Gjør bilder av folk mer minneverdige

Hvorfor husker vi noen fjes, mens vi glemmer andre? Det er gjort mye forskning på hva som gjør at et ansikt fester seg i hukommelsen, årsakene er sammensatte.

Et bredt smil idet bildet blir tatt kan for eksempel hjelpe deg med å gjøre inntrykk. Men kan man sørge for at fotografier av ansikter som allerede er tatt automatisk blir uforglemmelige?

Det mener forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA at de har klart. De har utviklet en algoritme som manipulerer bilder slik at de blir mer eller mindre minneverdige.

Da forskerne viste de manipulerte bildene til 80 forsøkspersoner, viste det seg at dataprogrammet hadde klart å gjøre ansiktene lettere og vanskeligere å huske.

I mer enn sju av ti tilfeller plukket forsøkspersonene ut bilder i tråd med det programmet hadde forutsett.

Forskerteamet har også laget et spill, der du kan teste din egen hukommelse. Her kan du finne ut hvor mange ansikter du husker:

Bli husket på Facebook

Forskningen er sponset av blant andre nettgigantene Facebook og Google.

Nettopp sosiale medier som Facebook kan dra nytte av programmet, mener forskerne. Det gjelder å skille seg ut i mengden bilder på nett.

Algoritmen gir muligheter for å utvikle en app til smarttelefonen som kan endre bildet før du laster det opp og deler det med venner. De vil sannsynligvis ikke merke at noe har endret seg, men de vil huske deg bedre.

Små endringer

Forskjellene skal være så subtile at de ikke forandrer utseendet ditt vesentlig. Ansiktet skal for eksempel se like gammelt ut og like attraktivt ut som før. Forskerne spesifiserer likevel ikke hvor grensen går for når et fjes blir mer eller mindre attraktivt.

– Fjeset ser fremdeles ut som deg, men kanskje med en liten ansiktsløfting, sier forsker Aude Oliva til MITs nyhetstjeneste.

Forskerne har mange forslag til hva programvaren kan brukes til. Virkningen av reklame avhenger av at folk husker produktene de skal overtales til å kjøpe.

I land der det er vanlig å legge et bilde ved jobbsøknaden, kan et manipulert fotografi hjelpe jobbsøkeren med å gjøre et uutslettelig førsteinntrykk. Forskerne overlater den moralske diskusjonen om bildemanipulering til andre.

Smale, smilende fjes

For å teste algoritmen, ga forskerteamet programvaren mer enn 2000 bilder å bryne seg på. Forsøkspersoner hadde allerede rangert bildene som mer eller mindre minneverdige. Algoritmen prøvde deretter å rendyrke faktorene som gjør at noen bilder blir husket.

Programmet laget tusenvis av kopier av hvert bilde, og gjorde ørsmå endringer i den ene og andre retningen. For eksempel dro det i fjeset slik at det ble bredere eller smalere.

Det kan se ut til at vi husker smale ansikter bedre enn brede. Men forskerne tolket det slik bare i noen få tilfeller, så de vil ikke si om dette er en viktig faktor. De vet ikke hvilke elementer datamaskinen har valgt ut når den har prøvd seg fram med de mange tusen kombinasjonsmulighetene.

En studie publisert i Journal of Experimental Psychology General av noen av de samme forskerne i MIT-gruppa, viser at det er vanskelig å skille ut enkeltfaktorer som påvirker hukommelsen.

Studien undersøkte 20 mulige grunner til at vi kjenner igjen et fjes, og fant at blant annet et vennlig ansikt, det å ose av pålitelighet, og det å skille seg ut i mengden kan ha betydning. Men hukommelse er et komplekst samspill mellom mange flere elementer.

Referanser:

Aditya K., Bainbridge, W.A., Torralba, A., Oliva, A.: Modifying the Memorability of Face Photographs. International Conference on Computer Vision (ICCV), 2013.

Bainbridge, W. A., Isola, P., Oliva, A.: The intrinsic memorability of face photographs. Journal of Experimental Psychology: General, Vol 142(4) 2013, 1323-1334.

Det haster å gjenvinne sjeldne metaller

Etterspørselen etter metaller som neodym (Nd) og dysprosium (Dy) har vokst mye raskere enn produksjonen.

Metallene brukes blant annet i generatorer som lager strøm i vindmøller og i elektromotorer som driver el- og hybridbiler. Men de finnes også i hverdagsprodukter som PC og mobiltelefoner.

De sjeldne jordmetallene befinner seg i jordskorpa, men ikke i høye nok konsentrasjoner. Til nå er det derfor ett land som har forsynt hele verden med grunnstoffene, Kina.

Men i de siste årene har landet begynt å begrense sin eksport av disse materialene.

Prognosene viser at det kan bli knapphet på metallene allerede fra neste år av.

Materialet må være rent

Derfor seiler gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller fra skrap opp som viktig forskningstema. Sju europeiske forskningsinstitutter, blant dem Sintef, har gått sammen og investert penger i et felles program for å takle utfordringen.

– Tanken er å hente ut verdifulle materialer fra avfallsstrømmer. Utfordringene ligger i at materialet må ha tilstrekkelig renhet for å kunne resirkuleres, og man må være sikker på at det ikke følger med forurensning fra andre uønskede materialer, forteller Odd Løvhaugen på Sintef IKT.

Forskerne legger derfor mye arbeid i å finne fram til hvilke produkter som kan inneholde forurensinger, hvilke metoder som er best til å analysere og måle innholdet av de forurensede materialene, og når slike produkter kan forventes å dukke opp som avfall.

I tillegg vurderer forskerne utvinningsmetoder, teknikker for å resirkulere nanopartikler i behandlingsprosessen, og hvordan man skal analysere materialinnholdet i asken etter forbrenning.

Teknologi fra aluminium- og smelteverksindustrien

To grupper av materialteknologer er med i kappløpet mot å finne gode metoder for analyse og utvinning. Som innfallsvinkel har forskerne valgt teknologi som er kjent fra aluminium- og smelteverksindustrien.

I jakten på kilder for gjenvinning, har flere kastet blikket på permanentmagneter. Dette er det viktigste produktet som inneholder sjeldne jordartsmetaller – målt både etter verdi og volum.

Sintef-forskerne har tro på at elektrolyseteknologien fra aluminiumverkene kan brukes til å gjenvinne magnetlegeringer fra kasserte magneter og skrapmateriale fra magnetprodusentene.

Det vil ta tid før andelen av vrakede miljøbiler er så høy at bilmotorer kan gjenvinnes, derfor skal magnetlegeringer hentes i kapp fra magnetprodusentene.

Men fortsatt er prosessen treg, og mye arbeid gjenstår før det kan slås fast om man kommer helt i mål. Lykkes forskerne, vil de ha en metode som er mye enklere enn alternative prosesser basert på bruk av sterke syrer.

Krever løsninger

Flere problemer må også løses på trinnene foran elektrolyse-prosessen.

Blant annet må innsamlings- og demonteringsløsninger for brukte magneter på plass, og magnetene må demagnetiseres lokalt siden langtransport av intakte permanentmagneter er forbudt.

– Andre utfordringer er å kartlegge metoder som kan påvise og karakterisere nanopartikler i gasser, vann og fast materiale, sier Løvhaugen.

– Og vi må opprette en verktøykasse av metoder for å vurdere oppførselen til nanopartikler i avfallsbehandlingsprosesser.

IBM har Nederland som skatteparadis


For ti dager siden la IBM fram sine kvartalstall, se artikkelen Totalsvikt for IBMs maskinvare.

Noe av det underlige som artikkelen peker på er at resultatet før skatt falt med 11,1 prosent, mens resultatet etter skatt økte med 6,0 prosent, sammenliknet med fjerde kvartal 2012.

I fjerde kvartal 2012 betalte IBM 2,0 milliarder i skatt. I fjerde kvartal 2013 er beløpet redusert med 61 prosent til 777 millioner dollar.

I går publiserte finanstjenesten Bloomberg en artikkel som forklarer hvorfor: IBM bruker Nederland som skatteparadis: IBM Uses Dutch Tax Haven to Boost Profits as Sales Slide.

Ifølge Bloomberg bruker IBM et nederlandsk datterselskap, IBM International Group BV, til å regnskapsføre nesten all omsetning i Europa, Midtøsten, Afrika og Asia, samt noe av omsetningen i Amerika. Metoden har vært brukt i tjue år. IBM har redusert sin skatteprosent i 12 av de siste 14 årene.

IBM har satt seg som mål å nå et justert netto årsresultat på 20 dollar per aksje i 2015. I fjerde kvartal 2013 tok de et avgjørende skritt mot dette målet: Skattereduksjonen bidro til et nettoresultat på 6,13 dollar per aksje. I 2014 regner IBM med å nå 18 dollar per aksje.

Redusert skatt supplerer andre metoder, som gjenkjøp av egne aksjer, avhending av mindre lønnsomme ressurser (for eksempel salg av x86-servervirksomheten til Lenovo), nedbemanning og permitteringer.

Bloomberg peker på at ved innledningen til 2013 antok IBM at 25 prosent av nettoresultatet ville gått til skatt. Da regnskapet for 2013 ble gjort opp, viste det seg at skatteprosenten var 15,6 prosent. Det svarer til en besparelse på1,84 milliarder dollar for IBM. Skattereduksjonen var avgjørende for å høyne den avgjørende indikatoren, nettoresultat per aksje.

IBMs regnskapsprognose for 2014 angir en skatteprosent på 23. Finansdirektør Martin Schroeter advarte da han la den fram 21. januar at «uforutsette poster» kan påvirke dette tallet.

Det nederlandske datterselskapet som brukes til å redusere det IBM ellers skulle betalt i skatt, IBM International Group BV, ble opprettet i 1999. Det er et holdingselskap for over 40 IBM-selskaper verden over. I 2008 var selskapet registrert med tre ansatte. Ved utgangen av 2012 hadde holdingselskapet og alle dets døtre 205 000 av IBMs til sammen 430 000 ansatte.

Blant det nederlandske selskapets døtre er IBM-selskapet i Irland, et kjent skatteparadis for internasjonale IT-bedrifter.

IBM har ikke ønsket å kommentere påstandene til Bloomberg. Det har ikke vært mulig for digi.no å finne noen forklaring fra IBM-hold på skattereduksjonen fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013.

Google ansetter tidligere Photoshop-sjef

At kameraet på en mobiltelefon er en viktig funksjon er ingen hemmelighet – på bildetjenesten Flickr troner fire iPhone-modeller på toppen av lista over de mest populære kameraene.

Google har ved flere anledninger vist at de foto er et satsningsområde. For snart ti år siden kjøpte de opp bildedelingstjenesten Picasa, og for halvannet år siden kjøpte de opp Nik Software; skaperne av Photoshop-konkurrenten Snapseed.

Det har gitt selskapets sosiale nettverk, Google+, et økt fokus på bildedeling, der mobilbilder automatisk kan lastes opp til tjenesten og få påført automatiske bildekorrigeringer (auto awesome) uten at brukeren trenger å foreta seg noe. I tillegg finnes ganske gode bilderedigeringsfunksjoner i web-versjonen av Google+ som et resultat av oppkjøpet.


Etter 14 år i Adobe har John Nash valgt å forlate Photoshop-skuta til fordel for Google.

Nå har de sikret seg nok en ressurs – etter fjorten år i Adobe har John Nack valgt å forlate Photoshop til fordel for Google. Nack har vært produktsjef for Photoshop, i tillegg til å ha vært tungt involvert i Adobes mobile versjoner av Photoshop. Han vil utvilsomt være en sterk ressurs for Googles videre planer innen foto.

Nack annonserte selv overgangen på sin blogg og peker på innvirkning som den største motivatoren for å bytte beite. Mens Photoshop tradisjonelt har vært myntet på mer profesjonelle brukere, har Googles programvare i stor grad vært rettet mot allmennheten.

Tusenvis av kontoer berøres hvert år


En rekke av de store, amerikanske IT-gigantene la i går fram tall som forteller noe om omfanget av beordringer selskapene får fra blant annet FISA-domstolen, om utlevering av brukerinformasjon og -innhold. Felles for selskapene er at de oppbevarer mye informasjon om brukerne, som ofte logger seg på for å benytte selskapenes tjenester.

Fram til nå har ikke selskapene fått lov til å fortelle noe om omfanget av forespørsler og beordringer som er knyttet til amerikanske sikkerhetsspørsmål. Dette fikk selskapene først lov til etter at de gikk til søksmål mot den amerikanske regjeringen, som gikk med på et kompromiss.

Tallene som nå er lagt fram, forteller ikke nøyaktig hvor mange forespørsler selskapene har mottatt, bare at antallet er innenfor et visst intervall.

Det er Facebook, Google, LinkedIn, Microsoft og Yahoo som nå har lagt fram tall. Dette er de samme selskapene som stod bak det nevnte søksmålet.

Alle tallene handler om perioder på seks måneder om gangen. Noen av tallene får først utgis etter seks måneder. Antallet forespørsler for såkalte nasjonale sikkerhetsbrev (NSL) oppgis i intervaller på 250, mens de øvrige er oppgitt i intervaller på 1000. I tillegg til informasjon om de nasjonale sikkerhetsbrevene, opplyser de fleste av selskapene også antallet forespørsler fra den hemmelige FISA-domstolen (Foreign Intelligence Surveillance Act), som er inndelt i to kategorier, én for forespørsler om innhold og én for andre typer data.

Både antallet forespørsler og antallet berørte brukerkontoer oppgitt.

Alle de fem nevnte selskapene har publisert tallene på hver sin måte, blant annet med mer eller mindre omfattende historikk. LinkedIn skiller seg mest ut ved at selskapet har samlet både NSL-ene og FISA-forespørslene i et felles tall. Når tallene er lagt samme på denne måten, kan de oppgis innenfor intervaller på 250. I første halvår av 2013 mottok selskapet under 250 forespørsler om til sammen færre enn 250 brukerkontoer.

Ingen av de øvrige selskapene har mottatt mer enn 999 forespørsler i hver av de tre kategoriene i første halvår av 2013, og ingen oppgir at mer enn 999 kontoer har blitt berørt av FISA-forespørsler om andre data enn brukerinnhold.

FISA-forespørsler om innhold er derimot mer omfattende. Hos Facebook var mellom 5000 og 5999 kontoer berørt i første halvår av 2013, hos Microsoft mellom 15 000 og 15 999 kontoer, hos Google mellom 9000 og 9999 kontoer, mens antallet hos Yahoo var på mellom 30 000 og 30 999.

Facebook og Yahoo fikk i første halvår av 2013 færre enn 999 nasjonale sikkerhetsbrev som berører mellom 0 og 999 brukerkontorer hos hver. Hos Google og Microsoft var antallet sikkerhetsbrev også på mellom 0 og 999, men antallet berørte brukerkontor hos hvert av selskapene var på mellom 1000 og 1999.

Dette er de offisielle tallene. De forteller ikke så veldig mye. Lekkasjene til Edward Snowden tyder sterkt på at mengden av data som samles inn via andre og enda hemmeligere kanaler, er langt større enn det som er oppgitt i tallene over.

Telenor kobler Lync til mobilen


FORNEBU (digi.no): – Under 15 kroner dagen for all kommunikasjonen du kan tenke deg. Ganske billig sammenlignet med en kaffe latte, sier Marina Lønning, direktør bedriftsmarkedet i Telenor.

Telenor begynner nå å selge Microsofts skybaserte Office 365-pakke som en egen tjeneste de har videreutviklet.

Fruktene av to års arbeid ble presentert under et felles pressemøte mandag ettermiddag. De to selskapenes skytjenester smelter på sett og vis sammen.

Integrert tale i Lync
Et abonnement på Telenor Office 365 inneholder akkurat de samme verktøyene som Microsoft selger, inkludert lisens for installering på opptil fem valgfrie enheter.


Marina Lønning i Telenor fremhevet at små bedrifter nå kan kjøpe sentralbord-løsninger som før var forbeholdt de største selskapene. Til prisen av en kopp kaffe per bruker per dag.

Forskjellen er at Microsoft Lync blir levert med sømløs integrasjon mot Telenors løsning for samordnet kommunikasjon, Mobilt Bedriftsnett, også kalt bedriftens sentralbord i lomma.

Lync vil da opptre som en slags virtuell «tvilling» uten ekstra simkort. La oss si du er på farten og mister mobiltelefonen din. Da kan du forsatt ringe gjennom Lync, enten på et nettbrett eller fra pc-en. Likeledes vil alle anrop skje samtidig på mobiltelefonen og i Lync.


Annelene Næss i Telenor.

– Ved å integere Lync med mobilen får du ett fast sted å forholde deg til, sier Annelene Næss, leder for løsninger og konsepter i Telenor.

Et abonnement på Telenor Office 365 koster 269 kroner per bruker per måned. Det er en hundrelapp mer enn vanlig Office 365 fra Microsoft. I tillegg må man altså være Mobilt Bedriftsnett-kunde.

Telenor håper og tror at ganske mange av deres 500.000 norske kunder på Mobilt Bedriftsnett vil la seg friste av den verdiøkende tjenesten.


Dataene er trygge, hevder Microsoft-sjef Michael Jacobs.

SMB-satsing
Samtidig har de ambisjoner om å skaffe seg en solid posisjon i IT-markedet, og er styrket i troen etter å ha kartlagt markedet. En stor del av den norske arbeidsstyrken er allerede mobil. En undersøkelse de legger frem i morgen viser at 3 av 4 tidvis jobber andre steder enn fra kontoret.

Office-samarbeidet med Microsoft er et tydelig grep for å skaffe seg flere kunder som stadig befinner seg på farten, og gjerne blant små- og mellomstore bedrifter (SMB-markedet).

– Det vi gjør er å tilby en tjeneste til SMB som før var forbeholdt de største bedriftene. Nå blir slik løsninger tilgjengelig også for enmanns- og tomannsbedrifter, fortalte Telenor mandag.

– Trygg lagring i EU
Microsofts norgessjef Michael Jacobs ble under møtet utfordret på sikkerheten i løsningen, ettersom dataene blir lagret utenfor landet. Nærmere bestemt i selskapets datasentraler i Amsterdam og Dublin.

Bakteppet er forrige års avsløringer av hvordan USAs etterretning kan få data utlevert, også uten kundenes viten. Hemmelige rettskjennelser i den såkalte FISA-domstolen gjør at ingen amerikanske selskaper kan garantere mot utlevering av kundenes data.

Microsoft har forpliktet seg å kjempe mot slike utleveringer så godt det lar seg gjøre, og alltid informere om begjæringer, men bare såfremt det er juridisk mulig å gjøre det.

– Det er ingen tvil om at vi tar sikkerhet veldig alvorlig. Vi ser det har vært spredt usikkerhet rundt det, men vi gir ikke data ut til amerikanske myndigheter. Vi gir ikke bort nøkler til våre systemer for tilgang til data. Bare hvis det foreligger en rettskjennelse, sa Jacobs, som altså ikke kunne gi noen garantier.

Han understreket likevel:

– Dataene ligger trygt. Det kommer vi til å bevise gang på gang.

Fin – styr alt med tommelen


Smartklokker, treningsarmbånd, Google-briller … såkalt «wearable technology» er i vinden for tiden, og dersom skaperne av Fin får pengene de trenger, kan denne lille saken se dagens lys i høst.

Teamet bak Fin bruker folkefinanseringstjenesten Indiegogo til å finansiere utviklingen – med såkalt «flexible funding», som betyr at de får pengene uansett om de når målet på $100.000 eller ikke.

Fin er en ring som festes på tommelen, og som kan gjenkjenne bevegelser og sende tilhørende kommandoer via Bluetooth til andre enheter, som mobiltelefoner, TV-er, PC-er, bilstereo eller hva det måtte være. Dermed kan du for eksempel bruke fingerleddene på de andre fingrene dine som talltastatur for tommelen, gjøre sveipebevegelser for å hoppe til neste lysbilde i en presentasjon eller klype tommel og pekefinger sammen for å ta et bilde med mobilkameraet.

Enheten kan styre inntil tre andre enheter og har lavt strømforbruk takket være implementasjonen av Bluetooth 2.1+ EDR og 4.0. I følge produsenten kan batteritiden forventes å være cirka en måned ved normal bruk før den må lades via den tilhørende dockingen. Ringen er også IP67-sertifisert, som innebærer at den har høyeste sertifisering for støvtetthet (6) og nest høyeste for vanntetthet (7), hvilket betyr at den skal kunne overleve i 30 minutter på én meters dyp.

Under ser du en video av hvordan Fin fungerer:

Skaperne forventer å lansere Fin i september i år, og de som er med å finansiere utviklingen får en enhet til $99 + $20 i frakt til Norge. I tillegg vil selskapet slippe et SDK slik at utviklere kan gå i gang med å finne flere bruksområder.

Mer informasjon:
Indiegogo-kampanje
http://www.wearfin.com/

Fiber-VPN til landbruket


Telenor har reforhandlet en avtale med Landbrukssamvirkets innkjøpsorganisasjon Agrikjøp. Avtalen gjelder leveranse av Telenors bedriftsnettverk Nordic Connect med dedikert båndbredde for virtuelt privat nett.

Avtalen skal vare i tre år med opsjon på ytterligere to år. Den årlige verdien er anslått til 24 millioner kroner.

I første omgang vil landbrukssamvirkemedlemmene Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag, Hoff og Arcus være brukere av avtalen. Telenor opplyser at flere medlemmer av samvirket vil kunne komme til etter hvert.

Ifølge direktør Gunnar Vandvik i Agrikjøp innebærer den nye avtalen en enklere løsning med en pakke av tale- og datatjenester, tilrettelagt for bruk av andre løsninger fra Telenor og deres partnere. Vandvik ser fram til mindre administrasjon, reduserte kostnader og større forutsigbarhet for medlemsbedriftene.

Kundeansvarlig Runhild Røine i Telenor Norge beskriver teknologiskifte fra kobber til fiber som noe av det viktigste ved avtalen.

Aastra har gått inn i Mitel


Mitel Networks har fullført overtakelsen av Aastra Technologies, heter det i en pressemelding.

Avtalen om å slå sammen de to kanadiske teleselskapene ble kjent i november i fjor. Overtakelsen av Aastra koster Mitel 392 millioner kanadiske dollar (2,2 milliarder norske kroner).

Mitel posisjonerer seg primært som leverandør av bedriftskommunikasjon. Selskapet viser til rapporten MZA PBX/IP PBX Market, World Quarterly Edition, Q2 2013, som slår fast at de som følge av sammenslåingen er verdens femte største i dette feltet, og markedsleder i Vest-Europa.

Dette er et tilfelle der et mindre selskap kjøper en større konkurrent. Før sammenslåingen hadde Mitel i overkant av 1500 ansatte og en årsomsetning på 577 millioner US dollar. Aastra hadde nærmere 2000 ansatte og en årsomsetning på 607 millioner dollar.

Ifølge pressemeldingen vil det nye Mitel ha en årsomsetning på 1,1 milliarder amerikanske dollar, hvorav 100 millioner fra nettskyen, og 60 millioner brukere globalt.

Aastra har hatt en norsk datter siden desember 1994. Mitel har hittil ikke hatt egen representasjon i Norge.

I 2011 ble det påvist at Aastra har en ledende posisjon i det norske bedriftsmarkedet. Aastra har også gjort seg bemerket gjennom en telefoniløsning til Universitetssykehuset i Nord-Norge, som blant annet sikret IP-telefoni til sykehuset i Longyearbyen.

Svakest i Norden på hastighet


Akamai, et selskap som tilbyr distribuerte tjenester for innholdslevering på Internett, kom i forrige uke med en oppdatert utgave av selskapets State of the Internet-rapport. Rapporten er basert på blant annet hastighetsmålinger av trafikk til omtrent 760 millioner ulike IP-adresser globalt i tredje kvartal i fjor.

Det har aldri eksistert noen felles definisjon på rask en internettforbindelse må være for å bli kalt bredbånd, men Akamai setter nå grensen til være 4 megabit per sekund, mens høyhastighets bredbånd oppgis å være 10 megabit per sekund eller mer. Det er ikke forklart i rapporten hvorfor grensene settes ved disse nivåene, men med 4 megabit per sekund vil en enslig bruker kunne benytte de fleste tilbudene som finnes på nettet, inkludert HD-video. Dersom flere deler forbindelsen, økes nødvendigvis kapasitetsbehovet.

Fire megabit per sekund høres ikke veldig høyt ut i dag, men ifølge Akamai er det likevel bare 52 prosent av IP-adressene i Norge er knyttet til en forbindelse på dette eller høyere nivå. Dette er en forbedring på 17 prosent fra tredje kvartal i 2012, men gir bare en 44. plass globalt. Sør-Korea ligger først med en andel på 93 prosent, foran Sveits med 90 prosent.


Andelen av Internett-forbindelsene med kapasitet på mer enn 4 megabit per sekund i utvalge land i EMEA-området.

Raskt bredbånd
Andelen i Norge som har raskt bredbånd, altså 10 megabit per sekund eller mer, er på 23 prosent. Her har det skjedd en betydelig framgang, med en forbedring på 25 prosent på et kvartal og 55 prosent på et år. Det gir Norge en 19. plass. I Sør-Korea har 70 prosent tilgang til Akamais servere med en kapasitet på 10 megabit per sekund eller raskere.

Målte hastigheter
Den målte gjennomsnittshastigheten på forespørsler fra Norge er ifølge Akamai 8,3 megabit per sekund. Dette er 13 prosent høyere enn i andre kvartal i fjor og 34 prosent høyere enn i tredje kvartal i 2012. Dette gir en 17. plass globalt og dårligst i Norden. Avstanden opp til Sverige, som ligger på 12. plass 9,3 megabit per sekund, er likevel ikke veldig stor. I Sør-Korea, som også her ligger på første plass, er den målte gjennomsnittshastigheten derimot 22,1 megabit per sekund. Best i Europa er Nederland med 12,5 megabit per sekund. Det gir en fjerdeplass globalt.

Gjennomsnittshastigheten er ikke basert på den maksimale kapasiteten til hver av de målte forbindelse, men på den faktiske hastigheten målt der og da. Det kan være flere årsaker til at nedlastingen fra Akamai ser med mindre hastighet enn det som er mulig ved ideelle forhold. Flere samtidige nedlastinger over samme forbindelse, fra én eller flere brukere, er blant disse. Selv om man betaler for en bred linje mellom seg og operatøren, så må man dele med mange andre den kapasiteten operatøren har mot resten av Internett, inkludert direkte eller indirekte forbindelser med Akamai. Dette er faktorer som påvirker Akamais målinger.

Derfor er målingen av gjennomsnittlig maksimalhastighet kanskje vel så interessant. Dette tallet er baserte på den høyeste hastigheten som er målt per unike IP-adresse i perioden. Tallet for Norge er 28,2 megabit per sekund, noe som er 22 prosent høyere enn ett år tidligere. Med tanke på at bare 23 prosent av de norske IP-adressene har blitt målt med en hastighet på 10 megabit per sekund eller høyere, forteller denne målingen at mange av dem med raskt bredbånd i Norge, har et virkelig raskt bredbånd. Altså langt mer enn 30 megabit per sekund i nedlastingshastighet.

Tilsvarende tall for Sør-Korea er 65,4 megabit per sekund, mens Romania er på topp i Europa med 45,4 megabit per sekund.

Mobil
I den delen av rapporten som handler om mobildata, har Akamai innført en rekke krav som nok er fornuftige, men som gjør det vanskelig å sammenligne for eksempel Norge med andre land. For eksempel er det kun leverandører med minst tusen unike IP-adresser som er med i oversikten, og kun dersom Akamai er sikre på at IP-adressene kun brukes til mobiltrafikk. Det gjør at kun én nordisk, ikke navngitt mobiloperatør er med. Denne er dog norsk. Gjennomsnittshastigheten til denne leverandøren er på 4,8 megabit per sekund, mens gjennomsnittlig maksimalhastighet er på 23,7 megabit per sekund. Dette gir en plassering i øvre halvdel blant de resultatene som er offentliggjort. Det klart beste resultatet er det en russisk mobiloperatør som står for, med 9,5 megabit per sekund i gjennomsnittshastighet og 49,8 i gjennomsnittlig maksimalhastighet.

IPv6
Norge har tidligere blitt framhevet ett av de landene med størst andel IPv6-brukere, men i rapporten til Akamai er ikke Norge engang blant topp ti, hvor Romania leder med 7,3 prosent og Japan ligger på 10. plass med 1,9 prosent. Googles tilsvarende tall er ikke helt likelydende. Norge har der en andel på 2,27 prosent, langt foran våre nordiske naboer.

Rapporten til Akamai tar også for seg andre temaer, blant annet DDoS-angrep fra ulike land.