Nils Broström går av som kommunikasjonsdirektør i Opera Software etter om lag tre og et halvt år i stillingen.

Dette er ennå ikke offisielt kunngjort fra selskapet. Broström virker derfor noe overrasket over at digi.no har fått nyss i endringen. Etterfølgeren er først på plass mandag.

På sin LinkedIn-profil kunngjorde Karin Greve-Isdahl i går at hun er ny kommunikasjonsdirektør i Opera.

– Det har vært en ryddig og fin prosess, og jeg er glad Opera fant en arvtaker så raskt etter at jeg bestemte meg for å gå tilbake til Gambit (Norges største PR-byrå, journ.anm.), sier Broström.

Så det suser
Tiden han fikk i det norske IT-selskapet betrakter han som ekstremt interessant, og svensken er oppriktig stolt over at de i perioden har gått fra vel 100 millioner til nå 350 millioner aktive brukere.

– Det blir vemodig å slutte, innrømmer han, og understreker at det ikke ligger noen dramatikk i at han slutter. – Tvert imot. Alt har gått veldig bra. Det går så det suser i Opera. Vi skilles i aller høyeste grad som venner.

– Nå som du slutter, hva tenker du om Operas fremtid?

– Den tror jeg blir spennende. Det er mye på tapetet fremover, blant annet en begrenset beta av Opera Max.

Opera Max kan betraktes som komprimeringsteknologien Opera Mini er kjent for, men nedfelt på data-nivå i mobiltelefonen og ikke bare i nettleseren. En Android-app sørger for å komprimere alt av data inn og ut av telefonen automatisk. Det finnes konkurrenter, men det spesielle med denne tjenesten er at den komprimerer også video.

digi.no har i liten grad skrevet om Opera Max, fordi tjenesten foreløpig bare er tilgjengelig på det amerikanske markedet, i en beta. Kommer dette til Norge snart?

– Du får holde øynene åpne. Det er godt mulig at du vil se utrulling av betaen etter hvert, sier Broström.

Ny i IT-bransjen
Karin Greve-Isdahl kommer fra en tilsvarende stillingstittel som kommunikasjonsdirektør i SN Power, et internasjonalt kraftselskap eid av Statkraft.

Greve-Isdahl har lang fartstid innen medier og kommunikasjon, blant annet som nyhetsjournalist i New York og London for tv-kanalen CNBC. Innen IT-bransjen er hun imidlertid et ubeskrevet blad.

Av utdanning kan nevnes en mastergrad i sammenlignende politikk og en journalistikk-bachelor fra Bond University i Australia. Hun er også språkmektig og snakker norsk, engelsk, spansk, fransk og italiensk.

FileZilla er trolig blant de beste og mest kjente FTP-klientene som finnes. Programvaren er åpen kildekodebasert og tilgjengelig offisielt tilgjengelig for både Windows, OS X og Linux.

Denne uken advarte IT-sikkerhetsselskapet Avast Software om at det distribueres versjoner av FileZilla for Windows, som stort sett ser identiske ut med originalen. Versjonene har også full funksjonalitet, men overfører i tillegg FTP-loggen og innloggingsdetaljene til brukeren til en tysk server, hvor det ser ut til at russiske kriminelle har leid seg inn. Til den samme IP-adressen er det nemlig knyttet tre russiske domener, som alle skal være registrert hos den russiske registraren Naunet, som ifølge Avast er beryktet for å samarbeide med spam- og skadevareoperatører.

Ifølge Avast er det svært få antivirusverktøy som er i stand til å peke ut den falske utgaven av FileZilla, selv utgaver som er mange måneder gamle.

FileZilla-prosjektet skriver på nettstedet sitt at varselet fra Avast over hodet ikke er noen ny trussel.

– Selv om dette tilfellet er blant de største til nå, har det i mer enn et tiår vært mange tilfeller av modifiserte utgaver som sprer skadevare via tredjeparts nettsteder. Vi tolererer ikke dette og gjør tiltak for å få de kjente synderne fjernet, opplyses det.

Men FileZilla-prosjektet erkjenner at det på generelt grunnlag kan hindre at slik virksomhet foregår, siden redistribusjon og modifikasjon av FileZilla ligger er en del av sjelen til prosjektet og GNU General Public License, som det utgis med.

Det er likevel ikke vanskelig å unngå de ondsinnede utgavene. Så lenge FileZilla lastes ned fra det offisielle nettstedet eller fra SourceForge, kan man være rimelig sikker på å få den ekte utgaven.

Det er også mulig å sjekke ektheten ved å lage en SHA-512-hash av installasjonsfilen eller filezilla.exe (for eksempel her) og sammenligne hash-verdien med verdier FileZilla-prosjektet oppgir. Dette garanterer at filene ikke har blitt tuklet med. Men disse hash-verdiene endres for hver versjon av FileZilla, og FileZilla blir ganske ofte oppdatert.

Citrix nådde en omsetning på 802 millioner dollar i fjerde kvartal 2013, opp 8 prosent fra samme kvartal 2012. Nettoresultat etter skatt ble bedret med 22 prosent, til 139 millioner dollar. Citrix setter av 14 prosent av nettoresultatet til skatt.

Den største inntekstposten til Citrix er lisensoppdateringer og vedlikehold. Den er opp 11 prosent til 337 millioner dollar, og utgjør 42 prosent av omsetningen.

Produkter og lisenser – altså nysalg av programvare etter den «gamle» modellen – er i praksis på stedet hvil, 270 millioner dollar mot 269 millioner.

Tjenester levert gjennom nettskyen («software as a service», SaaS) øker med 13 prosent til 153 millioner dollar.

Det er altså i nettskyen at Citrix opplever sterkest vekst. Samtidig er veksttakten noe lavere enn i de tre første kvartalene i 2013. Da var den litt over 14 prosent.

Toppsjef Mark Templeton er snart tilbake på jobb etter en permisjon begrunnet i private anliggende.

Templeton tar sikte på å pensjonere seg i løpet av året, forutsatt at styret samles om en etterfølger. I hans fravær fungerte David Henshall som CEO. Henshall er nå forfremmet til COO («chief operating officer»), en delvis avlasting for CEO-rollen, samtidig som han ivaretar stillingen som finansdirektør.

The Document Foundation kunngjorde i går at LibreOffice 4.2 er klar nedlasting. LibreOffice-prosjektet ble skilt ut av OpenOffice.org ikke lenge etter at sistnevnte ble overtatt av Oracle (og senere av Apache Foundation).

De viktigste nyhetene i 4.2-versjonen dreier seg om forbedret interoperabilitet og ytelse. Blant annet loves det bedre «round-trip»-interoperabilitet med Microsofts OOXML-format, særlig DOCX-filene som benyttes av Word. Dette innebærer at det i mindre grad enn tidligere oppstår feil i dokumenter som er opprettet i for eksempel Microsoft Office og senere redigert i LibreOffice. Leverandørenes forskjellige tolkning av OOXML-standarden skal være hovedårsaken til dette.

Også bedre støtte for eldre RTF-filer, samt importstøtte for Abiword-dokumenter og Apple Keynote-presentasjoner har blitt lagt til.

Windows-utgaven skal være bedre integrert med «Jump Lists»-funksjonaliteten i oppgavelinjen til Windows 7 og nyere. Det loves dessuten forenklet installasjonsdialog og mulighet til å administrere og låse konfigurasjonen til LibreOffice fra sentralt hold ved hjelp av Group Policy Objects og Active Directory.

Parallellprosessering
Koden til regnearkkomponenten Calc har gjennomgått en omfattende refaktorering, noe som skal ha bidratt til betydelig ytelsesgevinst ved bruk av store datasett. Man kan også velge en ny formeltolker som tar i bruk regnekraften i grafikkprosessorer, via OpenCL, noe åpner for massive, parallelle beregninger. Ifølge The Document Foundation skal dette fungere best i systemer med en heterogen systemarkitektur, for eksempel med AMDs nye Kavari-APU (Accelerated Processing Unit).

LibreOffice 4.2 leveres med ny tilgjengelighetsfunksjonalitet for Windows. Dette er basert på IAccessible2, som er utviklet av IBM og igjen basert på tidligere arbeid gjort av Microsoft. Men noe av koden stammer angivelig fra Apaches OpenOffice-prosjekt. Offisiell støtte skal komme i neste hovedversjon av LibreOffice, som til nå har hatt Java-basert tilgjengelighetsfunksjonalitet.

En annen nyhet er at presentasjonsverktøyet Impress snart også skal kunne fjernstyres fra iOS-enheter. Tidligere har Impress Remote Control-appen bare vært tilgjengelig for Android. Versjonen for iOS er nå til godkjenning hos Apple.

Forøvrig loves det flere endringer i brukergrensesnittet, konfigurasjonsvalgene og dialogene.

En mer omfattende oversikt over nyhetene finnes her.

LibreOffice 4.2 kan lastes ned fra denne siden.

Oppdatert klokke 13.53: Inkludert en detalj om kildekode fra Apache OpenOffice-prosjektet

Før jul ble det kjent at kommunikasjonsdirektør i Netcom/TeliaSonera Norge, Øyvind Vederhus, ville slutte i Netcom og bytte fra mobil til majones.

Vederhus begynner nemlig i jobb som kom kommunikasjonssjef i Mills, etter å ha vært Netcom og TeliaSonera Norges ansikt utad helt siden 2006.

TeliaSonera Norge har nå ansatt Severin Roald som ny kommunikasjonsdirektør. Roald har vært ansatt som informasjonssjef i Aker Solutions siden 2010 og har lang fartstid fra PR-bransjen der han blant annet har jobbet i Burson-Marsteller i seks år. Relatert til stillingen i Netcom, har Roald tidligere jobbet som rådgiver for flere mobilprodusenter.

– NetCom er en spennende bedrift og en solid merkevare. Jeg ser frem til å jobbe i et selskap mange har et forhold til og som samtidig er en del av et ledende internasjonalt teleselskap. Telekom er en bransje der endringene skjer raskt, og jeg gleder meg til å bidra til å fortelle om fremtidens mobile muligheter, sier Severin Roald i en pressemelding.

Severin Roald tiltrer i stillingen fra 3. mars.

Kjenner du noen som har byttet jobb i IT og telebransjen? Send oss tips.

DEBATT: Riksrevisjonens beretning om revisjon av statsregnskapet for 2012 (pdf) konkluderer mellom annet med at «… til tross for satsingen på økt informasjonsdeling i statsforvaltningen de siste årene, er det fortsatt for tette skott mellom enkelte fagområder. Dette hindrer effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og fører til ulik behandling av informasjon som berører borgerne …» (s.18).

Offentlig forvaltning, eller offentlig byråkrati som det også kalles, har til alle tider samlet inn, systematisert og bearbeidet data for å skape best mulig grunnlag for beslutninger. Saksbehandlere som fatter vedtak eller utarbeider grunnlag for politiske beslutninger baserer seg på sin kompetanse, regelverket og de dataene som er tilgjengelig. Byråkratiet samler inn data som bearbeides før det produseres vedtak og dermed ny informasjon og data. Data er råvare, men også et produkt som kan gjenbrukes av andre i sin produksjon.

Riksrevisjonens rapport kan tolkes dit at det meste av dataproduksjonen til byråkratiet skjer til innvortes formål i den enkelte virksomhet eller fagområde: Å produsere beslutning i egen virksomhet uten tanke på at andre har bruk for de samme dataene – råvarene og produktet.

Årsakene til dette er mange, dels skyldes det regelverk, dels teknologi, men også mangel på rutiner for å vurdere om informasjonen faktisk kan og bør deles. Andre årsaker kan knyttes til en kultur som ikke er innrettet med tanke på deling, men en tradisjon for lukkede prosesser. Årsakene kan også ligge i manglende kompetanse om mulighetene for å åpne data for deling, men også manglende oversikt over egne og andres data. Dette ser vi gjennom at virksomhetene ikke er bevisste i forhold til hva dataelementene representerer og hvordan de henger sammen med andre dataelement, også kalt metadata – data om data.

Riksrevisjonen peker altså på at det er tette skott mellom enkelte fagområder. For egen regning kan det legges til at mange virksomheter heller ikke deler data internt i egen virksomhet, og ei heller med private virksomheter utenfor forvaltningen – såkalt åpne data.

Åpne data baner vei
Men trenden er heldigvis i ferd med å snu. I 2011 startet Difi og FAD et forsiktig initiativ for å bidra til at forvaltningen i større grad skulle dele åpne data med allmennheten på en strukturert og maskinlesbar måte. I 2011 talte vi 85 åpne datasett. Gjennom intensiv innsats i samarbeid med sentrale offentlige virksomheter kan vi nå telle nesten 1200 datasett.

Dette har gjort at Norge nå rangeres som nummer to i verden på The Web index (http://thewebindex.org/), fjerdeplass på Open census indeksen (fra The Knowledge Fundation) og femte plass i verden på the Open Data Barometer. Selv om disse resultatene tilsier at mange nå faktisk har gjort vurderinger som gjør at de kan dele sine data, så er det likevel en kjensgjerning at de virksomhetene som deler data ofte er de samme som er i stand til å utveksle data med andre virksomheter (offentlig og private). Gode eksempler er Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet, Kulturrådet og Statens vegvesen.

I Norge er Brønnøysundregistrene på mange måter flaggskipet når det gjelder å forvalte data de har ansvaret for. De fleste dataelement i enhetsregisteret er gjort tilgjengelig som åpne data, og bare i november i fjor ble det registrert godt over en million oppslag på datasettet. Dette skyldes dels at dataene er tatt i bruk av utviklere som har laget nyttige apper og web tjenester. Dels at dataene benyttes til analyseformål (big data). Dette har medført at Norge rangeres som nummer to på Open corporate-indeksen (utarbeidet av Open corporates med støtte fra World bank institute) når det gjelder å dele data om virksomheter (jamfør også kronikken «Klar for dataalederen?» i Dagens Næringsliv 30.12 av Dominic Barton, global administrerende direktør i McKinsey & Company.)

I tillegg har nå Brønnøysundregistrene åpnet opp data om virksomheters underenheter, frivillighetsregisteret og partiregisteret. Grunnen til at de kan gjøre dette er at de har god oversikt over egne data og at de har gjort nødvendige vurderinger av dataene slik at de med pondus og trygghet kan dele dem på maskinlesbare formater med de som er interessert.

Det dreier seg om tilstrekkelig oversikt og kontroll
Dersom virksomhetene som er i front i tillegg hadde publisert mer informasjon om hva dataelementene i de ulike datasettene representerer og hvordan de henger sammen (såkalt metadata), vil det kunne bidra til at enda flere forstår hva dataene faktisk kan brukes til og at bruken blir enda større. Bare gjennom tilstrekkelig oversikt og kontroll på virksomhetens informasjon kan det gjøres nødvendige vurderinger av hvordan informasjonen eventuelt kan deles og sikres, med andre ord god informasjonsforvaltning (eller dataforvaltning om du vil).

Virksomheter som Brønnøysundregistrene og SSB har informasjonsforvaltning som kjerneoppgave. De går foran og er pionerer på veien mot en åpent og digital forvaltning. Men det finnes dessverre mange eksempler på at virksomheter ikke har slik oversikt og kontroll. Data er ikke tilstrekkelig beskrevet, det er ikke publisert for omverden hvilke data som behandles, det er ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av hvem som kan få tilgang til dataene (f.eks. om de bør være helt åpent tilgjengelig for hvem som helst), at det ikke er laget gode definisjoner av begrepene som dataelementene representerer eller at beskrivelsene av dataene er strukturerte og maskinlesbare slik at andre kan få tilgang til dem via digitale grensesnitt. Dette medfører mellom annet en rekke registre som representerer det samme, men med ulik kvalitet og i verste fall forskjellsbehandling når dataene brukes til saksbehandling. Disse problemstillingene ble grundig belyst i Difi sin rapport om informasjonsforvaltning i offentlig sektor fra i fjor høst.

Tidstyver, byråkrati og åpenhet
Difi (og helt tilbake til tidligere Statskonsult) har pekt på behovet for at alle offentlige virksomheter forvalter informasjon på en god måte. Digitaliseringen av offentlig forvaltning må i større grad dreie seg om å forvalte informasjonen godt og derigjennom sørge for å gjenbruke data som allerede finnes.

Dersom det offentlige lykkes med dette, kan man oppnå at brukerne slipper å oppgi samme informasjon til ulike offentlige etater i kommunen og i staten – fordi byråkratiet deler data som allerede finnes seg imellom. Dette er en forenkling for brukerne sett opp i mot dagens situasjon, men også en mulighet for å forenkle og effektivisere selve byråkratiet.

I tillegg kan brukerne og pressen i større grad skaffe seg innsyn om offentlig virksomhet gjennom at data er tilgjengelig – dette vil ha betydning for demokratiet og tilliten til myndighetene. Men det betyr også at data kan deles med private som kan lage tjenester basert på dem – apper og portaler som er nyttige for folk flest og som kan skape vekst og næringsutvikling. Mckinsey offentliggjorde sin open data report i oktober. Denne viser et markedspotenisale på mellom 3 og 5 milliard dollar årlig, og da bare innenfor utvalgte sektorer (utdanning, transport, forbrukeradferd, elektrisitet, olje og gass, helse og forbruker økonomi).

Data i sentrum
Hva om byråkratiet i framtiden bare hentet inn data fra brukerne som ikke fantes noe sted i forvaltningen fra før, at alle vedtak og andre beslutninger var basert på gjenbruk av eksisterende data og at alle data som er vurdert som åpne ble publisert maskinlesbart på nettet? Hva om vi overlot til private å analysere og presentere disse dataene selv? Ville det kanskje også medføre at informasjon ble gjort tilgjengelig i langt flere kanaler? Resultatet kan bli at byråkratiet faktisk kan konsentrere seg om kjerneoppgavene sine – å sørge for at innbyggere og næringsliv får ivaretatt sine rettigheter og plikter.

Nøkkelen ligger uansett i at det offentlige setter data i sentrum gjennom at det brukes litt ressurser til å beskrive sine data og å vurdere hvordan de eventuelt skal sikres. Dette vil lede oss i retning av en åpnere forvaltning som samtidig er effektiv og en enklere hverdag for folk flest ved at de slipper å oppgi de samme dataene gang etter gang.

Google la i går fram regnskapet for fjerde kvartal 2013.

Konsernregnskapet samler det «egentlige» Google og Motorola Mobile. Sammenliknet med fjerde kvartal 2012 økt konsernets omsetning med 17 prosent til 16,9 milliarder dollar. Omsetningen til Google – vesentlig annonser – økte med 22 prosent til 15,7 milliarder dollar, mens omsetningen til Motorola falt med 24 prosent til 1,15 milliarder dollar.

Konsernets driftsresultat økte med 16 prosent til 3,92 milliarder dollar. Motorola hadde et negativt driftsresultat: minus 384 millioner dollar.

Regnskapet viser at Google setter av bare 4 prosent mer til skatt enn for et år siden, trass i at driftsresultatet er opp 16 prosent. Skatt delt på nettoresultat reduseres fra 18,0 til 16,5 prosent, mens nettoresultat før skatt øker med 14,1 prosent til 4,05 milliarder dollar. Nettoresultat etter skatt er opp 17,0 prosent til 3,38 milliarder dollar.

Ifølge Bloomberg er omsetningen i overkant av det analytikerne hadde ventet, mens nettoresultatet er noe mindre.

Google har en utfordring med prisnivået på annonsene. Tallet på annonseklikk er opp 31 prosent, mens snittprisen per klikk er ned 11 prosent. I forrige kvartal var de tilsvarende tallene av klikkprisen falt 8 prosent, mens klikktallet økte med 26 prosent.

Ifølge analytikere gjenspeiler det at Google må arbeide mer med forretningsmodellen innen mobile tjenester.

Utsiktene framover beskrives som gode. Aksjekursen økte med 4 prosent da tallene ble kjent. Avhendingen av Motorola er også godt mottatt i markedet.

Ved utgangen av fjerde kvartal har Google 58,7 milliarder dollar i likvider, og nesten 44 000 ansatte, 1 700 flere enn for tre måneder siden.

Både ABI Research og Strategy Analytics kom onsdag med rapporter om de ulike smartmobilplattformenes markedsandeler i fjerde kvartal av 2013. Tallene virker dog ganske usikre, siden de to analyseselskapene ikke er veldig samstemte.

ABI Research mener at det totalt ble levert 287,8 millioner smartmobiler i forrige kvartal, en oppgang på 38 prosent fra året før og 25 prosent fra kvartalet før. Strategy Analytics mener derimot at det ble levert 290,2 millioner enheter, en vekst på 33,7 prosent fra året før. Digi.no har tidligere skrevet at IDC mener at veksten i fjerde kvartal ikke var høyere enn på 24,2 prosent i forhold til samme kvartal i 2012, med 284,4 millioner leverte enheter i forrige kvartal.

Selv om spriket i hva selskapene mener er antallet leverte enheter, ikke er større enn to prosent, utgjør forskjellen flere enheter enn hele veksten i kvartalstallene til Windows Phone i den sammen perioden.

Underlig regnefeil?
ABI Research oppgir at det ble levert 10,9 millioner Windows Phone-enheter i fjerde kvartal. Samtidig oppgis det at Nokia stod for nesten 90 prosent av disse leveransene. Man vet at Nokia selv har opplyst at selskapet leverte 8,2 millioner Lumia-telefoner i fjerde kvartal i fjor. Selv om dette ikke utgjorde mer enn 85 prosent av de totale Windows Phone-leveransene, så blir ikke totaltallet for Windows Phone stort høyere enn 9,6 millioner enheter. Dette er ikke langt unna det tallet som Strategy Analytics mener er det riktige, 9,4 millioner enheter.

Dette gir Windows Phone en markedsandel på mellom 3,2 og 3,4 prosent, en hel del lavere enn fire prosent som 10,9 millioner enheter tilsvarer. Dersom det sistnevnte tallet faktisk stemmer, er det et åpen spørsmål hvem av de øvrige leverandørene av Windows Phone-enheter som plutselig skal ha økt leveransene fra 300 000 i tredje kvartal til 2,7 millioner i fjerde kvartal.

Med en slik uklarhet, må man også ta resten av tallene fra ABI Research med en stor klype salt.

Android
Tabellen til ABI Research inneholder en interessant oppsplitting av Android-tallene, hvor det skilles mellom enheter med den offisielle Android-versjonen og enheter med Android-distribusjoner basert på Android Open Source Project. Digi.no har skrevet i detalj om betydningen av dette i denne saken, så vi tar ikke for oss det på nytt i denne saken.

Tallene viser også at andelen til Android totalt har vokst det siste året, men likevel sank noe i forrige kvartal. Lanseringen av nye iPhoner fra Apple pleier å ha den effekten. Andelen til Android er likevel godt oppe på 70-tallet, både i fjerde kvartal og i 2013 totalt.

iOS
Som nevnt økte leveransene av Apples iPhone betydelig i fjerde kvartal. Men økningen bidro ikke til å øke markedsandelen med mer enn noen få prosentpoeng. Dermed kan det være at iPhone ikke lenger er i stand til å passere 20 prosent markedsandel, noe som har vært vanlig i perioder de siste årene.

I tabellen til ABI Research, som ikke har noen samlekategori for de aller minste plattformene, mangler blant annet Sailfish OS, som brukes av Jolla. Derimot oppgis det at det har blitt solgt omtrent 100 000 enheter med Firefox OS i forrige kvartal.

En pussighet som ikke uten videre kan forklares, er at BlackBerry opplever en betydelig vekst i leveransene av enheter med gamle BlackBerry OS mellom tredje og fjerde kvartal. Leveransene av BlackBerry 10 faller derimot en del.

Strategy Analytics mener at leveransene av smartmobiler med andre operativsystemer enn de tre største, har skrumpet veldig inn det siste året, noe som har redusert markedsandelen fra 5,0 til 0,7 prosent.

IDC kom i går med en rapport om leverandørens andeler i nettbrettmarkedet i siste kvartal av 2013. Blant de fem største leverandørene er det kun to som greier å øke markedsandelene.

Apples markedsandel har vokst fra 29,6 prosent i tredje kvartal til 33,8 prosent i kvartalet etter. Dermed snur selskapet den negative utviklingen for iPads markedsandel de siste årene. Siden fjerde kvartal i fjor har markedsandelen likevel falt med 4,4 prosentpoeng. Dette til tross for at leveransene har økt med 13,5 prosent. For det ble solgt 28,2 prosent flere nettbrett i fjerde kvartal i fjor enn i fjerde kvartal i 2012.

Samsung beholder andreplassen, men taper andeler i fjerde kvartal. Det gjør også Asus og Lenovo, som ligger på henholdsvis fjerde og femte plass.

På tredje plass har Amazon plutselig dukket opp igjen, etter å ha vært ute av topp fem i tredje kvartal. Hva denne utviklingen skyldes, er uklart. IDC kommenterer den over hodet ikke. Men den har ført til at Acer har blitt presset ut av topp fem igjen.

Ser man på utviklingen for det siste året, har Lenovo virkelig forsterket sitt fotfeste, ved å øke markedsandelen fra 1,3 til 4,4 prosent.

IDC-analytikeren Jitesh Ubrani forteller at Lenovos tilgang til infrastrukturen til kinesiske «whitebox»-leverandører har hjulpet selskapet med å få flere nettbrettprodukter med lav pris på markedet.

– Selskapets styrke er i de kommende markedene. Dets økte andel i tilstøtende markeder som pc og smartmobil gjør selskapet godt posisjoner til å se ytterligere nettbrettvekst i 2014, sier Ubrani.

Som digi.no skrev tidligere i dag, skal Lenovo kjøpe Motorola Mobility fra Google.

Svekket vekst
Til tross for 28,2 prosents vekst i nettbrettsalget mellom de avsluttende kvartalene i 2012 og 2013, er dette et tegn på at markedet er i ferd med å flate noe ut. Totalt økte nettbrettsalget fra 144,2 millioner enheter i 2012 til 217,1 millioner i 2013. Det er utgjør 50,6 prosent, hvorav det meste veksten skjedde på vårparten. Mellom de tredje kvartalene i 2012 og 2013 var veksten på 36,7 prosent.

Fjerde kvartal er vanligvis det travleste for elektronikkprodusentene. Slik var det også i siden det ble levert 62,4 prosent flere enheter i fjerde kvartal – 76,9 millioner – enn i det tredje.

– Det blir i økende grad klart at markeder som det amerikanske er i ferd med å nå en høy grad av forbrukermetning. Selv om kommende markeder fortsetter å vise sterk vekst, har dette ikke vært nok til å opprettholde de dramatiske, globale vekstratene fra tidligere år, sier IDCs forskningsdirektør for nettbrett, Tom Mainelli, i en pressemelding.

Han forteller videre at IDC tror at det fortsatt vil være en vekst i nettbrettsalget til bedrifter i modne markeder, også i tiden framover. Men det faktum at mange forbrukere allerede har kjøpt nettbrett og økt konkurranse om forbrukernes penger, vil gjøre det vanskeligere å få solgt nettbrett til privatpersoner allerede fra om med i år.

Som digi.no skriver tidligere denne uken, er det mye som tyder på at Samsung er blant leverandørene av Android-enheter som i størst grad fyller opp enhetene med egenproduserte applikasjoner. Selv om det finnes unntak, tilbyr mange av de forhåndsinstallerte appene i begrenset grad funksjonalitet som ikke Googles tilsvarende applikasjoner allerede leverer. Brukerne kan stort sett erstatte Samsungs applikasjoner med alternativer fra Google eller tredjepartsleverandører. Men Samsung-appene lar seg sjelden avinstallere.

Nå ser det ut til å bli en endring i dette. Re/code skriver at Samsung og Google ikke bare inngikk patentsutvekslingsavtale under CES-messen tidligere i januar, men også en rekke avtaler om at Samsung i framtiden skal tilby en Android-enheter som i større grad følger Googles retningslinjer for brukeropplevelse. Dette skal innebære at kommende Samsung-enheter vil bli levert med Googles applikasjonspakke for blant annet video, musikk, kalender, og så videre, i stedet for Samsungs egne.

Dersom dette stemmer, vil Googles kontroll over Android-opplevelsen bli mer på linje med den Microsoft har over Windows Phone. Apple har selvfølgelig full kontroll over iOS, siden ingen andre får bruke operativsystemet i sine enheter.

Det er ingenting som tyder på at brukerne vil miste muligheten til å erstatte Google-appenes funksjonalitet med tredjeparts alternativer. Men det er heller ikke gitt at Google-appene vil kunne avinstalleres, selv om dette snart vil være et krav i Sør-Korea. Nettleseren Chrome, for eksempel, kan ikke avinstalleres helt i Android 4.4 og nyere versjoner fordi WebView-komponenten, som brukes av webbaserte applikasjoner, nå er basert på nettopp Chrome. Dette kan sammenlignes med den ofte kritiserte integrasjonen av Internet Explorer i alle utgaver av Windows. Men i motsetning til i Windows Phone og iOS, er det fritt fram for brukere av Android å installere nettlesere med egen rendering- og JavaScript-motor, for eksempel Firefox.

På grunn av Androids store dominans i markedene for både smartmobiler og nettbrett, kan Googles krav til Samsung – som nok ikke har kommet uten gjenytelser – bli sett på som konkurransehemmende, både av konkurransemyndigheter og tredjeparts applikasjonsutviklere.

Men en ny rapport fra ABI Research forteller at selv om Android totalt sett har svært stor markedsandel, så er den Google-kontrollerte andelen i ferd med å svekkes. Markedsandelen som oppgis for Android utgjøres nemlig ikke bare av den offisielle utgaven som Google og medlemmene av Open Handset Alliance står bak, men også en mengde andre som er basert på kildekoden til Android Open Source Project (AOSP).

De AOSP-baserte Android-utgavene inkluderer i utgangspunktet ikke Googles applikasjonspakke eller tjenester, og av primært politiske årsaker er det bare unntaksvis at Android-enheter leveres med Google Play og andre Google-tjenester i Kina. Samtidig er det slik at svært mye av veksten i særlig smartmobilmarkedet for tiden skjer i nettopp Kina. Men dette tjener Google altså lite på.

Ifølge ABI Research har andelen av Android-smartmobiler med offisiell Android-versjon falt fra 72,9 prosent i tredje kvartal til 67,9 prosent i fjerde kvartal. Resten er AOSP-baserte telefoner. Veksten i leveransene av offisielle Android-mobiler har et siste året vært på bare 29 prosent, mens veksten i leveransene av AOSP-baserte smartmobiler har vært 137 prosent. Samtidig har det totale markedet for smartmobiler vokst med 38 prosent de siste året, ifølge ABI Research.

Dette betyr i så fall at den Google-kontrollerte andelen av smartmobilmarkedet egentlig ikke er større enn 52 prosent, i stedet for 77 prosent som er tallet for Android totalt.

Digi.no kommer tilbake med en fyldigere dekning av det totale smartmobilmarkedet i en senere sak.