Den franske mobil- og nettoperatøren Orange opplyser, ifølge nettstedet PC Inpact, at deres kundedatabase har lekket personlig informasjon som følge av et datainnbrudd 16. januar mot «Mon Compte»-siden («Min konto») på selskapets nettsted for privatkunder i Frankrike.

Ifølge Orange gjelder lekkasjen færre enn 3 prosent av privatkundene, det vil si under 800 000 kontoer. Mon Compte-siden ble tatt ned straks angrepet ble oppdaget. Den ble tilgjengelig igjen etter noen timer, da nødvendige tiltak var gjennomført. Lekket informasjon omfatter fornavn, etternavn, postadresse, e-postadresse og telefonnummer, men ikke passord.

I sin kundeinformasjon om tilfellet, sier Orange at angrepet sannsynligvis er skjedd gjennom phishing. Kundene advares mot suspekte henvendelser. De som er rammet av lekkasjen, er personlig underrettet. Teknisk direktør i Orange, Laurent Benatar, presiserer at spesielt følsomme opplysninger, som passord og digital bank-ID, ikke lagres i databasene som ble angrepet.

Microsoft ønsker å få kundene sine vekk fra sin gamle arbeidshest Windows XP, og over på nyere systemer. Det er lettere sagt enn gjort.

Bare to måneder før de (nesten) slutter å utgi oppdateringer, så er bruken av det tilårskomne operativsystemet på vei oppover.

Tall fra Net Applications viser at Windows XP økte sin globale markedsandel fra 28,98 prosent i desember i fjor til 29,23 prosent i januar i år.

Det skal være første gang på nærmere to år at denne andelen øker nevneverdig, her representert med en vekst på 0,86 prosent på en måned.

Rundt regnet (32 prosent) er fortsatt hvert tredje Windows-maskin utstyrt med XP, operativsystemet som i sommer kan feire sin 13 årsdag.

Tallene er nedslående for Microsoft, som aktivt forsøker oppmuntre bedriftskunder til å oppgradere, for slik å unngå risikoen ved å bruke et operativsystem som snart ikke lenger får sikkerhetsoppdateringer.

En annen skuffelse er det nok at Windows 8.x heller ikke øker i nevnte periode. Ifølge tallene fra Net Application står markedsandelen på stedet hvil med henholdsvis 6,89 prosent (Windows 8) og 3,6 prosent (Windows 8.1).

Verdens mest utbredte operativsystem er Windows 7 med en markedsandel på 47,49 prosent.

Det kan være mange årsaker til at bedrifter ennå ikke har sett seg tjent med å oppgradere til noe mer moderne enn Windows XP. Kostnader, mangel på tid og ressurser er blant disse.

Uavhengig av hverandre, og begge med utgangspunkt i anonyme innsidere, kårer Wall Street Journal og Bllomberg (Business Week) Satya Nadella til Microsofts neste sjef.

Nadella, som har arbeidet hos Microsoft siden 1992, skal altså ha danket ut hete kandidater som Ericsson-sjef Hans Vestberg, tidligere Nokia-sjef Stephen Elop og en annen Microsoft-veteran, Tony Bates.

Microsoft ble opprettet i 1975. Selskapet har bare hatt to toppsjefer: gründer Bill Gates fram til 2000, og Steve Ballmer etter det.

Nadella sies å stå for kontinuitet. Han leder Microsofts nettskysatsing, og er antakelig mer opptatt av bedriftsteknologi og nye forretningsmodeller for programvare enn av mobiltelefoner og nettbrett. I Microsoft har han hovedsakelig forholdt seg til bedriftsmarkedet, der selskapet henter to tredeler av sin fortjeneste.

Det skal ellers være snakk om å bytte ut Bill Gates som styreformann, til fordel for John Thompson, styremedlemmet som leder jakten på ny toppsjef. I så fall kippes ikke Gates helt ut: Han vil i stedet få avgrensede oppgaver i styret.

I fjerde kvartal økte Amazon.com omsetningen med 20 prosent til 25,6 milliarder dollar, går det fram av regnskapet lagt fram fredag. Ifølge Bloomberg hadde analytikerne ventet at Amazon skulle øke omsetningen med 22,5 prosent fra fjerde kvartal 2012.

Skuffelsen fikk den vedvarende bekymringen over de syltynne marginene til verdens største e-handler til å blusse opp, og aksjekursen raste. På det meste falt kursen 13 prosent. Fallet endte på 9 prosent.

Produktsalg fra nettbutikken er Amazons største inntektskilde. Her økte omsetningen med 16 prosent til 21,1 milliarder dollar. Amazon Web Services og andre tjenester økte langt mer, relativt sett, med nesten 45 prosent til 4,5 milliarder dollar.

Nettoresultat før skatt økte med 34 prosent til 451 millioner dollar. Ved å redusere skatten med nesten 8 prosent oppnådde Amazon en kraftig økning av nettoresultatet etter skatt, fra 97 millioner dollar til 239 millioner dollar. Inntjeningen per aksje økte tilsvarende, men det var altså ikke nok til å blidgjøre børsen.

Usikkerheten rundt lønnsomheten til Amazon kom klart fram i prognosen for første kvartal. Selskapet venter en omsetning mellom 18,2 milliarder dollar og 19,9 milliarder. Det tilsvarer en vekst mellom 13 prosent og 24 prosent. «Worst case» gir minus 200 millioner dollar i driftsresultat. «Best case» gir 200 millioner dollar i pluss.

For hele året 2013 økte Amazon omsetningen med 22 prosent til 74,5 milliarder dollar. Noen observatører mener fortsatt at selskapet kan nå 100 milliarder dollar i omsetning i 2014. 2012 ble gjort opp med et tap på 39 millioner dollar. I 2013 ble det et nettooverskudd etter skatt på 274 millioner dollar.

Amazon.com investerer tungt i datasentraler og moderne varelagre. Utgiftsnivået i julesesongen ble høyere enn ventet. Det ble hyret inn 70 000 midlertidige ansatte. Leveringsproblemer hos UPS (United Parcel Service) gjorde at Amazon valgte å gi bort mengder av 20 dollars gavekort for å kompensere for pakker som kom fram etter jul.

Pebble Technologies åpner mandag sin egen app-butikk. Hvis vi skal tro Slashgear skjer dette i kveld klokken 19 norsk tid.

Dermed blir det enklere å distribuere urskiver, apper og såkalte ledersaker-apper (knyttet mot iOS eller Android) for smartklokka.

Mer enn 300.000 kjøpte i fjor Pebble-uret, som så dagens lys etter en vellykket pengeinnsamling på nettstedet Kickstarter.

Det er også utgitt gratis utviklerverktøy (SDK) for plattformen, men hittil har programvaren ikke hatt en egen markedsplass. Derimot har mange uavhengige utviklere levert apper som samspiller med Pebble gjennom Apple App Store og Google Play.

Den amerikanske oppstartbedriften har omtalt sin Pebble appstore som «den første åpne plattformen for å dele apper beregnet på kroppsnær teknologi».

Denne blir tilgjengelig både for det originale Pebble-uret, samt for den nyeste utgaven «Steel». Butikk-appen blir først utgitt til iOS, men Android-versjonen er rett rundt svingen, ifølge Slashgear.

Pebbles app-butikk støtter foreløpig ikke kjøp og salg av programvare. Det er imidlertid mulig for utviklere å tjene penger gjennom å tilby iOS- eller Android-baserte ledskaper-apper, altså apper som snakker med de respektive mobilplattformene, og så selge disse gjennom henholdsvis Apple eller Google.

Googles A-aksje skal etter planen splittes den 2. april. Datoen ble ifølge The Verge kunngjort av Patrick Pichette, Googles finansdirektør, under telefonkonferanse etter at selskapet la fram resultatet for fjerde kvartal i forrige uke.

Kursen på A-aksjen er i dag på nesten 1200 dollar, noe som på flere måter er ganske upraktisk. Derfor ønsker selskapet å dele hver av dagens A-aksjer opp i to, i én A-aksje og én C-aksje. Fra starten av vil disse aksjene bli introdusert til kurs. Men i motsetning til A-aksjene, vil ikke C-aksjene innebære noen stemmerett, noe som kan føre til at verdien av C-aksjene vurderes lavere.

Hensikten med dette, i stedet for å øke antallet A-aksjer, er ifølge The Associated Press at Google-gründerne Larry Page og Sergey Brin ikke ønsker å gi fra seg kontrollen de har over selskapet. Til sammen skal de to ha 56 prosent av stemmene, selv om de eier under 15 prosent av aksjene.

Page og Brin eier nemlig B-aksjer, som innebærer tidoblet stemme per aksje, sammenlignet med A-aksjer.

Splitten har vært planlagt lenge, men ble forsinket på grunn av et massesøksmål i 2012 fra vanlige aksjonærer som frykter at verdien på C-aksjene vil blir betydelig lavere enn A-aksjene, siden C-aksjene ikke gir stemmerett.

Ifølge The Associated Press ble resultatet av søksmålet et forlik som innebærer at Google skal betale erstatning til aksjonærene – til sammen inntil 7,5 milliarder dollar – dersom gjennomsnittsprisen på C-aksjene det første året er minst 1 prosent lavere enn den tilsvarende prisen på A-aksjene. Erstatningen vil avhenge av hvor stor prisforskjellen blir. Maksimal utbetaling vil skje dersom prisforskjellen er på 5 prosent eller mer.

C-aksjene vil knyttes til dagens tickersymbol, «GOOG», mens A-aksjenes tickersymbol vil bli endret til «GOOGL».

Telio forteller i en pressemelding at deres datterselskap Nextgentel vil levere fiber til alle butikker og kontorer til TeliaSonera i Norge, blant dem alle Netcom-butikkene.

Formelt dreier avtalen seg om at TeliaSonera Norge skal ta i bruk fiberutgaven av Nextgentel-produktet DataNet, et virtuelt bedriftsnett – «IP VPN» – solgt under slagordet «tjenestegaranti og høy sikkerhet».

Dette nettet skal stå ferdig i løpet av første kvartal. Det skal dekke 65 steder, hvorav 60 er i Norges største handlesentra.

Avtalen vil gi Nextgentel anledning til å tilby konkurransedyktige fiber-tjenester til andre potensielle kunder i de samme handlesentra. Nextgentel tror det kan dreie seg om 5000 til sammen, hvor av 4000 ikke har et kundeforhold til Nextgentel fra før.

Avtalen legger dermed et grunnlag for at Nextgentel kan øke sitt nåværende kundegrunnlag blant norske utsalgssteder med opptil 20 prosent, fra dagens 20 000.

Dette er drahjelp fra selskapets forrige eier. Telio varslet i desember 2012 at de ville kjøpe Nextgentel fra TeliaSonera. Kjøpet ble fullført et par måneder seinere.

Statoil forlenger sin avtale om innkjøp av systemutvikling fra Bouvet med ytterligere to år.

De to partene har samarbeidet i en årrekke. Dette er den klart største av i alt fem ulike avtaler det børsnoterte norske IT-selskapet har med oljegiganten, som også er deres største kunde.

Tjenesten innenfor denne avtalen blir levert i Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo, og vil løpe de neste to årene med varighet fra 1. mars 2014.

– Det er klart dette er viktig for oss. Dette er også en avtale som bare har vokst i omfang de siste 4-5 årene. Dette er en tillitserklæring så vi er kjempefornøyd, sier Bouvet-toppsjef Sverre Hurum til digi.no.

Konsulentene deres skal levere et svært bredt sett av tjenester innen Net, Java, SAP og mye annet. I praksis dreier det seg om utvikling og forvaltning av Statoils systemer på de fleste tekniske områder.

Ingen av partene oppgir verdien på avtalen, men digi.no vet at det ikke er småtterier. Totalt omsetter Bouvet etter det vi erfarer for godt over 100 millioner kroner årlig, bare på avtalene med Statoil.

De øvrige fire avtalene Bouvet har med Statoil er en rammeavtale for konsulentinnleie, enterprise-avtale innen Oil Trading and Operation, ServiceCenter og Business Process Services.

Telecomputing melder om to nye IT-driftsavtaler innen olje og gass, med henholdsvis Songa Offshore og Fred. Olsen Production. De har også fornyet avtalen med Bergesen-selskapet BW Offshore for ytterligere tre år. Alle tre er globale aktører.

Avtalene gjelder driftsløsninger etter Telecomputings konsept «Hybrid Cloud», en kombinasjon av Microsoft Cloud OS og egenutviklede tjenester.

Fred. Olsen Productions eier og drifter flere fartøy av typen FPSO, «floating, production, storage and offloading», det vil si flytende plattformer der petroleum lagres og prosesseres. Noen FPSO ser ut som skip, andre har form av bøyer. Fred. Olsen Production ble kjøpt av Yinson Holdings i fjor, og tatt av børs 20. januar. På grunn av overtakelsen skilles selskapet ut fra IT-miljøet i Fred. Olsen Group. Telecomputing skal levere driftsløsning til selskapets kontorer i Oslo, Singapore, Gabon og Nigeria, samt til fartøy utenfor vestkysten av Afrika.

Norsk-kypriotiske Songa Offshore leier ut rigger. Selskapet har fem rigger, og har bestilt fire til, som skal settes i produksjon i løpet av 2014 og 2015. Samtidig skal tallet på ansatte dobles. Selskapet har kontorer i Kypros, Stavanger, Oslo, Houston, Kuala Lumpur og Singapore.

BW Offshore har brukt Telecomputing til IT-drift til fartøy og kontorer siden 2007. Selskapet har 14 FPSO-er og én FSO (bare lagring, ingen prosessering). Disse er plassert utenfor Mauritania, Nigeria, Mexico, Brasil, Russland, Australia, USA og Norge.

Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, har stått uten sjef etter at Paul Chaffey ble statssekretær for Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nå er Håkon Haugli ansatt som ny administrerende direktør, melder Abelia i en pressemelding.

I fjor høst ble det spekulert i om tidligere justisminister Grete Faremo (ap) var aktuell for jobben. Ryktene traff imidlertid på partiet. Haugli er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og satt i perioden 2009 til 2013. Han satt først i kommunal- og forvaltningskomiteen før han gikk over til Helse- og omsorgskomiteen.

– Jeg har fulgt Abelia med stor interesse fra det var en papirskisse i 2001 til den organisasjonen det er i dag. Jeg er imponert over det Abelia har oppnådd, og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, sier Haugli.

– Framover vil Norge møte nye utfordringer: Økt internasjonal konkurranse og færre yrkesaktive for hver pensjonist, for å nevne noe. At norsk utdanning og forskning er av høy kvalitet og at næringslivet har gode rammebetingelser, er viktig for oss alle. Abelia vil derfor fortsatt være en kontinuerlig forkjemper for mer kunnskap. Abelias medlemsbedrifter er viktige bidragsytere i å møte de store samfunnsutfordringene, fortsetter Haugli.

Det er Ragnar Kårhus, styreleder i Abelia og Telenor-direktør, som har ledet ansettelsesprosessen.

Haugli er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har tidligere hatt direktørstillinger i forsikringsselskapet Gjensidige samt vært konsulent i McKinsey & Co. Haugli starter i sin nye stilling 1. mars.