Den spanske regjeringen har ifølge Reuters presentert et forslag til ny åndsverkslov som blant skal gjøre det mulig for landets nettaviser å kreve betaling for bruk av avisenes innhold i nyhetssøketjenestene til selskaper som Google og Yahoo.

Søketjenestene skal ikke måtte søke tillatelse om å bruke korte utdrag fra avisenes nyheter i egne nyhetsoversikter. Men de må betale det som omtales som «et rimelig vederlag». Det har ikke blitt sagt noe om størrelsen på vederlaget eller hvordan det skal beregnes.

Ifølge Reuters er også spansk presse inne i en langvarig nedgangstid hvor en rekke medier har måttet stenge og 9500 journalister har mistet jobben på fire år. Forslaget om betalingskrav fra søketjenestene er trolig tenkt som en måte å skaffe avisene nye inntekter.

– Vi er veldig fornøyde med åndsverksloven, som anerkjenner et langvarig krav fra nyhetsredaktører, sier Irene Lanzaco, underdirektør i Asociación de Editores de Diarios Españoles (AEDE), den spanske redaktørforeningen, ifølge Reuters.

Spørsmålet er om det vil fungere.

Også i Frankrike og Tyskland har myndighetene forsøkt å innføre lignende ordninger, men Google, i alle fall, har ikke noe ønske om å betale for den løpende bruken.

I Frankrike inngikk Google i fjor en avtale med medieselskapene om å betale en engangssum på 60 millioner euro til en fond som skal bidra til å utvikle franske medier på nettet.

Resultatet i Tyskland var at Google fjernet alle de tyske avisene fra Google News. Deretter kunne avisene som selv ville det, melde seg på igjen – selvfølgelig forutsatt at kravene om betaling ble lagt til side. Svært mange tyske aviser skal raskt ha meldt seg på igjen, siden trafikktapet ved ikke å være tilstede på Google News skal ha vært betydelig.

Google har gjort det klart at selskapet heller vil la være å bruke avisinnholdet enn å betale for det. Det er uklart hvordan det spanske lovforslaget vil kunne endre på dette.

Uansett er ikke avisenes betalingskrav i strid med den ferske EU-dommen som en gang for alle forteller at man ikke behøver tillatelse for å lenke til åpent, men opphavsrettsbeskyttet innhold på nettet. Den berører bare selve lenkingen, ikke utdragene av avisartikler som blir vist i nyhetsoversiktene.

Google skal ifølge Reuters ikke ha villet uttale seg om lovforslaget før selskapet har studert det. Men samme dag som lovforslaget ble kjent, arrangerte selskapet et seminar for medlemmene av Asociación Española de Editoriales de Publicaciones Periódicas (AEEPP), den spanske tidsskriftforeningen, om webverktøy som kan gi tidsskriftene økte inntekter. AEEPP representerer Spanias små og mellomstore utgivere. Seminaret er et resultat av en nylig inngått en samarbeidsavtale mellom AEEPP og Google om blant annet annonsering og synlighet i nettopp Google News.

Politiets foreldede datasystemer har gjort det umulig å implementere «den nye» straffeloven, selv om den ble vedtatt av Stortinget allerede i 2005. Av samme grunn har heller ikke politiregisterloven av 2011 trådt i kraft.

Lørdag skrev VG at justisminister Anders Anundsen (Frp) har beordret at den nye straffeloven skal være på plass neste sommer.

I praksis betyr dette at politiets IKT-systemer må rustes opp langt raskere enn det mange har lagt til grunn. Året 2021 har vært nevnt. Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) antydet i fjor høst at endringene ville skje i 2018 eller 2019.

– Å få på plass endringene i straffeloven var noe av det aller første jeg grep fatt i da jeg ble justis- og beredskapsminister. Det bar en stor fare for at loven først kunne blitt en realitet i 2021, 16 år etter at den ble vedtatt. Slik ville jeg ikke ha det, sier Anundsen til VG.

Positivt for det store IT-løftet
– Flere av politiets systemer og programmer blir påvirket av den nye straffeloven. Det må gjøres en rekke systemrelaterte endringer for å få loven implementert. En del av det arbeidet som nå gjøres, vil også være positivt for det store moderniseringsløftet som Merverdiprogrammet innebærer, sier IKT-direktør Cato Rindal i Politidirektoratet til digi.no.

Direktoratet venter fortsatt på en formell oppdragsbeskrivelse. Det er på det rene at svært mange systemer blir berørt.

Rindal gir oss en punktliste over hvilke systemer de så langt har kartlagt at implementeringen vil berøre:

• Basisløsninger (BL),
• Justisprotokollen (STRASAK),
• Søk i STRASAK,
• Det sentrale straffe- og personopplysningsregister (SSP),
• DNA saksbehandlingsløsning (eDNA),
• Politiets analyse og ledelse verktøy (PAL),
• Lasteprogrammer mot PAL,
• Etterretningsløsningen (Indicia),
• Vandelskontroller/Politiattest,
• Søketjeneste (Agent),
• Lovbudtabell,
• Anmeldelse på nett,
• Felles Tabell (FT) og
• Kodeverk (KV).

– Når vi får det nye oppdraget beskrevet mer formelt og detaljert fra Justisdepartementet vil vi eventuelt kunne gå nærmere inn i plan for videre arbeid. Første fase i arbeidet vil uansett handle om planlegging og etablering av prosjektarbeidet, samt analyse og design, sier IKT-direktør Cato Rindal.

Pengene til iverksettelsen av den nye straffeloven er skaffet fram via omdisponering av midler til det såkalte Merverdiprogrammet (pdf) i politiet, som har en kostnadsramme på minst 2,4 milliarder kroner, skriver NTB.

Forskningsdirektoratet til USAs forsvarsdepartement, Darpa (Defense Advanced Research Projects Agency), inviterer forskere og leverandører til å være med på «Memex», et program som skal føre til avgjørende framskritt innen søketeknologi.

Darpa er kjent blant annet for banebrytende prosjekter innen informasjonsteknologi. De var først ute med spredt pakkesvitsjet nett, Arpanet, som ble forløper til dagens Internett. Andre Darpa-prosjekter utløste alt fra satellitt-baserte posisjoneringssystemer til grunnleggende egenskaper i moderne operativsystemer, som tidsdeling. NLS-maskinen til Douglas Engelbart og hans banebrytende «The Mother of all Demos» fra 1968, med grafisk brukergrensesnitt, verdens første datamus, dynamisk lenking og digital samhandling, ble finansiert av Darpa.

Tiden er altså inne, ifølge Darpa, til å forske fram en tilsvarende fornyelse av fagfeltet søk.

I utlysningen av Memex heter det at målet med prosjektet er «brukerdefinert, domenespesifkk søk av offentlig informasjon».

Poenget er altså ikke ny teknologi for søk i avgrensede og kjente kilder, slik «big data» går ut på. Poenget er å kunne tråle gjennom offentlig informasjon, det vil si hele internettet, for å avdekke informasjon til bruk for helt spesielle formål. Begrepet «domenespesifikk» dreier seg ikke om først og fremst om domener i teknisk forstand: Det dreier seg om evnen til å fokusere søk på avgrensede temaer eller emner, og trekke ut sammenhenger også i «den dype web» – det verken Google, Bing eller andre søkemotorer indekserer.

Emnespesifikk søk skal kunne spore innhold som deles på tvers av ulike nettsider. Treff skal kunne organiseres og samles utover bare lister med lenker.

– Memex tar sikte på å (…) revolusjonere oppdagelse, organisering og presentasjon av søketreff. Målet er å gjøre brukere i stand til å utvide rekkevidden til dagens søk, og raskt og effektivt organisere delmengder av informasjon basert på individuelle interesseområder, heter det.

Det første prøveområdet for Memex skal være kamp mot menneskehandel.

Ifølge Darpa er kamp mot menneskehandel et nøkkelfelt for USAs forsvarsdepartement.

– Menneskehandel er en faktor i mange typer etterforskning i det militære, i politiet og innen etterretning. Menneskehandel gjør utstrakt bruk av nettet for å tiltrekke kunder: diskusjonsfora, lynmeldinger, annonsering, jobbutlysninger, skjulte tjenester og så videre. Virksomheten på nett gjør at moderne slaveri er en bransje i vekst, heter det.

Løsningen ligger i forestillingen om Memex:

– Det hadde gitt nye muligheter til å avdekke og nedkjempe menneskehandel dersom man hadde hatt en spesialisert søkeindeks for dette emnet, sammen med konfigurerbare grensesnitt for søk og analyse.

Forestillingen om Memex flere tiår eldre enn Internett.

Den er hentet fra artikkelen As We May Think publisert i juli 1945 av Vannevar Bush, som i egenskap av direktør for Office of Scientific Research and Development var den fremste vitenskapelige rådgiveren til presidentene Franklin Roosevelt og Harry Truman. Opphavet til Memex er enkelt: «memory extender».

I juli 1945 var det nazistiske Tyskland nedkjempet, og Bush visste at USA snart ville utrydde én eller flere japanske byer ved hjelp av atombomben, som han selv hadde vært med på å utvikle. I artikkelen stilte Bush spørsmålet om hva vitenskapen burde arbeide med når krigen tok slutt. Svaret hans var at i stedet for bare å utvide individets fysiske evner, særlig evnen til massiv ødeleggelse, burde vitenskapen satse på å utvide individets evne til å tilegne seg kunnskap, både den historiske og den som skapes løpende. Artikkelen går gjennom datidens kunnskapsteknologi og peker mot mulige og nødvendige forbedringer. I vår digitale tid, er konseptene hans lett gjenkjennelige.

I utlysingsdokumentet for Memex-prosjektet (pdf, 42 sider) vises det til denne artikkelen.

Her presiseres det at man ønsker forslag til «revolusjonære» tilnærminger til indeksering og søk på nettet.

Forslag som i hovedsak kan forventes å gi «evolusjonære forbedringer» vil bli avvist. Det presiseres også at det er åpne informasjonskilder man er ute etter. Memex dreier seg ikke om anonyme tjenester eller om å avdekke informasjon som i utgangspunktet ikke er ment å være allment tilgjengelig.

Memex-programmet skal vare i «rundt 36 måneder». I budsjettdelen av søknaden skal man forholde seg til prosjekter med to års løpetid, med mulighet for ett års forlengelse, fra 1. august 2014. Resultater fra alle antatte prosjekter skal publiseres, åpent. Det anbefales å arbeide innen åpen kildekode.

I morgen, 18. februar, skal det holdes en heldagsorientering om Memex i USAs hovedstad. Fristen for å melde sin interesse er 25. februar. Søknader skal leveres innen 8. april.

I begynnelsen av februar ble det klart at Google hadde kommet med forslag om endringer på selskapets europeiske søkesider som vil tilstrekkelige til å gjøre EUs kommissær med ansvar for konkurransesaker, Joaquín Almunia, tilfreds. Google har nå offentliggjort hele avtaleteksten.

Dette var Googles tredje forsøk. Almunia har ledet den foreløpige antitrust-etterforskningen mot Google, som ble satt i gang etter klager fra en rekke av Googles konkurrenter. Almunia har dog uttalt at hans ansvar er å sikre konkurransen til fordel for forbrukerne, og ikke for konkurrentene.

Skepsis
Ikke alle er like tilfredse. Det gjelder ikke bare Googles konkurrenter, inkludert lobbyorganisasjonen FairSearch som mener at Google ulovlig misbruker selskapets dominerende posisjon innen nettsøk og søkeannonsering, men også enkelte andre EU-kommissærer og -parlamentsmedlemmer.

Amelia Andersdotter, EU-parlamentsmedlem for det svenske Piratpartiet, mener at hele saken lukter av korrupsjon og at Almunia har gitt for lett etter for å få saken ut av verden innen han og resten av EU-kommisjonen går av til høsten. Saken har pågått i tre år. En lignende granskning ble gjort av amerikanske Federal Trade Commission (FTC). I januar i fjor konkluderte kommisjonen med at Google ikke hadde misbrukt selskapets dominerende posisjon i søkemarkedet.

Ifølge britiske Computing har 9 av 27 EU-kommissærene uttrykt bekymring etter Almunia kunngjorde at de nyeste forliksforslaget i tilstrekkelig grad kommer kommisjonens bekymringer i møte. Blant kommissærene som skal være imot avtalen, er justiskommissær Viviane Reding og Michel Barnier, som er kommissær for det indre markedet og finanstjenester.

I forrige uke fortalte Barnier til blant annet Bloomberg News at kommissærene har hatt en lang debatt om avtalen og at det er mange bekymringer og spørsmål.

– Vi har ikke fullført arbeidet vårt om dette spørsmålet, sa han.

Almunias forgjenger og nåværende telekom-ansvarlig i EU-kommisjonen, skal derimot være svært tilfreds med avtalen, skriver Reuters.

I tillegg til det faktum at hele innholdet i avtalen på dette tidspunktet offentlig kjent, har kritikerne blant annet trukket fram at Googles forslag må gjennom nye markedstester for å se om de virker.

Offentliggjøring
Dette er bakteppet for at Google offentliggjorde avtaleteksten på fredag. I kunngjøringen skriver sjefadvokat Kent Walker at de foreslåtte endringene allerede har vært gjennom to markedstester, noe han betegner som uvanlig.

– I dag, for å sikre at alle forstår den vidtrekkende betydningen av dette forliket, går vi til det (nok en gang uvanlige) skrittet å offentliggjøre hele avtaleteksten, skriver Walker.

FairSearch er tilfredse med offentliggjøringen.

– Vi gransker tilbudet nå, og vil kommentere det når vi har gjennomgått det. Vi ønsker velkommen Googles unilaterale avgjørelse om å publisere en ikke-konfidensiell utgave av selskapets forpliktelser, men vi fortsetter å understreke viktigheten av markedstesting for å demonstrere hvor effektivt disse forpliktelsene er til å gjenopprette konkurranse inne søk, skriver FairSearch i et blogginnlegg.

De etablerte mediene strever med å holde følge i jakten på dominans på det sosiale nettet. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delbarhet blir viktigere enn klikkbarhet når en ny generasjon virale medietjenester som Upworthy og Buzzfeed bygger voldsom trafikk gjennom å presentere saker mange vil dele i sosiale medier.

Noen gjør det enda enklere, for eksempel ved å dele historiske bilder de har rappet på nettet.

Dette er suksessoppskriften til ungguttene Xavier Di Petta (17) og Kyle Cameron (19), som står bak Twitterkontoen @HistoryInPics. I skrivende stund har kontoen, som ble opprettet i juli 2013, nesten 1,1 millioner følgere. Til sammenlikning har det anerkjente amerikanske nettmagasinet Slate og den populære delingstjenesten BuzzFeed begge drøyt 750000 følgere.

17-åringen Di Petta har allered etablert eget firma, med flere ansatte og pen omsetning, skriver The Atlantic.

Når noe funker på internett, blir det kopiert. Konkurrerende kontoer som @HistoryPics, @HistoricalPics, @HistoryInPix, @History_Pics og @AncientPics driver med det samme, og de ulike kontoene låner ganske skamløst fra hvereandre. Flere nærmer seg raskt en million følgere, og flere hevder å være «den originale».

Mange av bildene som deles er av kjente personer fra kulturliv, samfunn og politikk. Her deler Elvis, Frank Sinatra, Jimi Hendrix og Marilyn Monroe plass med Abraham Lincoln, Martin Luther King Jr. og Adolf Hitler.

I tillegg spes det på med et vidt spekter av spektakulære og kuriøse motiver. Det spilles skamløst og virtuost på vår trang til en tilknytning til fortida. Nostalgi er et nøkkelord. I tillegg spilles det ofte på humor og sentimentalitet. Her er det søte barn og rar, gammel teknologi, komikk og tragedie.

Folk elsker det. Ifølge Alexis C. Madrigal i The Atlantic deles meldinger fra @HistoryInPics i gjennomsnitt av mer enn 1600 brukere, og favorittmerkes av mer enn 1800.

Felles for kontoene er en meget liberal omgang med opphavsretten.

Det praktiseres hemningsløs klipp-og-lim. Få av bildene er kreditert, enten det er materiale som kan ha falt i det fri opphavsrettsmessig eller bilder tatt av kjente fotografer som åpenbart er beskyttet av opphavsrett.

Fotografisk autentisitet og korrekt historieframstilling står heller ikke i høysetet.

Gizmodo-blogger Matt Novak er blant dem som har dokumentert at manipulerte bilder florerer på @HistoryInPics og andre Twitter-kontoer, slik de også gjør i Tumblr-blogger, på Reddit, og på virale webtjenester. Han har også snakket med en av de dyktigste jueksemakerne.

Et av Novaks eksempler er et bilde som skal forestille John Lennon og Che Guevara i samspill med hver sin kassegitar. Men hodet til Che er photoshoppet inn i bildet. Personen til høyre i originalbildet er Wayne «Tex» Gabriel, gitarist i Lennons Plastic Ono Band.

Novak publiserer både det manipulerte bildet og originalbildet, som etter det jeg har kunnet bringe på det rene er tatt av Lennons nære fotografvenn Bob Gruen. Men bildet er, ironisk nok, ikke kreditert hos Novak heller.

Noen ganger er det fotofikling i Photoshop, andre ganger er det bare jug. Det angivelige bildet av vitenskapsmannen Nikola Tesla som svømmelærer er i virkeligheten et bilde av en helt annen mann.

Slik forflates og forfalskes historien, mens vi lures til å tro at vi får innsikt.

Blant faghistorikere er det denne mangelen på faglig substans som er den største innvendingen mot bildedelingen. Trivia og tragedie sidestilles. Ikoniske historiske fotografier støvsuges for kontekst, og det lenkes sjelden eller aldri til kilder, påpeker Rebecca Onion, som skriver historiebloggen til nettmagasinet Slate.

Det svir nok også litt at to unggutter kan få suksess i sosiale medier med å lefle med historien, mens faghistorikerne sliter med å få et minimum oppmerksomhet for sitt arbeid med å forklare fortida, og dermed hjelpe oss med å forstå framtida.

– Bylarm har gjort det mulig å hente hit de beste oppstartsselskapene i Norden. Det blir første gang at en slik imponerende gruppe helt unge talenter viser seg samlet, hevder daglig leder i StartupLab, Tor Bækkelund.

StartupLab i Forskningsparken er i år medarrangør til den årlige By:Larm-festivalen i Oslo og har ansvaret for Interactive-programmet 28. februar. Til sammen kommer 24 nordiske oppstartsbedrifter – mange av dem fra StartupLab-miljøet, men også fra inkubatorer som NTNU, Sting i Stockholm og Coppikatch i Finland.

I tillegg kommer også en rekke seminarer, med foredragsholdere blant annet fra Google, LinkedIn og PayPal.

Oppstartsselskapene som tar turen til Oslo og By:Larm Interarctive er:

Filmgrail (Norge, http://www.filmgrail.com/)
Norsk oppstartsbedrift som hevder å være en nestegenerasjonstjeneste for oppdagelse av gode filmer. Brukerne kan på en enkel måte finne gode filmer i forhold til humør og sosial kontekst.

>> Les mer på digi.no: Vil revolusjonere filmsøk

Kahoot! (Norge, https://getkahoot.com/)
Kahoot! vil gjøre det morsomt å gå på forelesninger ved å introdusere quiz som en del av opplæringen. Studentene bruker mobiltelefon, nettbrett eller PC for å delta i spørrespill knyttet til faget, der highscore-lister vises på lerretet etc.

YAYmedia (Norge, http://yaymicro.com/)
Yay Images lanserer i disse dager en strømmetjeneste for bilder. For en månedlig abonnementspris får brukerne tilgang til over 4 millioner bilder som kan brukes fritt, redigeres i nettleseren og som hostes hos YAY.

Skylib (Norge, http://www.skylib.com/)
Tjeneste som lar brukerne låne bort, selge eller gi bort ting og tang som ikke er i daglig bruk.

>>Les mer på digi.no: Droppet Google for egen app

Aalberg Audio (Norge, http://aalbergaudio.com/)
Utvikler lydteknologi og sikter på å bli store innenfor gitareffekter. Kommer snart til å prøve å få sitt produkt folkefinansiert.

AIMS innovation (Norge, http://www.aimsinnovation.com/)
AIMS leverer varslingstjenester for å redusere nedetiden i forretningskritiske og komplekse IT-miljøer.

>> Les mer på digi.no: – Vårt definitivte gjennombrudd i USA

Domos labs (Norge, http://www.domos.no/)
Domos’ amibsjon er å gjenoppfinne den trådløse routeren ved å bygge inn mer intelligens, slik at tilkoblede enheter kan styres via apper.

Vidflow (Norge, http://www.linkedin.com/company/vidflow-as
Ny streamingtjeneste for musikkvideoer.

Rendra (Norge, https://www.rendra.no/)
Rendra O er en åpen BIM-plattform (bygningsinformasjonsmodell) som gjør det mulig å streame 3D-modeller til mobiltelefoner og nettbrett slik at disse også er tilgjengelig på byggeplassen.

Outracks (Norge, http://www.outracks.com/)
Lager verktøy som utviklere kan bruke for å utvikle for flere plattformer samtidig.

Swarm64 (Tyskland, http://swarm64.com/)
Implementerer teknologi for skalerbar serverytelse, både hva gjelder energiforbruk og hastighet.

ConnectMyApps (Norge, https://www.connectmyapps.com/)
Integrerer programvare i en bedrift slik at data synkroniseres mellom dem.

feat.fm (Norge, https://feat.fm/)
Gir artister mulighet til å levere intimkonserter på nett og interagere med sine fans.

CPTR (Norge, http://entreprenorskolen.no/cptr/)
Et quadcopter som kan påmonteres et GoPro-videokamera, men som deretter kan følge et objekt – f.eks. en snowboardkjører.

CodyCoder (Sverige, http://www.codycoder.com/)
Opplæringsplattform som via spillmekanikk og historiefortelling lærer barn å kode med forskjellige programmeringsspråk.

>> Samleside på digi.no: Lær kidsa koding

Apprl (Sverige, http://apprl.com/en/)
Sosial shoppingtjeneste som knytter sammen butikker, inspirasjonskilder og konsumenter.

Spond (Norge, https://spond.com/welcome.html)
Nettjeneste/app som lar brukerne opprette arrangementer og få en lettvint oversikt over hvem som kommer og ikke.

Ciegus (Finland, http://www.ciegus.com/)
Leverer teknologi for medisinering og poliklinisk kommunikasjon.

Sweatpie (Finland, http://sweatpie.com/)
En gruppe eksperter hvis misjon er å sørge for en rettferdig fordeling av eierskapet i et oppstartsselskap.

Gajatri studios (Finland, http://gajatristudios.com/)
Utviklerne bak spillet Yoga Retreat – et simulatorspill for mobiltelefoner og nettbrett.

dSAFE (Norge, http://www.dsafe.com/)
Leverandør av teknologi for digitale kvitteringer.

Edgefolio (Norge, https://edgefolio.com/)
Nettbasert plattform for å forenkle samspillet mellom investorer og hedgefond.

Slidedog (Norge, http://slidedog.com/)
Presentasjonsverktøy som lar deg samle ulike typer innhold som powerpoint-lysbilder, PDF-fier, nettsider, videoer, Prezi-presentasjoner etc. i én og samme presentasjon.

Mer informasjon finnes på By:Larms nettsider.

Tysklands statsminister Angela Merkel sier hun og Frankrikes president François Hollande vil diskutere muligheten for et europeisk kommunikasjonsnettverk som ikke sender data gjennom USA.

Merkel ønsker bedre datasikkerhet etter at dokumenter lekket av den amerikanske varsleren Edward Snowden har avslørt omfattende amerikansk overvåking av internett og mobiltrafikk. Blant annet er Merkels egen mobiltelefon blitt overvåket av den amerikanske etterretningstjenesten NSA. Tyske medier har også avslørt at hennes forgjenger Gerhard Schröder ble avlyttet av USA på grunn av sin motstand mot Irak-krigen.

Merkel har blant annet kritisert Google og Facebook for å basere sin virksomhet i land med svake regler for datasikkerhet, mens de markedsfører seg sterkt i Tyskland.

– Vi vil snakke med Frankrike om hvordan vi kan opprettholde datasikkerhet på et høyt nivå. Først og fremst skal vi snakke om europeiske nettselskaper som kan tilby våre innbyggere sikkerhet, slik at det ikke er nødvendig å sende epost og annen informasjon over Atlanterhavet. Man skulle heller bygge et europeisk kommunikasjonsnett, sier Merkel i forkant av sitt besøk i Paris onsdag.

USAs overvåking har vekket sterke reaksjoner i Tyskland, der mange fortsatt har bitre erfaringer med statlig overvåking i det tidligere Øst-Tyskland og under Adolf Hitlers naziregime. (©NTB)

Fredag ble det kjent at toppsjef i Creuna Norge siden desember 2010, Gaute Engbakk, har fått en ny stilling i Amedia som konserndirektør med ansvar for digital utvikling og strategi.

I dag melder Creuna at Ole Morten Damlien overtar stillingen som administrerende direktør i Creuna Norge. Han rykker opp fra stillingen som operasjonell direktør.

Ifølge konsernsjef Arne Hjeltnes har Damlien lenge vært en nøkkelmann i Creuna. Han sier det var naturlig å finne ny leder i egne rekker.

Damlien har vært del av Creunas ledergruppe i tre år. Han har tidligere arbeidet for Accenture og Opera Software.

Ett av Japans største internettselskap, Rakuten, blar opp 900 millioner dollar (5,5 milliarder kroner) for det kypriotiske selskapet Viber, som står bak en populær tjeneste for IP-telefoni og meldinger. Det meldte TechCrunch forrige uke.

Viber har 300 millioner registrerte brukere, noe som kan vokse kraftig om de får Rakutens 225 millioner brukere på kroken. Tjenesten har også en god del norske brukere, som typisk bruker appen til Viber for å ringe gratis over nettet.

For Rakuten er oppkjøpet ett ledd i strategien om å bli nettets største tjenestetilbyder. Fra før har det japanske selskapet snappet opp en lang rekke nettselskap, deriblant e-bok plattformen Kobo, den spanske videostrømmingstjenesten Wuaki.tv samt investert tungt i Pinterest, en sosiale medier-aktør som konkurrerer med blant annet Facebook.

Men i det japanske aksjemarkedet møter oppkjøpet av Viber liten entusiasme, melder Bloomberg News. Aksjekursen falt hele 13 prosent etter at oppkjøpet ble kjent. Mer enn 1,9 milliarder dollar ble skrellet vekk fra selskapets markedsverdi. Investorene er bekymret for at oppkjøpene, og især det siste, vil bli vanskelig å regne hjem.