Adobe kom i går med en hasteoppdatering av Flash Player for både Windows, OS X og Linux. Årsaken er at det har blitt oppdaget angrepskode som utnytter en til nå ikke kjent sårbarhet i programvaren (CVE-2014-0497).

Adobe har ikke offentliggjort detaljer om sårbarheten, men gjør det klart at den gjør det mulig for angripere å få kontroll over det sårbare systemet via Internett.

Flash Player for Google Chrome følger med en oppdatering til nettleseren som nå er tilgjengelig. Den vil installeres automatisk så snart man starter nettleseren på nytt. En tilsvarende oppdatering til Internet Explorer 10 og nyere er tilgjengelig via Microsoft Update.

Brukere av andre nettlesere må installere en separat oppdatering som kan lastes ned fra denne siden.

Teknologene i Microsoft har grunn til å være fornøyd etter at to av «deres egne» i går fikk viktige interne opprykk.

Grovt sett kan en si at Microsoft består av to typer ansatte. Nerder og selgere.

Veteranen Satya Nadella (teknolog) som har ledet deres mest innbringende forretningsdivisjon, satsingen på nettskyen og bedriftsløsninger, gikk helt til topps som ny konsernsjef etter Steve Ballmer (selgertypen).

Overfor amerikansk presse gjorde Microsoft det senere klart hvem som overtar Nadellas gamle oppgaver.

Det blir Scott Guthrie (38), også det en teknolog og absolutt et kjent ansikt for utviklere som følger Microsoft. Lett gjenkjennelig fra sine mange foredrag, der han alltid er ikledd rød pique-skjorte og jeans.

Han er foreløpig konstituert i stillingen som divisjonsdirektør, men ansettelsen ligger ifølge ZDnet godt an til å bli permanent.

Guthrie var før direktør for utviklerdivisjonen, og har blant annet ledet teamet bak utviklingen av Azure-plattformen og .NET.

Cisco og Google kunngjorde i går at selskapene har inngått en avtale om krysslisensiering av patenter som dekker et bredt område av produkter og teknologier. Selskapene har dog ikke oppgitt hvor mange patenter det er snakk om.

Ifølge en pressemelding gjør avtalen det mulig for hvert av selskapene å hente betydelig verdi ute av selskapets patentportefølje ved å lisensiere det andre selskapets portefølje og dermed redusere risikoen for framtidige rettstvister.

Selskapene mener at denne avtalen er den direkte motsetning til det som kalles for «patent privateering», hvor patentene overføres til skallselskaper som håndhever patentene. Cisco og Google hevder at slik virksomhet skader forbrukere.

– Vår avtale med Cisco vil redusere potensialet for rettstvister og la oss i stedet fokusere på å bygge nye, flotte produkter. Vi er fornøyde med å inngå denne krysslisensieringen, og vi ønsker velkommen samtaler med ethvert selskap som er interessert i en tilsvarende ordning, sier Allen Lo, juridisk underdirektør med ansvar for patenter hos Google, i pressemeldingen.

– I dagens overdrevent, omtvistelige miljø, er krysslisensiering en effektiv måte for teknologiselskaper å samarbeide på og for å bidra til å unngå unødvendige patentrettssaker, sier Dan Land, direktør for immateriell eiendom hos Cisco.

Ifølge pressemeldingen er begge de to selskapene medlemmer av Coalition for Patent Fairness, en gruppe som kjemper for en patentreform i USA.

Microsoft har nettopp annonsert at valget har falt på Satya Nadella (46) som ny Microsoft-sjef.

Nadella blir med dette nummer tre i rekken som har denne stillingen, etter Steve Ballmer (sjef fra 2000) og Bill Gates, som styrte skuta fra 1975 og frem til Ballmer tok over.

Nadella har jobbet i Microsoft siden 1992 og var på forhånd utpekt som favoritt til å ta over rollen som toppsjef i Microsoft.

Som mange spekulerte i på forhånd, er også Bill Gates blitt byttet ut som styreformann. Den nye styreformannen heter John Thompson og har tidligere vært toppsjef i sikkerhetsselskapet Symantec.

Gates vil jobbe tre dager i uken for Microsoft som teknologirådgiver. Under ser du en video der Bill Gates ønsker Nadella velkommen som ny toppsjef:

– Vår industri respekterer ikke tradisjon – den respekterer innovasjon, sier Nadella, som er stolt og ydmyk når han nå trer inn i rollen som toppsjef for ett av verdens viktigste teknologiselskaper. Han ser på evnen til å bringe innovative produkter til publikum raskere som ett av de viktigste punktene Microsoft må jobbe med.

Nadella er født og oppvokst i Hyderabad i India. Han har en bachelorgrad i elektronikk fra Universitetet i Mangalore, India, en mastergrad i datateknikk fra Wisconsin-universitetet og en MBA fra Universitetet i Chicago; en utdannelse han tok ved siden av å jobbe med Windows NT i Microsoft. Før han ble ansatt i Microsoft, jobbet han med teknologi i Sun Microsystems.

I en e-post til de ansatte i Microsoft, peker Nadella på mobil, skytjenester og innovasjon som de viktigste prioritetsområdene. Han trekker også inn samarbeidet med Nokia som viktig for Microsoft.

– Mange selskaper har ambisjoner om å forandre verden, men få har alle elementene som skal til: talent, ressurser og utholdenhet. Microsoft har beviselig en overflod av alle tre. Som den nye toppsjefen kunne jeg ikke ha bedt om et bedre grunnlag, avslutter Nadella med i den samme e-posten.

I sin hjemby Hyderabad har Nadella allerede heltestatus. Til Hindustan Times sier viserektor Rameshwara Rao ved Jawaharlal Nehru Technological University at kornet som ble sådd for å skape høyverdig teknologiutdanning i India nå bærer frukt. Delstatsminister i Andhra Pradesh, Ponnala Lakshmaiah, er allerede i gang med å planlegge feiringen av Nadellas avansement til toppsjef i Microsoft.

Indiske Economic Times går gjennom Nadellas familiebakgrunn og siterer minner fra hans skole- og studiekamerater.

Til Times of India forteller lærer i digital elektronikk Harishchandra Hebbar om de stadige spørsmålene Nadella krydret hans undervisning med. Avisa trekker også fram andre indiere i internasjonale toppstillinger, som toppsjef Indra Nooyi i Pepsi Cola og sidestilt administrerende direktør i Deutsche Bank Anshu Jain.

DEBATT: Står det offentlige i veien for seg selv når de skal utrede seg til suksess for digitalisering av offentlig sektor? Burde vi ikke heller lære av moderne oppstartsselskaper som prøver og feiler seg frem til suksess?

Innovere fremfor å digitaliseres
Det er ikke enkelt å digitalisere offentlig sektor. Det er så vanskelig at vi bruker mye spalteplass på å diskutere hva det vil si å «digitalisere offentlig sektor».

Innovasjon, derimot er det enkelt å være med å diskutere. Selv de som er ansvarlig for eksisterende “udigitaliserte” deler av offentlig sektor kan diskutere innovasjon for sitt felt. Innovasjon er ikke truende for noen – men representerer en mulighet. Burde vi ikke da tørre å åpne opp for mer innovasjon i den offentlige sektor?

I de siste par årene har vi sett en ny generasjon oppstartsselskaper oppstå, både norske og internasjonale. Et typisk trekk ved disse nye selskapene er at de prøver, feiler, lærer og tilpasser seg og prøver igjen. De har innsett at markedet, teknologiene og konkurrentene endrer seg i så stor fart at kontinuerlig innovasjon er nøkkelen til å lykkes.

Prøve fremfor å utrede
Bjørn Holstad i Difi skriver i sin kommentar i digi.no at Åpne data er veien å gå. Jeg er veldig enig i at det er en god begynnelse å slippe data fri ut i det offentlige rom. NRK og Metrologisk institutt banet vei med yr.no, som i tillegg til å presentere værvarsel, også deler sine data på en forbilledlig måte. Alt dette skjedde fordi noen personer turte å prøve noe som de trodde var nyttig for mange, mens resten av det offentlige Norge fremdeles diskuterte om dette var særlig lurt.

Burde ikke det offentlige tørre å prøve og feile litt oftere? Der den nye generasjonen av oppstartselskaper, som i Norge samler seg i stor grad rundt miljøet på MESH, prøver og feiler i sin leting etter suksessformelen, kan det virke det som om staten utreder ferdig alle mulige problemstillinger for å sikre at ingenting galt skjer. Man risikerer at ingenting annet skjer heller.

Startup Norway har har tatt dette enda litt lengre med sine StartupWeekends. Personer med forskjellig bakgrunn og kompetanse møtes en helg for å jobbe sammen. Mange kjenner ikke sine nye samarbeidspartnere, men de har felles lyst til å prøve ut nye ideer. Ofte lykkes ikke de med sitt prosjekt, men de lærer av hverandre og prosessen, og er litt klokere når de prøver igjen.

Prosesser fremfor data
Ikke misforstå, fra utgangspunktet der ingen åpne data ble delt ut for noen år siden er vi kommet langt. Til og med Statens kartverk har nå sagt at de deler data og vil være med i klubben. Våren 2013 gjennomførte Difi og IKT-Norge konkurransen Apps4Norge som mottok flere spennende forslag til apper og tjenester som bruker åpne data. Men hva har skjedd med disse tjenestene? De enkeltstående appene er spennende i seg selv, men vi har ikke sett noen bølge av samfunnsøkonomisk gevinst i det offentlige.

Dette er ren spekulasjon, men jeg har en følelse av at dersom prosessen med å åpne og dele værdataene fra Yr hadde gått igjennom samme prosess som mange offentlige instanser nå gjennomfører for sine data, så hadde vi nok ikke hatt de erfaringene vi har i dag. Men Yr turte å prøve for å skape noe nytt.

I Storbritannia organiserte myndighetene seg som en mindre oppstartsbedrift og opprettet nettstedet GOV.UK som et landingssted for alt som har med myndighetskontakt å gjøre. Der skjuler de den interne kompleksiteten i etatene og lar brukerne søke seg frem til informasjon og tjenester, på samme måte som hos andre moderne nettstedsteder. I tillegg har de turt å frigjøre grensesnitt for utviklere (API) som gir disse muligheten til å innovere og verdiøke prosessene.

Det skal sies at vi gjør fremskritt gjennom Altinn som også tilbyr grensesnitt som til en viss grad lar tredjepart gjennomføre innsending av skjemaer mm. Det er et stort steg i riktig retning for å digitalisere skjemaflyt. Jeg har også respekt for at man ikke skal blindt kaste bort offentlige midler ved å prøve seg frem. Men vi må endre rammebetingelsene på en slik måte at andre kan innovere sammen med det offentlige.

Det er ikke nok å frigjøre noen datasett og så tro at det skaper innovasjon og vekst. Hva om vi lar de kreative kreftene som finnes der ute ta tak i utfordringene vi har? Jeg utfordrer herved det offentlige Norge til å ta steget videre, åpne opp noen av prosessene som trengs å digitaliseres og slippe til noen som tør å prøve og feile.

De siste dager er det publisert dokumenter som gir ny innsikt i fenomenet Facebook, det sosiale mediet som i dag fyller ti år. Facebook har selv lagt ut regneark, presentasjon, pressemelding med mer om sitt regnskap for fjerde kvartal. I tillegg har Pew Research publisert materiale fra en intervjuundersøkelse av over 1800 voksne amerikanske Facebook-brukere.

Kvartalsregnskapet – se artikkelen Alle piler opp i Facebook – viser at Facebook begynner å få orden på sin forretningsmodell.

Tallet på daglige aktive brukere, definert som en som er innom facebook.com i løpet av dagen, er fortsatt i sterk vekst: 34 prosent der potensialet er størst, 22 prosent på verdensbasis, og 9 prosent i USA og Canada der man aner et metningspunkt i det fjerne.

Annonseomsetningen per bruker er størst der brukertettheten er størst, det vil si der brukervekstraten er minst. Globalt sett omsatte Facebook annonser for 1,94 dollar per bruker i fjerde kvartal, opp fra 1,29 dollar per bruker i fjerde kvartal 2012. I USA er annonseomsetningen 5,34 dollar per bruker, i de mest perifere områdene sett fra Facebooks side er den 0,81 dollar per bruker.

Pew Research-undersøkelsen gir innsikt i Facebook-bruken i tjenestens mest framskredne marked.

Merk at den utelukkende dreier seg om voksne brukere, det vil si aldersgruppen over 18. Det har vært sagt at tenåringer er i ferd med å vende seg bort fra Facebook. Pew viser til andre undersøkelser som tyder på at så ikke er tilfelle. Deres konklusjon om tenåringers forhold til Facebook, basert på intervjuer med fokusgrupper, er at forholdet er komplisert og kan være i ferd med å endres, uten at det peker seg ut noen spesiell retning.

Undersøkelsen av voksne Facebook-brukere starter med å kartlegge hva de ikke liker ved tjenesten.

Voksne, erfarne Facebook-brukere uttrykker at de «sterkt misliker» følgende:

• At folk legger ut for mye informasjon om seg selv: 36 prosent.
• At andre legger ut informasjon eller bilder av deg uten å be om lov: 36 prosent.
• At folk ser oppdateringer og kommentarer det egentlig ikke var meningen at de skulle se: 27 prosent.
• At det er fristende eller at man presses til å legge ut for mye informasjon om seg selv: 24 prosent.
• At du føler press til å legge ut populært innhold for å sanke mange kommentarer eller «liker»: 12 prosent
• At du føler press til å kommentere innhold som andre i har lagt ut: 12 prosent.
• At du får innsyn i selskapelighet som du selv ikke er med på: 5 prosent.

Det fleste ser med andre ord til å synes det er greit å få rede på selskapelighet de utelukkes fra.

Det som mislikes er kikkeres og ekshibisjonisters overforbruk av Facebook. Etter ti år er det ennå ikke konsensus om takt og tone på det sosiale mediet.

Andre spørsmål i undersøkelsen tyder på at Facebook likes best når det dreier seg om å se venners fotografier og videoer, ha kontakt med mange folk samtidig og dele gøyalt innhold.

Tallene ser slik ut for oppgitt «hovedgrunn» til å være på Facebook:

• Dele fotografier og videoer med venner: 47 prosent.
• Holde kontakt med mange folk samtidig: 46 prosent.
• Dele gøyalt innhold: 39 prosent.

Halvparten av alle Facebook brukere har færre enn 200 venner. Gjennomsnittet er langt høyere, 338: Det trekkes opp av et lite antall populære kjendiser.

Antall Facebook-venner man har er sterkt avhengig av alder. I aldersgruppen 18–29 år har medianbrukeren 300 venner, ti ganger så mange som medianbrukeren over 65 år.

Facebook oppgir å ha 757 millioner daglige brukere. Pew-undersøkelsen avdekker at den faktiske daglige aktiviteten, utenom å sjekke kontoen, er heller laber:

• 44 prosent legger ut minst én «liker» per dag.
• 31 prosent kommenterer andres fotografier minst én gang per dag.
• 19 prosent bruker Facebook daglig til å sende private meldinger til sine venner.
• 10 prosent endrer eller oppdaterer sin status daglig.
• 25 prosent sier de aldri endrer eller oppdaterer sin status.

Dette forsterker inntrykket av at hovedtyngden av aktiviteten på Facebook stammer fra et mindretall av brukerne. Facebook er i større grad kringkastede enetaler enn samtaler i engere grupper. For å sette det på spissen: Mange kikkere og få ekshibisjonister.

Pew har påpekt dette i tidligere undersøkelser: Dine Facebook-venner har flere venner enn deg, og et hyperaktivt mindretall bidrar ekstra mye. Se artikkelen Superbrukerne er sjelen til Facebook.

En viktig indikator mangler i både Pew-undersøkelsen og i materialet fra Facebook: Hvor mye tid som faktisk brukes på Facebook.

Anekdotisk materiale liker å framstille tenåringer som klistret til Facebook også i skoletiden. Hvor mye tid voksne bruker er et langt mer kritisk mål for holdbarheten til Facebooks forretningsmodell, men det er det lite materiale om.

Smartmobiler er avansert teknologi som ikke tåler all verdens av ytre påkjenninger. Derfor finnes det et stort marked for beskyttelsesskall til telefonene – noe som nødvendigvis ødelegger hele utseendet, men også en del enheter som tåler det aller meste. De sistnevnte er beregnet for tøff bruk, kalles gjerne for «rugged phones» eller «tough phones» og dukker i praksis aldri opp i toppen av salgslistene.

Det gjør derimot en kategori smartmobiler som både er relativt solide og har utseende i behold. Dette er ikke telefoner for de virkelig utfordrende forholdene, men er tåler likevel å være ute i litt vær og vind. I topplisten over smartmobiler solgt gjennom NetComs salgskanaler i januar, er to slike enheter på vei oppover på listen.

Sony Xperia Z1 har klatret opp på en sjetteplass, mens Samsung Galaxy S4 Active nå innehar sjuendeplassen. Foran disse er det et felt som virker nærmest umulig å trenge inn i. Dette består av Apples tre gjenværende iPhone-modeller, den nye utgaven av Samsung Galaxy S4 (LTE+), i tillegg til Samsung Galaxy Note 3.

– Nordmenns mobilsmak endret seg ikke i januar, men derimot legger vi merke til at det ligger to vanntette mobiler på topp-ti-listen. Både Sony Xperia Z1 og Samsung Galaxy S4 Active er svært gode smarttelefoner som i tillegg klarer seg godt gjennom en norsk vinter med snø og blest, sier Karl Fredrik Lund, direktør for privatmarkedet i NetCom, i en pressemelding.

De mest solgte smartmobilene gjennom NetComs salgskanaler i januar 2014:
1. (1) Apple iPhone 5S
2. (3) Samsung Galaxy S4 LTE+
3. (4) Apple iPhone 5C
4. (2) Samsung Galaxy Note 3
5. (5) Apple iPhone 4S
6. (7) Sony Xperia Z1
7. (8) Samsung Galaxy S4 Active
8. (9) Samsung Galaxy S3 LTE
9. (6) Apple iPhone 5
10. (10) Samsung Galaxy S4 Mini

Tallet i parentes er plasseringen i desember.

Sony Xperia Z1 er den eneste telefonen på topp ti-listen som ikke er levert av enten Apple eller Samsung. Apple iPhone 5, som nå ligger på niende plass, er en utgått modell som Apple ikke lenger tilbyr.

Den norske oppstartsbedriften The Comet Cult AS står bak den nylig lanserte tjenesten Confr – en global telefonkonferanseløsning som tar sikte på å gjøre dette enklere og billigere enn noen gang.

– Confr gjør det samme for telefonkonferanser som Dropbox gjør for fildeling – en ekstrem forenkling av noe folk alltid trenger å bruke, hvor som helst i verden, hevder selskapet i en pressemelding.

Der tjenester som Skype og Google Hangouts krever at brukeren har god og stabil tilgang til internett, og i tillegg krever at vedkommende har en brukerkonto hos den aktuelle tjenesten, er dette begrensninger som ikke gjelder for Confr. Her deltar man i telefonkonferansen via den tradisjonelle telefonlinja, og det er kun verten som trenger å ha konto hos Confr for å sette opp konferansen. Confr kan også integreres med kontaktlista knyttet til brukerens Google-konto.

Confr er tilgjengelig i 40 land, som alle har lokale innringingsnumre slik at prisen for å delta i en konferanse holdes lav. Tjenesten ble vist frem på Telecom Tech World i London og har vært testet av flere tusen brukere i beta-stadiet.

Verten initierer telefonkonferansen ved å opprette den via et webgrensesnitt, og dernest mottar deltakerne invitasjon via SMS/epost der de kan ringe inn på det aktuelle tidspunktet. Konferanse-ID og PIN skal ikke være nødvendig dersom du ringer fra nummeret som er invitert, men ringer du fra en annen telefon er du nødt til å oppgi disse detaljene – med mindre du har en Confr-konto og har angitt dine telefonnumre i profiloppsettet der.

For de som klarer seg med en begrensning på 200 minutters telefonkonferanse pr måned (fem personer i 20 minutter = 100 minutter) er tjenesten gratis å bruke. I tillegg introduseres et bonuskonsept på samme lest som Dropbox’ muligheter for å utvide gratiskapasiteten, ved at man kan invitere andre, poste på Twitter etc. for å tjene ekstra gratisminutter.

Øvrige priser finnes på denne siden, der eksempelvis 10.000 måndelige konferanseminutter koster cirka 2.500 kroner. For bedrifter er det også mulig å knytte flere brukerkonti sammen, slik at faktureringen skjer samlet.

I tillegg til webgrensesnittet har tjenesten også en iOS-app som gjør det mulig å sette opp telefonkonferanser. Til digi.no forteller selskapet at de også jobber med å utvikle en Android-versjon til samme formål.

En introduksjonsvideo til tjenesten kan sees på YouTube.

Google lanserte i fjor sommer den vesle enheten Chromecast, som i USA kan kjøpes for beskjedne 35 dollar og som gjør det enkelte å overføre innhold fra nettleseren Chrome til en skjerm eller tv med HDMI-inngang. I tillegg til Chrome, kan tilsvarende støtte også bygges inn i applikasjoner for Android og iOS. Men så langt har denne muligheten kun vært tilgjengelig for utvalgte pilotpartnere og Google selv. Dermed er utvalget av applikasjoner med Chromecast-støtte foreløpig ganske beskjedent.

Men nå er tydeligvis pilotfasen over. I går kunngjorde Google at Google Cast Software Development Kit (SDK) er tilgjengelig for alle, slik at Chromecast-støtte relativt enkelt kan bygges inn i både eksisterende og nye applikasjoner for smartmobiler og nettbrett, men også i rene webapplikasjoner.

Det er dog ikke nok at klientapplikasjonen støtter Chromecast. Det er også nødvendig å tilby en mottakerapplikasjon basert på HTML som kjøres i en spesiell Chrome-utgave i Chromecast. Det tilbys to utgangspunkt for dette.

Det ene utgangspunktet er en mer eller mindre ferdiglaget mediemottaker som kan spille av HTML5-basert multimedieinnhold. Den leveres med noen begrensede muligheter for tilpasning, blant annet ved bruk av CSS.

I tillegg er det mulig for utviklere å bygge en mer tilpasset mottakerapplikasjon. Denne er ment for applikasjoner med annen funksjonalitet enn multimedieavspilling, samt for multimedieapplikasjoner som krever mer funksjonalitet enn det som tilbys av den enkle standardmottakeren. Google nevner blant annet at støtte for strømmeprotokoller som MPEG-DASH, HLS og Microsoft Smooth Streaming kan hentes fra det tilhørende Media Player-biblioteket.

De nye bibliotekene for Android er inkludert i Android Play Services 4.2, som Google begynte å rulle ut til de fleste Android-enheter i går. Mer informasjon om dette og SDK-ene for iOS og Chrome finnes på denne siden.

Offisielt tilbys Chromecast bare i noen få land, men den er likevel tilgjengelig hos en del norske nettbutikker – riktignok til en pris som er en del høyere enn 35 dollar pluss mva.

Google skal ha planer om å tilby Chromecast langt bredere enn i dag. Det antydes også at økosystemet vil bli utvidet med flere produkter etter hvert.

Alt tyder på at Chromecast selger godt, i motsetning til tidligere tv-produkter med Google-teknologi.

Den såkalte demilitariserte sonen (DMZ) som skiller Nord-Korea fra Sør-Korea er ironisk nok det stikk motsatte, verdens mest bevoktede grenseområde.

Korea-statene er teknisk sett fortsatt i krig, ettersom våpenhvilen fra 1953 aldri ble fulgt opp med en fredsavtale. Senest i fjor sendte regimet i Pyongyang ut en offisiell kunngjøring om at det råder krigstilstand mellom dem.

I årevis har store hærstyrker på begge sider stått oppstilt i full beredskap, mens soldater skjult bak mørke pilotsolbriller og kikkerter speider mistenksomt mot fienden.

Sørkoreanerne har nå tatt i bruk også nyere teknologi. Nærmere bestemt er Microsofts Kinect-sensor blitt en slags virtuell grensevakt.

Det er utviklet spesiell programvare og maskinvare i et militært overvåkningssystem der kjernen er Kinect for å fange opp bevegelser, ifølge The Verge.

Løsningen som er utviklet i Sør-Korea skal også vært solgt og levert til amerikanske hærstyrker i august i fjor.

Systemet skal være i stand til å skille mellom dyr og mennesker og blir brukt for å automatisk varsle om mistenkelige bevegelser på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Fra spill til nytte
Kinect ble opprinnelig lansert som utstyr for bevegelsesstyring av spillkonsollen Xbox, men teknologien får stadig nye bruksområder.

Heldigvis ikke bare militært.

Teknologien blir for eksempel brukt på norske sykehus, blant annet for å bistå kirurger under operasjoner på Rikshospitalet. Også som hjelpemiddel for funksjonshemmede har Kinect vist seg å være et nyttig verktøy.