Den britiske regjeringen ønsker å gjøre seg mindre avhengig av programvare som kun tilbys av noen få, store leverandører.
– Programvaren vi bruker i regjeringen er fortsatt levert av noen få, store selskaper. Et lite oligopol dominerer i markedsplassen. Jeg ønsker å se at et større utvalg av programvare blir brukt, slik at offentlige tjenestepersoner har tilgang til den informasjonen de behøver og kan få jobben gjort uten at de behøver å kjøpe programvare av et spesielt merke, sa Francis Maude, statsråd ved ministerens kontor (Cabinet Office minister) i en tale i dag. Talen ble lekket, mer eller mindre i sin helhet, av nyhetsbyrået Press Association allerede i formiddag og publisert av blant annet The Guardian. Computing har skrevet om talen i etterkant.
Maude mener at tiltaket i første omgang vil gjøre det enklere for departementene å dele dokumenter med hverandre, men også for offentligheten å bruke og dele informasjon fra myndighetene. Det hele minner mye om arbeidet som tidligere har blitt gjort med den norske referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor.
En hærskare
– Tekniske standarder for dokumentformater høres ikke ut som noe som innleder en revolusjon. Men vær ikke i tvil: adopsjonen av obligatoriske standarder i regjeringen truer med å bryte opp Whitehalls låsing til proprietære formater. Deretter vil vi åpne dørens for en hærskare av med andre programvareleverandører, skal Maude ha sagt. Det er uklart om han med dette mener at Microsofts OOXML-format er proprietært.
Noe av målet med ordningen er å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å vinne offentlige kontrakter. Et annet mål er å spare penger. Ifølge Press Association har offentlig sektor i Storbritannia brukt omtrent 200 millioner pund på Microsoft Office alene siden 2010.
– Vi vet at den beste teknologien og de beste, digitale ideene ofte kommer fra små virksomheter. Men altfor ofte har disse tidligere blitt ekskludert fra offentlige oppdrag. Innen offentlig forvaltning har det vært et inntrykk av at dersom du leide inne et stort, multinasjonalt selskap, som alle visste navnet på, ville du aldri få sparken, sa Maude. Han skal videre ha sagt at man på denne måten ikke bare har gått glipp av innovasjon, men betale dyrt for gårsdagens teknologi.
– Et glimrende eksempel om potensialet fra små bedrifter var da vi skulle få nye anbud på en hosting-kontakt. Den daværende, store leverandøren skulle ha 4 millioner pund. En liten, britisk bedrift tilbød å gjøre det for 60 000 pund. Vi sparte skattebetalerne for hele 98,5 prosent. Jeg tror ikke vi kan gjøre innsparinger i den skalaen overalt. Men hardarbeidende mennesker forventer at vi forsøker så hard vi bare kan.