Microsoft vil ha appen «eksklusivt»


Terje Kolderup (38) fra Stavern i Vestfold fikk høsten 2012 beskjed om at han var plukket ut til deltakelse i AppCampus.

Det er et inkubatorprogram ved Aalto-universitetet i Helsinki, som Nokia og Microsoft etablerte for å skape flere applikasjoner til Windows Phone.

Her fulgte en intensiv «treningsleir» over fire uker, med alt fra teknisk kursing til opplæring i entreprenørskap og verdifull nettverking, forteller nordmannen til digi.no.

Kolderup har master-utdannelse i informatikk fra Universitetet i Oslo. Han er også godkjent lektor i videregående skole og har undervist i matematikk på Hartvig Nissen.


Egentlig skulle appen hete «Mathemateria Equation». Navnet måtte kortes inn grunnet plassbegrensing i Windows Phone-butikken, røper Terje Kolderup.

Det er en spent utvikler som nå er klar med det han håper blir et gjennombrudd for oppstartbedriften sin, Capella IT.

«Mathemateria Eq» skal gjøre det moro å lære ligninger. Appen skal koste 21 kroner, men kan lastes ned gratis til Windows Phone nå de første dagene.

– Dette er en leken og enkel introduksjon til likninger. Konseptet er generelt. Hvis folk liker dette skal jeg levere hele læreplanen i matematikk for ungdomskolen, så har jeg andre tema for barneskolen. Konseptet er også egnet for mer avansert universitets-matte, sier han.

Karantene
Egentlig var appen ferdig i fjor, røper 38-åringen. Microsoft stiller imidlertid ekstra krav til kvalitetssikring før de betaler en hyggelig bonus.

Det utsatte lanseringen et halvår. Appen er blitt vesentlig forbedret i denne perioden, forteller Kolderup og fremhever særlig arbeidet til designeren Linda Maria Sneve.

– Microsoft gir meg 20.000 euro (omtrent 168.000 kroner). Det krever at appen ikke utgis til andre plattformer enn Windows Phone i minst 90 dager.

Videre forklarer IT-gründeren at dette er del av et åpent program, der Microsoft betaler 20.000 euro, 50.000 euro eller 70.000 euro til de som har en god idé til app.

– Det viste seg at veldig mange (av deltakerne som kvalifiserte seg) er som meg: En teknisk person med en idé, men som manglet mye av det som går på design, markedsføring og forretningsmodell. De med en komplett pakke og større satsing vil kunne få de større summene, sier han.

Millionstøtte
Dette er langt ifra den eneste støtten Capella IT har fått. Innovasjon Norge har skutt inn til sammen 370.000 kroner. Utdanningsdirektoratet har gitt ytterligere halvannen million kroner for utvikling av et såkalt multifunksjonelt læremiddel.

Det har gjort det mulig å satse fullt og helt på oppstartbedriften.

Han forteller at han valgte å satse på Windows Phone-plattformen fordi han har mest erfaring med å utvikle i .Net og C#. Han har imidlertid planer om å utvikle apper også til iOS og Android, men det blir først etter karantenetiden fra Microsoft utløper.

Drahjelpen fra Microsoft betyr ekstra oppmerksomhet fra Microsoft Norge, som i går sendte ut en egen pressemelding om appen. De kommer også til å promotere utgivelsen på markedsplassen sin.

Flere om beinet
Flere vil huske historien om Jean Baptiste Huyhn, matematikk-lektoren fra Elvebakken videregående skole i Oslo, som med selskapet WeWantToKnow allerede i 2012 gjorde suksess med spillet DragonBox, også det en mobil-app som lærer deg matematikk.

– Ble du inspirert av DragonBox?

– Vi har jo veldig lik bakgrunn. Saken er den at jeg har hatt ideen min lenge. Dette er noe jeg begynte å jobbe med i 2010. Så har de (WeWantToKnow) hatt bedre gjennomføringsevne og gjort kjempesuksess. Min app er mer hardcore skolematematikk. Det ser ikke ut som kortspill eller lignende. Det er også en konkurransemodus, der du kan konkurrere på tid. Hvis du er flink kan du konkurrere og bli best i fylket, landet eller hele verden.

Et annet poeng er at DragonBox ikke er utgitt til Windows Phone. Så for Microsoft er dette en kjempemulighet, ifølge Kolderup. – Det finnes ingen tilsvarende interaktiv app for matematikk, der du kan leke med matematikkoppgaver og oppdage hva det er mulig å gjøre, fortsetter han.

– Målet nå er at utgivelsen blir en suksess først blant de 4 prosentene som bruker Windows Phone i Norge. Med mange nedlastinger og gode tilbakemeldinger vil appen kunne gjøre det godt også i USA, England og Tyskland. Da er det ingen grenser for hvor mange du kan selge til.

– Lær nettnøytralitet av Norge!


Den danske teleanalytikeren John Strand skriver i en e-post at han har merket seg innlegget til Cyrus Mewawalla, Slutt på nettnøytralitet i USA.

– Vi er slet ikke enig i mange af de ting som Cyril Mewawalla siger, det er en forsimplet udlægning af det der sker her i USA og rundt om i verden, skriver Strand.

Mewawallas kommentar kom på bakgrunn av en dom i USA, der teleselskapet Verizon angrep nettnøytralitetsreglene til USAs teletilsyn FCC, se artikkelen Åpner for betalt «hurtigfil» på nett.

Det er Post- og teletilsynet som har utformet Den norske modellen for nettnøytralitet.

I dette debattinnlegget forklarer Strand hva han mener, og hvor han selv står. Digi.no har funnet det hensiktsmessig å publisere innlegget i den opprinnelige språkdrakten.


Nationale medier i lande som Frankrig, Tyskland, Spanien, Italien etc. burde støtte op om de lokale internetudbyder i diskussionen om netneutralitet – de sejler i den samme båd og de har de samme udfordringer som telebranchen.


John Strand leverer analyser av det internasjonale telekommarkedet gjennom sitt selskap Strand Consult.

Vi fra Strand Consult har fulgt netneutralitetsdebatten igennem en del år, og i vor seneste rapport Understanding Net Neutrality and Stakeholders’ Arguments har vi set på, hvad netneutralitet er, hvordan forskellige aktører ser på det, og hvordan man i en række lande håndterer netneutralitetsdiskussionen.

Lad mig starte med at slå fast, at vi mener, den soft-regulation-model, man har lagt op til i Norge, er den rigtige vej at gå.

I Norge har man valgt en model, hvor man prøver at skabe konsensus mellem de nationale aktører, der hver især bidrager økonomisk til det norske samfund.

Strand Consult mener at mange lande kan lære af Norge og den proces man er i gang med. I denne research note vil vi argumentere, hvorfor Norge går den rigtige vej, og hvorfor de norske medievirksomheder sidder i den samme båd som de norske internetudbydere. Den største udfordring med netneutralitetsdebatten er, at mange fejlagtigt tror, at det er en kamp med internetudbyderne på den ene side og indholdsudbydere på den anden side. I research noten Google, Apple and Microsoft discriminate in many ways har vi beskrevet en del af de mange former for diskrimination, der findes på nettet herunder den, der sker, i de mange led i værdikæden og ikke mindst på de enheder, som kunderne køber og bruger til at gå på nettet med.

Personligt mener jeg, at den internationale netneutralitetsdebatten bør nuanceres, man bør se på, hvem der bygger og driver infrastruktur, og hvem der bidrager økonomisk til det moderne samfund.

I langt de fleste lande er der mange virksomheder, og når man ser på teleselskaberne er de på samme måde som de store nationale medieaktører ofte lokalt eller regionalt forankret, hvilket betyder, at de skaber lokale arbejdspladser og betaler lokale skatter. Hvis man skal sige det meget enkelt, så er det sådan, at det nationale internet bliver bygget og drevet af den nationale teleindustri, og de nationale medier skaber indhold og arbejdspladser i det enkelte land og de betaler lokale skatter af de penge, de tjener i det land de arbejder i.

I alle lande er det sådan, at man på den ene side har en række nationale medievirksomheder, der er afhængige af, at der er nogle, der investerer i moderne telekommunikationsinfrastruktur, de kan levere deres lokale tjenester på.

Når man ser på aktører som Facebook, Google, Apple, Netflix etc., så er de alle virksomheder, der er så store og så internationale, at deres interesse for den lokale nationale infrastruktur er begrænset til, at det helst ikke skal koste dem noget at bruge den lokale infrastruktur til at tjene penge.

Det, at der er god infrastruktur i Norge, og det, at nordmændene er avancerede i deres brug af moderne teknologi, gør, at firmaer som Google, Apple, Facebook, Netflix etc. prioriterer Norge højt.

Hvis der ikke var nogle, der havde investeret i den moderne infrastruktur og uddannelsen af nordmændene, ville man nok have prioriteret Norge på samme måde, som man prioriterer små lande med begrænset infrastruktur og købekraft. Årsagen, til at Google, Apple, Facebook, Netflix etc. er i Norge, er, at de kan tjene gode penge på den infrastruktur, som norske aktører har bygget og driver – de er som græshopper, de er der så længe, der er noget, de kan spise, derefter flyver de videre.

Der er en årsag til at Netflix ikke er i Afrika og det skyldes ikke at folk i den region ikke interessere sig for internationale film og det skyldes ikke at der ikke er nok folk der har evnen til at købe og betale for Netflix – det skyldes at der i Afrika ikke er nok infrastruktur som Netflix kan pickyback´e på.

Når man ser på den internettrafikken i de fleste lande, så er splittet mellem lokaltrafik og trafik til internationale sites meget identisk med den, vi kender fra Danmark. I praksis så er det sådan, at Google, Facebook og YouTube genererer mere trafik end de 20 mest besøgte nationale websider i Danmark.

Hvis man ser på, hvad disse tre websider gør for fællesskabet ud over at levere nogle cool tjenester, så er det meget begrænset, specielt hvis man ser på, hvordan de bidrager rent økonomisk i form af arbejdspladser og skatter..

Hvis man ser på deres bidrag til den nationale infrastruktur, så kan man ikke ligefrem påstå, at de store amerikanske OTT-aktører (”Over The Top”) er dem, der investerer i den infrastruktur, som er fundamentet for det moderne internet.

Hvis man ser på, hvordan de bidrager til den norske samfundsøkonomi, så er det også yderst begrænset – en virksomhed som Google Norway tjente forrige år 1,9 million kroner og betalte 1,2 million kroner i skat, en virksomhed som Apple tjente 35,5 millioner kroner og betalte 10 millioner kroner i skat. Facebook har ikke selskab i Norge og det samme gælder vist også Netflix. De store amerikanske aktører bidrager med mindre til norsk økonomi på et år end medie- og telebranchen på en dag.

Det, virksomheder som Google, Facebook, Apple og Netflix gør rent skatteteknisk, er ikke ulovligt, det er rigtig smart, og det er deres måde at optimere deres skat på.

En stor del af indtægterne bliver allokeret til Irland og ved hjælp af en ”Double Dutch Irish sandwich” sparer de en masse penge i skat til den nationale stat. Hvis man ser på nationale teleselskaber og medievirksomheder, så er det sådan, at de alle har deres indtægter i de lande de arbejder i, og de betaler alle lokal skat, som bidrager til det nationale velfærdssamfund og den infrastruktur, som er fundamenter for det moderne samfund.

I mange lande og i EU taler man om infrastrukturfonde, som bl.a. skal bruges til at udbygge bredbånd i yderområder. Det store spørgsmål er, hvor disse penge skal komme fra, og hvis man ser på det skattegrundlag, der er i EU i dag, så bliver de nationale medie- og teleselskaber, som kommer til at betale for det og Facebook, Google, Apple og Netflix, der får glæde af disse investeringer.

Hvis man skal være grov, så kan man sige, at subsidierne til Google, Facebook, Apple og Netflix vil blive øget de kommende år i de lande hvor man bruger skatteydernes penge på bredbånd.

Vi fra Strand Consult mener, at det er vigtigt, at de nationale medie- og teleindustri forstår betydningen af en national løsning.

Vi mener, at den norske regulators forsøg på at skabe en national netneutralitetsløsning, der baserer sig på soft-regulation, er fundamentet for, at de, der betaler, og som er 100% afhængig af moderne infrastruktur i Norge, arbejder sammen. På Mobile World Congress i 2010 sagde Eric Schmidt i en debat til mig foran små 4000 mennesker, at det ikke var Googles målsætning at investere i infrastruktur.

For nogle måneder siden sagde den franske minister Fleur Pellerin med ansvaret for Small and Medium Enterprises, Innovation, and the Digital Economy, i en tale på en ETNO conference i Brussels:

Eller skal jeg sige det på en anden made, Google, Facebook, Facebook og Netflix har en stor interesse i nationale penge. Deres interesse for de nationale medievirksomheder, der bidrager til det lokale samfund / demokratiet og den nationale infrastruktur, er yderst begrænset, så længe de helt lovligt kan sende deres nationale profit i skattely i Irland – eller skal jeg sige det på en anden måde: Google, Facebook, Netflix og Apple er dybt afhængige af de subsidier, de får gennem de skatter, de nationale tele- og medievirksomheder betaler, og de investeringer, de laver.

Det er fundamentet for den indtjening, de har i de fleste lande.

I vor rapport Understanding Net Neutrality and Stakeholders’ Arguments ser vi på de udfordringer, der er, når det kommer til at diskutere netneutralitet. Vi ser på de mange aktører, der er i debatten, og hvordan de ofte glemmer at sætte sig ind i de udfordringer, der er i en verden, hvor en række OTT-spillere har skabt nogle forretninger, der er afhængige af de subsidier, som gratis adgang til nettet er, og hvor smarte skattemodeller skævvrider konkurrencen mellem nationale og internationale indholdsleverandører.

Telenor må åpne fiberet


Post- og teletilsynet (PT) pålegger Telenor å åpne fibernettet for konkurrentene. Årsaken er at Telenor har en sterk markedsstilling i Norge.

Vedtaket innebærer også at konkurrenters tilgang til Telenors fibernett, ikke blir underlagt direkte prisregulering. Post- og teletilsynet fattet vedtaket mandag, fem år etter forrige vedtak ble gjort. I 2009 konkluderte imidlertid PT med at det ikke var hensiktsmessig å regulere tilgangen til Telenors fibernett, fordi nettet på den tiden var svært begrenset i omfang.

– Telenor satser imidlertid nå i økende grad på fiberaksessnett, både ved egen utbygging og gjennom oppkjøp av konkurrenter, påpeker PT i det nye vedtaket.

PT mener dette er en utvikling som kommer til å fortsette. Derfor er det nødvendig å pålegge Telenor tilgangsforpliktelser også for denne typen infrastruktur nå, mener PT.

– På bakgrunn av de signaler Telenor har gitt, forventes det også at selskapets fibersatsing vil føre til en nedprioritering av kobberaksessnettet i noen områder. Dette forsterker behovet for regulering av Telenors fibernett, opplyser PT.

Vedtaket som ble fattet mandag, trer i kraft umiddelbart. Et annet vedtak som PT mandag fattet om innføring av lavere maksimalpris for konkurrenters tilgang til Telenors gamle kobberbaserte nett, trer i kraft 1. mars. (©NTB)

Tviholder på NSAs fullmakter


I august i fjor opprettet USAs president Barack Obama en egen gruppe rådgivere som skulle vurdere forholdet mellom personvern og etterretning. Rapporten ble overlevert 12. desember og gjort tilgjengelig for alle 18. desember: Liberty and Security in a Changing World (pdf, 308 sider).

Rapporten viser til at Edward Snowdens lekkasjer av graderte dokumenter fra etterretningstjenesten NSA var årsaken til at gruppen ble opprettet. Den anbefaler mange tiltak for å avgrense NSAs fullmakter og styrke amerikanske borgeres personvern.

Fredag holdt Obama en varslet tale der han gikk gjennom hvilke tiltak han mener er nødvendig: Results of our Signals Intelligence Review. Noen tiltak gjennomføres straks. Andre må gjennom en politisk prosess for å utformes i nærmere detalj. Som tidligere meldt, ønsker presidenten å tvinge kongressen til å gjøre de samme avveiningene som han selv.

New York Times satte av fire journalister til å gjennomgå talen i detalj og sammenlikne den med anbefalingene i den 308 sider lange rådgiverrapporten. Betraktningene under bygger i stor grad på denne artikkelen: Obama’s Changes to Government Surveillance.

Lagring av teledata
Snowden-lekkasjer offentliggjort i juni viste at NSA samlet metadata om alle amerikanske telefonsamtaler, og lagret dem i fem år. De viste også at agentene sto fritt til å kartlegge metadata for telefonsamtaler opptil tre «hopp» unna personen de mente å ha skjellig grunn til å mistenke for tilknytning til terrorisme. Tre hopp vil si at dersom A er mistenkt, og A har ringt til B, kan NSA kartlegge alle telefonsamtalene ikke bare til A og B, men også til alle Bs samtalepartnere C, samt alle Cs samtalepartnere D.

Rådgivergruppen mener det er påkrevd at NSA har tilgang til metadata fra alle amerikanske telefonsamtaler, men mener lagringstiden bør reduseres fra fem til to år. Obama er enig i å gi NSA tilgang til dataene. Han tar ikke standpunkt til lagringstiden: Denne beslutningen skal overlates til kongressen.

Rådgivergruppen anbefaler at NSA-agentene ikke står fritt til å kartlegge etter eget forgodtbefinnende, men må innhente tillatelse fra en dommer for hvert søk. Den anbefaler at søk begrenses til to hopp, altså stoppes ved Bs samtalepartnere C. Hvem C har ringt til skal ikke NSA bry seg om. Obama støtter begge anbefalingene, bortsett fra at han mener dommertillatelse kan innhentes på etterskudd når NSA føler det må handles raskt.

En annen anbefaling fra rådgivergruppen er verken NSA eller andre offentlige instanser skal lagre teledata. Lagring skal skje privat, enten hos operatørene selv, eller i regi av et eget konsortium. NSA skal altså kunne søke i metadata fra telefonsamtaler, men ikke lagre dem.

Obama støtter denne anbefalingen. Han vil ikke pålegge denne endringen umiddelbart, men vil at kongressen skal trekkes inn i en prosess for å avgjøre hvordan den skal gjennomføres.

Lagring av innhold i telefoni og meldinger
Snowden-lekkasjer viser at NSA fanger opp og lagrer innholdet i telefonsamtaler, e-post og andre typer meldinger, såfremt minst én av partene er utenlandsk statsborger, og følgelig ikke dekket av det fjerde tillegget til den amerikanske grunnloven som forbyr ransaking uten rettslig kjennelse.

Rådgivergruppen sier det er greit at NSA fanger opp og lagrer disse meldingene, men krever at agentene må innhente en rettslig kjennelse for hvert søk i de aktuelle databasene. I talen sa Obama seg enig i at NSA ikke skal stå fritt til å søke, men han nevnte verken rettslig kjennelse eller andre konkrete tiltak. I stedet sa han at han ville be justisministeren og den nasjonale etterretningsdirektøren utrede.

Hemmelige pålegg om å avgi informasjon
I henhold til amerikansk lov, kan det føderale politiet FBI pålegge bedrifter å overgi kundeopplysninger, og samtidig pålegge bedriften munnkurv om at den har fått dette pålegget. Yahoo, Microsoft og Google er blant dem som har protestert mot denne ordningen, kjent som «nasjonale sikkerhetsbrev», «National Security Letters».

Rådgivergruppen anbefaler at FBI pålegges å innhente en rettslig kjennelse for hvert sikkerhetsbrev.

Obama avviser denne anbefalingen. Han sier derimot at bedriftenes taushetsplikt skal være begrenset i tid, og at de skal kunne informere om både hva slags opplysninger FBI ber om, og hvor mange kunder det gjelder.

Overvåking av utlendinger
USA har erkjent at NSA avlyttet mobilsamtalene til blant annet Tysklands statsminister Angela Merkel og Brasils president Dilma Roussef. Merkel har fått en unnskyldning. Roussef har ikke.

Rådgivergruppen anbefaler at det opprettes spesielle prosesser for å avgjøre avlytting av framstående utlendinger, og at selve avgjørelsen tas «på høyeste nivå».

Obama sier USA skal fortsette å overvåke «venner og allierte» der det er påkrevet av hensyn til den nasjonale sikkerhet. «Nære venner og allierte» skal i prinsippet ikke overvåkes. Det innebærer at «flere dusiner» utenlandske ledere skal ikke overvåkes. Hvilke land det dreier seg om, er ikke oppgitt. Hvor høyt oppe i hierarkiet en utenlandsk leder må stå for at USA ikke skal overvåke vedkommende, er heller ikke kjent.

Snowden-lekkasjer viser at NSA samler opp informasjon fra utenlandske nettverk, både metadata og meldingsinnhold.

Rådgivergruppen anbefaler at amerikansk etterretning skal holde seg til de samme personvernreglene ved overvåking av utenlandske statsborgere som ved overvåking av amerikanere.

Obama avviser dette prinsippet. Han mener USA ikke kan gi utlendinger det samme personvernet som amerikanere.

Det han åpner for er tiltak for å begrense både lagringstid for data om utlendinger, og hva slags søk som kan gjennomføres i denne informasjonen.

Hemmelig domstol
NSA er i dag underlagt en domstol kjent som FISA, etter «Foreign Intelligence Surveillance Act» en lov fra 1978. Domstolens saksbehandling er i prinsippet hemmelig.

Elleve dommere tjenestegjør ved FISA-domstolen. De utnevnes av lederen for USAs høyesterett, «Chief Justice of the United States», etter eget forgodtbefinnende. Medlemmer av USAs høyesterett sitter til de går av eller dør. De utnevnes av presidenten. Utnevnelsene godkjennes av senatet. Også lederen for høyesterett utnevnes på samme vis. Dagens leder, John Roberts, ble utnevnt i 2005 av daværende president George W. Bush.

I juli i fjor dokumenterte New York Times at FISA-dommerne ikke bare er håndplukket av Roberts, de følger også hans konservative sinnelag.

Saksbehandlingen ved FISA-domstolen er også spesiell: Alle saker presenteres av USAs justisdepartement, uten motpart. Ingen, utenom dommerne selv, kommer med motforestillinger.

Rådgivergruppen har to anbefalinger vedrørende FISA-domstolen: Den ber om at det opprettes en egen instans som motpart til justisdepartementet. Den ber om at FISA-dommere utnevnes på en måte som sikrer større bredde.

Obama går med på å opprette en motpart til justisdepartementet slik at FISA-dommerne får høre motforestillinger de ikke selv kommer på, men bare i betydningsfulle saker.

Presidenten nevnte ikke dommerutnevnelser i talen. Ifølge avisen vil ikke Obama stille seg mot en endring i samme retning som den rådgivergruppen anbefaler.

Kybersikkerhet
Blant Snowden-lekkasjene fra NSA er en femårsplan for signaletterretning for årene 2012 til 2016, der det slås fast at etterretningsorganisasjonen ikke bare har ambisjoner om å være verdens ledende kryptografimiljø, men at de også sikter mot å kunne knekke all kommersiell kryptering.

Amerikansk IT-bransje peker på at dette er en dødsdom over all eksport av amerikansk teknologi for IT-sikkerhet: Hvem vil finne på å kjøpe løsninger basert på amerikansk kryptering når det er slik at amerikansk etterretning sitter med bakdører?

Den samme amerikanske IT-bransjen har også merket seg i at NSA, i stedet for å bidra til å gjøre amerikanske IT-produkter så sikre som mulig, i stedet samler på sårbarheter med tanke på å kunne gjennomføre egne «nulldagsangrep» når dette skulle være nødvendig.

En uke før Obamas tale, altså fredag 10. januar, var det et møte mellom ledere i Obamas stab og representanter for blant annet Google, Microsoft, Twitter og Yahoo, med NSA som tema. IT-selskapene var opptatt, ikke bare av IT-sikkerhet, men også av NSAs innbrudd i deres nettverk (se artikkelen Skal gjøre det vanskeligere for NSA).

Rådgivergruppen anbefaler at NSA kun helt unntaksvis bruker nulldagssårbarheter til angrep og overvåking, og at all virksomhet med tanke på å undergrave kommersiell IT-sikkerhet opphører.

Obama tok ikke opp noe av dette i talen. Hans stab sier til avisen at man fortsatt vurderer gruppens anbefalinger.

Til slutt kan det nevnes at Obama, før talen, avviste rådgivergruppens anbefaling om å frata NSA-sjefen vervet som leder for Cyber Command, USAs enhet for kyberkrig.

En annen anbefaling, om å avslutte eller i hvert fall minske NSAs avhengighet av private kontraktører, ble ikke nevnt i Obamas tale. Snowden arbeidet, som kjent, ikke for NSA. Han arbeidet for et privat selskap med oppdrag for NSA, og han fikk fullmakter tilsvarende dem til NSAs egne agenter.

Nettlesertillegg kjøpes opp


Google har ifølge Wall Street Journal slettet to Chrome-utvidelser fra Chrome Web Store som følge av klage fra brukerne. De to utvidelsene, «Add to Feedly» og «Tweet This Page», har relativt nylig skiftet eiere, som uten varsel har endret funksjonaliteten til utvidelsene slik at de setter inn annonser på vilkårlige websider. Ingen av de to utvidelsene skal ha vært veldig utbredt – Add to Feedly skal ha hatt 32 000 brukere – men skadevare-utgivere skal også ha henvendt seg til utgivere av mer populære utvidelser. I tillegg til tilbud om oppkjøp, har utgiveren av utvidelsen «Honey» mottatt forespørsler om utlevering av brukerdata med løfter som sekssifrede dollar-beløp per måned. Denne utvidelsen har drøyt 700 000 brukere.

Like mye fikk ikke Amit Agarwal, utvikleren av nevnte Add to Feedly. Han fikk en dag et tilbud om et firesifret besøk for utvidelsen som bare hadde brukt noen få timer på å lage, og slo til. Ifølge Ars Technica ble pengene sendt via PayPal og utvidelsen overført til en annen Google-konto. Etter en måneds tid ble utvidelsen endret av de nye eierne.

Chrome laster i utgangspunktet ned nye oppdateringer til utvidelsene helt automatisk, uten at brukerne varsles om dette. Det er ikke sikkert varsling eller manuell oppdatering ville ha gjort noen stor forskjell angående problemstillingen over. For endringene oppdages jo normalt ikke av brukerne før oppdateringen er installert. Enkelte utvidelser sørger likevel for at brukeren blir vist en oversikt over endringene som er gjort, etter at den oppdaterte utvidelsen har blitt installert. Men det er langt fra alltid tilfellet.

Bli varslet
Det er uansett mulig å bli varslet når oppdateringer til utvidelsene auto-installeres. Også dette gjøres mulig ved hjelp av en Chrome-utvidelse, men denne er laget av Google-medarbeideren François Beaufort, som nok ikke kommer til å selge den til skadevareleverandører med det første.

Google varslet nylig en innstramming av reglene for hvordan Chrome-utvidelsene skal kunne opptre. Angående annonser og utvidelser tillates det ikke at annonser forstyrrer funksjonalitet eller opprinnelige annonser på siden. Det kreves dessuten at slik atferd er fremlagt for brukeren. Dette må også gjelde dersom atferden til utvidelsen endres etter at utvidelsen har blitt tatt i bruk.

Firefox
Problemet med utvidelser som overføres til nye, ondsinnede eiere skal ikke være noe som kun gjelder Chrome. Ifølge Wall Street Journal ble det skrevet om et slikt uheldig eierskifte av en Firefox-utvidelse allerede for et år siden.

Lenovo lukter på IBM-servere


I 2005 kjøpte kinesiske Lenovo PC-divisjonen til IBM. Nå tyder mye på at selskapet også vil snappe opp IBMs virksomhet innen x86-servere, melder Bloomberg News.

IBMs x86 serverdivisjon har vært til salgs lenge, men det er få aktører som har meldt sin interesse. I fjor ble det kjent at Lenovo brøt forhandlingene ettersom de ikke ble enige med «Big Blue» om prisen. Men samtalene skal imidlertid ha fortsatt på bakrommet.


Lenovos toppsjef, Yang Yuanqing, skal være interessert i å snappe opp IBMs x86-servere.

Bloomberg News sin kilde opplyser at Lenovo har gjennomført en grundig gjennomgang, due dilligence, av IBM-divisjonen som har en anslagsvis verdi på mellom 2,5 og 4,5 milliarder dollar, mellom 20 og 38 milliarder norske kroner. Kilden til Bloomberg sier at det kan komme en kunngjøring om salget allerede innen noen uker.

At Lenovo er sultne på å kjøpe opp ny virksomhet er viden kjent. Toppsjef Yang Younqing har tidligere signalisert at de ser på oppkjøpskandidater for å veie opp for et kraftig fallende PC-marked. Lenovo gikk i fjor forbi HP som verdens største PC-produsent.

Hverken IBM eller Lenovo har ønsket å kommentere saken.

– Kollapsen kunne ikke unngås


Oslo (NTB/digi.no): Telenor mener det ikke er mulig å unngå at mobil- og internett faller ut i så omfattende branner som den som rammet Lærdal.

Telenors sentral, som var knutepunkt for mobil, fasttelefon og bredbånd og videre kommunikasjon til andre basestasjoner i området, var blant bygningene som ble slukt av flammene.

– Hvis en sånn brann ikke skulle gitt disse konsekvensene, kunne vi ikke hatt et bygg. Da måtte vi hatt ett fjellanlegg, og det har ikke Telenor i 428 kommuner, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen til NTB.

Han mener det ikke ville hjulpet på situasjonen om man hadde hatt alternativ infrastruktur, som doble samband.

Han forteller at det er flere steder i Norge hvor en og samme sentral håndterer all kommunikasjon, men vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke gå inn på hvor.

– Dette er en vurdering vi gjør for hvert enkelt sted. Det er ikke slik alle steder, men i Lærdal er det slik, sier han.

Også Netcom sitt nett ble rammet av at Telenors sentral brant ned. Totalt 14 basestasjoner i Netcoms nett er nede som følge av dette, selv om basene selv ikke ble rammet av brannen.

– NetComs ingeniører ankom Lærdal søndag kveld og jobber intenst med å få i drift en av basestasjonene i Lærdal sentrum. Vi håper denne stasjonen vi vil være på lufta i formiddag. I tillegg er en mobilvogn med en midlertidig basestasjon med eget aggregat på plass ved branntomten i Lærdal, og våre ingeniører har startet arbeidet med å få satt denne på lufta som en midlertidig løsning, opplyser Netcom på sine nettsider.

Telenor ha sendt en beredskapskonteiner som inneholder en ny sentral, men det tar noen dager før den er i drift. En av basestasjonene som dekker Lærdal er også kommet i gang igjen, og Telenor har sendt en mobilvogn for å gi ytterligere kapasitet. (©NTB)

OpenBSD reddet av rik velgjører


OpenBSD var truet av nedleggelse da de rett før jul varslet om økonomiske problemer.

Åpen kildekode-prosjektet, som er kjent for sitt sikkerhetsorienterte operativsystem, manglet da 20.000 kanadiske dollar (drøyt 112.000 kroner) i årlig strømregning.

Foruten salg av dvd-plater har prosjektet minimalt med inntekter. I likhet med flere andre kjente åpen kildekode-prosjekter er de derfor avhengig av milde pengegaver.

Den rumenske mangemilliardæren Mircea Popescu ble redningen, ifølge Slashdot.

Popescu eier markedsplassen MPEx og skal angivelig være god for over fire milliarder kroner i bitcoin.

OpenBSD-grunnlegger Theo de Raadt ønsket seg helst et selskap som kunne ta seg av strømregningen på lengre sikt, men må foreløpig nøye seg med at prosjektet nå er reddet for ett år.

Kina lanserer nytt OS


Kina avduket i forrige uke et nytt Linux-basert operativsystem døpt China Operating System (COS), ifølge det statlig kontrollerte Folkets Dagblad.

I lys av avsløringene av amerikansk etterretnings gjennomgripende overvåkning oppgis dette å være av strategisk avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet.

COS er utviklet «fullstendig på egenhånd», med sikte på bred utnyttelse til alt fra pc-er til smarttelefoner, tv-bokser og andre enheter, ifølge uttalelser fra programvareinstituttet ved Det kinesiske vitenskapsakademiet (ISCAS).

Dets egenskaper inkluderer støtte for HTML5-basert webapplikasjoner, samt kjøring av Java-baserte apper. Allerede ved første utgivelse hevdes det at COS er kompatibel med over 100.000 applikasjoner.

Ifølge plattformens egne nettsider er COS et forsøk på å bryte ned «monopolet» som Microsoft, Apple og Google i dag nyter innen mobile operativsystemer.

– Etablerte operativsystemer i åpen kildekode har mange problemer, enten de er basert på Ubuntu eller Android finnes det mange skjulte sikkerhetshull, egnet for å kontrollere personlige enheter, hevder akademiet.

I forbindelse med avdukingen kritiserte sjefen for ISCAS Apple iOS for å være et lukket økosystem, mens både Windows Phone og Android ble stemplet for å ha «dårlig sikkerhet». Androids «beryktede fragmenteringsproblemer» ble også fremhevet, melder Engadget.

– Kina-plagiat
Ikke alle fester lit til påstandene om at COS er utviklet helt fra bunnen av. Skjermbildene som er utgitt minner mistenkelig om Android.

Kinesiske nettbrukere lot seg iallfall ikke imponere. Initiativet ble slaktet i meldinger på det sosiale nettsamfunnet Sina Weibo, som er Kinas svar på Twitter. Ifølge nettstedet Quartz ble plattformen møtt med hard kritikk i over 170.000 meldinger.

– Hva står COS egentlig for? COPY OTHER SYSTEM? Men det ser faktisk ut som en blanding mellom Apple, Android, Symbian og Blackberry, skriver en.

En annen lot ironien skinne igjennom, da han oppfordret kommunistpartiets medlemmer, kamerater og ledere om å «kaste vekk sine iPhone-telefoner og umiddelbart erstatte dem med deres fantastiske nye hjemmesnekrede alternativ».

Kinesiske myndigheter har også tidligere forsøkt seg med Android-kloner, som Ophone, et alternativ som teleoperatøren China Mobile lanserte i 2009, tilsynelatende uten nevneverdig suksess.

Internett i gamle dager


Hvis du tror nettavis er et konsept født etter at World Wide Web ble introdusert tidlig på 1990-tallet, så tro om igjen.

Her kan vi bringe et tilbakeblikk i form av et tv-innslag, vi nylig snublet over på Youtube, som viser hvordan det hele kunne arte seg for riktig lenge siden.

– Tenk å skru på hjemmedatamaskinen for å lese dagens avis til morgenkaffen. Det er faktisk ikke så utenkelig som du skulle tro, forteller reporteren.

Året er 1981. Reportasjen viser at allerede da fantes en håndfull amerikanske aviser som eksperimenterte med elektronisk publisering.

Riktignok helt uten hypertekst, lenker eller nevneverdig mulighet for interaktivitet, men du kunne lese avisen i sin helhet.

Antallet potensielle lesere var det ikke mye å skryte av. I hele San Franciscos Bay-område, som blant annet inkluderer Silicon Valley og i dag har over 7 millioner innbyggere, antok man den gangen at 2-3.000 hjem hadde egen personlig datamaskin.

Hvis noen av disse i tillegg investerte i modem og dyre teleskritt kunne de i prinsippet koble seg mot internett for å lese datidens spede forsøk på nettavis.

– Fantastiske muligheter, ikke minst til å kopiere innhold for å skrive det ut senere. Dette må jo være avisenes fremtid, sier en tidlig bruker i reportasjen.

Sanndrømt
Ingeniører så allerede da levende for seg hvordan man i fremtiden ville kunne få «alle slags aviser og publikasjoner» levert rett på skjermen. Men det kom nok til å ta noen år…

Særlig praktisk var det imidlertid ikke. I 1981 tok det over to timer å laste ned datidens digitale aviser over den kobber-baserte telefonlinjen. Dyrt var det også.