Ved utgangen av 2012 kjøpte Telio, spesialist på tale over IP, bredbåndleverandøren Nextgentel. Kvartalstallene som Telio presenterte i går bekrefter igjen at integreringen av Nextgentel ser ut til å lykkes, men går ut over Telios tidligere kjernevirksomhet. Samtidig kan en ny kontrakt i Nederland signalisere en ny giv for Telio og telefoni.

Hovedtallene til Telio i fjerde kvartal er en omsetning på 328 millioner kroner, et driftsresultat på 21 millioner kroner, og et nettoresultat før skatt på 11 millioner kroner. Fjerner man Nextgentel, sitter man igjen med en omsetning på 108 millioner kroner og et driftsresultat på 9 millioner kroner. Omsetningen er 2,2 prosent ned fra samme kvartal 2012, da driftsresultatet havnet på minus 400 000 kroner.

Når det gjelder Nextgentel, oppgir Telio en omsetning på 220 millioner kroner. Det er en nedgang på 2,5 prosent fra fjerde kvartal i fjor. Til gjengjeld leverer Nextgentel et driftsresultat på 12 millioner kroner, langt mer enn resten av Telio til sammen.

Telio har altså sikret lønnsomheten trass i at omsetningen er lavere enn for et år siden.

Likvidsituasjonen ble bedret i oktober, da de solgte hovedkvarteret til Nextgentel for 95 millioner kroner.

Omstruktureringen av Nextgentel oppgis å gå etter planen. Selskapet har 100 færre heltidsansatte enn for et år siden.

Telio-konsernets samlede kundetall ble redusert med 4 095 i løpet av fjerde kvartal.

I Telio Norge ble tallet på kunder innen tale over IP redusert med 3 260, samtidig som tallet på nye kunder innen mobil og bredbånd økte med 1 619. Omsetningen i Telio Norge falt med 7 prosent til 80 millioner kroner, mens driftsresultatet ble nesten firedoblet til 12 millioner kroner.

Om kundemassen til Nextgentel heter det at den økte svakt i løpet av fjerde kvartal, til 204 000.

Det nest viktigste landet for Telio, målt i omsetning, er Nederland. Her økte omsetningen med 13 prosent til 12 millioner kroner, mens driftsresultatet økte med 34 prosent.

Telio Nederland har en egen forretningsmodell, basert på OEM-salg av tjenester innen tale over IP. I januar inngikk selskapet en avtale med Luxembourg-selskapet M7, om å levere bredbåndstelefoni til kundene til M7s nederlandske satellitt-tv-leverandør CanalDigitaal. Det innebærer opptil 145 000 nye kunder i løpet av 2014.

Denne avtalen kan gi Telio et springbrett til andre land. M7 og Telio vurderer nå en tilsvarende avtale til andre M7-selskaper. M7 tilbyr satellitt-tv i Belgia, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia.

I de øvrige land der Telio har datterselskaper, Sveits og Danmark, er det beskjeden framgang i omsetning, og solid framgang i driftsresultat.

Den ideelle stiftelsen Mozilla og produktene de utgir, der Firefox er mest kjent, lever ikke på luft og kjærlighet. Også de må ha penger for å lønne utviklerne sine.

Nå innfører de reklame. Det skjer på en flate i nettleseren som de hevder ellers ikke gir brukerne særlig verdi, nemlig når man klikker på «ny fane».

De ni rektanglene med snarveier til nettsteder man har besøkt, en funksjon de kopierte fra Opera (speed dial) for et par år siden, skal fylles med betalte annonser.

Skjønt de kaller det ikke annonser, men «Directory Tiles». Innholdsflisene skal for nye brukere fylles med populære nettsteder, og noen av dem såkalt sponset innhold fra «håndplukkede partnere».

– De sponsede flisene vil klart bli merket som sponset, samtidig som de forsatt leder til innhold vi tror brukerne vil sette pris på, skriver Mozillas innholdsdirektør Darren Herman i en kunngjøring.

Pipen har med andre ord fått en ganske annen lyd, enn da Mozilla i fjor gjorde seg upopulære i annonse-bransjen ved å foreslå at at Firefox skulle blokkere tredjeparts informasjonskapsler (cookies) som standard.

Lever på Google
Hittil har virksomheten levd på milde donasjoner. Samt en lukrativ avtale med Google som betaler 300 millioner dollar årlig for å være foretrukket søkealternativ i nettleseren.

Ikke akkurat lommerusk, men så har Mozilla også økt sine utgifter kraftig i senere år.

De årlige kostnadene deres til programvareutvikling har skutt i været fra 31 millioner dollar i 2008 til nærmere 150 millioner dollar i 2012. Regnskapet for 2013 er ennå ikke klart. Legg til et stort annonsebudsjett og administrasjon, så viser tallene at det er lite igjen.

Mozilla altså helt prisgitt den ene inntektsstrømmen fra Google, med en avtale som også løper ut i desember i år. Det kan med andre ord være fornuftig å finne flere bein å stå på.

Telenor omsatte for nærmere 28 milliarder kroner i fjerde kvartal. Det er mer enn ventet. Årsresultat før skatt endte på vel 5 milliarder kroner, mot 286 millioner kroner året før.

Omsetningen i fjerde kvartal lå på 27,6 milliarder kroner, viser konsernets kvartalsrapport. Driftsresultatet ble 5,2 milliarder kroner, opp fra 285 millioner kroner i samme kvartal i 2012.

Omsetningen lå 2,5 milliarder over analytikernes forventninger, melder E24.

Samlet sett omsatte Telenor for 104 milliarder kroner i fjor, også dette en oppgang fra 2012. Driftsresultat for året under ett ble 21,3 milliarder kroner, opp fra 9,8 milliarder i 2012.

I de viktigste markedene klarte Telenor å beholde sin markedsandel eller øke den i 2013, ifølge administrerende direktør Jon Fredrik Baksaas.

– I løpet av året fikk vi 17 millioner nye abonnenter, fem millioner av disse bare i løpet av de siste tre månedene, sier han.

Også i Norge er antall abonnenter økende. Men veksten er primært drevet av India, Pakistan og Bangladesh.

– Disse landene representerer fortsatt et betydelig potensial for fremtidig vekst, sier Baksaas.

Konsernets resultatmargin er forbedret med 2 prosentpoeng fra 2012, og et rekordhøyt resultat før skatt og finansposter gjør at selskapet kan gi et utbytte til aksjonærene på 7 kroner per aksje. (©NTB)

Samtlige 120 ansatte i Dell Norge har fått tilbud om sluttpakke. Det bekrefter pressekontakt og markedssjef Hans Seime overfor digi.no.

– Det jeg kan bekrefte er at vi har et frivillighetsprogram. Samtlige ansatte har fått tilbud om frivillig avgang med sluttpakke, sier Seime.

Fristen for å takke ja til å bli frivillig nedbemannet løp ut i forrige uke. Seime kan ikke svare på hvor mange kolleger som søkte. Han ønsker heller ikke å kommentere betingelsene.

Ifølge ham ligger det ingen dramatikk i dette.

– Jeg tror ikke det vil bli noen stor forandring for oss, sier markedssjefen, som regner med at antallet norske kolleger vil holde seg stabilt.

– Jeg tror vi vil være 120 stykker over sommeren også. Vi er alltid på jakt etter dyktige kandidater på satsingsområdene våre, som eksempelvis Dell software group og innen forskjellige typer løsningsalg, sier Hans Seime.

Også i Sverige har samtlige Dell-ansatte fått tilbud om sluttvederlag. Ifølge IT24 var tilbudet på tre måneders lønn i kompensasjon, samt en ekstra måned per års ansiennitet.

Ryktene om blodige kutt i Dell har svirret etter at selskapet ble tatt av børs høsten 2013. Toppsjef og gründer Michael Dell vant da aksept for å kjøpe ut selskapet og gjøre det privateid.

En rekke utenlandske medier har hevdet at opptil 20-30 prosent av pc-gigantens om lag 111.000 ansatte sto i fare for å bli nedbemannet. Dette avviser Dell kontant.

– De ryktene der stemmer overhodet ikke, sier Hans Seime til digi.no.

Likevel er det klart at Dell styrer mot noen tøffe beslutninger for å sikre suksess og bedre lønnsomhet. Sentralt har selskapet forsøkt å nedtone omfanget, men de har bekreftet at kuttene vil berøre «noen prosent» av staben.

Under selskapets Security Analyst Summit presenterte Kaspersky Lab i går en rapport om det som av enkelte omtales som den mest avanserte skadevare- og IT-spionasjekampanjen til nå. Kampanjen skal i alle fall ha pågått siden 2007 og omfatter bruk av en rekke ulike former for skadevare. Kampanjen kalles av Kaspersky Lab for «The Mask» fordi ordet det spanske slangordet Careto er brukt i flere av skadevaremodulene. Ordet kan bety «maske» eller «stygt ansikt».

Mye tyder på at personene bak kampanjen er spansktalende, og Kaspersky Lab mener at kampanjen er så sofistikert at det trolig er en nasjon som står bak. Det skal også være andre tegn som tyder på dette.

The Mask ser ut til å rette sine angrep mot et relativt lite, men høyt profilerte mål. Ifølge Kaspersky Lab er det blitt observert mer enn 380 unike ofre i 31 land til nå. Dette omfatter blant annet offentlige institusjoner, diplomatvesen og ambassader, energi-, olje- og gass-sektorene, forskningsinstitusjoner, privateide finansselskaper og aktivister.

Skadevaren består av en omfattende verktøykasse med blant annet rootkit og bootkit for blant annet 32- og 64-bits Windows, OS X, visse Linux-utgaver og muligens bakdører for både Android og iOS.

Når The Mask har infisert et system, vil det ifølge Kaspersky Lab kunne avskjære nettverkstrafikk, tastetrykk, Skype-samtaler og PGP-nøkler. Det skal kunne lagre bilder av alt skjerminnhold og overvåke alle filoperasjoner.

Det nevnes forøvrig også all informasjon på Nokia-enheter vil kunne avlyttes. Men tilsynelatende gjelder dette bare via Nokias eldre OVI/PC Suite-produkter.

Blant den informasjonen man har observert at har blitt samlet inn, er krypteringsnøkler, VPN-konfigurasjoner, SSH-nøkler (Secure Shell) og RDP-filer (Remote Desktop Protocol).

Skadevaren skal også ha utvidelser som Kaspersky Lab ennå ikke har kunnet identifisere. Selskapet mistenker dog at dette kan være relatert til krypteringsverktøy som benyttes av myndigheter og militæret.

Phishing og vedlegg
Infeksjonen ser ut til å skje ved hjelp av e-post med lenker som lokker ofrene til ondsinnede websider som ofte kan være etterligninger av kjente nettsteder. Der forsøkes det å utnytte noen av et stort utvalg av potensielle sårbarheter i ofrenes programvare til å installere skadevaren. Kaspersky Lab har i alle fall observert angrep via Java, Flash og ondsinnede plugins til både Firefox og Chrome.

Symantec, som også har studert The Mask, skriver derimot om ondsinnede e-postvedlegg i Word- eller PDF-format.

Mange av de ondsinnede nettstedene har spansk språkdrakt. Ifølge de loggene Kaspersky Lab har fått tilgang til fra C&C-servere (Command-and-Control) er mange av ofrene i nettopp spansktalende land. Blant landene med fleste ofre for The Mask, finner man Marokko, Spania, Cuba og Venezuela. Men også Brasil, Sveits, Storbritannia og Frankrike ligger høyt opp i noen av datasettene. Ingen nordiske land er nevnt.*

Profesjonelt
Det er ingenting i rapporten til Kaspersky Lab som tyder på at The Mask/Careto på noe vis har blitt stoppet. Mange av sporene man har funnet er ufullstendige, og det bemerkes i rapporten at operasjonen drives med svært høy grad av profesjonalitet og selvtillit. Blant annet slettes loggene på serverne svært grundig, og det benyttes avanserte etterligner av nettaviser som The Guardian og The Washington Post for å narre ofrene. Det trekkes også fram som noe spesielt at det ikke bare er Windows-systemer som er berørt. Dessuten er det svært uvanlig med spanske kommentarer i skadevaren. Kinesisk er langt mer vanlig.

Oppdatert kl. 15.15: Norge er likevel ikke blant de berørte landene, slik Kaspersky Lab jar oppgitt i en pressemelding. Dette har digi.no fått bekreftet i en e-post fra det russiske sikkerhetsselskapet.

Tidligere statsråd Rigmor Aasrud (ap) bestemte at hver innbygger i Norge skulle få en egen elektronisk postkasse hvor alle offentlige etater kunne sende sine brev digitalt. Hensikten var å snu kommunikasjonen mellom offentlig sektor og innbyggerne fra papir til elektroniske flater.

Besparelsene er enorme. Hvert år sender staten alene ut 125 millioner brev, noe som koster rundt milliarden i porto.

Men det er ikke bare enkelt å snu forvaltningen til å bli digital og tilby et digitalt førstevalg til innbyggerne. En svært viktig milepæl i dette arbeidet har vært eForvaltningsforskriften, som ble banket gjennom av Kongen i statsråd forrige fredag. Men det manglet én viktig komponent: delen av forskriften som regulerte hvordan offentlig sektor skal forholde seg til en elektronisk postkasse. Dette var en viktig del av høringsgrunnlaget som kom fra daværende Fornyingsdepartementet.

– Det kommer et regelverk om digital post, enten som egen forskrift eller som del av postloven, sier statssekretær Paul Chaffey (H) til digi.no. Dette vil skje i løpet av året.

I høringsrunden kom det en rekke innspill fra tunge aktører i offentlig sektor. Flere var kritiske til hvordan løsningen ville se ut, blant annet knyttet til personvern, sikkerhet og valgfrihet. Noen etater har også ønsket at det skal være mulig å benytte seg av andre løsninger enn de epostboksene som staten vil kjøpe inn fra private aktører.

Både det norske og danske postvesenet har lansert såkalt sikre elektroniske postkasser i markedet, og har ivret etter å få offentlig forvaltning som gode kunder. Dette er en måte å få tilbake litt av de portoinntektene som fordufter når brev kan sendes digitalt. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er midt inne i en anbudsprosess med både Postens Digipost og danske e-Boks om å kjøpe tjenester fra dem, når staten skal sende innbyggerne digitale dokumenter.

Denne anbudsprosessen skal etter planen avsluttes innen november. Da skal alle landets innbyggere få anledning til å bruke én av de to epostboksene – og staten betaler for den posten de sender til de respektive boksene. Men før dette kan gå i orden må forskriftene som regulerer bruken av de nevnte postkassene være klar.

Chaffey sier til digi.no at det ikke er fastsatt noen tid for når forskriften er ferdig og bekrefter at det er innspill under høringsrunden som har gjort at de vil bruke mer tid på å gjennomgå de nye reglene. Men han understreker at den forskriften som ble banket gjennom, uten delen om digital postboks, er viktig.

– Lovmessig rydder dette grunnen for den nødvendige digitaliseringen, sier Chaffey.

Nokia skal arrangere en pressekonferanse klokken halv ni om morgenen den 24. februar, under Mobile World Congress i Barcelona, som starter samme dag. Det er ventet flere lanseringer, som trolig blir de siste før selskapets mobiltelefondivisjon offisielt overtas av Microsoft.

Stadig mer tyder på at ett av produktene som Nokia skal lanseres under pressekonferansen, er mobiltelefonen Nokia X, også kjent ved kodenavnet Normandy. Dette skal være selskapets første Android-baserte mobiltelefon.

Ryktene om Normandy-prosjektet har eksistert lenge. Prosjektet har blitt mer eller mindre bekreftet, men de offisielle signalene fra Nokia har vært at det ikke ville komme noe produkt ut av dette.

Men nå forteller ikke navngitte kilder til Wall Street Journal at telefonen kommer, og det om bare to uker. I alle fall vil den bli avduket da.

Ifølge rapporten fra både Wall Street Journal og andre, dreier det seg ikke om en fullverdig Android-smartmobil, men en enklere Asha-telefon, uten noe tilknytning til Googles tjenester. I praksis betyr dette at operativsystemet er basert på kildekoden til Android Open Source Project (AOSP), men at systemet forøvrig er utviklet av Nokia og/eller Microsoft. Det er ventet at telefonen vil være integrert med Nokia-tjenester som Here og Nokia Store, i stedet for Google Maps og Play. I så måte vil den ha vel så mye felles med Amazon Kindle Fire og mange kinesiske mobiltelefoner, som med sertifiserte Android-produkter fra leverandører som Samsung og Sony.

Hensikten med Nokia X, eller hva nå navnet blir, er ikke å konkurrere mot virkelige smartmobiler. Microsoft har selvfølgelig ingen planer om å bytte ut Windows Phone med Android. I stedet er målet å komme på banen på et område hvor Windows Phone av tekniske årsaker ikke fungerer godt, nemlig på de aller billigste smartmobilene som særlig er beregnet for vekstmarkeder som India. Android har i stor del overtatt den delen av markedet som Nokias Symbian tidligere dominerte.

– Android har inngangsnivået i smartmobilmarkedet neste helt for seg selv, sier analytikeren Neil Mawston i Strategy Analytics til Wall Street Journal.

– Microsofts feiltrinn inn i den nedre delen av markedet har kostet selskapet og Nokia enormt mye i tapt volum, mener han.

Som digi.nos Eirik Rossen skriver i dag, er Microsoft godt i gang med overgangen fra å fokusere på lisenssalg til «Devices and Services». Salg av tjenester og enheter er det som skal drive selskapet framover, mens salg av programvarelisenser ventes å bli mindre sentralt.

I en slik setting er det ikke unaturlig at Microsoft, i samarbeid med Nokia, er pragmatiske og velger en løsning som allerede er klar, i stedet for å måtte vente til Windows Phone eventuelt blir i stand til å kjøre på enda enklere maskinvare enn i dag. Hvilket operativsystem enheten har, er egentlig irrelevant i «Devices and Services»-strategien, så lenge Microsoft leverer både enheten og (deler av) tjenestene. En Android-basert Nokia X med store Nokia/Microsoft-tilpasninger passer godt inn i en slik forretningsstrategi.

Likevel, dersom Nokia X blir virkelighet om ikke så lenge, gjenstår det å se om dette bare er en nødløsning eller om Microsoft også i framtiden vil tilby produkter basert på noe annet enn en Windows-variant.

I forbindelse utnevnelsen av Satya Nadella til ny toppsjef i Microsoft, er det uttrykt bekymring for selskapets evne til å fornye seg, for eksempel innen mobil og sosiale nett. Hvordan rimer dette med pågående prosesser i Microsoft, og Nadellas rolle i disse prosessene?

Den viktigste fornyelsen hos Microsoft er den pågående endringen av forretningsmodell, fra salg av programvarelisenser til salg av digitale tjenester.

Siden årsskiftet 2012–2013 har slagordet for denne endringen vært «Devices and Services».

«Devices» er noe Microsoft har drevet med i mange år, med varierende satsing på mus, tastaturer, spillkonsoller, mobiltelefoner og nettbrett.

«Devices» gikk på en smell sommeren 2013 da Surface RT forliste. De to siste kvartalene viser imidlertid akselererende salg av «devices».

«Services» er derimot noe nytt. Det dreier seg ikke først og fremst om nettjenester som MSN og Bing. Det dreier seg om å slutte å selge lisenser til både sluttbrukerpakker som Office, og serverapplikasjoner som Exchange, Sharepoint, SQL Server og Lync, det vil si programvaren som står for hoveddelen av Microsofts omsetning og overskudd.

Steve Ballmer fortjener anerkjennelse for å ha satt i gang denne omleggingen fra lisens til tjeneste – fra lokalt installerte applikasjoner til abonnement – og for at omleggingen ser ut til å lykkes.

De siste årene har Satya Nadella spilt en nøkkelrolle i denne omleggingen. Han arbeidet med nettskyen da han ledet forskning og utvikling i Online Services Division, da han ledet Cloud and Enterprise Group og da han ledet Server & Tools.

For Microsoft er det her milliardene har stått på spill. De nyeste kvartalstallene viser dette svært tydelig. De tyder også at satsingen så langt har vært vellykket.

Det er en utfordring å analysere disse tallene, fordi de er presentert med utgangspunkt i Microsofts nye struktur.

Der man før kunne skille mellom Windows, Office, serverprogramvare og så videre, er det nå bare to segmenter: «Devices and Consumer» og «Commercial». Et annet problem er at Microsoft ikke oppgir segmentenes driftsresultat, men nøyer seg med brutto marginene.

Hva slags selskap Microsoft er, kommer derimot klart fram. Summen av omsetningen klassifisert som «Commercial» er 12,7 milliarder dollar. Summen av omsetningen klassifisert som «Devices and Consumer» er 11,9 milliarder dollar. Merk at «Devices and Consumer»-omsetningen omfatter all omsetning av klient-Windows, også til bedrifter. Når det gjelder Office skiller Microsoft mellom bedrift og forbruker. At så ikke er tilfelle for pc-Windows betyr at omsetningen til «Devices and Consumer» er kunstig høy. Et annet poeng er at Microsoft selv understreker at OEM-omsetningen av Windows Pro har økt med 12 prosent, mens andre utgaver er ned 20 prosent. Det forklares at store bedrifter og modne markeder i større grad velger Pro. Selve omsetningstallene er ikke oppgitt.

Summene av bruttomarginer gjør det tydelig at bedriftsmarkedet ikke bare er Microsofts største, det er også Microsofts overlegent mest lønnsomme.

11,9 milliarder dollar fra maskinvare og forbrukere gir en brutto margin på 5,8 milliarder dollar. 12,7 milliarder dollar omsatt i bedriftsmarkedet gir en brutto margin på 10,5 milliarder dollar.

Et annet problem er at omsetningen til «Devices and Consumer» er sterkt sesongavhengig. Den økte med 4,2 prosent i september-kvartalet, og med 13,3 prosent i desember-kvartalet. Økt omsetningsvekst gir større marginfall. Bruttomarginen falt 8,8 prosent i september-kvartalet, og 14,1 prosent i desember-kvartalet.

Innen «Commercial» er tendensene motsatt: Omsetningsveksten er svært jevn, 9,8 til 9,9 prosent. Bruttomarginen vokste med 9,5 prosent i september-kvartalet til 10,0 prosent i desember-kvartalet.

Det er ikke bare slik at det tradisjonelle, og det forbrukere ikke er opptatt av, bærer Microsoft i både lønnsomhet og omsetning. Det er også slik at her er omleggingen til den nye forretningsmodellen mest vellykket.

Poenget her er gradvis og balansert overgang. Microsoft får til dette, samtidig som de vokser raskere enn det generelle markedet for bedriftsprogramvare.

Omsetningen av serverprogramvare – lisens og sky til sammen – er opp 12 prosent. Omsetningen av Office til bedrifter er opp 10 prosent. I privatmarkedet er Office-omsetningen ned 24 prosent.

Lisenssalg av alle typer programvare til bedriftsmarkedet er opp 7 prosent til 10,9 milliarder dollar. Salget av volum-lisenser av Windows er opp 10 prosent. SQL Server er opp over 25 prosent. System Center opplever «tosifret vekst».

Omsetningen av programvare gjennom nettskyen til bedriftsmarkedet er opp 28 prosent. Segmentet «Cloud services» er mer enn doblet. Tallet på bedriftsbrukere av Office 365, på kunder av Azure og av skyutgaven av Dynamics CRM er alle doblet.

Hovedoppgaven til den nye toppsjefen må være å sørge for at denne vellykkede starten på ny forretningsmodell fullføres, og at den langsiktige og pågående oppbyggingen av kraftige datasentraler og et globalt distribusjonsnett for digitale tjenester fortsetter.

Merk at Microsoft her deltar i en global trend som snur opp ned på det internasjonale servermarkedet, og som bidrar til å forklare hvorfor IBM selger sine x86-servere til Lenovo: For stadig flere bedrifter er ikke en server en fysisk maskin, men en tjeneste. Microsoft har den fordelen at de kan levere den som en allmenn virtuell maskin, eller som en skalerbar enhet med avgrenset oppgave. Programvarebedriftene sluker servermarkedet: De kjøper den fysiske maskinvaren for så å bearbeide den til virtuelle tjenester.

Hvordan ligger dette an i forhold til Microsofts relevans for mobil og det sosiale nettet?

Windows Phone var ikke noe stort tema da finansdirektør Amy Hood la fram de siste kvartalstallene og diskuterte dem med analytikerne.

Det ble nevnt under presentasjonen at lisenssalg i segmentet «Devices and Consumer» falt med 6 prosent, og at denne posten omfatter primært OEM-salg av pc-Windows, Office til forbrukere og Windows Phone.

På spørsmål fra en analytiker om Windows Phone og den pågående integreringen av Nokia, sa Hood at Windows Phone bidrar med økte inntekter, både ved lisenssalg og ved teknologilisensiering. Hun sa at overtakelsen av Nokias mobilvirksomhet ventes fullført i løpet av kvartalet, og at fokuset nå var å «få oss til å arbeide som ett lag».

Det gir et inntrykk av at Windows Phone har mer med prestisje og image å gjøre, enn med økonomi.

Når det er sagt, er det feil å begrense Microsofts satsing innen mobil til Windows-mobiler.

Poenget her er at endringen i forretningsmodellen for programvaren som i dag er mest lønnsom for Microsoft, innebærer at selskapet ikke er avhengig av Windows Phone for å tjene penger på bedrifters og forbrukeres investering i mobile tjenester.

Applikasjoner som Lync, Skype, One Note (en del av Office-pakken) er langt viktigere. Windows Phone kan bli en lønnsom nisje, men det avgjørende er å kunne levere tjenester uavhengig av klientplattform.

Perspektivet om at HTML5 i løpet av 2015 vil være modent nok til å gjøre det ulønnsomt for utviklere å satse på plattformspesifikke «apper» – og heller bruke Microsofts varierte utviklerverktøy til ett og alt – forsterker dette argumentet.

Når det gjelder det sosiale nettet, er det antakelig i overskuelig framtid uinteressant for Microsoft å lansere alternativer til forbrukertjenester som Facebook og Twitter. Det som derimot kan være interessant, er å legge til rette for samhandlingstjenester i nettskyen til bedrifts- og privatmarkedet. En stor del av Office 365 handler om nettopp dette, å kombinere meldinger med utvidede samhandlingsverktøy.

På bedriftsmarkedet er det i gang en utvikling der avansert samhandling ikke lenger er avhengig av lokalt installert og driftet Exchange, Sharepoint og Lync, men av tjenester basert på nettskyutgaver av disse verktøyene.

Det peker mot en framtid der også småbedrifter vil oppleve at det er tilstrekkelig enkelt og rimelig å legge opp lokale fora for samtaler og dokumenter, og kombinere dem med tjenester for tilstedeværelse og kontaktmetode, der det ikke spiller noen rolle hvilken klient man tyr til i øyeblikket.

Microsoft ser ut til å ha en allsidig tilnærming til dette markedet, både når det gjelder produkter, tjenester og partnere.

Microsoft kunngjorde i går en vesentlig, men frivillig sikkerhetsforbedring for flere av selskapet Office 365-tjenester. I stedet for bare et enslig passord, kan brukernes kontoer heretter beskyttes av ytterligere en «lås».

To-faktor autentisering – eller «multi-faktor» som Microsoft kaller det fordi man kan velge hva faktor nummer to skal være – har vært tilgjengelig for Office 365-brukere med administrative roller siden juni i fjor. Men nå utvides ordningen betydelig. Det skaper også noen mindre utfordringer, siden lokalt installerte Office-applikasjoner foreløpig ikke støtter to-faktor autentisering. Derfor innføres også «App Passwords», som er automatisk genererte passord, med 16 vilkårlige tegn, som kun disse applikasjonene skal bruke. Men i løpet av årets skal mange Office 2013-applikasjoner få integrert støtte for to-faktor autentisering.

Microsoft innfører av denne forbedrede sikkerheten kun for et utvalg av selskapets Office 365-abonnementer, nærmere bestemt Office 365 Midsize Business, Office 365 Enterprise, Office 365 Academic, Nonprofit-abonnementer og separate Office 365-abonnementer som Exchange Online og SharePoint Online.

Office 365 Small Business Premium og Office 365 Home Premium nevnes ikke, men Microsoft innførte frivillige, to-faktor autentisering for Microsoft-kontoer allerede i april i fjor.

I Office 365-abonnementene som støtter «Multi-Factor Authentication for Office 365», aktiveres dette av administratorene. Men brukerne selv kan velge sekundær autentiseringsfaktor etter at de har logget inn.

Faktorene man kan velge mellom, er:

• oppringning til mobiltelefon eller fasttelefon, hvor brukeren bare må trykke på firkanttasten for å bekrefte
• SMS med sekssifret engangskode som må tastes inn i portalen
• Varsel til egen mobilapplikasjon, som må bekreftes. Appene er tilgjengelige for Windows Phone, iOS og Android.
• Sekssifret engangskode vist i samme mobilapp som i punktet over. Koden må tastes inn i portalen.

En rekke andre nettjenester, som Twitter, Facebook, Google og GitHub, har også innført to-faktor autentisering det siste året eller så. Det er frivillig å aktivere dette, men det er få grunner til å la være. Det hindrer at uvedkommende får tilgang til brukerens konto ved hjelp av passordet alene.

Opera Software la i dag fram sine tall for fjerde kvartal 2013.

Det er satt nye rekorder i omsetning og resultat.

Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 er omsetningen opp 48 prosent til 89,6 millioner dollar. Justert for engangsposter på både utgifts- og inntektssiden, er bunnlinjen opp 28 prosent til 16,8 millioner dollar. Driftsresultatet, igjen justert for engangsposter, er opp 43 prosent til 24 millioner dollar.

Det oppførte nettoresultatet før skatt er 49,3 millioner dollar, mot 2,8 millioner dollar i fjor.

Her er det betydelige engangsposter, blant annet en engangsinntekt på 29,7 millioner dollar knyttet til kjøpet av konkurrenten Skyfire i februar i fjor, blant annet en avsetning på 25,7 millioner dollar som Opera, grunnet oppnådde kontraktsfestede finansielle mål, ikke behøver å utbetale. Skyfire, en amerikansk mobil nettleser med avgjørende bidrag til Operas økte omsetning, særlig fra mobiloperatører, skulle ifølge kjøpsavtalen kostet opptil 155 millioner dollar.

Kjøpet av Skyfire er trolig det største oppkjøpet et norsk IT-selskap har gjort noensinne. Da Opera publiserte sine tall for tredje kvartal 2013, kappedes mange analytikere om å lovprise kjøpet.

Det er to måter å betrakte Operas inntekter på: per type virksomhet, og per kilde.

Virksomhetskategoriene er mobiloperatører, mobile forbrukere, mobil publisering og annonsering, pc-brukere og salg av integrerte nettlesere til leverandører av tv-bokser og liknende. Kildekategoriene er hovedsakelig lisens/royalty, søk, og annonser.

Inntekter per virksomhetstype
Mobil publisering og annonsering er størst når omsetningen vurderes etter type virksomhet. Her nådde Opera en omsetning på 43,1 millioner dollar, opp 120 prosent fra et år siden.

Omsetningen gjennom mobiloperatører er opp 57 prosent til 16,5 millioner dollar. Her når Opera 105 millioner aktive brukere, 95 prosent mer enn for et år siden. Omsetningen per bruker er 0,11 dollar.

Pc-brukere står nå for en omsetning på 15,4 millioner dollar. Det er ned 7 prosent. Tallet på pc-brukere av Operas nettleser er også redusert med 7 prosent, til 51 millioner. Omsetning per bruker er 0,30 dollar, vesentlig knyttet til søk. Pc-brukerne er langt færre enn mobil-brukerne, men hver står for vesentlig høyere omsetning enn mobil-brukere, både dem Opera får gjennom operatører og dem Opera skaffer selv.

Omsetningen gjennom mobile forbrukere, det vil si der Opera-tjenester installeres av brukerne selv, er opp 141 prosent til 11,0 millioner dollar. Her når Opera 270 millioner brukere, 18 prosent mer enn for et år siden. Av disse er 85,2 millioner på Android-drevne mobiltelefoner. Det er opp 85 prosent. Omsetning per bruker i denne kategorien er 0,04 dollar.

Salg av nettleseren til leverandører av tv-bokser og liknende nådde 3,3 millioner dollar. Det er en nedgang på 62 prosent.

Omsetning per kilde
En note i kvartalsrapporten fordeler Operas omsetning etter kategorier som lisenser/royalty, søk og annonser, samt utvikling, vedlikehold, innhold og abonnement. De tre førstnevnte er de suverent største, med 84,6 millioner dollar av den samlede omsetningen på 89,6 millioner.

Den suverent største kilden er annonser, med 49,6 millioner dollar i omsetning, opp 124 prosent fra 22,1 millioner dollar for et år siden. Annonser står nå for nærmere 56 prosent av Operas omsetning.

Lisenser og royalty – hovedsakelig fra operatører og leverandører av ulike bokser – står for en omsetning på 20,3 millioner dollar, opp 19 prosent.

Søk står for en omsetning på 14,7 millioner dollar, ned 9 prosent.

Prognoser
I inneværende kvartal spår Opera en omsetning mellom 85 og 88 millioner dollar, altså noe lavere enn i fjerde kvartal 2013. Justert driftsresultat (Ebitda) anslås å havne et sted mellom 21 millioner og 23 millioner dollar.

Tilsvarende prognoser for hele 2014 er omsetning mellom 390 millioner og 410 millioner dollar, og Ebitda mellom 108 millioner og 116 millioner dollar.