Nå kommer DirectX 12


DirectX er et sett med proprietære programmeringsgrensesnitt (API-er) som har vært levert sammen med Windows i nærmere 20 år, blant annet for å utvikle programvare med 3D-grafikk og multimedia.

Nåværende DirectX 11 så dagens lys allerede med utgivelsen av Windows 7, men foruten et par desimal-utgivelser er det nærmere fem år siden forrige større oppgradering. Det er så lenge at mange, deriblant AMD har avskrevet muligheten for en versjon 12.

De tok feil. Microsoft har akkurat kunngjort at DirectX 12 er på vei.

Microsoft har også opprettet en twitterkonto for DirectX 12 som ganske enkelt slår fast at
«ryktene om vår død er sterkt overdrevet».

Neste generasjon av plattformen vil bli presentert under Games Developer Conference (GDC) i San Francisco torsdag om to uker, den 20. mars.

Lite er kjent om hvilke nyheter denne versjonen vil bringe, men teaseren inneholder noen logoer som indikerer at DirectX 12 får bred støtte av aktører som Nvidia, AMD, Intel og Qualcomm.

Nærmere «jernet»
Under GDC 2014 skal Anuj Gosalia, development manager i Windows Graphics-avdelingen, holde et foredrag som røper litt om hva som er i vente. Fra beskrivelsen:

– DirectX-plattformen har i nærmere 20 år vært brukt av utviklere for å skape de raskeste, visuelt mest imponerende spillene på planeten. Men dere har bedt oss gjøre mer, og bringe dere enda nærmere jernet, og det på et enestående utvalg av maskinvare. Du har også bedt oss om bedre verktøy, så du kan skvise ut den siste dråpen med ytelse ut av pc-en, nettbrettet, mobiltelefonen og spillkonsollen. Kom for å høre planene vi har om å levere dette.

Klatrer med «liten» skjermstørrelse


Apple og Samsung har de siste årene vært temmelig alene i toppen av det norske smartmobilmarkedet, dersom tallene fra NetCom og Telenor er representative. De andre produsentene har bare sporadisk greid å få en plassering i topp ti.

Nå ser det ut til at Sony har funnet oppskriften. Xperia Z1 vært på NetComs topp ti-liste siden oktober, og i februar kom nykommeren Sony Xperia Z1 Compact inn på en femteplass, men Xperia Z1 faller fra sjette til åttende.

– Sonys nylanserte Z1 Compact har blitt tatt svært godt imot i markedet som en fullverdig smarttelefon bare i mindre størrelse. Det er et marked for både store og små skjermer, og dagens mobilkunder deler seg i to når det kommer til skjermstørrelse, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

Han mener at Xperia Z1 Compact bidrar til å senke terskelen for å gå over fra iOS til Android ettersom man får teste ut en ny og svært god smarttelefon uten å måtte gå opp i skjermstørrelse.

– Det blir interessant å følge smarttelefonsalget utover våren, og spesielt i lys av de nye telefonene som ble presentert i Barcelona i forrige uke. Vi har allerede startet forhåndssalget av Samsung Galaxy S5 og Sony Xperia Z2 og interessen så langt har vært stor, sier Lund.

Apple topper listen med iPhone 5S, mens 5C-modellen faller helt fra tredje til sjuende plass. Samtidig klatrer den egentlig utgåtte modellen iPhone 5 opp fra niende til sjette. Samsung Galaxy S4 Mini har forsvunnet ut av topp ti.

De ti mest solgte smarttelefonene gjennom NetComs salgskanal i februar 2014:

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (2) Samsung Galaxy S4 LTE+
3. (4) Samsung Galaxy Note 3
4. (5) Apple iPhone 4S
5. (-) Sony Xperia Z1 Compact
6. (9) Apple iPhone 5
7. (3) Apple iPhone 5C
8. (6) Sony Xperia Z1
9. (7) Samsung Galaxy S4 Active
10. (8) Samsung Galaxy S3 LTE

Tall i parentes viser plasseringen i januar.

450 ansatte må gå i Telenor


Telenor Norge kutter antall ansatte med 450 årsverk. Årsaken er ifølge Telenor at selskapet må gjøre store investeringer.

Nedbemanningen skal skje i løpet av 2014, melder NRK.

Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, sier at de har gått ut med et tilbud til samtlige ansatte i Telenor Norge, cirka 4.000, om at de tilbyr frivillige sluttavtaler.

De ansatte må takke ja til tilbudet om sluttpakke innen 26. mars og vil få anledning til å slutte 1. april om søknaden om sluttpakke blir innvilget, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke alle får ja
De ansatte kan få opptil 21 måneders lønn i sluttpakke, men ikke alle som søker sluttpakke, kan regne med å få ja.

– Vi kommer ikke til å innvilge alle som søker. Kritisk kompetanse må vi beholde, men en del av dem som søker, vil få det, sier Svendsen til Dagens Næringsliv.

Ifølge Svendsen skyldes kuttene at Telenor må gjøre store investeringer. Hun kan ikke utelukke at ansatte kan komme til å bli oppsagt.

– Vi kan aldri utelukke at det vil komme oppsigelser, men nå i denne runden forsøker vi for første gang frivillige sluttpakker, sier hun.

Kritisk
Konserntillitsvalgt i Telenor, Per Gunnar Salomonsen, sier til NRK at han er sterkt kritisk.

– Vi reagerer sterkt på den bruken av tall, at man setter en fasit som sier 450 ned, sier Salomonsen, som er også mener de tillitsvalgte burde ha vært tatt med på råd for diskusjoner hvis Telenor Norge må nedbemanne. Det har ikke skjedd.

– De setter et tall, og det har vi sett altfor mange ganger. Da har det blitt slik at de gjenværende må jobbe mer for å dekke opp tapet av de andre, sier Salomonsen.

Han mener sluttavtaletilbudet må være helt frivillig, og at selskapet ikke kan presse de ansatte til å slutte.

– Til nå har vi ingen grunn til å hevde at ledelsen har tenkt å ha et skjult trykk. Det får vi se i praksis. Det de har sagt, er at det skal være helt frivillig, så får vi se hvordan det blir, sier han.

– Er det noen som har tenkt å slutte uansett, så har de en gylden sjanse, sier han. (©NTB)

Fornyelse er ikke nok

DEBATT: I den senere tid har vi sett et stort engasjement rundt innovasjon i offentlig sektor og effektivisering av regelverket for anskaffelser. I et debattinnlegg på digi.no den 19. februar omtaler Per Hove endrede konkurranseforhold i IT-bransjen og hvordan private og offentlige virksomheter kan få økt tilgang på kompetanse og skape økt innovasjon.

Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder kroner årlig. Det regjeringsoppnevnte Forenklingsutvalget1 ser bl.a. på forenklinger av det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser. Rigide lover og regler for offentlig anskaffelse og gjeldende praksis er et hindrer for å lykkes med innovative anskaffelser og verdiskapning. En vesentlig forbedring av situasjonen krever flere virkemidler og sterkere lut.

Det er behov for tydelige politiske signaler om viktigheten av innovasjon som virkemiddel for utvikling og fornyelse av offentlig sektor sin evne til verdiskapning. Det vil kreve et politisk lederskap som utfordrer toppledere i forvaltningen mht. om markedets kompetanse utnyttes godt nok. Ofte vil idealer som likebehandling, etterprøvbarhet etc. hindre en god utnyttelse av kompetansen i markedet.


Artikkelforfattere for dette debattinnlegget er Gerd Mejlænder-Larsen (Devoteam), Tov Tovsen, Jan Elling Rindli og Erlend Vestre (Fornebu Consulting).

Tydelige signaler tilsier at regjeringen må stille tydelige krav til innovasjonsperspektiv i virksomhetsstrategier og anskaffelsesstrategier. Kravene må også være tydelig på at det er forbedring av virksomhetens verdiskapning som skal være drivende for anskaffelsen, og at øvrige krav til anskaffelsen må vurderes i forhold til det. Det gjør det enklere for virksomhetsledelsen å være tydeligere overfor virksomhetens anskaffelsesmiljø og -ressurser med hensyn til hvilke mål, krav og rammebetingelser som gjelder for anskaffelser. Anskaffelser for innovasjon og utvikling skal ikke være en isolert aktivitet, men skal være et virkemiddel for ledelsen til å løse utfordringer og realisere ønsket strategiske utvikling.

Et viktig punkt er at dagens veiledning til reglene for offentlige anskaffelser i vesentlig grad oppleves å begrense kundenes muligheter til å ha dialog med leverandører og markedet i forbindelse med anskaffelser. Vår erfaring er at det i svært mange tilfeller er helt nødvendig å kunne forhandle med aktuelle leverandører for å kunne finne frem til gode og innovative løsninger. Det er i samhandlingen mellom kunde og leverandør at de innovative effektene oppstår. Veiledningen bør derfor utformes slik at leverandørene i større grad kan bidra til verdiskapning og at virksomhetene selv får mulighet for å fokusere på sitt utviklings- og innovasjonsbehov.

Kompetanseheving og endret -sammensetning i anskaffelsesmiljøene er viktig2. Kompetansehevingen må inkludere en forståelse for hva som karakteriserer innovasjonsprosesser og innovative anskaffelser samt hvordan kompetanse i leverandørmarkedet kan utnyttes. Dette gjelder dialog mellom kunde og leverandører før konkurransen etableres, til gjennomføring av selve anskaffelsen og påfølgende implementeringen i organisasjonen. Kompetansehevingen må også inkludere virksomhetsledelsen og andre relevante rolleinnehavere. Virksomhetsledelsen må gjennom sine styringssignaler selv bidra til at det ikke oppstår profesjonskamp i anskaffelsesmiljøet, men at det sammensatte miljø bidrar til en balansert tilnærming til anskaffelser.

Enhver anskaffelse som skal bidra til en vesentlig endring eller til innovasjon, har et betydelig element av usikkerhet knyttet til seg. Det gir mulighet for et uønsket resultat, det vil si at det gjøres feil. Frykt for feil og risikoaversjon er en dårlig kombinasjon. Satt på spissen kan en si at den som aldri gjør feil, heller ikke forsøker å få til kraftige nok endringer. Men en virksomhet kan ha rimelig god kontroll, eller redusere potensielt negative effekter, ved å kombinere beste praksis innen prosjektstyring og risikostyring. Det krever tydelige strukturer, kompetanse og lederskap.

Forenkling er et av regjeringens viktigste satsningsområder. For å få til innovasjon og verdiskapning må både forenkling og fleksibilitet samt politisk vilje endres. De nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser3 gir bl.a. muligheter for bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet i markedet, og en ny prosedyre for «Innovasjonspartnerskap» er inkludert. Hvis ikke eksisterende anskaffelsespraksis utfordres, risikerer vi at byråkratiets lange arm fortsatt holder leverandørene på avstand. Resultatet blir liten grad av innovasjon og fortsatt store tap. Vi ser med spenning frem til resultatet av Forenklingsutvalgets arbeid som etter planen skal legges frem den 10. juni.

1Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.
2Offentlige anskaffelser og kompetanse omtales i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv den 27. januar 2014, innlegget er bl.a. skrevet av Roar Jakobsen som har doktorgrad i tjenestekjøp i offentlig sektor.
3Pressemelding fra Næringsdepartementet desember 2012.

Les også: – India truer ikke norsk IT

Store nødnettproblemer


Verken politiets, AMKs eller brannvesenets nødnumre fungerer som de skal, opplyser politiet i Ålesund i en epost.

Problemene ble oppdaget i 5.30-tiden torsdag. Ingen av telefonene til politiet i Sunnmøre politidistrikt fungerer.

Brannvesenets 110-nummer fungerer ikke i noen deler av Møre og Romsdal, mens AMKs nummer 113 bare fungerer for enkelte Telenor-kunder, opplyser politiet.

Sunnmøre politidistrikt opplyser på Twitter at de kan nås per epost, og at personer som ringer 112 vil bli satt over til Sogn og Fjordane politidistrikt. Politiet ber samtidig om at de som har tilgang til mobilnettet, viser hensyn og begrenser bruken.

Strømbrudd
Ifølge informasjonssjef Kristin V. Tønnessen i Telenor er det ikke bare nødtelefonene som har problemer. Kapasiteten til Telenors mobilnett er sterkt redusert, og Telenors bredbånd og fasttelefoni fungerer ikke i det hele tatt. Problemene rammer selskapets kunder i deler av Ålesund, samt Giske, Haram, Hareid, Herøy og Ørsta, ifølge Tønnessen.

– Vi har folk som jobber med saken, sier Tønnessen til NTB.

Også kapasiteten i NetComs mobilnett er sterkt redusert. Kommunikasjonsdirektør Severin Roald i NetCom opplyser at det er et strømbrudd som er årsaken til problemene.

– Vi kan bekrefte at det er årsaken. Et strømbrudd har rammet Telenor, og vi er avhengige av Telenors utstyr i området. NetComs kunder fra Bergen til Kristiansund har problemer med å bruke mobiltelefon, sier Roald.

Ikke full oversikt
Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal i Møre og Romsdal opplyser at de ikke har full oversikt over alle kommunene som er rammet av problemene. Han oppfordrer personer som er i en nødssituasjonen, til å prøve alle telefoner de har tilgjengelig.

– Man må prøve de telefonene man har, ettersom det tyder på at noen abonnementer fungerer. Men det enkle, noe banale rådet, er rett og slett at man bare må oppsøke nødetatene for å få hjelp. Det er rett og slett ikke noe annet å gjøre, sier Foldal.
Politiet i Ålesund har satt inn ekstra mannskaper og kjører ute i gatene slik at folk kan ta kontakt med politiet dersom det trengs, melder NRK.

– Teknikere er på plass, og NetCom jobber på spreng sammen med Telenor for å løse problemet, sier Severin Roald til NTB. (©NTB)

Slik virker en brenselcelle

Arnfinn Christensen
Journalist

Torsdag 06. mars 2014
kl. 18:01

Nanosølv kan forandre cellene våre

Det er forskere fra Syddansk Universitet som advarer mot at dette kan skje.

Nanosølv er bittesmå partikler av nettopp sølv –  så små at det kan gå tusenvis av dem på bredden av et hårstrå. Samtidig er sølv som gift for bakterier.

Det er nettopp den anti-bakterielle effekten som gjør at klesprodusenter bruker partiklene i en del treningstøy, for å begrense svettelukt.

Nå har forskere fra det danske universitetet gjort undersøkelser i et laboratorium, av hvordan tarmceller blir påvirket av kontakt med nanosølv.

Tarmceller er nemlig de cellene forskerne tror at nanosølvpartiklene oftest kan komme i kontakt med.

Trenger gjennom celleveggen

Forsker Frank Kjeldsen ved Syddansk Universitet understreker at sølv som metall ikke utgjør noen fare.

– Men når du bryter metallet ned på nano-nivå, blir noen partikler små nok til å trenge gjennom celleveggen. Det kan gi celleforandringer, sier han i en pressemelding.

Bare de aller minste partiklene så ut til å komme seg inn i cellene. I tillegg viser forskerne at nanosølv gjør at det dannes flere såkalte frie radikaler.

Frie radikaler er oksygenforbindelser som dannes naturlig i kroppens celler som følge av energiomsetningen i dem.

Men hvis de blir mange, kan de gjøre skade.

– Vi ser også at både formen og mengden av proteiner endres. Dette bekymrer oss, understreker Kjeldsen og kollega Thiago Verano-Braga i pressmeldingen.

Nanosølv er blant de vanligste nanopartiklene. Bruksområder er  deodoranter, matemballasje, drikkeflasker, sårplaster og kjøleskap.

- Bekymringsfullt

Ved flere alvorlige sykdommer har forskere sett en kobling til overproduksjon av frie radikaler, deriblant ved ulike kreftformer, Alzheimers og Parkinsons.

Risikoen ved å få nanosølv-partikler inn i menneskekroppen er likevel uavklart.

Hittil har det nemlig vært lite forskning på potensielle farer med nanopartikler. Det finnes rett og slett ingen sikre svar.

Kjeldsen og Verano-Braga understreker da også at forskningen deres er utført på menneskeceller i et laboratorium, ikke på celler i levende kropper.

Derfor kan de ikke si med sikkerhet hvor mye nanosølv som skal til for at en person kan oppleve celleendringer.

– Vi kan ikke konkludere med at du blir syk av nanosølv. Men vi kan mane til forsiktighet, og det er bekymringsfullt å se overproduksjon av frie radikaler i menneskeceller, sier de.

Havner i vannet

Bruken av nanosølv kan også påvirke miljøet negativt. Når klær med nanosølv vaskes, vil partikler havne i avløpsvannet.

Nedbrytningstiden til nanosølvet er lang, og stoffet kan skape  problemer i økosystemene i dyrket mark på lang sikt.

Den svenske forsker Richard Arvidsson fra Chalmers tekniska högskola har tidligere gjort en studie av nanosølv i klær, og forekomst i slam ved et renseanlegg i Gøteborg.

– Klær anses selv i dag for å være en stor kilde til utslipp av nanosølv. Dersom bruken av sølv i klær fortsetter å øke, kan det få store miljøkonsekvenser, har Arvidsson uttalt.

En norsk studie utført i 2011 har for øvrig vist at nanopartikler av sølv er akutt giftig for smålaks.

Effekter ble målt helt ned i 20 mikrogram per liter. Ett mikrogram er en milliondel av ett gram.

Referanse:

Thiago Verano-Braga, m.fl. Insights into the Cellular Response Triggered by Silver Nanoparticles Using Quantitative Proteomics. ACS Nano. DOI: 10.1021/nn4050744 Februar 2014. Sammendrag

– Lite skadevare å finne på Google Play


Nesten all mobil skadevare som utvikles, er rettet mot Android-brukere. Dette til tross for at Android er langt mindre utsatt for sårbarheter enn i alle fall iOS. Dette skriver F-Secure i en ny rapport om IT-trusselbildet i andre halvdel av 2013.

Det er flere årsaker til at det er slik. Den ene er Android stadig mer dominerende posisjon, ikke minst i de landene hvor mobil skadevare virkelig er et problem.

En annen årsak er at applikasjoner til iOS og Windows Phone må godkjennes før de får publiseres på de respektive markedsplassene. Ingen skal si at det er umulig, men ordningene gjør det såpass vanskelig å få lurt gjennom skadevare til disse plattformene at de ondsinnede ikke tar seg bryet – i alle fall så lenge det finnes mer lavthengende frukt. Altså Android.

Gradvis
Google har ingen forhåndsgodkjennelse av applikasjonene som legges ut på Google Play. Men selskapet har ganske solide ordninger for å avdekke skadevare likevel, både i Google Play og lokalt på enhetene. Disse ordningene utvides stadig.

Det nyeste er at applikasjoner installert fra tredjepartskilder skal bli kontinuerlig overvåket Verify Apps-funksjonen lokalt på enheten, ikke bare ved installasjon.

Ved installasjon fra Google Play hevder Google å ha god kontroll. Dels fordi mye skadevare blir gjenkjent av automatiske systemer, men også dels fordi Android har fått sperrer mot mye av den aktiviteten dagens skadevare forsøker å utføre.

I det stille
Google sjefingeniør for Android-sikkerhet, Adrian Ludwig, holdt i forrige uke et foredrag under RSA Conference hvor han redegjorde for den skjulte sikkerheten som gradvis har blitt implementert i Android. Ifølge PCMag.com sa Ludwig at dette ulikt det som er vanlig i sikkerhetsbransjen generelt, hvor ser ut til å være viktig for aktørene å skape et «sikkerhetsteater» hvor løsningene høylytt erklærer hvor godt de beskytter deg.

– Det meste av sikkerhet handler til syvende og sist om å selge deg mer sikkerhet, påstod Ludwig.

– Det at man ikke bruker ropert for å fortelle om sikkerheten, betyr ikke at den ikke er der. Det betyr at den virker.

Hele presentasjonen til Ludwig er tilgjengelig her.

F-Secure gir Ludwig på langt vei rett. Svært lite av skadevare er å finne i Google Play. Av drøyt 130 000 applikasjoner som F-Secure har analysert, mente selskapet at 136 applikasjoner (0,1 prosent) kunne klassifiseres som skadevare. Som vanlig er det et definisjonsspørsmål hva som kan klassifiseres som skadevare. Ludwig bruker selv uttrykket potensielt skadelig app («Potentially Harmful App») i rapporten, som blant annet viser til analyser av hvor ofte skadevare faktisk blir installert, etter at brukerne har ignorert rekken med advarsler.

Når alt kommer til alt, er ikke skadevaren skadelig før den har blitt installert.

Tilgangen til Google Play er begrenset i blant annet Kina. Dette gjør at Android-brukerne der må benytte andre applikasjonsmarkedsplasser. F-Secures analyser viser at sannsynligheten for å komme over skadevare på disse stedene er langt høyere enn på Google Play. De fleste har en skadevareandel på mellom 5 og 8 prosent, men appmarkedsplassen Android159 skiller seg svært negativt ut, hvor én av tre apper anses for å være skadevare.

F-Secure skriver at til tross tilsynelatende høye skadevaretall til Android, er mengden en dråpe i havet i forhold til det som i samme periode har blitt oppdaget på pc-siden, i første rekke Windows.

Av de nærmere 190 000 rapportene F-Secure har fått om skadevare til Android i andre halvdel av 2013, kom 42 prosent fra Saudi-Arabia, mens 33 prosent kom fra India. De neste åtte på listen står hver for mellom 1,6 og 8 prosent av rapportene. Finland er langt oppe med 5 prosent, men det kan skyldes det faktum at F-Secure er populært i hjemmemarkedet. Sverige stod for 2,6 prosent, Norge er ikke nevnt.

F-Secure kommer også inn på en rekke andre temaer i den 40 sider lange rapporten. Andre hovedområder er regjeringstrojanere, skadevare til pc og personvern på weben.

Nå skal selve bilen på nett


Bosch vil gjøre framtidige biler til en del av internett. Ikke bare skal bilene kunne kunne tilby underholdning og informasjon. De skal også kunne bidra med informasjon til andre.

I likhet med flere andre aktører jobber Bosch med integrasjon av smartmobiler med skjermer og hendler i bilene. Både Android og iOS støttes. Men systemene skal ikke være avhengige av dette.

Oppdaterte navigasjonssystemer som kan hjelpe brukeren med å finne eller til og med reservere nærmeste parkeringsplass, er blant det som nevnes, i tillegg til mer ordinære søk som nærmeste ladestasjon for elektriske biler.

Elektriske biler
Bosch vil også koble bilens drivverk til internett, noe som skal gi jevnere kjøring, færre forsinkelser og lavere energiforbruk.

Programvaren skal ved hjelp av en elektronisk horisont, skiltinformasjon, terrengdata og trafikkinformasjon kunne velge en mer økonomisk kjøremodus. I nedoverbakker vil bilen kunne lade opp batteriet, eller automatisk trille den siste strekningen før man må stoppe på grunn av kø. Selskapet mener at dette kan redusere energiforbruket med opptil 15 prosent.

Men selskapet mener at datastrømmen ikke bare skal gå i én retning.


Moderne biler har allerede et omfattende datanett. I framtiden vil dette også kunne kobles til flere sensorer og internett for å gjøre bilkjøringen sikrere og mer effektiv.

Bosch mener at kjøretøyer i framtiden kommer til å være rullende sensorer som samler inn informasjon fra omgivelsene og deler dette med andre kjøretøyer eller sentrale servere. Selskapet kaller dette for Floating Car Data, noe som skal være nødvendig for å skape helt oppdaterte kart- og trafikkdata.

Sikkerhet
– Det føreren kun ser en sving, vet navigasjonen allerede at det finnes et isglatt sted eller enden på en kø bak denne svingen, skriver Bosch. Med denne informasjonen kan føreren være forberedt på at det bak svingen er et ulykkessted eller bråstopp i trafikken. Eventuelt kan bilen automatisk bremse farten.

Men slik informasjonsdeling er ikke uten utfordringer. Spesielt vil stille spørsmål ved personvernet. De færreste ønsker å fortelle hvor de til enhver tid befinner seg, selv om mange gjør dette allerede i dag når de har med seg mobiltelefonen i lomma. Anonymisering av dataene bør være en essensiell del av systemet.

– Med forbindelsen av kjøretøy og nettsky betrakter vi personvern som en absolutt grunnforutsetning. Nytten må være mye større enn potensielle risikoer, sier Henning Schneider, ansvarlig for forretningsområdet Automotive Technology hos Bosch, i pressemeldingen. Bosch har et datterselskap, Escrypt, som utvikler sikkerhetsløsninger som skal være spesielt tilpasset bruk i biler.

Tesla
Likevel, det er lite av det både Bosch, Apple og andre har presentert til nå, som overgår det som allerede tilbys i Tesla Model S. Den 17 tommer store berøringsskjermen er så langt i en divisjon for seg selv. Presentasjonen starter etter omtrent 1 minutt i videoen nedenfor,

Kombipinne til brett og mobil


Kingston er klar til å levere en USB-minnepinne med to typer utganger, en vanlig for pc og en såkalt micro-USB for nettbrett og smartmobiler.

Som det går fram av bildene, har enheten, Datatraveler microDuo, beskjedne ytre mål. Den fås i kapasiteter fra 8 til 64 gigabyte.

Enheten er beregnet på Android-baserte nettbrett og smartmobiler med micro-USB-utgang av typen OTG (On-The-Og). Mobile enheter uten OTG vil ikke kunne dra nytte av microDuo-pinnen.

OTG gjør at enheter som skal oppfattes som ytre lager når de koples til en pc – for eksempel et kamera eller en mobil – også kan ta på seg rollen som vert for andre USB-enheter. En mobil med OTG oppfattes som ytre lager ved kopling til pc, men inntar rollen som vert når den koples til en annen USB-enhet, slik at den oppfatter den andre enheten som et ytre lager.

MicroDuo kan avlaste internlageret på en mobiltelefon, for eksempel ved intense videoopptak, eller fungere som reiselager for musikk og video når man ikke vil belaste mobilens internlager. I tillegg til Android 4.0 støttes pc-operativsystemene Windows (8.1, 8, RT, 7 og Vista), Mac OS X og Linux. Merk at microDuo er en USB- 2.0-enhet.


MicroDuo har beskjedne ytre mål. Konstruksjonen verner om micro-USB-pluggen.

Kingston vedlikeholder en liste over mobiltelefoner og nettbrett som støtter OTG. Bruk av microDuo krever at man installerer en gratisapp fra Google Play, «ES FileExplorer».