Skype er en mye brukt lynmeldingstjeneste, men tjenesten har hatt en merkelig mangel. Dersom man bruker Skype på flere enheter, men bare har vært pålogget på én om gangen, har man likevel blitt varslet om nye meldinger på de øvrige enhetene – en stund etter at man logget seg på disse enhetene. Det har skapt mye unødvendig støy.

Men også synkroniseringen av historikken har vært problematisk, slik at meldingshistorikken i én klient ofte har manglet meldinger sendt fra eller mottatt med en annen klient.

Nå skal dette være rettet. I et blogginnlegg i går skriver Microsoft-eide Skype at problemene er rettet. Meldingene synkroniseres på tvers av klientene. Meldinger som har blitt markert som lest av én klient, vil ikke lenger dukke opp som nye meldinger på andre klienter. I stedet lastes de bare inn i historikken i det stille.

Skype kom ikke med noen ny klient i går, så de forbedringene som eventuelt har blitt gjort på klientsiden, har allerede vært tilgjengelige en stund. Det anbefales dog at man har installert den nyeste versjonen som er tilgjengelig.

I blogginnlegget fortelles det også at Skype er i ferd med å forbedre ytelsene til mobilklientene. Det loves forlenget batteritid, raskere oppstart og at det vil ta kortere tid å hente fram appen når den ikke kjøres i forgrunnen.

Det loves også ytterligere forbedringer knyttet til varslinger i månedene som kommer, samt bedre synkronisering av blant annet kontakter og gruppesamtaler.

I går ble det kjent at Cisco har satt av 655 millioner dollar for å kompensere kunder som har fått problemer på grunn av defekte minnebrikker i deres utstyr.

Cisco forklarte at problemet oppstår i komponenter som er minst to til tre år gamle, og som svikter etter at utstyret har vært skrudd av og på igjen. Cisco har ikke villet si hvem som har levert de defekte minnebrikkene, men nøyde seg med å si at alle kom fra én leverandør, og at de ble produsert i årene 2005 til 2010.

Wall Street Journal skriver at det kan dreie seg om den amerikanske leverandøren Micron.

En mulig forbindelse mellom Micron og minneproblemet til Cisco ble trukket i går i et notat fra analytiker Doug Freedman ved RBC Capital Markets, som følger Micron nøye.

Notatet utløste en erklæring der Micron erkjenner problemer ved noen DRAM-brikker levert for over tre år siden, og at de har «arbeidet proaktivt de siste årene med visse infrastrukturkunder rammet av et forholdsvis lite antall produktsvikt utløst under bestemte typer brukssituasjoner».

Erklæring nevner verken Cisco eller andre kunder.

I Microns erklæring heter det videre at selskapet ikke ser for seg noen påvirkning av egne regnskaper.

Cisco har ikke kommentert om de vil prøve å få kompensasjon fra leverandøren av de defekte brikkene. Cisco-sjef John Chambers sa derimot at andre utstyrsleverandører vil måtte innrømme tilsvarende problemer.

Fire senatorer fra det demokratiske partiet har gått sammen om et lovforslag for å påby tyverivern på mobiltelefoner, går det fram av en pressemelding.

De fire er Amy Klobuchar (Minnesota), Barbara Mikulski (Maryland), Richard Blumenthal (Connecticut) og Mazie Hirono (Hawaii).

Hensikten med det foreslåtte «Smartphone Theft Prevention Act» er å påby ordninger som lar forbrukere fjernslette data på mobiltelefoner de har mistet eller blitt frastjålet. Ordningene skal også gjøre det umulig å deaktivere telefonene. Ansvaret for ordningene skal tilfalle mobiloperatørene.

Senatorene viser til at nesten hvert tredje ran i USA begås for å få tak i mobiltelefoner, at det er lett å videreselge stjålne mobiltelefoner, og at følsomme data lagret i mobiltelefoner kan utnyttes i vinnings hensikt.

Det presiseres i lovforslaget at en «kill switch» ikke skal koste noe ekstra, og at det skal være mulig for eieren å reaktivere en telefon som kommer til rette etter å ha blitt deaktivert.

Gurgaon (NTB): Telenors datterselskap Uninor har sikret seg fem nye mobilfrekvenser i India. En av dem gjelder et område der Uninor foreløpig har manglet lisenser.

Oppkjøpet som ble kunngjort torsdag, gjør at selskapet kan øke tale- og datatrafikken med 20-25 prosent, opplyser Telenor i en pressemelding.

– Vi har nå sikret nok kapasitet for videre vekst og lønnsomhet i hver av våre sirkler, sier administrerende direktør Morten Karlsen Sørby i Uninor.

I tillegg til at selskapet nå har sikret seg en del av mobilnettet i delstaten Assam, har Uninor skaffet nye frekvenser i lisensområdene – de såkalte sirklene – Uttar Pradesh Øst, Uttar Pradesh Vest, Bihar og Jharkhand og Andhra Pradesh. Sørby sier målet er å kunne tilby rimelig telefoni i alle områdene.

– Det er svært viktig at mobilprisene forblir lave for kundene nå når auksjonen er over. Samtidig må vi opprettholde en sunn forretningsmodell.

Uninor har betalt 8,45 milliarder rupier, rundt 835 millioner kroner etter dagens kurs, for de nye frekvensene, og Sørby understreker at satsingen i India har et langsiktig perspektiv.
(©NTB)

Av Espen Sjøvoll og Sjur Østvold, Evry.

DEBATT: Gir det mening i å problematisere plassering av arkiv i nettskyen? Thomas Sødring advarer i sin kronikk på digi.no mot å etablere Noark-arkivløsninger som skytjenester og trekker frem IKA Kongsberg som et eksempel til etterfølgelse.

Vi stiller to store spørsmål ved fornuften i argumentene. Det første gjelder innlåsingseffekter og at det er risikabelt å flytte arkivdata ut av landet. Det andre er hva som er offentlige oppgaver og hva offentlige ressurser bør brukes på.

Sødring hevder at å legge arkivet i en skyløsning vil skape uheldige bindinger. Vi anser Noark å være er en veletablert standard som bør være ideell for skybaserte driftsmodeller. Noark har definerte integrasjonsgrensesnitt som inngår i standarden. I tillegg er det krav til avleveringsformater slik at Riksarkivet i stor grad har sikret at et Noark-arkiv i høyeste grad er flyttbart på tvers av ulike kjerner.

Argumentet om at arkivet plassert i utlandet gjør det mindre tilgjengelig og skjermet fra innsyn ser vi ikke validiteten til. Ved gode databehandleravtaler er det uproblematisk å lagre personopplysninger innenfor EU-området. Som Datatilsynet selv sier: «Såfremt personopplysningslovens generelle krav til behandling av personopplysninger er oppfylt, kan personopplysninger overføres til land innen EU og EØS-området. De kan også overføres til land som Europakommisjonen har godkjent, samt enkeltbedrifter i USA som har sluttet seg til Safe Harbor». Om personopplysninger kan lagres i utlandet kan også arkivdokumenter lagres slik.

Vel så viktig er diskusjonen om det offentliges oppgaver og ressursbruk. Sødring oppfordrer til kostnadskrevende driftsmodeller når disse ressursene heller burde gå til å lage bedre offentlige tjenester. At et interkommunalt arkiv (IKA) skal tilby langtidsarkivering er naturlig, men at de skal utvikle en ny Noark-kjerne og at denne skal videreutvikles til å støtte kommunale fagsystemer er vi meget spørrende til. Om et IKA skal påta seg oppgavene med å utvikle programvare med ambisjon om å få på plass en nasjonal felleskomponent bør medlemskommunene være meget skeptiske. Programvareutvikling er meget kostnadskrevende og har høy risiko. Ikke minst så eksisterer det i dag mange Noark-løsninger som har fullverdige integrasjonssnitt og har eksisterende saksbehandlerfunksjonalitet.

Noark bærer fremdeles preg av å være tuftet på papir-virkeligheten og ikke en digital tilværelse hvor IKT radikalt kan endre måten saksbehandling gjøres på. Problemet med Noark er at behovene for gode saksbehandlingsløsninger er vesentlig forskjellige fra det rene arkiveringsbehovet. Dagens Noark omfavner både for lite og for mye. En ren Noark-kjerne gir ikke tilstrekkelig støtte for kompleksiteten i saksbehandlingen og de data som genereres. Den generelle Noark-spesifikasjonen er omfattende, har kompliserte forretningsregler og er tungt tilgjengelig – noe som begrenser mulighetene for å lage fleksible og brukerorienterte arbeidsflater basert på interoperabilitet. Vår erfaring som Noark-leverandør er at forretningsreglene i Noark er et hinder for smidige integrasjoner. Mange av problemstillingene offentlige virksomheter opplever rundt integrasjon og saksbehandling skyldes i vesentlig grad logikken og forretningsreglene som ligger i Noark-standarden.

I tillegg er programvareutvikling en global industri med ekstreme stordriftsfordeler. Norge er et lite land med mange proprietære standarder, som Noark. Dette gjør at utvikling av løsninger til offentlig sektor er en liten nisje med lav lønnsomhet og få incentiver til innovasjon. I stedet for å oppfordre til at offentlig sektor skal ha ambisjon om å utkonkurrere norske programvareleverandører bør fokus være på hvordan standarden kan gjøres bedre og mer fremtidsrettet. Det offentlige må stille kravene og ambisjonene, men overlate selve programvareutviklingen til konkurranseutsatt industri. Vi mener dette er oppskriften på å realisere digitaliseringsprogrammet.

Arkivfaglige personer bør etter vår oppfatning være mer opptatt av hvordan Noark kan videreutvikles som standard og at denne gjøres mer fleksibel og bedre tilpasset fremtidens krav, enn å fremme offentlig ressursbruk å konkurrere med leverandørindustrien om å lage saksbehandlingsløsninger.

Så Thomas, vi er gjerne med på diskusjonen om bedre Noark-standard og fleksible saksbehandlingsløsninger og digitale innbyggertjenester, og Evry er vårt samfunnsansvar bevisst. La oss heller ha en konstruktiv dialog om å komme videre enn å diskutere kostnadsdrivende driftsmodeller som ikke gir merverdi for noen.

Kvartalsregnskapet Cisco la frem onsdag kveld, for perioden frem til 25. januar, var ikke fullt så ille som fryktet. Tallene var heller ingenting å juble for.

Overskuddet er mer enn halvert fra 3,14 milliarder dollar samme kvartal i fjor til nå 1,43 milliarder dollar. Omsetning falt 7,8 prosent til 11,2 milliarder dollar.

Salgssvikten er noe mindre enn prognosen Cisco leverte forrige kvartal, da de anslo et fall på opptil 10 prosent.

Investorene lot seg ikke imponere. Aksjekursen falt nærmere 5 prosent i utvidet handel.

Feil på utstyr
En engangskostnad på 655 millioner dollar er med på å trekke ned bunnlinja. Cisco bokfører dette som et tap knyttet til minnefeil i en rekke produkter de solgte i årene 2005 til 2010.

Cisco nekter å oppgi hvem som har produsert minnebrikkene. Problemet oppstår typisk i minst 2-3 år gamle komponenter, som svikter etter at utstyret har vært skrudd av og på igjen.

Tøff konkurranse
Svikter gjør også Ciscos viktigste inntektskilder. Omsetningen innen svitsjer og rutere er ned henholdvis 12 og 11 prosent, mot samme kvartal i fjor. Ifølge Bloomberg falt produktbestillingene i alle regioner.

Selskapet opererer i et marked med hard konkurranse, blant annet fra amerikanske Juniper og Hewlett-Packard og kinesiske Huawei.

Bedre i Norge
I samme periode melder Cisco Norge at de opplevde en svak positiv vekst. Her til lands skal omsetningen ha økt om lag 5 prosent. De oppgir å vokse innen «de fleste teknologiområdene».

– Det er gledelig at veksten fortsetter innenfor våre tradisjonelle kjerneområder svitsjing og ruting. Den sterkeste veksten ser vi innenfor sikkerhetsløsninger, trådløs teknologi og datasenter-løsninger, sier norgessjef Jørgen Myrland i en pressemelding.

Aller mest begeistret er han i omtalen av deres datasenter-løsninger, der Myrland hevder at Cisco opplever en «nesten eventyrlig fremgang».

En rekke analyseselskaper har allerede presentert sine rapporter om smartmobilmarkedet for fjerde kvartal og hele 2013, men tallene fra de to største, Gartner og IDC, har først blitt tilgjengelige det siste døgnet.

I denne artikkelen presenterte vi tallene fra ABI Research og Strategy Analytics, hvor særlig leveransetallene for Windows Phone spriker så mye at vi mistenker en regnefeil. Derfor er det interessant å se om andre analyser kan antyde hva som er det riktige.

Nå er det egentlig bare tallene til IDC som kan sammenlignes med tallene fra ABI Research og Strategy Analytics, siden disse dreier seg om leveranser til salgskanalene. Tallene fra Gartner dreier seg om salg til sluttkunder.

ABI Research oppgir som kjent at det ble levert 10,9 millioner Windows Phone-telefoner i fjerde kvartal, mens Strategy Analytics mener at det korrekte tallet er 9,4 millioner. IDC mener dog at begge de to tallene er for høye og at leveransene ikke var høyere enn 8,8 millioner. Det er kjent at Nokia leverte 8,2 millioner Windows Phone-mobiler i forrige kvartal, noe som betyr at det resterende må ha blitt levert av Nokias konkurrenter. I tredje kvartal leverte disse konkurrentene et sted mellom 0,3 og 1,4 millioner Windows Phone-enheter, alt ettersom hvilke av de tre analyseselskapene man tror mest på. Da leverte Nokia 8,8 millioner smartmobiler.

IDC mener at Windows Phone-leveransene med dette utgjorde en andel på 3,0 prosent av de totale smartmobilleveransene i dette kvartalet, også dette noe lavere enn tallene Strategy Analytics og ABI Research oppgir, henholdsvis 3,2 og 4,0 prosent.

Sammenlignet med fjerde kvartal i 2012 er det ingen tvil om at leveransene av Windows Phone har økt betydelig, opp fra 6,0 millioner i samme kvartal i 2012, ifølge IDC. Men det er viktig å huske at Windows Phone 8 først kom i november 2012, og at Microsofts kunngjøring om framtiden til Windows Phone 7.x-telefonene helt klart dempet interessen for disse under store deler av året.

Leveransene av Android har ifølge IDC vokst nesten like mye i prosent fra fjerde kvartal av 2012 til fjerde kvartal av 2013 som Windows Phone, begge over 40 prosent. Målt i antallet leverte enheter er Android-veksten derimot mer enn 23 ganger så stor i denne perioden.

Siden iOS kun leveres av Apple, og dessuten er det eneste mobiloperativsystemet selskapet benytter, gjengis de samme tallene i alle analysene, altså Apples egne tall. Veksten er på ingen måte stor nok til å beholde markedsandelene, men det er ingen fare for at iOS skal miste andreplassen med det første.

Ser man IDC tall for 2013 totalt, har Windows Phone helt klart vokst raskest i prosent, nesten 90,9 prosent, noe som førte Windows Phone opp på en klar tredjeplass blant plattformene, foran BlackBerry som fortsatt sliter.

2013 gikk likevel verst utover de mindre operativsystemenes samlede andel, noe som nok i særlig grad betyr Symbian. Leveransene falt med nesten 75 prosent.

Androids førsteplass forble utenfor rekkevidde for de konkurrerende systemene i 2013. Leveransene vokste med 58,7 prosent, betydelig raskere enn veksten i det totale smartmobilmarkedet som ifølge IDC var på 39,2 prosent. Veksten til iOS og Apple var på beskjedne 12,9 prosent, noe som nok først og fremst skyldes det høye prisnivået. Det meste av veksten foregikk i lavere prisklasser. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnitts utsalgspris for de ulike plattformene. Alle, bortsett fra BlackBerry, går nedover. Men iOS ligger betydelig over alle de andre.

Gartner
Som nevnt representerer tallene i Gartners rapport salg til brukere, ikke leveranser fra mobilprodusentene til distributørene. Derfor kan ikke tallene til Gartner umiddelbart sammenlignes med dem som er nevnt over.

Gartner har denne gang ikke offentliggjort tallene for de ulike plattformene i fjerde kvartal. I stedet er det bare tall for hele 2013 som er fritt tilgjengelig. De oppgitte andelene til de ulike plattformene er stort sett de samme som i rapport til IDC, men volumene er jevnt over en del lavere.

Over 50 prosent
Gartner oppgir at 2013 var det første året det ble solgt flere smartmobiler enn ordinære mobiler, 53,6 prosent av drøyt 1,8 milliarder enheter totalt. Økningen skyldes sterk vekst i en de kommende markedene, og særlig i India hvor salget har økt med 166,8 prosent på et år. Salget i modne markeder sank derimot i fjerde kvartal i fjor. Gartner mener en viktig årsak er at mange ikke synes den nye funksjonaliteten toppmodellene har kommet med i det siste, har vært grunn nok til å oppgradere.

Lenovo publiserte i går kveld sine tall for kvartalet fram til 31. desember, regnskapsårets tredje. I forkant av oppkjøpene av Motorola og IBMs x86-serverforretning, nådde selskapet for første gang en kvartalsomsetning over 10 milliarder dollar.

Sammenliknet med samme kvartal 2012 økte omsetningen med 15 prosent til 10,8 milliarder dollar. Nettoresultatet før skatt økte med 30 prosent til 321 millioner dollar. Nettoresultatet etter skatt økte med 33 prosent til 265 millioner dollar.

I kvartalet leverte Lenovo 15,3 millioner pc-er, 13,9 millioner smartmobiler og 3,4 millioner nettbrett. Det er tredje kvartal på rad Lenovo er verdens største pc-leverandør. Det er også tredje kvartal på rad at selskapet selger flere smartmobiler og nettbrett enn pc-er. Den globale markedsandelen innen pc-er er 18,5 prosent. Markedsandelen på 4,8 prosent gjør Lenovo til verdens fjerde største leverandør av smartmobiler. På ett år er kvartalsleveransen av nettbrett firedoblet.

Lenovo kaller alt de driver med utenom pc-er for «pc pluss». For to år siden bidro pc pluss til 7 prosent av selskapets omsetning. For ett år siden var andelen økt til 11 prosent. Nå er den 18 prosent.

Ifølge styreleder og toppsjef Yang Yuanqing bidrar oppkjøpene av Motorola og IBMs x86-serverforretning til ytterligere å styrke pc pluss-strategien. Samtidig advarer han at oppkjøpene kan tenkes å påvirke lønnsomheten i innværende kvartal og kanskje også i neste kvartal i negativ retning.

En skår i gleden er at pc-markedet i Kina har – midlertidig, ifølge Lenovo – sluttet å vokse. Det har ført til prispress på pc-er. For Lenovo betyr det at selv om de økte sin markedsandel i Kina med et halvt prosentpoeng, til 37,5 prosent, er kvartalsomsetningen i Kina 4 milliarder dollar, det samme som for et år siden.

Halve Lenovos globale omsetning stammer fra bærbare pc-er. I et marked som faller med 6,3 prosent, økte Lenovo sin omsetning med 11 prosent til 5,4 milliarder dollar.

Innen stasjonære pc-er, et globalt marked som krymper med 3 prosent målt i volum, økte Lenovo leveransene med 9 prosent og omsetningen med 12 prosent, til 3,2 milliarder dollar. Selskapet framhever sine «AIO» pc-er – «all in one» – som drivkraft i denne utviklingen.

De to produktlanseringene som Lenovo tillegger størst betydning i kvartalet, er den Android-drevne ultrabærbare pc-en A10 på under et kilogram, og det ergonomisk korrekte nettbrettet Yoga Tablet.