Mozilla vraker «metro»-utgaven av Firefox. Avgjørelsen kommer etter over to års arbeid med nettleseren tilpasset berøringsgrensesnittet Windows 8 innførte.

– Selv om teamet har gjort en god jobb, har jeg nå bedt utviklerne våre om å avvikle metro-utgaven av Firefox. Det ville vært en tabbe å fortsette, sier utviklingsdirektør Johnathan Nightingale.

Ifølge kunngjøringen som kom fredag er det labre Metro-brukertall som er årsaken til nedleggelsen.

For et par år siden virket det som metro kunne bli webens neste kamparena. Windows er et massivt økosystem og Microsoft pusher nye plattformer hardt, forklarer Nightingale. En slik utvikling har de ikke opplevd.

– I månedene senere, mens teamet utviklet, testet og forbedret produktet, har vi fulgt metro-utbredelsen. Fra hva vi kan se, er den temmelig flat. Hver eneste dag ser vi millioner av folk prøve beta-utgaver av Firefox til desktop, samtidig har vi aldri opplevd mer enn 1.000 aktive daglige brukere i metro-miljøet, skriver Nightingale.

Med et antall testbrukere som tilsvarer mindre enn en promille av desktop-utgaven, er det ikke forsvarlig å fortsette mener han. Det ville i så fall gitt et produkt der mange programfeil ikke ville blitt fanget opp før endelig utgivelse.

Beslutningen er nok en påminnelse om Microsofts vansker med å overbevise brukerne sine om fortreffelighetene med det såkalte Metro-grensesnittet, også kalt Modern UI.

Firefox-sjefen vedgår at de løper en risiko for at Metro-plattformen senere kan komme til å «ta av», isåfall vil de måtte streve med å ta igjen tapt tid.

– Det er likevel en bedre risiko for oss å ta, enn de faktisk kostnadene det er å investere i en plattform som våre brukere har vist liten interesse for å ta i bruk. Kildekoden vil leve videre – mange av oss føler stor tilknytning til produktet uavhengig av dets marked, men nå vil vi fokusere innsatsen vår på områder der vi kan nå flere brukere, sier Johnathan Nightingale.

Steria Norge forteller i en pressemelding at de hadde et rekordår i 2013: Omsetningen økte med 23 prosent til nærmere 1,2 milliarder kroner. Selskapet ansatte 300 konsulenter og teller nå nærmere 1000 medarbeidere.

Inntektene fordeler seg slik:

• 35 prosent fra infrastruktur og teknologirådgivning
• 30 prosent fra systemutvikling og prosjektledelse
• 20 prosent fra drift
• 15 prosent fra forretningsrådgivning

– Vi opplever sterk vekst innen teknologirådgivning, gjennom store prosjekter i helsevesenet, privat sektor og offentlig forvaltning, sier administrerende direktør Kjell Rusti. – På driftsiden har vi vunnet en strategisk svært viktig kontrakt med Det norske oljeselskap. I tillegg har vi en formidabel utvikling på forretningsrådgivning.

For 2014 budsjetterer Rusti en vekst i overkant av 15 prosent. Han er optimistisk med tanke på inntekter fra både offentlig og privat sektor.

– Det er fremdeles et enormt omstillingsbehov i offentlig sektor, med store moderniserings- og endringsprosjekter på løpende bånd.

Om privat sektor sier Rusti at norsk næringsliv vil måtte gjøre tilpasninger tilsvarende dem europeisk næringsliv har vært tvunget til de siste årene.

– Det er bare et tidsspørsmål før realitetene innhenter oss også her til lands. Steria kan trekke på lang erfaring som endringspartner i Europa. Kunnskap og lærdom herfra kan komme norske omstillingsprosjekter til gode

Rusti har inndelt salgsorganisasjonen i Steria Norge etter seks bransjeområder.

Området olje, energi og industri ledes av David Cameron. Cameron er ny i Steria. Han har bakgrunn fra Hydro, Kongsberg-gruppen og IBM.

Området forsvar og nasjonal sikkerhet ledes av Ragnhild Hauge. Hun har de siste årene hatt ansvar for flere av Steria Norges største kunder.

Ann-Kristin Skarbøvig har bakgrunn fra prosjektsalg. Hun skal lede segmentet for strategiske prosjekter og får ansvar for forretningsutvikling.

Området offentlig sektor ledes av Bjørn Rollheim som er kommet tilbake til Steria etter en periode hos Cap Gemini.

Området privat sektor ledes av Knut Holmen, som er ny i Steria. Han har ledererfaring fra Accenture, Evry og Tieto, og har vært øverste IT-sjef i DNB-konsernet.

Det sjette området er helse, der Adnan Vaseem Alam er konstituert direktør.

Årsrapporten til Steria-konsernet (pdf, 8 sider) viser at Norge er best i Skandinavia og at Skandinavia er Sterias beste region.

Steria som helhet hadde inntekter på 1,75 milliarder euro i 2013, ned 1,8 prosent fra 2012. I fjerde kvartal 2013 var omsetningen ned bare 0,3 prosent fra fjerde kvartal 2012: Dette betraktes som et tegn på at situasjonen er i ferd med å bedres, selv om nøkkelmarkeder som Frankrike og Tyskland viser kraftigere omsetningsfall i fjerde kvartal enn i årets første kvartaler.

Driftsresultatet ble 53,8 millioner euro, ned nesten 40 prosent fra 2012. Nettoresultatet havnet på 8,9 millioner euro, mot 41 millioner i 2012.

I Skandinavia økte Steria omsetningen med 13,3 prosent til 200 millioner euro. Sterias største markeder er Storbritannia (ned 1,4 prosent til 692 millioner euro), Frankrike (ned 5,6 prosent til 555 millioner euro) og Tyskland (ned 1,6 prosent til 239 millioner euro).

Steria-konsernet samlet sett teller rundt 20 000 ansatte. Med rundt 5 prosent av konsernets ansatte står Steria Norge for over 8 prosent av omsetningen.

Kvantel (tidligere Hafslund Telekom Nettjenester) kunngjør i en pressemelding at de nå har inngått en avtale med Digiplex om leveranse av datasentertjenester.

Kontrakten har en verdi på cirka 10 millioner kroner.

– For å kunne håndtere det profesjonelle partnermarkedet i Norge stiller Kvantel store krav til kvalitet og redundans. Digiplex har møtt disse kravene og det er avgjørende for oss. Med denne avtalen er Kvantel godt posisjonert for ytterligere vekst, uttaler viseadministrerende direktør i Kvantel, Ole Jacob Moldestad.

Digiplex bygger, eier og drifter datasentra i Storbritannia og Norden. I fjor sommer ble det offentliggjort at selskapet hadde inngått et strategisk samarbeid med Evry om å bygge et datasenter «i verdensklasse», der første byggetrinn skal være klart i høst.

I mange år har det vært snakket om å bruke mobilen som digital lommebok. I noen land, som Kenya, India, Filippinene og Afghanistan, er man kommet langt, men i Norge har vi ikke sett annet enn begrensede pilotprosjekter.

Nå ser det ut til å løsne. I forrige uke kunngjorde norske mCash at selskapets tjeneste er klar til bruk, sammen med en iOS-applikasjon. En tilsvarende applikasjon til Android ble klar denne uken.

Selskapet mCash Norge AS er grunnlagt av Daniel R. Döderlein, som også er administrerende direktør i selskapet. Digi.no har møtt Döderlein og markedsdirektør Lars-Thomas Stene i selskapets lokaler i Oslo sentrum.

Flere egenskaper ved mCash gjør løsningen spesielt interessant.

For det første er den tilgjengelig for de aller fleste smartmobiler som har blitt solgt i Norge – Android-versjonen krever versjon 3.0 eller nyere av operativsystemet. For det andre er det forholdsvis enkelt å komme i gang. Og for det tredje kan den faktisk brukes fra dag én og i en rekke ulike scenarier.

Appen installeres som en hvilken som helst annen app fra respektive markedsplasser. Først må man få tilsendt en SMS til mobilen man ønsker å bruke. Deretter må man lage seg en pin-kode. Denne kan bestå av både bokstaver og siffer, dersom man ønsker dette. Deretter må man innrulleres. Det enkleste er, i alle fall foreløpig, å gjøre det manuelt. Ulempen med dette er at «pengekildene» som kan benyttes, er begrenset til kreditt- eller debetkort som Mastercard eller Visa, i tillegg til penger man har mottatt som oppbevares på brukerens mCASH-konto.

Det er også mulig å innrulleres ved å bruke BankID, enten ved å bruke BankIDs egen mobilapplikasjon, eller ved å benytte en webbasert løsning som initieres ved at man med mCash-appen skanner inn QR-koden som vises på denne siden og deretter følger instruksjonene. Dette innebærer dog at man må bruke kodebrikke eller skrapekort, samt Java, tilgjengelig flere ganger i løpet av prosessen. Men man kommer i mål til slutt. Da er mobilen utstyrt med en sikkerhetsnøkkel som er signert av BankID. Men ingen sensitive data blir lagret på selve mobilen.

I alle fall med Android-appen fikk digi.no kun til å bruke den sistnevnte metoden. Med BankID-appen endte vi opp i en evig løkke. Appen til iOS er betydelig mer moden, men det kommer stadig nye oppdateringer av Android-utgaven.

Döderlein svarer «foreløpig ikke» på spørsmål fra digi.no om det planlegges støtte for Windows Phone.

– Det er krevende å dekke 80 prosent av markedet med alle versjonene for Android. Vi er i samtaler med Microsoft, så får vi se hvordan det går, sier han.

Bruk av BankID for mobil er ikke mulig.

– BankID er mange forskjellige ting. For eksempel gir ikke BankID på mobil en fullverdig signatur. Så det er litt kaos. Samtidig er det strengt med tanke på forhindring av hvitvasking og den slags, forteller Döderlein. mCash har konsesjon som betalingsforetak og e-pengeforetak fra Finanstilsynet.

Dessverre er det ikke nok å identifisere seg, man må signere med BankID for å kunne koble appen direkte til en bankkonto. Den enkelte bank må støtte dette. Foreløpig er det bare BN Bank som støtter dette. Banken tilbyr dog en egen mKonto som kan opprettes direkte fra mCash-appen. Fordelen med tilknytning til en bankkonto er at man kan se saldoen på kontoen, men også transaksjonskostnadene. Vi kommer tilbake til kostnadene mot slutten av artikkelen.

– Det er en rekke banker som er i samtaler med mCash, og flere av disse ser på konkret teknisk implementering, sier Döderlein. Men han kan ikke si noe om hvem disse er eller når de vil bli klare. Det er likevel ingen tvil om at Skandiabanken er blant de som i alle fall har vært i samtaler med mCash.

Person til person

Den enkleste formen for betaling som støttes av mCash er mellom to privatpersoner. En slik transaksjon kan settes i gang på to ulike måter.

Den ene måten er rett og slett at en person med mCash-appen installert på mobilen, velger å gjøre en betaling. Da skriver man inn beløp, velger mottaker fra kontaktlisten – det er mobilnummeret som identifiserer brukere i mCash – velger pengekildekilde og en eventuell beskjed. Dersom mottakeren ikke har mCash-appen installert, blir det sendt en SMS i stedet med en lenke til appen. Det kreves at brukerne har norsk mobilabonnement.

Som mottaker har man tre dager på seg til å installere appen og å ta imot pengene. Ellers returneres de til avsenderen.

Den andre måten er at mottakeren sender en betalingsforespørsel en noen som skal betale for noe. Forespørselen inkluderer beløp og beskjed om hva beløpet gjelder.

I tillegg til beskjeden, kan man også legge ved et bilde eller en video, for eksempel av noe man har kjøpt eller solgt.

– Enhver betaling har en historie, sier Döderlein. Han forteller at pengene overføres mellom brukerne i sanntid, slik at de blir umiddelbart disponible i appen. Brukeren kan deretter overføre dem til egen bankkonto eller ha dem tilgjengelig for betaling i mCash.

– Det er like enkelt som å sende en tekstmelding, sier markedsdirektør Lars-Thomas Stene.

I appen til brukerne vil både forespørsler, betalinger og andre meldinger ligge i historikken, slik at man senere kan se hvilke transaksjoner som har blitt gjort.

Brukersteder
Det er nå også mulig å bruke mCash-appen til å betale for mange vanlige varer og tjenester. Blant de som er først ute med å støtte mCash, er Umoe Restaurants, som står bak spisesteder som Burger King, Starbucks, Peppes Pizza og T.G.I. Fridays i Norge, i tillegg til blant annet brukerstedene til Euronics og Interflora. Hos mange av disse kan man nå benytte mCash til å betale for det man kjøper. Noen gir til og med rabatt dersom man benytter mCash.

Selve betalingen er berøringsfri, men stedet for å benytte NFC (Near Field Communication) som mange andre nå tester ut, satser mCash på å bruke teknologi alle smartmobiler har, nemlig kameraet.

Ved kassen på steder som støtter betaling med mCash, finnes det en QR-kode som man skanner med mobilen. Dette gjøres fra mCash-appen. Da utveksles det data via internett mellom mobilen og kassen, slik at kassen vet hvor den neste betalingsforespørselen skal sendes. Brukeren godkjenner og betalingen er utført. I videoen nedenfor kan man se hvordan dette tar seg ut, både hos kunde og selger i en Burger King-restaurant. Det er mCash som har levert videoen.

Hos de aller fleste større brukersteder skal det bare en programvareoppdatering av kassen til før den støtter mCash. Ifølge Döderlein tilbys dette nå av stort sett alle leverandører av kasseløsninger, inkludert de tre største – Visma Retail, EG Retail og Lindbak. Oppdateringen kan i mange tilfeller fjerninstalleres av leverandørene.

Ifølge Döderlein vil omtrent 80 prosent av brukerstedene i Norge ha mulighet for å støtte mCash på denne måten i dag. Men selskapet har som ambisjon å dekke alle betalingsscenerier, ikke bare noen.

En annen video som demonstrerer hvordan mCash kan brukes hos fysiske brukersteder, finnes her.

Reklame
Allerede er det gjennom annonser blant annet på t-banestasjoner og i aviser vært mulig å bestille varer med mCash. Ved hver vare vises det en QR-kode som man kan skanne inn med mCash-appen dersom man ønsker å bestille noe. Straks vises en forespørsel om bestillingen i appen, samt en oversikt over informasjon som forhandleren ber om å få utlevert. Brukeren kan velge vekk deler av dette, men i mange tilfeller vil for eksempel navn og leveringsadresse nødvendigvis måtte oppgis.

Tilsvarende kan selvfølgelig også gjøres i nettannonser, noe Döderlein forteller at han stor tro på. For bestillingene kan ofte gjøres på noen få sekunder. mCash har en egen side med fungerende eksempler på dette.

Nettbutikk
Det er også mulig å benytte mCash i nettbutikker, som et betalingsvalg når man kommer til handlekurven. Da kan man slippe å logge inn eller registrere seg som kunde. Men unngår også BankID-problematikk. Ifølge Döderlein faller så mange som 30 prosent fra underveis med dagens netthandelsløsninger.

Med mCash-appen skal man også kunne velge mellom flere ferdigdefinerte leveringsadresser, dersom man har behov for dette. Hvilken informasjon man som kunde ønsker å dele med nettbutikken, kan velges som beskrevet over.

Ifølge Döderlein samarbeider mCash også med alle ledende leverandører av e-handelssystemer. Angivelig skal det bare noen få linjer med kode til for å støtte mCash i e-handelsløsningen. Utviklere kan få mer informasjon her.

– Vi håper at mange vil bygge ting på toppen av mCash. Vi ser allerede slike initiativer, sier Stene. For eksempel skal det ikke være noe i veien for å lagre verdikuponger eller billetter i mCash-appen, samt å «stemple» disse ved bruk.

Mobilhandel

– Stadig flere handler i nettbutikker med mobilen. Hva da med QR-koden?, spør Döderlein retorisk. Dette er løst ved at man viser mobilbrukeren en egen knapp i nettbutikken som fører til at mCash-applikasjonen på mobilen starter. Deretter utveksler appen og nettbutikken de nødvendige dataene.

– Vi tror at dette er unikt i verden, sier Döderlein. For mye av det andre er ikke så unikt.

– Lignende tjenester for blant annet person-til-person-betaling finnes allerede i Sverige og Danmark, hvor det har tatt helt av, sier han.

De mindre brukerstedene
Skal man dekke alle betalingsscenarier, er det ikke nok å ha de store kjedene på laget. Utfordringen er mindre utsalgssteder som kanskje eier kasseapparatet sitt selv, men også fotballaget som selger pølser og kaker under en turnering, eller i drosjen.

En mulig løsning er da at en privatperson bruker sin egen mobil som representant for bedriften eller foreningen. Da vil appen være knyttet til virksomhetens bankkonto.

Det forutsettes dog at virksomheten har blitt innrullert og godkjent av mCash på forhånd. Dette kan gjøres via selskapets nettsted.

Barn
Mange barn over en viss alder har i dag en smartmobil. Samtidig er mange ikke gamle nok til å få bankkort. Med mCash kan foreldrene for eksempel overføre et mindre beløp til barnets mobilnummer, slik at barnet selv kan gå og handle milkshaken sin med mCash, uten å måtte bruke kontanter.

Kostnader
mCash tar ikke selv betalt for innrulleringen av brukerstedene. Men noe skal selskapet tjene penger på. For brukerne koster det i utgangspunktet ingenting å bruke mCash. Det eneste unntaket er dersom det overføres penger mellom to brukere, og det benyttes Visa eller Mastercard. Da blir avsenderen belastet med en avgift på 10 øre pluss 2,6 prosent av beløpet som overføres. Overføres pengene fra mCash-kontoen eller en tilknyttet bankkonto, er det ingen utgifter for brukere. Ved betaling hos brukersteder er det brukerstedet som betaler kostnadene.

I februar investerte Northzone og Entrée Capital til sammen 43 millioner kroner i mCash Norge AS. Styreleder er Döderlein selv. I styret sitter også blant annet Kjell Jørgen Hole, professor ved Universitet i Bergen, som underviser i datasikkerhet. Han har ledet revideringen av sikkerhetsløsningen mCash er basert på.

Alt er ikke helt som det burde være i den vidunderlige, nye strømmeverdenen. Tjenester som Spotify og Wimp står allerede for mer enn 70 prosent av plateselskapenes inntjening i Norge, og vil i overskuelig framtid være motoren i den nye musikkøkonomien.

Men det er et markant klasseskille mellom dem som tjener veldig mye og dem som tjener veldig lite på musikkstrømming.

Mens de største plateselskapene ler hele veien til banken, sliter små selskaper og smalere artister med dagens økonmomiske fordelingsmodell, som ser ut til å premiere kvantitet framfor kvalitet.

Andelen norsk musikk som strømmes av norske brukere er også bekymringsverdig lav.

Klasseskillet er nok kommet for å bli. Men det er likevel håp om en viss bedring:

Strømmetjenestenes økonomimodell kan justeres på en måte som sikrer høyere utbetalinger til norske artister, og mer penger til «smalere» artister, plateselskaper og andre rettighetshavere.

Dette går blant annet fram av arbeidet til forskningsprosjektet Sky & Scene ved Universitetet i Oslo, som ser på bruken av nye digitale musikktjenester som Spotify og Wimp.

Forleden stod Arnt Maasø fra Sky & Scene på scenen under South by Southwest-konferansen i Austin, Texas, sammen med representanter fra TONO, Phonofile og Wimp, samt artisten Hedvig Mollestad Thomassen. De snakket om den norske strømmeøkonomien, og om mulighetene for å gjøre modellen enda bedre. Utgangspunktet er forskningen Maasø og kollegene har gjort med utgangspunkt i anonymiserte brukerdata fra Wimp.

Maasø forklarer utgangspunktet:

– I gamle dager gikk en prosentandel av pengene du ga for en plate rett til artisten, via plateselskapet. Slik er det ikke lenger. Inntektene fra din bruk av strømmetjenestene, enten du har et betalt abonnement eller er reklamefinansiert gratislytter, samles i en gigantisk sekk og fordeles til rettighetshaverne etter deres andel av det totale antallet musikkstrømmer i en gitt periode. En strømmekunde som spiller hundre strømmer en måned, vil ha hundre ganger så stor påvirkning på hvilke artister som tjener penger og hvor mye de tjener som en kunde som bare spiller én strøm, forklarer Maasø.

Man kan altså si at dagens modell favoriserer kvantitet over kvalitet, eller et brukermønster med kjapp zapping framfor mer langsom lytting.

Også norsk musikk kommer dårlig ut med denne beregningsmodellen.

Men hva om utbetalingene ble beregnet og fordelt individuelt per bruker, i stedet for å fordeles fra en kollektiv totalpott?

I en slik modell ville eksempelvis alle pengene som skal fordeles fra brukeren som kun spilte én strøm i løpet av en måned tilfalle den ene artisten vedkommende hørte på.

Sky & Scenes forskning viser at en slik modell ville kunne gi mer penger til artister innenfor enkelte smalere sjangre som jazz og klassisk, og en større gevinst for musikk med lokal tilknytning.

For de tre store, internasjonale plateselskapene vil modellen gi små endringer. For distributøren Phonofile, som representerer et stort antall uavhengige plateselskaper i Norge, vil veksten derimot være markant.

På norskandelen er effekten spesielt merkbar. Blant de 5000 mest populære artistene i Wimp ville en slik modell gi en 13 prosent vekst i utbetalinger til norske artister, fra 25,8 til 29,1 prosent av totalen.

Forskningen viser også at den brukersentriske modellen favoriserer artister og sjangre som bygger en sterk fanbase og inviterer til engasjert lytting over tid. Slik får artister et økonomisk insentiv til å bygge sterk lokal tilstedeværelse og tette relasjoner til sine fans. Samtidig får brukeren tilfredsstillelsen av å vite at pengene hun betaler går til “hennes” artister.

Jeg har bedt Maasø om noen konkrete eksempler på hvordan den alternative modellen vil slå ut. Det følgende er fire anonymiserte eksempler for fire lys levende artister i en gitt måned:

• Eksempel 1: Norsk popartist på topp-20-listen med stort ungdomspublikum og tung radiorotasjon. Ville fått en 15% økning med brukersentrert modell denne måneden.

• Eksempel 2: Norsk rap/pop artist med stort, blandet — men hovedsaklig ungt — publikum på topp-20-listen. Ville fått en 8% reduksjon med brukersentrert modell denne måneden.

• Eksempel 3: Norsk bluesartist på 373. plass i august. Ville fått en 53% økning med brukersentrert modell denne måneden.

• Eksempel 4: Norsk samtidskomponist / kunstmusiker på plass nr. 4072 i august 2013. Ville fått en økning på 306% med brukersentrert modell denne måneden.

Enkelte av endringene virker kanskje dramatiske, men så hører det dessverre med til historien at det i mange tilfeller er snakk om meget små beløp i utgangspunktet.

En økning på 306 prosent av veldig lite er fortsatt veldig lite.

I Wimp er man ikke pådrivere for en ny modell, men synes det er interessant med kunnskap om alternative måter å gjøre ting på. Kjartan Slette hos Wimp understreker at en eventuell ny modell krever at alle plateselskap og bransjeorganisasjoner er enige om en samlet overgang.

– Denne nye modellen virker å ha endel kvaliteter som er gode for bransjen, spesielt høyere norskandel. Det ville nok være en mer rettferdig modell. Vi ville se en økning i markedsandel for visse smalere nisjesjangre. Modellen endrer ikke ting vesentlig, men justerer det eksisterende. Justin Bieber blir ikke mindre. Det er ikke et jordskjelv. Men musikk som krever mer av lytteren, som man kanskje hører på sjeldnere og dypere, får mer pusterom i den nye modellen. Samtidig ville en brukersentrisk oppgjørsmodell øke andelen norsk musikk. Det vil i lengden også tjene de store internasjonale plateselskapene i Norge, sier Slette. men legger samtidig til:

– En slik endring vil ikke gjøre noe med det underliggende faktum at nordmenn strømmer mindre lokal musikk enn brukere i sammenlignbare markeder, som Danmark. I lys av den enorme mengden album som utgis hvert år i Norge, kan man kanskje spørre om vi har nok fokus på å dyrke fram de store navnene, det vi i bransjen kaller “headlinere”.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Dagbladet.
Presentasjonen fra Sky & Scene er lagt ut her.

Brussel (NTB-Reuters): Flere av NATOs nettsteder var sent lørdag nede etter å ha vært utsatt for et dataangrep. Angrepet påvirker ikke forsvarsalliansens operasjoner på noen måte, ifølge en talskvinne.

Den ukrainske hackergruppen Cyber Berkut tar på sine nettsider på seg ansvaret for det angrepet på tre av NATOs nettsteder, melder NRK.

– Vi i Cyber Berkut vil ikke akseptere NATOs tilstedeværelse eller okkupasjon av ukrainsk territorium, sier gruppen i en uttalelse.

Talskvinne Oana Lungescu opplyser natt til søndag at det jobbes med å gjenopprette normal funksjon på NATOs nettsider. (©NTB)

.@SpiegelPeter it shld work -attack still ongoing but most services restored. Integrity of #NATO data/systems to affected.@tommayereuropa

— Oana Lungescu (@NATOpress) March 16, 2014

DDoS attack on some #NATO sites ongoing but most services restored. Integrity of NATO data &systems not affected. We continue working on it

— Oana Lungescu (@NATOpress) March 16, 2014

Several #NATO websites have been target of significant DDoS attack. No operational impact. Our experts working to restore normal function.

— Oana Lungescu (@NATOpress) March 15, 2014

I mange år har det vært snakket om å bruke mobilen som digital lommebok. I noen land, som Kenya, India, Filippinene og Afghanistan, er man kommet langt, men i Norge har vi ikke sett annet enn begrensede pilotprosjekter.

Nå ser det ut til å løsne. I forrige uke kunngjorde norske mCash at selskapets tjeneste er klar til bruk, sammen med en iOS-applikasjon. En tilsvarende applikasjon til Android ble klar denne uken.

Selskapet mCash Norge AS er grunnlagt av Daniel R. Döderlein, som også er administrerende direktør i selskapet. Digi.no har møtt Döderlein og markedsdirektør Lars-Thomas Stene i selskapets lokaler i Oslo sentrum.

Flere egenskaper ved mCash gjør løsningen spesielt interessant.

For det første er den tilgjengelig for de aller fleste smartmobiler som har blitt solgt i Norge – Android-versjonen krever versjon 3.0 eller nyere av operativsystemet. For det andre er det forholdsvis enkelt å komme i gang. Og for det tredje kan den faktisk brukes fra dag én og i en rekke ulike scenarier.

Appen installeres som en hvilken som helst annen app fra respektive markedsplasser. Først må man få tilsendt en SMS til mobilen man ønsker å bruke. Deretter må man lage seg en pin-kode. Denne kan bestå av både bokstaver og siffer, dersom man ønsker dette. Deretter må man innrulleres. Det enkleste er, i alle fall foreløpig, å gjøre det manuelt. Ulempen med dette er at «pengekildene» som kan benyttes, er begrenset til kreditt- eller debetkort som Mastercard eller Visa, i tillegg til penger man har mottatt som oppbevares på brukerens mCASH-konto.

Det er også mulig å innrulleres ved å bruke BankID, enten ved å bruke BankIDs egen mobilapplikasjon, eller ved å benytte en webbasert løsning som initieres ved at man med mCash-appen skanner inn QR-koden som vises på denne siden og deretter følger instruksjonene. Dette innebærer dog at man må bruke kodebrikke eller skrapekort, samt Java, tilgjengelig flere ganger i løpet av prosessen. Men man kommer i mål til slutt. Da er mobilen utstyrt med en sikkerhetsnøkkel som er signert av BankID. Men ingen sensitive data blir lagret på selve mobilen.

I alle fall med Android-appen fikk digi.no kun til å bruke den sistnevnte metoden. Med BankID-appen endte vi opp i en evig løkke. Appen til iOS er betydelig mer moden, men det kommer stadig nye oppdateringer av Android-utgaven.

Döderlein svarer «foreløpig ikke» på spørsmål fra digi.no om det planlegges støtte for Windows Phone.

– Det er krevende å dekke 80 prosent av markedet med alle versjonene for Android. Vi er i samtaler med Microsoft, så får vi se hvordan det går, sier han.

Bruk av BankID for mobil er ikke mulig.

– BankID er mange forskjellige ting. For eksempel gir ikke BankID på mobil en fullverdig signatur. Så det er litt kaos. Samtidig er det strengt med tanke på forhindring av hvitvasking og den slags, forteller Döderlein. mCash har konsesjon som betalingsforetak og e-pengeforetak fra Finanstilsynet.

Dessverre er det ikke nok å identifisere seg, man må signere med BankID for å kunne koble appen direkte til en bankkonto. Den enkelte bank må støtte dette. Foreløpig er det bare BN Bank som støtter dette. Banken tilbyr dog en egen mKonto som kan opprettes direkte fra mCash-appen. Fordelen med tilknytning til en bankkonto er at man kan se saldoen på kontoen, men også transaksjonskostnadene. Vi kommer tilbake til kostnadene mot slutten av artikkelen.

– Det er en rekke banker som er i samtaler med mCash, og flere av disse ser på konkret teknisk implementering, sier Döderlein. Men han kan ikke si noe om hvem disse er eller når de vil bli klare. Det er likevel ingen tvil om at Skandiabanken er blant de som i alle fall har vært i samtaler med mCash.

Person til person

Den enkleste formen for betaling som støttes av mCash er mellom to privatpersoner. En slik transaksjon kan settes i gang på to ulike måter.

Den ene måten er rett og slett at en person med mCash-appen installert på mobilen, velger å gjøre en betaling. Da skriver man inn beløp, velger mottaker fra kontaktlisten – det er mobilnummeret som identifiserer brukere i mCash – velger pengekildekilde og en eventuell beskjed. Dersom mottakeren ikke har mCash-appen installert, blir det sendt en SMS i stedet med en lenke til appen. Det kreves at brukerne har norsk mobilabonnement.

Som mottaker har man tre dager på seg til å installere appen og å ta imot pengene. Ellers returneres de til avsenderen.

Den andre måten er at mottakeren sender en betalingsforespørsel en noen som skal betale for noe. Forespørselen inkluderer beløp og beskjed om hva beløpet gjelder.

I tillegg til beskjeden, kan man også legge ved et bilde eller en video, for eksempel av noe man har kjøpt eller solgt.

– Enhver betaling har en historie, sier Döderlein. Han forteller at pengene overføres mellom brukerne i sanntid, slik at de blir umiddelbart disponible i appen. Brukeren kan deretter overføre dem til egen bankkonto eller ha dem tilgjengelig for betaling i mCash.

– Det er like enkelt som å sende en tekstmelding, sier markedsdirektør Lars-Thomas Stene.

I appen til brukerne vil både forespørsler, betalinger og andre meldinger ligge i historikken, slik at man senere kan se hvilke transaksjoner som har blitt gjort.

Brukersteder
Det er nå også mulig å bruke mCash-appen til å betale for mange vanlige varer og tjenester. Blant de som er først ute med å støtte mCash, er Umoe Restaurants, som står bak spisesteder som Burger King, Starbucks, Peppes Pizza og T.G.I. Fridays i Norge, i tillegg til blant annet brukerstedene til Euronics og Interflora. Hos mange av disse kan man nå benytte mCash til å betale for det man kjøper. Noen gir til og med rabatt dersom man benytter mCash.

Selve betalingen er berøringsfri, men stedet for å benytte NFC (Near Field Communication) som mange andre nå tester ut, satser mCash på å bruke teknologi alle smartmobiler har, nemlig kameraet.

Ved kassen på steder som støtter betaling med mCash, finnes det en QR-kode som man skanner med mobilen. Dette gjøres fra mCash-appen. Da utveksles det data via internett mellom mobilen og kassen, slik at kassen vet hvor den neste betalingsforespørselen skal sendes. Brukeren godkjenner og betalingen er utført. I videoen nedenfor kan man se hvordan dette tar seg ut, både hos kunde og selger i en Burger King-restaurant. Det er mCash som har levert videoen.

Hos de aller fleste større brukersteder skal det bare en programvareoppdatering av kassen til før den støtter mCash. Ifølge Döderlein tilbys dette nå av stort sett alle leverandører av kasseløsninger, inkludert de tre største – Visma Retail, EG Retail og Lindbak. Oppdateringen kan i mange tilfeller fjerninstalleres av leverandørene.

Ifølge Döderlein vil omtrent 80 prosent av brukerstedene i Norge ha mulighet for å støtte mCash på denne måten i dag. Men selskapet har som ambisjon å dekke alle betalingsscenerier, ikke bare noen.

En annen video som demonstrerer hvordan mCash kan brukes hos fysiske brukersteder, finnes her.

Reklame
Allerede er det gjennom annonser blant annet på t-banestasjoner og i aviser vært mulig å bestille varer med mCash. Ved hver vare vises det en QR-kode som man kan skanne inn med mCash-appen dersom man ønsker å bestille noe. Straks vises en forespørsel om bestillingen i appen, samt en oversikt over informasjon som forhandleren ber om å få utlevert. Brukeren kan velge vekk deler av dette, men i mange tilfeller vil for eksempel navn og leveringsadresse nødvendigvis måtte oppgis.

Tilsvarende kan selvfølgelig også gjøres i nettannonser, noe Döderlein forteller at han stor tro på. For bestillingene kan ofte gjøres på noen få sekunder. mCash har en egen side med fungerende eksempler på dette.

Nettbutikk
Det er også mulig å benytte mCash i nettbutikker, som et betalingsvalg når man kommer til handlekurven. Da kan man slippe å logge inn eller registrere seg som kunde. Men unngår også BankID-problematikk. Ifølge Döderlein faller så mange som 30 prosent fra underveis med dagens netthandelsløsninger.

Med mCash-appen skal man også kunne velge mellom flere ferdigdefinerte leveringsadresser, dersom man har behov for dette. Hvilken informasjon man som kunde ønsker å dele med nettbutikken, kan velges som beskrevet over.

Ifølge Döderlein samarbeider mCash også med alle ledende leverandører av e-handelssystemer. Angivelig skal det bare noen få linjer med kode til for å støtte mCash i e-handelsløsningen. Utviklere kan få mer informasjon her.

– Vi håper at mange vil bygge ting på toppen av mCash. Vi ser allerede slike initiativer, sier Stene. For eksempel skal det ikke være noe i veien for å lagre verdikuponger eller billetter i mCash-appen, samt å «stemple» disse ved bruk.

Mobilhandel

– Stadig flere handler i nettbutikker med mobilen. Hva da med QR-koden?, spør Döderlein retorisk. Dette er løst ved at man viser mobilbrukeren en egen knapp i nettbutikken som fører til at mCash-applikasjonen på mobilen starter. Deretter utveksler appen og nettbutikken de nødvendige dataene.

– Vi tror at dette er unikt i verden, sier Döderlein. For mye av det andre er ikke så unikt.

– Lignende tjenester for blant annet person-til-person-betaling finnes allerede i Sverige og Danmark, hvor det har tatt helt av, sier han.

De mindre brukerstedene
Skal man dekke alle betalingsscenarier, er det ikke nok å ha de store kjedene på laget. Utfordringen er mindre utsalgssteder som kanskje eier kasseapparatet sitt selv, men også fotballaget som selger pølser og kaker under en turnering, eller i drosjen.

En mulig løsning er da at en privatperson bruker sin egen mobil som representant for bedriften eller foreningen. Da vil appen være knyttet til virksomhetens bankkonto.

Det forutsettes dog at virksomheten har blitt innrullert og godkjent av mCash på forhånd. Dette kan gjøres via selskapets nettsted.

Barn
Mange barn over en viss alder har i dag en smartmobil. Samtidig er mange ikke gamle nok til å få bankkort. Med mCash kan foreldrene for eksempel overføre et mindre beløp til barnets mobilnummer, slik at barnet selv kan gå og handle milkshaken sin med mCash, uten å måtte bruke kontanter.

Kostnader
mCash tar ikke selv betalt for innrulleringen av brukerstedene. Men noe skal selskapet tjene penger på. For brukerne koster det i utgangspunktet ingenting å bruke mCash. Det eneste unntaket er dersom det overføres penger mellom to brukere, og det benyttes Visa eller Mastercard. Da blir avsenderen belastet med en avgift på 10 øre pluss 2,6 prosent av beløpet som overføres. Overføres pengene fra mCash-kontoen eller en tilknyttet bankkonto, er det ingen utgifter for brukere. Ved betaling hos brukersteder er det brukerstedet som betaler kostnadene.

I februar investerte Northzone og Entrée Capital til sammen 43 millioner kroner i mCash Norge AS. Styreleder er Döderlein selv. I styret sitter også blant annet Kjell Jørgen Hole, professor ved Universitet i Bergen, som underviser i datasikkerhet. Han har ledet revideringen av sikkerhetsløsningen mCash er basert på.

I mange år har det vært snakket om å bruke mobilen som digital lommebok. I noen land, som Kenya, India, Filippinene og Afghanistan, er man kommet langt, men i Norge har vi ikke sett annet enn begrensede pilotprosjekter.

Nå ser det ut til å løsne. I forrige uke kunngjorde norske mCash at selskapets tjeneste er klar til bruk, sammen med en iOS-applikasjon. En tilsvarende applikasjon til Android ble klar denne uken.

Selskapet mCash Norge AS er grunnlagt av Daniel R. Döderlein, som også er administrerende direktør i selskapet. Digi.no har møtt Döderlein og markedsdirektør Lars-Thomas Stene i selskapets lokaler i Oslo sentrum.

Flere egenskaper ved mCash gjør løsningen spesielt interessant.

For det første er den tilgjengelig for de aller fleste smartmobiler som har blitt solgt i Norge – Android-versjonen krever versjon 3.0 eller nyere av operativsystemet. For det andre er det forholdsvis enkelt å komme i gang. Og for det tredje kan den faktisk brukes fra dag én og i en rekke ulike scenarier.

Appen installeres som en hvilken som helst annen app fra respektive markedsplasser. Først må man få tilsendt en SMS til mobilen man ønsker å bruke. Deretter må man lage seg en pin-kode. Denne kan bestå av både bokstaver og siffer, dersom man ønsker dette. Deretter må man innrulleres. Det enkleste er, i alle fall foreløpig, å gjøre det manuelt. Ulempen med dette er at «pengekildene» som kan benyttes, er begrenset til kreditt- eller debetkort som Mastercard eller Visa, i tillegg til penger man har mottatt som oppbevares på brukerens mCASH-konto.

Det er også mulig å innrulleres ved å bruke BankID, enten ved å bruke BankIDs egen mobilapplikasjon, eller ved å benytte en webbasert løsning som initieres ved at man med mCash-appen skanner inn QR-koden som vises på denne siden og deretter følger instruksjonene. Dette innebærer dog at man må bruke kodebrikke eller skrapekort, samt Java, tilgjengelig flere ganger i løpet av prosessen. Men man kommer i mål til slutt. Da er mobilen utstyrt med en sikkerhetsnøkkel som er signert av BankID. Men ingen sensitive data blir lagret på selve mobilen.

I alle fall med Android-appen fikk digi.no kun til å bruke den sistnevnte metoden. Med BankID-appen endte vi opp i en evig løkke. Appen til iOS er betydelig mer moden, men det kommer stadig nye oppdateringer av Android-utgaven.

Döderlein svarer «foreløpig ikke» på spørsmål fra digi.no om det planlegges støtte for Windows Phone.

– Det er krevende å dekke 80 prosent av markedet med alle versjonene for Android. Vi er i samtaler med Microsoft, så får vi se hvordan det går, sier han.

Bruk av BankID for mobil er ikke mulig.

– BankID er mange forskjellige ting. For eksempel gir ikke BankID på mobil en fullverdig signatur. Så det er litt kaos. Samtidig er det strengt med tanke på forhindring av hvitvasking og den slags, forteller Döderlein. mCash har konsesjon som betalingsforetak og e-pengeforetak fra Finanstilsynet.

Dessverre er det ikke nok å identifisere seg, man må signere med BankID for å kunne koble appen direkte til en bankkonto. Den enkelte bank må støtte dette. Foreløpig er det bare BN Bank som støtter dette. Banken tilbyr dog en egen mKonto som kan opprettes direkte fra mCash-appen. Fordelen med tilknytning til en bankkonto er at man kan se saldoen på kontoen, men også transaksjonskostnadene. Vi kommer tilbake til kostnadene mot slutten av artikkelen.

– Det er en rekke banker som er i samtaler med mCash, og flere av disse ser på konkret teknisk implementering, sier Döderlein. Men han kan ikke si noe om hvem disse er eller når de vil bli klare. Det er likevel ingen tvil om at Skandiabanken er blant de som i alle fall har vært i samtaler med mCash.

Person til person

Den enkleste formen for betaling som støttes av mCash er mellom to privatpersoner. En slik transaksjon kan settes i gang på to ulike måter.

Den ene måten er rett og slett at en person med mCash-appen installert på mobilen, velger å gjøre en betaling. Da skriver man inn beløp, velger mottaker fra kontaktlisten – det er mobilnummeret som identifiserer brukere i mCash – velger pengekildekilde og en eventuell beskjed. Dersom mottakeren ikke har mCash-appen installert, blir det sendt en SMS i stedet med en lenke til appen. Det kreves at brukerne har norsk mobilabonnement.

Som mottaker har man tre dager på seg til å installere appen og å ta imot pengene. Ellers returneres de til avsenderen.

Den andre måten er at mottakeren sender en betalingsforespørsel en noen som skal betale for noe. Forespørselen inkluderer beløp og beskjed om hva beløpet gjelder.

I tillegg til beskjeden, kan man også legge ved et bilde eller en video, for eksempel av noe man har kjøpt eller solgt.

– Enhver betaling har en historie, sier Döderlein. Han forteller at pengene overføres mellom brukerne i sanntid, slik at de blir umiddelbart disponible i appen. Brukeren kan deretter overføre dem til egen bankkonto eller ha dem tilgjengelig for betaling i mCash.

– Det er like enkelt som å sende en tekstmelding, sier markedsdirektør Lars-Thomas Stene.

I appen til brukerne vil både forespørsler, betalinger og andre meldinger ligge i historikken, slik at man senere kan se hvilke transaksjoner som har blitt gjort.

Brukersteder
Det er nå også mulig å bruke mCash-appen til å betale for mange vanlige varer og tjenester. Blant de som er først ute med å støtte mCash, er Umoe Restaurants, som står bak spisesteder som Burger King, Starbucks, Peppes Pizza og T.G.I. Fridays i Norge, i tillegg til blant annet brukerstedene til Euronics og Interflora. Hos mange av disse kan man nå benytte mCash til å betale for det man kjøper. Noen gir til og med rabatt dersom man benytter mCash.

Selve betalingen er berøringsfri, men stedet for å benytte NFC (Near Field Communication) som mange andre nå tester ut, satser mCash på å bruke teknologi alle smartmobiler har, nemlig kameraet.

Ved kassen på steder som støtter betaling med mCash, finnes det en QR-kode som man skanner med mobilen. Dette gjøres fra mCash-appen. Da utveksles det data via internett mellom mobilen og kassen, slik at kassen vet hvor den neste betalingsforespørselen skal sendes. Brukeren godkjenner og betalingen er utført. I videoen nedenfor kan man se hvordan dette tar seg ut, både hos kunde og selger i en Burger King-restaurant. Det er mCash som har levert videoen.

Hos de aller fleste større brukersteder skal det bare en programvareoppdatering av kassen til før den støtter mCash. Ifølge Döderlein tilbys dette nå av stort sett alle leverandører av kasseløsninger, inkludert de tre største – Visma Retail, EG Retail og Lindbak. Oppdateringen kan i mange tilfeller fjerninstalleres av leverandørene.

Ifølge Döderlein vil omtrent 80 prosent av brukerstedene i Norge ha mulighet for å støtte mCash på denne måten i dag. Men selskapet har som ambisjon å dekke alle betalingsscenerier, ikke bare noen.

En annen video som demonstrerer hvordan mCash kan brukes hos fysiske brukersteder, finnes her.

Reklame
Allerede er det gjennom annonser blant annet på t-banestasjoner og i aviser vært mulig å bestille varer med mCash. Ved hver vare vises det en QR-kode som man kan skanne inn med mCash-appen dersom man ønsker å bestille noe. Straks vises en forespørsel om bestillingen i appen, samt en oversikt over informasjon som forhandleren ber om å få utlevert. Brukeren kan velge vekk deler av dette, men i mange tilfeller vil for eksempel navn og leveringsadresse nødvendigvis måtte oppgis.

Tilsvarende kan selvfølgelig også gjøres i nettannonser, noe Döderlein forteller at han stor tro på. For bestillingene kan ofte gjøres på noen få sekunder. mCash har en egen side med fungerende eksempler på dette.

Nettbutikk
Det er også mulig å benytte mCash i nettbutikker, som et betalingsvalg når man kommer til handlekurven. Da kan man slippe å logge inn eller registrere seg som kunde. Men unngår også BankID-problematikk. Ifølge Döderlein faller så mange som 30 prosent fra underveis med dagens netthandelsløsninger.

Med mCash-appen skal man også kunne velge mellom flere ferdigdefinerte leveringsadresser, dersom man har behov for dette. Hvilken informasjon man som kunde ønsker å dele med nettbutikken, kan velges som beskrevet over.

Ifølge Döderlein samarbeider mCash også med alle ledende leverandører av e-handelssystemer. Angivelig skal det bare noen få linjer med kode til for å støtte mCash i e-handelsløsningen. Utviklere kan få mer informasjon her.

– Vi håper at mange vil bygge ting på toppen av mCash. Vi ser allerede slike initiativer, sier Stene. For eksempel skal det ikke være noe i veien for å lagre verdikuponger eller billetter i mCash-appen, samt å «stemple» disse ved bruk.

Mobilhandel

– Stadig flere handler i nettbutikker med mobilen. Hva da med QR-koden?, spør Döderlein retorisk. Dette er løst ved at man viser mobilbrukeren en egen knapp i nettbutikken som fører til at mCash-applikasjonen på mobilen starter. Deretter utveksler appen og nettbutikken de nødvendige dataene.

– Vi tror at dette er unikt i verden, sier Döderlein. For mye av det andre er ikke så unikt.

– Lignende tjenester for blant annet person-til-person-betaling finnes allerede i Sverige og Danmark, hvor det har tatt helt av, sier han.

De mindre brukerstedene
Skal man dekke alle betalingsscenarier, er det ikke nok å ha de store kjedene på laget. Utfordringen er mindre utsalgssteder som kanskje eier kasseapparatet sitt selv, men også fotballaget som selger pølser og kaker under en turnering, eller i drosjen.

En mulig løsning er da at en privatperson bruker sin egen mobil som representant for bedriften eller foreningen. Da vil appen være knyttet til virksomhetens bankkonto.

Det forutsettes dog at virksomheten har blitt innrullert og godkjent av mCash på forhånd. Dette kan gjøres via selskapets nettsted.

Barn
Mange barn over en viss alder har i dag en smartmobil. Samtidig er mange ikke gamle nok til å få bankkort. Med mCash kan foreldrene for eksempel overføre et mindre beløp til barnets mobilnummer, slik at barnet selv kan gå og handle milkshaken sin med mCash, uten å måtte bruke kontanter.

Kostnader
mCash tar ikke selv betalt for innrulleringen av brukerstedene. Men noe skal selskapet tjene penger på. For brukerne koster det i utgangspunktet ingenting å bruke mCash. Det eneste unntaket er dersom det overføres penger mellom to brukere, og det benyttes Visa eller Mastercard. Da blir avsenderen belastet med en avgift på 10 øre pluss 2,6 prosent av beløpet som overføres. Overføres pengene fra mCash-kontoen eller en tilknyttet bankkonto, er det ingen utgifter for brukere. Ved betaling hos brukersteder er det brukerstedet som betaler kostnadene.

I februar investerte Northzone og Entrée Capital til sammen 43 millioner kroner i mCash Norge AS. Styreleder er Döderlein selv. I styret sitter også blant annet Kjell Jørgen Hole, professor ved Universitet i Bergen, som underviser i datasikkerhet. Han har ledet revideringen av sikkerhetsløsningen mCash er basert på.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne lenken som helgelektyre.

Rolling Stone har intervjuet Bill Gates.

Verdens rikeste man forklarer hvordan jorda kan reddes. Han er optimist.

Han kommer også med velbegrunnede synspunkter på mye annet, som Gud, Facebook, Edward Snowden og Steve Jobs.

Bare å klikke!