Atea har vunnet en anbudskonkurranse om leveranse av IT-utstyr og IT-tjenester med til sammen 13 kommuner på Haugalandet og i Sunnhordaland.

Dette gjelder Haugesund, Karmøy, Stord, Kvinnherad, Tysvær, Etne, Tysnes, Fitjar, Bømlo, Bokn, Vindafjord, Sveio og Utsira.

Rammeavtalen gjelder for to år med leveranse av dataromløsninger, klientløsninger og kommunikasjonsløsninger. Med opsjon på ytterligere to år er verdien anslått til 160 millioner kroner, opplyser selskapet i en børsmelding.

Atea har fra tidligere en lignende rammeavtale med Bergen kommune, og har følgelig skaffet seg en solid posisjon innen IT-leveranser til offentlig sektor på Vestlandet.

– Effektivisering av drift og utvikling av det kommunale tilbudet har høy prioritet hos kommunene og dette krever at vi har en solid IT-infrastruktur. Det er avgjørende at vi har gode samarbeidspartnere, sier innkjøpsansvarlig i Haugesund kommune, Anders Agdestein i en pressemelding.

digi.no lyktes onsdag formiddag ikke å få tak i verken Agdestein eller ledelsen i Atea for en kommentar.

Moskva (NTB-Reuters-AFP): Den russiske advokaten til den amerikanske avhopperen Edward Snowden frykter for livet hans etter at ikke navngitte Pentagon-medarbeidere skal ha kommet med trusler.

– Det er virkelige trusler mot livet hans der ute, sier Snowdens advokat Anatolij Kutsjerena til den statlige, russiske TV-kanalen Vesti 24.

– Uttalelsene oppfordrer til fysiske represalier mot Edward Snowden, hevder Kutsjerena.

Snowden er ettersøkt av amerikanske myndigheter, og siktet for forræderi etter å ha offentliggjort betydelige og detaljerte opplysninger om USAs etterretnings- og overvåkingsvirksomhet i verden.

Samtidig sier Snowden selv i et intervju med magasinet The New Yorker at anklager om at Russland bisto ham med avsløringene om amerikansk etterretning, er absurde.

Det var lederen for etterretningskomiteen i Representantenes hus i Kongressen som søndag uttalte at han undersøkte hvorvidt Snowden hadde fått russisk hjelp.

– Dette er helt klart falskt. Det amerikanske folket er smartere enn politikere tror de er, sier Snowden ifølge The New Yorker. (©NTB)

Brikkeprodusenten AMD omsatte for 1,59 milliarder dollar og satt igjen med et nettoresultat etter skatt på 89 millioner dollar i fjerde kvartal 2013. Det fremgår av kvartalsregnskapet som ble lagt fram natt til onsdag.

Begge deler representerer solid vekst for selskapet. I fjor på samme tid slet de med tunge underskudd på nær en halv milliard dollar. Salget har siden økt med 37 prosent.

AMD har maktet å snu lengre tids røde tall de to siste kvartalene, men likevel ikke nok til å unngå underskudd i 2013 som helhet. Fasiten her: minus 83 millioner dollar.

Julekvartalet ble positivt preget av at de leverte store mengder systembrikker til spillkonsollene Sony Playstation 4 og Microsofts Xbox One, som begge har solgt bra. AMD leverer systembrikke også til Nintendos Wii U.

Konkurrent og langt større Intel leverte tall i forrige uke, som antydet at pc-nedturen er i ferd med å flate ut. For AMD har den globale svikten i antall solgte pc-er vært enda vondere.

Konsoll- og grafikkløsninger utgjør en stadig viktigere del av selskapets livsgrunnlag, mens det fortsatt største forretningsområdet – som omfatter blant annet x86-prosessorer og akseleratorprosessorer (APU) – faller dramatisk.

I 2012 utgjorde produkter til pc-segmentet 74 prosent av inntektene deres. I fjor falt denne andelen til 59 prosent.

Regnskapstallene slo så vidt selskapets egne prognoser, og var også vagt bedre enn det analytikere på Wall Street hadde ventet.

Når aksjekursen likevel falt 8 prosent i utvidet børshandel, ifølge VentureBeat, så skyldes det svake prognoser for inneværende kvartal. AMD tror omsetningen vil falle et sted mellom 13 til 19 prosent.

OPPDATERT:
Evry opplyser til digi.no onsdag morgen at problemene nå skal være løst og at systemene nå er oppe og går. Hva som forårsaket problemene, og grunnen til at reserveløsningene ikke slo til, er ennå ikke kjent.

Opprinnelig sak:
Oslo kommune har siden mandag ettermiddag opplevd store problemer med IT-driften. Flere kommunale systemer, som driftes av IT-giganten Evry og Datametrix, har vært utilgjengelige.

En tipser forteller digi.no at det skal ha vært aktuelt å stenge de kommunale delene av NAV-kontorene i Oslo samt at utbetalinger skal ha stoppet opp. Dette har det imidlertid ikke vært mulig for digi.no å avkrefte eller bekrefte ettersom Oslo kommune selv etter gjentatte forsøk ikke har klart å sette oss i kontakt med riktige vedkommende i NAV Oslos kommunale virksomhet.

Assisterende direktør ved Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune, Per Vidar Nilsen, henviser alle spørsmål om driftsproblemene til Evry, ved kommunikasjonsdirektør Geir Remman. Men han bekrefter i en SMS til digi.no at de har en kritisk IKT-situasjon ved kommunens systemer.

Ifølge digi.nos kilder i Oslo kommune har UKE opprettet en beredskapsgruppe for å vurdere og iverksette mulig reserveløsning slik at virksomhetskritiske oppgaver. Det skal også jobbes for fullt med feilretting, både hos Evry og hos Datametrix. Etter det digi.no kjenner til drifter Evry VMware-miljøet i Oslo kommune mens Telenor/Datametrix tar hånd om Cisco-løsningene.

Adm. direktør i Datametrix, Svein Lerkerød, sier til digi.no at de jober på spreng sammen med Evry for å finne og utbedre feilen.

– Dette er en alvorlig feil, men ikke alle systemene er nede. Men vi håper å være i normal drift igjen i løpet av ettermiddagen, sier Lerkerød til digi.no.

Saken oppdateres – vi tar gjerne imot tips.

Oslo (NTB-Mats Rønning): Etter ekstremværet Dagmar gikk myndighetene inn for å redusere sårbarheten i mobilnettene. Men det vil ta flere år før sentrale tiltak kommer på plass.

Dette gjelder blant annet kravene om økt funksjonstid for basestasjoner etter strømbrudd. Batterier eller aggregater skal sørge for strøm i rundt seks timer, men dette er ennå ikke på plass ved alle landets 12.000 basestasjoner.

Kravet om reservestrøm i minst tre døgn til lokalt viktige områder, er heller ikke innført. Dette skal sørge for at den kommunale kriseledelsen er oppe og går i alle landets kommuner.

Først i 2014 – to år etter Dagmar-rapportene fra fagetatene – kom de første midlene til dette over statsbudsjettet. Men de 30 millioner kronene holder ikke til mer enn et prøveprosjekt i seks kommuner.

Tar tid
De siste årene har det vært flere eksempler på at tele- eller mobilnettet har falt ut i lengre tid. Som et resultat av ekstremværet Dagmar i 2011 og tre brudd i Telenor-nettet tidligere samme år, havnet to rapporter på bordet til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Rapportene kom fra Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De inneholdt en rekke tiltak som skulle gjøre norske mobil- og telenett mer robuste og mindre sårbare.

Kravene om økt funksjonstid sto sentralt. Men å innfri dette, er svært komplisert og krevende, ifølge avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.

– Det er snakk om en formidabel operasjon. Det vil ta flere år å fullføre denne jobben, sier Lunde.

Han viser til at det neppe er i samfunnets interesse å pålegge de kommersielle selskapene som eier mobilnettene, så kostbare krav at insitamentet til å bygge ut nettkapasiteten rundt om i landet forsvinner.

Myndighetene legger opp til at telekomtilbyderne selv skal finansiere økt funksjonstid ved basestasjonene, mens det mer spesielle tredøgnskravet skal bekostes av det offentlige.

– Lite å gjøre
Det seneste tilfellet der mobil- og telenett ble slått ut langvarig, skjedde i Lærdal i helgen. Telenors sentral – knutepunktet for mobil, fasttelefon og bredbånd samt videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området – var blant bygningene som ble flammenes rov i storbrannen.

– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet støtter Telenors versjon.

– Ekstremværet Dagmar og brannen i Lærdal har den fellesnevneren at det ikke er mulig å beskytte seg mot alt, sier Aarsæther.

Hun mener likevel et nyere tiltak kan ha relevans også for Lærdal, nemlig kravet om at sentrale støttefunksjoner, i tillegg til blålysetatene, gis prioritet ved stor pågang i mobilnettet.

– En basestasjon i nærheten av Lærdal var i virksomhet og kunne brukes. Men problemet ved slike hendelser, er at det lett oppstår en metning i nettet. Dette skjer når mange ringer samtidig i et begrenset område. Da er det viktig at noen samtaler prioriteres framfor andre, sier Aarsæther.

Hun sier dette tiltaket vil være på plass landet rundt innen 1. juli. (©NTB)

For ti dager siden publiserte SAP foreløpige tall fra regnskapet for fjerde kvartal og for hele året 2013. I dag er de fullstendige tallene publisert.

Omsetningstallene offentliggjort 10. januar, bekreftes. Andre tall er nye: Driftsresultatet i fjerde kvartal 2013 er 1,81 milliarder euro, opp 7 prosent fra året før, opp 15 prosent korrigert for valutasvingninger. Resultat etter skatt er opp 12 prosent til 1,32 milliarder euro. SAP har nærmere 66 600 ansatte, 3 prosent mer enn for et år siden.

I en egen pressemelding forteller SAPs nordensjef Jan Thorell om et gjennombrudd for i-minne-løsningen Hana, med nesten dobling fra 2012 til 2013. Innen mobilitet økte omsetningen med 18 prosent.

– Virksomheter tar virkelig grep om potensialet som ligger i mobil produktivitet, og jobber for å gjøre viktig forretningsinformasjon tilgjengelig på mobile plattformer, sier Thorell.

Thorell sier videre at nordiske virksomheter ligger «litt bak forventet bruk av løsninger i nettskyen». Samtidig konstaterer han hos SAP-kunder «en tydelig dreining mot sky-baserte løsninger, særlig innen HR, leverandørstyring og kunde- og salgsorganisering».

Det norske programvareselskapet Varnish Software gir bort kjerneproduktet sitt i åpen kildekode under en fri lisens.

Problemet har vært å tjene gode penger på webakseleratoren, også kjent som webcache eller «reverse proxy», tross en enorm internasjonal utbredelse i sin nisje.

De anslår selv at løsningen anvendes på 10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder. Rundt 100 er betalende kunder.

Målet er å konvertere gratisbrukere til abonnenter. Nå tar de grep ved å samle tjenester og tilleggverktøy i en proprietær «pluss-pakke».

Umiddelbart betyr endringen at Varnish Cache Plus, en variant de har «skrudd litt ekstra på», forsvinner fra GitHub. Heretter blir den bare tilgjengelig for kunder som betaler for seg.

Gratisutgaven Varnish Cache forblir åpen kildekode under den liberale BSD-lisensen akkurat som tidligere.

Skambelagt
Teknologidirektør Per Buer i Varnish Software er spent på hvordan open source-miljøet mottar endringen.

– Det vi gjør nå er at vi skrur på forretningen vår. Det har vært et problem at når folk spør hva vi selger, så har vi vært nødt til å bruke noen minutter på å forklare det. Det er en indikator på at du gjør noe feil, sier Buer til digi.no.

Målet med den proprietære plusspakka er å tydeliggjøre tilbudet de selger. – En del synes dette er litt ugreit.

– Jeg tror mange ønsker at vi er en «pure player» som åpen kildekode-selskap, sier Buer.

– Du mener det er skambelagt å satse på proprietær programvare?

– Ja, open source er utrolig viktig for oss. Varnish har fått en sterk merkevare internasjonalt, alt fordi vi har open source i kjernen. Å bevege seg vekk fra det er litt skummelt, mener han.

90/10-fordeling
– Det som er vår ledetråd når vi lager noe er å se på hvor mange det er nyttig for. Er det nyttig for mer enn 10 prosent av brukerne, så er utgangspunktet at vi utgir det fritt. I motsatt fall, hvis det er under 10 prosent, så lisensierer vi det under en proprietær modell, forteller Buer.

Det er flere endringer, men først må vi innom noe av bakteppet. Økonomi spiller en rolle her. I fjor fikk Varnish Software nye eiere, som har uttrykt store forventninger til virksomheten.

Fikk marsjordre
Selskapet Varnish ble skilt ut fra Redpill Linpro for noen år siden, og lever nå som et oppstartselskap med 19 ansatte.

– Vi hadde positiv kontantstrøm i hele fjor høst, men for så vidt med et begredelig resultat. Vi er ikke bekymret, men med nye eiere har vi fått marsjordre om å «dra på» mer, sier teknologidirektør Buer.

Ordren var å selge mer. Foreløpig slipper de å forholde seg til krav om lønnsomhet.

Satsingen nå innebærer økt pengebruk, og da regner han med at Varnish Software igjen dypper ned i negativ kontaktstrøm. Håpet er å få tilbake noen av investeringene i løpet av året, men også i 2014 kommer selskapet til å gå med underskudd.

Potensialet mener han er veldig spennende.

– Vi har rundt 100 kunder i dag. Det tilsvarer omtrent én prosent av potensialet. Faktisk er ikke en prosent helt håpløst innen åpen kildekode. Noe over fire prosent tror jeg er science fiction.

Flere nyheter
For de som velger å kjøpe pluss-abonnement er det nytt at Varnish nå innfører et såkalt repository, altså en pakkebrønn, hvor de tilbyr et sett med utvidelser eller mobiler i ferdig binær form.

Det finnes for tiden om lag 50 moduler til Varnish. Litt avhengig av hva kundene etterspør mest, har Varnish bestemt seg for å tilby 8 av disse via pakkebrønn, til blant annet Red Hat, CentOS, Ubuntu og Debian.

Kopimaskin
Per Buer har tidligere sammenlignet Varnish-produktet med en kopimaskin. Du lager ikke innhold med den, men når du først har innholdet, kan dette kopieres rasende fort.

Enkelt forklart sørger Varnish for at nettsidene fra en webserver blir kopiert lynraskt til alle besøkende som etterspør den samme siden. Produktet mellomlagrer ikke bare tekstinnhold og bilder, men i økende grad også video.

– Varnish er dritflink på lineær video, men ikke noe særlig på video-on-demand. Allerede i år skal vi bli bedre på det, og det er kode som går inn i pluss-branschen, sier han.

Bli våpenleverandør, ikke soldat
Når intervjuet vårt beveger seg inn på fremtidsplanene, forteller Buer at han betrakter den globale internettilbyderen Akamai som deres kanskje største konkurrent.

Akamai er den overlegent største tilbyderen av såkalt CDN (content delivery networks), en tjeneste som mellomlagrer innhold i en gigantisk global infrastruktur. De flytter filer som ellers ligger langt borte, mye nærmere sluttbrukeren.

– Akamai driver med distribusjon av innhold. Det gjør vi også, sier Varnish-direktøren. – Men de gjør det som en tjeneste. Vi leverer derimot programvare for å gjøre akkurat det samme.

I CDN-segmentet har Akamai en voldsomt dominerende posisjon på internett. Under dem igjen er det et fåtall mellomstore aktører, og under der igjen rundt 100 ankelbitere, sier Buer.

Her venter han langt tøffere konkurranse de kommende årene. Varnish har allerede blitt kontaktet av en håndfull amerikanske CDN-aktører som snuser på deres løsning.

– Det blir vesentlig hardere konkurranse her. CDN kommer til å bli ti ganger større om tre år enn det er i dag. Og hvis det blir krig, så er det lurt å bli våpenleverandør i stedet for soldat. Dette tror jeg kan bli en attraktiv posisjon for Varnish. Det er mye dårlig programvare dagens CDN-leverandører baserer seg på.

Det norske programvarehuset Varnish leverer en webcache/reverse proxy med samme navn, som mellomlagrer nettsider slik at trafikken går raskere.

Produktet har gått sin seiersgang, siden det ble utviklet av Linpro i samarbeid med VG tilbake i 2006, og senere utgitt i åpen kildekode. Trolig er det bare Opera som kan skilte med en sterkere norsk IT-varemerke i internasjonal målestokk.

10 prosent av verdens 100.000 største nettsteder kjører nå Varnish foran webserverne sine, forteller teknologidirektør Per Buer i Varnish i et intervju med digi.no.

Buer kan nå røpe at Wikipedia er helt over på Varnish. Nettleksikonet har benyttet den norskutviklede web-akseleratoren i en årrekke, men i tospann med Squid.

Varnish ble opprinnelig utviklet nettopp som en erstatning for Squid, også det et åpen kildekode-prosjekt som for forsåvidt fremdeles blir utviklet aktivt.

– Squid er programvaren vi ble skapt for å erstatte. Målet til VG var å kvitte seg med Squid fordi produktet ble opplevd som vanvittig smertefullt, sier Buer.

Ifølge ham er erfaringen fra Wikpedia at de regnet med å kunne kutte antallet cache-servere med 60-70 prosent, som direkte følge av overgangen. Dette mener han stemmer bra med egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt.

New York Times er et annet eksempel. De dyppet storetåa si i Varnish først i fjor sommer, da de migrerte mobilsidene sine, forteller Buer. Den amerikanske storavisen kan ikke få fullrost teknologien. Erfaringene var så gode at de valgte å gå fullstendig over tidligere denne måneden.

Planlagt lenge
Wikipedia skal ha hatt planene om å pensjonere Squid på blokka i minst tre år. At det tok så lang tid skyldes ifølge Buer et nokså kompliserte oppsett og en svær rigg.

Det frie oppslagsverket er verdens 6. mest besøkte nettsted, ifølge tall fra Alexa.

– Jeg tror faktisk Wikipedia tilbød oss penger for support. Men jeg klarte ikke ta det imot. Som privatperson har jeg i stedet donert penger til dem, erkjenner Per Buer.

Wikipedia drives som en non-profit stiftelse, og nettleksikonet har en spesiell plass i manges hjerte, som noe av det flotteste nettets delingskultur har brakt med seg.

Derfor får de også lov å fritt benytte seg av supportavtalen som Varnish normalt tar seg betalt for. Denne milde gaven er etter det digi.no erfarer verdt om lag 100.000 kroner i året.

– Det har så liten kost for oss å levere dette, og er samtidig en fjær i hatten, synes teknologidirektøren.

Få også med deg et lengre intervju, der Per Buer redegjør for et nytt veivalg der Varnish velger å gjøre deler av porteføljen sin til en proprietær tjeneste kunder må betale for. Det er et kontroversielt valg: Skambelagt å lukke kildekoden.

De nærmeste dagene har Kulturrådet tre arrangementet for dem som er interessert i tjenester basert på åpne data.

Det viktigste er en hackaton over to dager, 7. og 8. februar, kalt #Hack4NO. Her kan «programmerere og andre interesserte grave i åpne datasett med blant annet bilder, kart, flyfoto, kulturminner og kunstverk». Det er allerede over 100 påmeldte til arrangementet. Kulturognaturreise.no er hovedarrangør.

I morgen kveld, 22. januar, er det en samling i Oslo om datasettene som blir tilgjengelige under hackatonen. En liste over disse datasettene er lagt ut på #Hack4NO /Datasett. Det skal også orienteres om ideer og prosjektforslag til hackatonen.

Dagen før hackatonen, altså 6. februar, arrangeres seminaret Åpne data i kultursektoren. Hensikten med seminaret er å opplyse om «erfaringer man har gjort seg med å åpne opp og dele datasett hos kulturinstitusjoner i Norge og internasjonalt». I tillegg gis det informasjon om infrastruktur for åpne data i Norge, samt opphavsrett og lisensiering.

Hackatonen 7. og 8. februar åpnes av statssekretærene Knut Olav Almås og Paul Chaffey, og innledes med et to timers inspirasjonsseminar med korte presentasjoner om flere aktuelle emner innen bruk av åpne data.

#Hack4NO strømmes over nettet, slik at man kan delta uten å være fysisk til stede.

Den nyeste utgaven av Google Chrome kom for en uke siden og inkluderer en rekke nyheter, ikke minst en ny design på Modern UI-utgaven. I ettertid har det vist seg at Google nok burde ha testet denne Chrome-utgaven litt grundigere. Mange skriver i diverse fora og i feilrapporteringssystemet for Chrome og Chromium at de opplever problemer med rullefeltene. Det aller meste dreier seg om Windows-utgaven.

Mange av meldingene kommer fra brukere som misliker det nye utseendet på rullefeltene i desktop-modus. Tidligere har det vært piler i endene av rullefeltet, men disse er nå fjernet. Disse pilene har gjort det mulig å rulle med svært små skritt. Nå rulles innholdet med en hel skjermhøyde/-bredde om gangen. I tillegg er rullefeltene i Chrome 32 smalere enn det som er vanlig i Windows. Også dette mislikes av en del.

Fungerer ikke
Verre er det likevel at en del brukere opplever at de ikke kan bruke rullefeltene med musen i det hele tatt, men i stedet må bruke tastaturet. Noen forteller at dette bare gjelder «select-bokser» på websidene, mens andre oppgir at det er problemer i selve brukergrensesnittet til nettleseren.

Det er fortsatt uklart hva dette egentlig skyldes, men en del brukere har greid å komme seg rundt problemene ved å endre innstillinger i operativsystemet. Det virker som de fleste av problemene er relatert til Windows 7, men det kan rett og slett skyldes at dette er det mest brukte operativsystemet.

Enkelte brukere har kunne løse problemet ved å endre tilbake innstillingene for persontilpasning i Windows, dersom disse har blitt endret. Blant annet har noen fått rullefeltene til å virke igjen ved at de på nytt har tatt i bruk Aero-temaet, noe som altså er standardinnstillingen.

Musinnstillinger
En leser som digi.no har vært i kontakt med, har i en ukes tid opplevd at rullehjulet til musen ikke lenger fungerte i Chrome. Han skrev om dette her. I går foreslo en annen Chrome-bruker en metode som også løste problemet til vår leser:

Control panel>All Control Panel Items>Mouse, go to “Lenovo” Tab and select “Advanced Properties”, go to “Wheel” tab make sure the enable universal Scrolling is selected, select “Exceptions” and in the screen that pops up “Add” Chrome to the list

Løsningen som ble foreslått er spesifikt knyttet til Lenovo-maskiner og -mus, men lignende metoder skal også være tilgjengelige i innstilligene for mus fra andre leverandører. For problemet skal ikke bare gjelde Lenovo-maskiner.

Rosa
Et annet problem som har vært knyttet til Chrome 32 for Windows, har ført til at websider vises med rosa bakgrunnsfarge. Mye tyder på at problemet kun er knyttet til Nvidia-baserte skjermkort med driverversjon 9.18.13.3165. I alle fall er det mange som melder at problemet har blitt løst når de har installert en nyere driver.

Det er uklart hvilke planer Google har for å rette disse problemene i Chrome.