen nedenfor.

Epic
Unity Technologies er likevel ikke det første selskapet til å kunngjøre en kommende spillmotor for weben. Allerede for en uke siden presenterte Epic Games videoen nedenfor, som demonstrerer at spillet «Soul and Swing Ninja» kan kjøres i Firefox med den som omtales som «near-native speeds». Mozilla presiserer i dette blogginnlegget at det foreløpig dreier seg om 67 prosent.

Spillet er basert på spillmotoren Unreal Engine 4, som kan kjøres på weben uten bruk av plugins. I likhet med Unity 5, støtter Unreal Engine 4 teknologier som WebGL og asm.js.

Mozilla skriver at alle moderne nettlesere kan kjøre asm.js-basert innhold, men at Firefox så langt er den eneste nettleseren som er optimalisert for dette. Også den noe eldre Epic Citadel-demoen, som er basert på Unreal Engine 3, fungerer klart best i Firefox.

– Dette teknologien har nådd et punkt hvor spill som brukerne kan hoppe inn i via en weblenke, og som nesten ikke er til å skjelne fra spill de kanskje nødt til å vente på for å laste ned og installere, sier Brendan Eich, teknologidirektør hos Mozilla og skaperen av JavaScript, i Mozillas blogginnlegg.

– Ved å bruke Emscripten for å krysskompilere C og C++ tiol asm.js, kan utviklere kjøre spillene sine med med nesten «native» hastighet, slik at de kan tilnærme seg weben på samme måte som enhver annen plattform.

Spillet «Monster Madness» fra Nom Nom Games var det første kommersielle Unreal Engine 3-spillet som har blitt publisert på weben.

– Ved å bruke asm.js kunne vi få Monster Madness til å kjøre på en dag, og vi er ekstremt fornøyde med hvordan weben har utvidet vår kundebase, faktisk så mye at vi nå planlegger å utvide teknologien til hele vårt spillportefølje, sier Jeremy Stieglitz, teknologidirektør i Nom Nom Games, i Mozillas blogginnlegg.

Oppdatert klokken 17.31: Mozilla har kommet med en offisiell kunngjøring om Unity-samarbeidet.

Google kunngjorde i går lanseringen av et klientbibliotek som skal gjøre det enklere for utviklere av Windows-applikasjoner integrere disse med Google-tjenester. Biblioteket. Google APIs Client Library for .NET, gir .NET-tilgang til drøyt 50 av Google programmeringsgrensesnitt.

Googles tjenester er fra før tilgjengelige via metoder som ReST, HTTP og JSON, men klientbiblioteket skal tilby en hel del ekstra funksjonalitet. Dette inkluderer blant annet håndtering av autorisering (OAuth 2.0), opp- og nedlasting av strømmende media, samt støtte for serieforespørsler («batching»).

Biblioteket støtter både .NET Framework 4, Windows Store-applikasjoner, Windows Phone 7.5 og 8, samt Portable Class Libraries.

En introduksjon til hvordan man kommer i gang, finnes her.

Dualog leverer sikker og stabil internettilgang til fartøy verden over. De melder om tre internasjonale kontrakter tidlig i 2014.

Forsyningsskiprederiet Deep Sea Supply legger Dualog til grunn for alt samband mellom rederi og fartøy. Rederiet opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika og Vest-India. Dualog-systemet skal være installert på 40 fartøy innen utgangen av 2014.

Tankskiprederiet Torm skal installere Dualog på rundt hundre tankskip og bulkskip. Fartøyene opererer globalt. Torm har hatt internettilgang på alle sine fartøy siden 2008.

Rederiet Saga Shipholding har valgt Dualog-tjenesten «Crew Surf» for å sikre mannskapene pålitelig tilgang til personlige nettjenester.

Ifølge Dualog er det nå rundt 2200 fartøy i internasjonal skipsfart som kjører deres tjenester om bord.

Tjenesten til Dualog går ut på å sørge for at det alltid er dataforbindelse over satellitt mellom et fartøy og selskapets datasentral i Danmark.

Ombord sørger Dualog for servere og nettverksutstyr. Programvare i serverne, «Connection Suite Ship» komprimerer data som skal sendes over satellitt, dekomprimerer data fra sentralen, og håndhever rederiets regler for hvordan nettforbindelsen skal brukes. Programvare i datasentralen, «Connection Suite Server», har en tilsvarende funksjon på land: Data til fartøyet komprimeres, data fra fartøyet dekomprimeres, og rederiets regler håndheves.

Konfigurasjon og regler for nettbruk i fartøyet defineres og håndheves av rederiet gjennom en nettleserbasert tjeneste, Dualog.net. Rederiet kan styre påloggingsregler, tillatte eller forby tjenester og nettsteder, innholdstyper og så videre. Det kan settes opp regler for e-post, web, lynmelding, tale over IP, filnedlasting, surfing og så videre. Mannskapet kan tildeles kvoter for dataoverføring, og kan også få tilbud om økte kvoter mot betaling.