San Francisco-selskapet Swrve lever av å hjelpe utviklere av mobile spill til å tjene penger. Hovedproduktet deres er en markedsføringsplattform som kan integreres i en spillapplikasjon. Det gjør utviklerne i stand til å spore brukernes atferd, henvende seg til spesifikke brukersegmenter, justere deler av spillet og utveksle meldinger med spillere i selve spillapplikasjonen.

Swrve har nettopp publisert en rapport, January 2014 Monetization Report. Rapporten bygger på atferdsanalyser av flere millioner spillere, og lover spesielt spillutviklere innsikt i hva de kan gjøre for å øke sin inntjening. Rapporten skal heretter utgis månedlig. Alle dataene i den første rapporten er fra januar 2014.

Mobile spillapplikasjoner tilhører som regel kategorien «freemium»: Spillet er i utgangspunktet gratis. Utviklernes hovedinntektskilde er tilleggsfunksjonalitet som kjøpes gjennom selve spillet. Det er følgelig avgjørende at spilleren lokkes til å kjøpe noe.

Ifølge Swrve, er det kun 1,5 prosent av spillerne som lar seg lokke til å kjøpe noe. Det store flertallet av «gamere» – 98,5 prosent – betaler aldri.

Av de som betaler for noe, er det et lite mindretall av virkelig ivrige spillere: 50 prosent av omsetningen kommer fra 10 prosent av de som kjøper et eller annet.

Det innebærer at 0,15 prosent av spillermassen står for 50 prosent av utviklernes inntekter.

I slutten av oktober i fjor publiserte Applift.com anslag over det globale spillmarkedet: Antallet brukere av mobile spill i 2013 ble vurdert til 966 millioner, den globale omsetningen ble vurdert til 12 milliarder dollar.

Setter man sammen anslagene til Swrve og Applift, kommer man fram til at en hard kjerne på rundt 1,45 millioner spillere (0,15 prosent av 966 millioner) står for en omsetning på 3 milliarder dollar i året, tilsvarende et snitt på over 2000 dollar i året, det vil si i overkant av en norsk tusenlapp i måneden.

Merk at Applift oppgir andelen betalende mobilspillere til 38 prosent, mens Swrve, som nevnt, oppgir 1,5 prosent. Her er det lettere å feste lit til Swrve, som bygger sin rapport på konkret analyse av flere millioner spillere, enn til Applift.

Andre funn fra Swrve:

• Annenhver spiller som betaler for noe, gjør det bare én gang i måneden. Bare 13 prosent går til fem eller flere innkjøp i løpet av en måned.
• Det gjennomsnittlige tidsforløpet mellom første bruk av et spill og det første innkjøpet, er 24 timer. Deretter tar det i snitt 100 minutter til innkjøp nummer to, for dem som fortsetter å kjøpe.
• Ser man på kjøp de to første ukene etter at en spiller begynte på et bestemt spill, kommer 60 prosent av omsetningen det første døgnet.

Poenget for utviklere av mobilspill er følgelig enkelt: Det gjelder å hekte brukere og få dem til å betale så fort som mulig.

– Spillutviklere bør spørre seg selv om de forstår hvem blant kundene som bidrar med den største omsetningen, og i hvilken grad de har innrettet sin strategi med tanke på å pleie disse, heter det i Swrve-rapporten.

Google planlegger at en første, kommersielt tilgjengelig smartmobil basert på Project Ara vil komme i salg i begynnelsen av 2015. I Ara-prosjektet utvikler Google en smartmobil som eierne kan sette sammen og oppgradere etter eget ønske ved hjelp av standardiserte moduler, omtrent som Lego-klosser, festet til et endoskjelett.

Prosjektet ledes av Paul Eremenko, som inntil april i fjor var visedirektør for DARPAs Tactical Technology Office. DARPA, Defense Advanced Research Projects Agency, er de amerikanske forsvarsdepartementets etat for utvikling av ny, militær teknologi. Teknologier som ligger til grunn for dagens internett og GPS-tjeneste ble i sin tid utviklet ved (D)ARPA.

I et intervju med Time forteller Eremenko langt flere detaljer om prosjektet enn det som tidligere har vært kjent. Blant annet skal modulene kunne skiftes ut uten at smartmobilen må skrus av eller startes på nytt.

Ulempen med den modulbaserte tilnærmingen, er at den vil kreve mer plass enn det en nøye gjennomtenkt og integrert design gjør mulig. Det er allerede svært trangt inne i mange smartmobiler. Tanken er at man kanskje ikke trenger alle modulene på en gang. For eksempel vil noen kanskje velge en ekstra batterimodul i stedet for kameraet eller høyttaleren.

Andre vil kanskje velge vekk slike standardkomponenter og i stedet utstyre mobilen med noe langt mer spesialisert, Eremenko nevner blant annet en modul for øyeundersøkelser og en som kan registrere og dele terrengdata. Google håper økosystemet etter hvert vil kunne bestå av tusenvis av moduler, hvorav forskjellen på mange kun vil være utseendet.

Salgsmetoder
Telefonene skal tilbys på tre ulike måter. Den enkleste og svært grunnleggende utgaven skal koste 50 dollar og typisk bli solgt i dagligvarebutikker. Denne vil ikke engang ha mobilradioer, kun WLAN-støtte. Men den skal også leveres med en applikasjon som skal gjøre det enkelt for brukeren å skaffe seg flere moduler etter behov. Ifølge Eremenko vil en typisk kunde være en alpakkabonde i Peru som ikke engang har en enkel mobiltelefon i dag.

Metode nummer to er at kunden konfigurerer og bestiller sin mobil ved hjelp av «Ara-mobilen» til en venn. Google mener at en venn som har en tilsvarende telefon, kan gjøre det enklere for den nye kunden å velge de «riktige» modulene.

Den tredje salgsmåten skal være mobile utsalgssteder som får plass i en standard container. Dette vil gjøre det enkelt å flytte utsalgsstedene etter behov. Eremenko ser for seg en mulighet hvor kundene kan velge en konfigurasjon ved hjelp av et spesielt nettbrett som måler en rekke fysiologiske egenskaper, slik som galvanisk hudreaksjon, ufrivillige muskelbevegelser, endringer i pupilstørrelse og hjerterytme for å se om kunden er fornøyd med eller frustrert over prosessen. Humørsvingningene vil kunne brukes som en faktor for hvilke anbefalinger salgsapplikasjonen vil gi.

Anbefalingene vil også kunne ta i bruk data om brukeren, hentet fra sosiale medier som Facebook og Google+. Dette kan for eksempel fortelle salgsapplikasjonen om brukeren for eksempel reiser eller fotograferer mye, og utstyre telefonen med et ekstra stort batteri eller en bedre kameramodul.

Eremenko understreker at alt dette vil være frivillig og kun skje dersom kunden samtykker. Det skal også være fullt mulig for kunden å velge vekk anbefalingene.

To år
Ara-prosjektet er ikke oppkalt etter fuglen med samme navn, men etter Ara Knaian, en forsker og gründer som nå også er ansvarlig for prosjektets elektriske, mekanisme og programvarebaserte teknologier.

Den første utforskningen av konseptet skal ha skjedd høsten 2012, men arbeidet tok først virkelig av den 1. april i fjor, mens ATAP-gruppen til Google (Advanced Technology and Projects) fortsatt var en del av Motorola Mobility. En fungerende prototype skal være klar om noen uker, før den første modulutviklerkonferansen går av stabelen i midten av april.

Typisk for både ATAP- og DARPA-prosjekter er at de typisk involverer svært små grupper av mennesker, tre i Ara-prosjektets tilfelle, og har en varighet på omkring to år. Dersom Ara-prosjektet viser seg levedyktig om et års tid, vil det sannsynligvis overlates til andre i Google, slik at Eremenko og hans kollegaer kan ta fatt på noe nytt.

IDC er blant analyseselskapene som fritt tilbyr prognoser for smartmobilmarkedet noen år framover. Denne uken kom selskapet med en ny prognose.

IDC har blitt kritisert for disse prognosene, ikke minst på grunn av spådommene om hvor raskt Windows Phone skal vinne markedsandeler. For eksempel spådde selskapet i mars 2011 at Windows Phone vil ha en markedsandel på hele 20,9 prosent i 2014. Senere har selskapet en rekke ganger nedjustert prognosene.

I juni 2012 mente IDC at markedsandelen i 2016 ville være på 19,2 prosent. Bare seks måneder senere, etter lanseringen av Windows Phone 8, ble prognosen justert ned til 11,4 prosent for 2016.

I september i fjor, etter at Microsofts planer om oppkjøp av Nokia mobiltelefonavdeling var blitt kjent, var andelen redusert ned til 10,2 prosent, men først i 2017.

I den nye prognosen er markedsandelen til Windows Phone blitt ytterligere redusert, til 7,0 prosent, samtidig som at tidshorisonten er flyttet til 2018.

På kortere sikt, for 2014, venter IDC at markedsandelen vil vokse til 3,9 prosent, fra 3,3 faktiske 3,3 prosent i 2013, ifølge IDCs egne tall. IDC tror at mye av veksten vil skyldes de nye partnerskapene Microsoft har inngått med leverandører som holder til i vekstmarkeder som Kina og India.

IDC tror at Microsofts økte andeler i smartmobilmarkedet først og fremst vil tas fra Android og BlackBerry. Androids markedsandel ventes å bli redusert fra 78,6 til 76,0 prosent fra 2013 til 2018, mens BlackBerry nærmest utraderes.

Apples iOS ventes å få noe redusert markedsandel siden det er lite som tyder på at selskapet er interessert i å tilby smartmobiler med lav pris. Det meste av veksten smartmobilmarkedet skjer allerede i de utviklingslandene, og der vil Apples produkter fortsatt være for kostbare for de fleste.

Forøvrig mener IDC at etterspørselen etter de mindre smartmobilplattformene, slik som Firefox OS, Sailfish OS, Ubuntu og Tizen, vil vokse betydelig i årene kommer. Allerede i år ventes 50 prosent høyere enhetssalg av slike produkter enn i fjor, og det ventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 32,7 prosent i leveransen av disse produktene fram mot 2018.

Prisfall
IDC har denne gangen også forsøkt å spå hva som blir gjennomsnittlig utsalgspris for enheter som er basert på de ulike plattformene. Det er ventet at gjennomsnittprisene vil falle for alle, bortsett fra hos de minste plattformene. Disse vil likevel drive de i gjennomsnitt billigste smartmobilene.

IDC mener at gjennomsnittprisen på Windows Phone-telefoner vil falle mest, faktisk så mye at den blir lavere enn gjennomsnittsprisen for Android-telefoner i 2018, som også ventes å falle betydelig.

Analyseselskapet mener at veksten i smartmobilmarkedet totalt sett vil bremses kraftig i årene som kommer, fra 19,3 prosent i 2014, til 6,2 i 2018. IDC mener faktisk at markedet vil falle en smule i blant annet Nord-Amerika og Europa.

Britisk etterretning har samlet inn og analysert millioner av bilder som Yahoo-brukere har tatt med sine webkameraer, uavhengig av om brukerne har vært terrormistenkt eller ikke, melder The Guardian.

Den britiske overvåkingsorganisasjonen GCHQ fikk hjelp av sine amerikanske kolleger i etterretningsorganisasjonen NSA, ifølge dokumenter som er lekket av varsleren Edward Snowden og som avisen The Guardian gjengir torsdag.

Lekkasjene viser dokumenter fra GCHQ som er datert til perioden 2008 og 2010. Her omtales overvåkingsprogrammet Optic Nerve, som ifølge de samme dokumentene samlet inn flere millioner bilder som Yahoo-brukere hadde tatt med sine webkameraer, kameraer som er innebygd i datamaskiner.

Utenfor mistanke
Bildene ble sendt videre for analyse til databasene til GCHQ og NSA, helt uavhengig av om brukerne som hadde tatt bildene var under terrormistanke eller ikke, ifølge avisen.

Bare i løpet av en seksmånedersperiode i 2008 samlet GCHQ inn bilder fra over 1,8 millioner Yahoo-brukere verden over. Et stort antall av bildene hadde seksuelt innhold.

«Beklageligvis viser det seg at et overraskende stort antall mennesker bruker kommunikasjon med webkamera til å vise intime deler av kroppen sin til andre mennesker. I tillegg er det slik at programvaren som Yahoo bruker gjør at mer enn én person kan følge en webkamera-strømming uten nødvendigvis å sende en tilsvarende strømming tilbake, viser at dette brukes for å kringkaste pornografi», står det skrevet i et dokument.

Yahoo forbannet
Andre dokumenter viser at praksisen også pågikk i 2012. GCHQ insisterer ifølge The Guardian på at innsamlingen av bilder har vært «nødvendig, proporsjonal og i tråd med britisk lovgivning».

Yahoo på sin side reagerte med sinne og vantro da de fikk vite om saken av The Guardian.

Selskapet avviser å ha visst om bildeinnsamlingen og anklager overvåkingsorganisasjonene for «å ha tatt brudd på brukernes privatliv til et helt nytt nivå». (©NTB)

Kvartals- og årstallene som Itera publiserte onsdag viser at selskapets nye struktur har ført til økt vekst.

I fjerde kvartal økte driftsinntektene med 10 prosent til 125 millioner kroner, sammenliknet med fjerde kvartal 2012. Driftsresultatet (Ebitda) ble nesten doblet, fra 6,8 millioner kroner til 13,2 millioner. Nettoresultat før skatt økte fra 1,9 millioner kroner til 7,0 millioner. Det er 460 ansatte, 7 prosent mer enn for et år siden.

I kvartalsrapporten heter det:

– Itera har i realiteten bygget et helt nytt konsern på 10 måneder. I stedet for den tidligere strukturen, med selvstendige datterselskap, er Itera nå et integrert kommunikasjons- og teknologiselskap. Konsernet leverer prosjekter i tverrfaglige team. Grenser mellom fagområder og selskapskulturer er utvisket og erstattet av sterkt fellesskap, faglig mangfold og delingskultur.

I pressemeldingen heter det:

– De 10 største kundene utgjorde 42 prosent av konsernets omsetning i fjerde kvartal, opp fra 37 prosent i samme kvartal i fjor. Veksten for de 30 største kundene utgjorde 42 prosent i forhold til fjerde kvartal i fjor, og 38 prosent for året som helhet i forhold til 2012.

Konsernsjef Arne Mjøs mener Itera ligger godt an i forhold til markedets «megatrend», digitalisering.

Itera beskriver seg som et «kommunikasjons- og teknologiselskap» som leverer «rådgivning og strategi, design og utvikling, drift og forvaltning».

CGI kunngjør at de har inngått en fireårskontrakt med EPIM (Exploration and Production Information Managment Association) om drifting og videreutvikling av IT-systemene som administrerer olje- og gassaktiviteter på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Avtalen har en samlet verdi på 74 millioner kroner over de neste fire årene.

Les også: CGI skifter sjef

Selskapene har samarbeidet om Licence2Share-løsningen (L2S) siden 2009, som gjør at både operatørselskaper, samarbeidspartnere og myndigheter har et felles IT-system å forholde seg til. Systemet har over 7.500 brukere.

Avtalen består av tre kontrakter i tillegg til en intensjonsavtale. CGI skal drifte L2S-nettskyløsningen for norsk sokkel, de skal drifte den internasjonale løsningen og oppgradere portaldelen for å forbedre brukergrensesnittet. Intensjonsavtalen er inngått i forhold til å standardisere og profesjonalisere EPIMs sluttbrukersupportavtaler.

– Vi er svært glade for at EPIM har forlenget samarbeidet når det gjelder drifting av løsningen i Norge og internasjonalt. Det er også viktig for oss å få ansvaret for utviklingen en ny versjon av løsningen slik at denne kan fremstå med et moderne og enda mer brukervennlig grensesnitt, sier Svein Atle Hagaseth, ansvarlig leder for CGIs License2Share-løsning i Norge.

To av IBMs mest profilerte initiativ det siste året – Watson for kognitiv informasjonsbehandling og MobileFirst for å skape verdi gjennom mobile applikasjoner – samkjøres i en ny konkurranse der målet er å legge Watsons kraft i alle hender: IBM Watson Mobile Developer Challenge, under slagordet «the power of Watson in the palm of your hand».

Utfordringen går til bedrifter og enkeltutviklere: Kom med ideer til mobile applikasjoner basert på Watson. Ideene til nye applikasjoner kan være rettet mot forbrukere eller mot bedriftsmarkedet. Det eneste kravet er å benytte Watsons nettskytjeneste og gjøre bruk av IBMs kognitive teknologi: Tilgang til store mengder ustrukturerte data, gitt av et system som svarer på spørsmål på naturlig språk, og som lærer av tilbakemeldinger det får.

Watson startet, som kjent, med et prosjekt for å konkurrere i spørrekonkurransen Jeopardy. Siden seieren i 2011 har IBM arbeidet med å anvende teknologien på ulike felter, fra kreftbehandling til finans, med vekslende hell. En kommersiell applikasjon innen behandling av lungekreft ble tilgjengelig i februar i fjor.

Systemet kjører på IBMs Power-servere. Forbedringer i teknologien gjør at Watson fysisk sett er redusert til en tidel av sin opprinnelige størrelse, samtidig som ytelsen er økt med en faktor på 24.

Konkurransen
Frist for å innlevere forslag er satt til 31. mars. 28. april skal 25 finalister kåres. Disse mottar det de trenger for å utforme prototyper. I løpet av mai vil fem av disse inviteres til å presentere sine prosjekter til et dommerpanel. 31. mai kunngjøres tre vinnere.

Vinnerne får medlemskap i Watson Ecosystem Program. De vil få veiledning fra IBM slik at de kan utvikle en levedyktig kommersiell applikasjon.

Landsdekkende data- og telekom-entreprenør Relacom (tidligere Bravida) kvitter seg med 350 av sine 2000 medarbeidere, altså rundt 18 prosent.

– Årsaken til kuttrunden er at vi ønsker å styrke konkurransekraften, sier kommunikasjonsjef Frode Bjørntvedt til digi.no.

Målet er frivillig avgang i størst mulig grad, men allerede nå er det klart at det også blir oppsigelser.

– Det vil helt klart bli oppsigelser. Men omfanget kan jeg ikke si noe om ennå. Først må vi ha en runde med de ansatte for å se hva vi får ut på frivillighet, fortsetter han.

Hovedtyngden blir på Østlandet med Hedemark, Oppland, Buskerud, Oslo og Akershus, men stillinger blir berørt også i resten av landet. Ingen avdelingskontor skal legges ned.

– Det er en overkapasitet vi må ta ut. Prosessen skal verken påvirke kvaliteten eller leveringssikkerheten som vi har forpliktet oss til overfor kundene våre, sier Bjørntvedt.

Han kunne ikke gå nærmere inn på hva slags kompetanse de kvitter seg med.

– Volum og etterspørsel i markedet endrer seg hele tiden. Nå må vi foreta en justering og sørge for at vi har riktig kapasitet og kompetanse.

De ansatte ble informert om nedbemanningen i møter onsdag. Det var allerede innført ansettelsestopp.

Ingen av de som blir overflødige får tilbud om sluttpakker.

– Nei, det vil nok ikke være snakk om sluttpakker. Det er det ikke åpning for i et lavmarginsmarked som vi opererer i, forteller kommunikasjonssjefen.

Parallelt med nedbemanningene kjører Relacom et kostnadskuttprogram som ble vedtatt i fjor hvor målet er å spare inn 50 millioner kroner. Nedbemanningene som kommer nå skal være del av dette.

Selskapet måtte kutte kraftig også i 2010. Den gangen forsvant om lag 300 stillinger som følge av endringer hos Telenor.

INDEKSHUSET/OSLO (digi.no): Den mye omtalte interaktive «brillen» ankom søkegigantens norgeskontor for første gang denne uken.

Googles talsperson Christine Sørensen fra København er på en snarvisitt og tok med seg sitt eksemplar. Her gir hun oss – og dere lesere – en demonstrasjon av de siste par årenes kanskje største teknologi-snakkis.

Se video nederst i saken.

En sentral kilde hadde på forhånd sørget for å dempe våre forventninger. Dette er en tidlig prototyp, en temmelig dårlig sådan, lød advarselen. Oppløsning, batteritid og selv nettverktilkobling kan og skal bli bedre.

Du kan besvare samtaler med brillen, hvis den er paret med smarttelefonen din over bluetooth, men Christine er den første til å innrømme at det ikke fungerer optimalt. Vi slet med å høre henne da vi ringte for å avtale intervju.

Den dårlige nyheten er at produktet er langt, langt unna kommersialisering. Lengre enn mange later til å tro.

Få vil i fullt alvor påstå at Google Glass i dag forsvarer sine 1.500 dollar (pluss omsetningsavgift), som er prisen et dusin tusen såkalte «explorers» har betalt for å være pilotbrukere.

Når det er sagt lot vi oss begeistre. All hype til side, når du trer titan-innfatningen over nesetippen skjønner man fort at Google er inne på noe.

Du får en liten fargeskjerm projisert i et prisme rett over høyre øye. Skjermen er overraskende lite i veien og enses knapt hvis den ikke er aktivert.

Du nikker hodet opp 30 grader (vinkelen kan stilles inn) eller tapper med fingeren på brillearmen for å vekke displayet. Så er det bare å si «Ok glass» etterfulgt av en talekommando.

Det er lagt opp til naturlig språk for å utføre søk, som ikke gir søkeresultater slik vi er vant til fra desktop. Derimot forsøker Google å gi deg ett svar. «Ok glass google Who is the prime minister of Norway? Erna Solberg svarer brillen. Det dukker opp bilde av statsministeren, og du kan sveipe ned på brillearmen for mer informasjon. Brillen husker det forrige søket. Dermed kan du nå spørre «How old is she?» uten å måtte gjenta navnet eller hvem du sikter til.

I denne tidlige utgaven bør du helst mestre kunsten å prate engelsk med bred amerikansk dialekt for å bli forstått. Norsk forstår den altså ikke.

Ok glass how’s the weather tomorrow? Ok glass I want a coffee. I want pizza. Give me directions to Bergen. Brillen vet hvor du befinner deg og gir svar eller ulike forslag avhengig av kontekst.

Tilsvarende kan du enkelt knipse et bilde, ta opp video, sende tekstmeldinger og en lang rekke andre oppgaver ved hjelp av talekommandoer, noen ganger i kombinasjon med berøring av brillen (du blar frem og tilbake, opp og ned ved å stryke på brillearmen). Google Now er også integrert.

Ingen lansering i år
Googles pressekontakt sier rett ut at dette ikke er et produkt som er klart for lansering med det første. Tidligere har Google antydet at produktet ville bli lansert i 2013. Senere ble 2014 nevnt, men nå ser det ut til at de har skjøvet lanseringen enda lengre frem i tid.

– Jeg tror ikke de kommer i 2014. I stedet ser jeg for meg at det blir gjennomført flere explorer-program (lukkede betatester av prototyp, der du må søke og betale en høy pris for å være med, red.anm.) flere steder i verden, kanskje både i år og neste år, sier Christine Sørensen til digi.no.

Open source briller
Google Glass er laget som en slags showpiece som viser hva som er mulig med plattformen. Slik er det ikke brillen i seg selv, men snarere programvaren, økosystemet med stadig flere tredjeparts Glass-apper og tjenestene rundt (selvsagt levert av Google) som er interessant.

Ikke ulikt Android, det mobile operativsystemet, så kommer Google etter alt å dømme la andre ta i bruk plattformen i egne produkter.

– Sony, Huawei eller LG kan for eksempel komme med Glass-baserte briller. Det er naturlig å open source brillene. Det vil være Google-style å gjøre det, mener Sørensen.

– Dette er bare vårt første forsøk, sier hun om brillene. – Ingen sier at dette er den endelige utgaven.

OpenID Foundation kunngjorde i går ratifiseringen av OpenID Connect 1.0-spesifikasjonen som en global, åpen standard. OpenID Connect beskrives som et enkelt identitetslag på toppen av autentiseringsprotokollen OAuth 2.0. Dette skal gjøre det mulig for alle typer klienter, inkludert web- og mobilapplikasjoner, å be om og motta informasjon om autentiserte sesjoner og sluttbrukere.

Noe av hensikten med OpenID Connect er å gjøre det mulig for nettsteder å outsource hele innloggingsfunksjonaliteten til tjenesteytere som er spesialister på dette. I en pressemelding skriver OpenID Foundation at det store antallet datainnbrudd som har skjedd hos ulike tjenester de siste månedene – noe som har ført til at en masse brukernavn og passord har kommet på avveie – er et klart tegn på at det er behov for å kunne overlate innloggingsfunksjonaliteten til aktører som har kompetanse til å administrere innlogging på en sikker måte, som er i stand til å oppdage misbruk og som kontinuerlig investerer i autentiseringsinfrastruktur.

– Denne investeringen er knyttet til de økte kostnadene ved å hjelpe brukere med å gjenopprette tapte kontoer, passordbytte, og så videre, skriver OpenID Foundation.

Hva er egentlig identitet?
Nat Sakimura, seniorforsker ved Nomura Research Institute og formann i OpenID Foundation, gjør et hederlig forsøk på å forklare dette spørsmålet i videoen nedenfor. Videoen ble publisert i juni i fjor og dreier seg egentlig om hensikten med OpenID Connect.

Sakimura forteller at begrepet identitet er definert i ISO 29115-standarden som et sett med attributter relatert til en entitet, hvor en entitet kan være for eksempel et menneske, en maskin eller en tjeneste.

Hvilken identitet entiteten har, er direkte knyttet til hvilket sett med attributter entiteten, for eksempel en applikasjonsbruker, ønsker å vise i hvert enkelt tilfelle.

Sakimura sammenligner dette med forholdet en person har til ulike mennesker. Det kan være mange egenskaper man viser for vennene sine, som man ikke viser til for eksempel sin sjef. Og omvendt. Dermed viser man vennene en annen identitet enn den man viser til sjefen. Man velger hvilken identitet man ønsker å bruke, avhengig av konteksten.

Det sammen gjelder også nettsteder og andre tjenester eller applikasjoner. Mens man kanskje finner det naturlig å oppgi bosted og fødselsdato til en sosial nettverkstjeneste, ønsker man kanskje ikke oppgi mer enn det aller mest nødvendige ved innlogging i et vilkårlig nettspill.

I videoen svarer Sakimura også på hvorfor man ikke bare kan bruke OAuth. Han forklarer dette med at OAuth er en protokoll som innvilger tilgang (Access Granting Protocol), men som ikke har noe begrep om identitet.

Identitetslaget, altså OpenID Connection, gir et nettsted eller en applikasjon i praksis svar på en rekke spørsmål, blant annet: Hvem er brukeren som ble autentisert? Hvor, når og hvordan ble vedkommende autentisert? Hvilke attributter kan vedkommende gi deg, hvorfor tilbyr vedkommende disse attributtene?

Bred støtte
– En bredt tilgjengelig og sikker, digital identitet basert på interoperabilitet er nøkkelen til å gjøre nettskybaserte tjenester som er enkle å bruke og har høy verdi, tilgjengelige for enheter og applikasjoner som folk bruker, sier Alex Simons, programdirektør for Microsofts Active Directory, i pressemeldingen fra OpenID Foundation.

– OpenID Connect dekker behovet for en enkelt og likevel fleksibel og sikker identitetsprotokoll, samtidig som den lar folk bygge på sine eksisterende OAuth 2.0-investeringer. Microsoft er stolte over å være en sentral bidragsyter til utviklingen av OpenID Connect og for å gjøre vår del for gjøre det enkelt å ta i bruk og bruke digital identitet på tvers av et bredt spekter av bruksområder, sier Simons.

Microsoft er dog bare én av flere bidragsytere til den nye standarden. Selskaper som Google, Salesforce, Ping Identity, AOL, Nomura Research Institute og Deutsche Telekom har også bidratt. Det samme har flere uavhengig sikkerhetseksperter. Protokollen har blitt interoperabilitetstestet på tvers av mer enn 20 implementeringer. GSMA, som representerer mer enn 800 mobiloperatører, skal ta i bruk OpenID Connect i den kommende autentiseringstjenesten Mobile Connect for å sikre interoperabilitet mellom mobiloperatører og tjenesteleverandører.

Google skal på sin side fase ut selskapets støtte for andre, fødererte innloggingsteknologier i løpet av de neste 14 månedene, for så kun å støtte OpenID Connect.

– Google satser tungt på OpenID Connect fordi det er enkelt for utviklere å forstå og enkelt å føderere med identitetstilbydere. Det beskytter også brukerne ved bare å dele den kontoinformasjonen som brukerne eksplisitt ber oss å dele, sier Eric Sachs, produktgruppesjef for identitet hos Google.

– Fra og med i dag tilbyr Google støtte for OpenID Connect som en identitetstilbyder, og vi gleder oss til å se hvordan denne standarden vil gjøre internett enklere å bruke, uten at brukerne må taste inn passord, sier Sachs.

Selve OpenID Connect-spesifikasjonen er tilgjengelig her.