Mens de fleste inntil nylig kanskje tok personvernet sitt som litt for gitt, har avsløringene fra Edward Snowden om omfanget av overvåkningen som NSA og andre driver med, fått mange til å tenke seg om på nytt. Aldri før har vel interessen for personvernløsninger vært høyere enn nå.

Timingen er derfor glimrende når spanske Geekspone i samarbeid med Silent Circle nå skal tilby en smartmobil hvor det loves at hovedprioriteten er privatliv, personvern og kontroll.

Geeksphone er en liten aktør som nok er mest kjent for å satse på Firefox OS, men selskapet har også også levert Android-baserte enheter. Silent Circle tilbyr krypterte telefoniløsninger til smartmobiler, nettbrett og pc-er. President og medgründer i Silent Circle er Phil Zimmermann, som i 1991 skapte krypteringsløsningen Pretty Good Privacy (PGP). Det er ikke kjent om noen har greid å knekke PGP.

Det at Zimmermann er med på laget som står bak den kommende smartmobilen, som kalles for Blackphone, bidrar i alle fall til å gi den mer oppmerksomhet.

Det er foreløpig ikke så mye som er kjent om selve telefonen. På Blackphone-nettstedet heter det at telefonen skal være ulåst og fungere hos alle GSM-operatører. Den skal ha en ytelse på høyde med det beste fra andre mobilprodusenter.

Operativsystemet er en spesielt tilpasset utgave av Android som kalles for PrivatOS. Det leveres «uten de vanlige kompromissene», heter på det på Blackphone-nettsteder.

På telefonen skal det være installert de verktøy som er nødvendige for at brukeren skal kunne ta kontroll over sin mobile tilstedeværelse og digitale fotavtrykk. Den skal sikre at ingen kan holde øye med brukeren uten brukerens kunnskap.

Blant annet skal bruken kunne ringe og motta sikre telefonsamtaler, utveksle sikre tekstmeldinger og utveksle og lagre sikre filer. Det loves også sikre videosamtaler, anonym bruk av nettleseren og aktiv bruk av VPN.

Blackphone skal kunne forhåndsbestilles fra og med den 24. februar, da telefonen sannsynligvis blir avduket under Mobile World Congress i Barcelona.

Tokyo (NTB-AFP): Dataspillselskapet Nintendo falt 6,14 prosent på børsen i Tokyo mandag etter å ha meldt om salgssvikt for sin siste spillkonsoll.

Nintendo meldte fredag at de bare regner med å selge 2,8 millioner av konsollen Wii U i løpet av regnskapsåret, en kraftig nedjustering fra det tidligere anslaget på 9 millioner. Nintendo har fått store problemer med å møte konkurransen fra Sonys Playstation 4 og Microsofts Xbox One.

I løpet av handledagen var Nintendo-aksjen ned hele 19 prosent, men hentet seg inn mot stengetid.

Nikkei-225-indeksen endte på 15.641,68 poeng mandag, ned 0,59 prosent, mens den bredt sammensatte Topix-indeksen falt 0,27 prosent til 1.293,86 poeng. (©NTB)

Å forutse hva kundene kommer til å gjøre kan gi enorme gevinster. Er det ett selskap som har både evne og motivasjon til å gjøre dette så er det e-handelskjempen Amazon. De fikk i desember innvilget et patent for hva de kaller «forventet levering» eller «anticipatory shipping».

Hensikten er å sende en vare til deg som kunde, før du har trykket «kjøp» i nettbutikken.
Det er lett å tenke seg at dette vil ha betydelig effekt på leveringstid, og dermed gjøre det lettere for Amazon å få kunden til å kjøpe varen hos seg, fremfor fysiske butikker.

I patentet, som omtales av Wall Street Journal, trekker Amazon selv frem at tiden det går mellom bestilling til levering gjør at mange kunder ikke kjøper via netthandel, men heller fysiske butikker.

Patentet finner du her.

Ved å bruke historikk på kunders kjøp og søkevaner kan Amazon «forutse» av hva vedkommende vil kjøpe neste gang. Faktisk kan Amazon danne seg et skremmende godt bilde av hva du vil kjøpe, blant annet ved å måle hvor lenge musepekeren er over bildet av varen på nettsiden.

Tanken er å sende varen de tror kunden vil bestille til et distribusjonssenter så nær kunden som mulig – og så tilby varen med nesten umiddelbar levering.

Det fremgår ikke av patentet hvor mye tid Amazon forventer å spare på å sende ut varene, men det sier seg selv at dette kan være særdeles tidsbesparende for handelsgiganten.

Selskapet har helt siden etableringen i 1995 vært en innovatør og drivende kraft i verdens ehandel. Først ble selskapet en gigant i salg av fysiske bøker, og har drevet flere amerikanske bokandelskjeder ut av business.

De revolusjonerte også bokmarkedet med å innføre ebok-leseren Kindle, som nå har utviklet seg til en leveringsplattform for en rekke digitale medieprodukter. Amazon har også lenge beveget seg inn i de fleste ehandels-områder i konkurranse med fysiske butikker – som synes å være gigantens hovedkonkurrent.

Det amerikanske selskapet Dropbox, som lar kundene oppbevare filer i nettskyen, har skutt frem de siste årene. Stadig flere bruker den fikse tjenesten, som lett lar deg få tilgang til og dele dokumenter og filer.

Ifølge Wall Street Journal har selskapet hentet inn en kvart milliard dollar, 1,5 milliarder norske kroner, fra ventureinvestorer som vil bli med på festen. Prisen de måtte betale for aksjene tilsvarer en markedsverdi på svimlende 10 milliarder dollar, 61,2 milliarder norske kroner. Dette er mer enn hva aksjene til det norske industrikonsernet Norsk Hydro verdsettes til på Oslo Børs.

Hvem som har investert penger i selskapet er omgitt med et tykt slør av taushet, men ifølge kilder Wall Street Journal har snakket med skal det være flere eksisterende aksjonærer som har puttet ferske penger inn i selskapet. Siden 2011, da selskapet også hentet inn kapital, har verdien mer enn doblet seg. Hvordan selskapet gjør det finansielt er ikke godt å si – da de ikke plikter å avlevere offentlige regnskap. Men kilder sier at de forventer å omsette for 200 millioner dollar i 2013.

Kapitalen skal brukes for å posisjonere selskapet for bedriftsmarkedet. De skal ifølge den amerikanske finansavisen ha fire millioner bedriftskunder, som fremover vil få tilbud om en rekke ekstratjenester som skal gjøre det lettere, sikrere og bedre å dele bedrifters dokumenter via Dropbox sine løsninger. Totalt skal selskapet ha 200 millioner brukere.

Stadig svakere pc-salg og begrenset fotfeste innen smartmobil- og nettbrettsegmentene gir tøffere tider for Intel. Selskapet kunngjorde rett før helgen planer om å redusere antallet ansatte omtrent fem prosent. Dette skriver Reuters, som oppgir at Intel nå har 107 000 ansatte.

– Intel vil tilpasse ressursene til å møte forretningsbehovene dette året. Dette vil inkludere rettet reduksjon i arbeidsstokken, i tillegg til omgruppering av ressurser, skriver Intel i en uttalelse som er gjengitt av blant annet CNET News.

– Selv om vi venter at antallet ansatte vil bli redusert med omtrent fem prosent i år, kunngjør vi ikke avskjedigelser. Når vi snakker om reduksjon i arbeidsstokken er det en rekke ting som kan skje. Dette inkluderer overflytting, frivillige programmer, pensjonering og gjennom naturlig avgang.

Intel kom torsdag med regnskapstall for fjerde kvartal av 2013. Tallene viser at omsetningen til selskapet fortsetter å falle, men det kan se ut til at fallet i pc-segmentet er i ferd med å flate ut. Pc-segmentet utgjør fortsatt over 60 prosent av Intels omsetning, men andelen har blitt lavere det siste året. Intel kan til gjengjeld vise til økt omsetning i serversegmentet.

– Hyperaktivt! Dette er beskrivelsen visepresident og analytiker i Gartner, Ken Dulaney, har om markedet for mobilapplikasjoner. Analyseselskapet kom denne uken med en rapport hvor selskapet forsøker å spå utviklingen i dette markedet i årene framover.

Fra et utviklerståsted er ikke rapporten lystelig lesning. Konklusjonen er at svært få applikasjoner, 0,01 prosent – én av 10 000, vil bli ansett som en finansiell suksess av utviklerne i perioden fram mot 2018.

Bakgrunnen for dette er hvordan applikasjonskundene i økende grad velger applikasjoner å installere på sine mobile enheter. Ifølge Gartner skjer dette stadig mer på bakgrunn av anbefalinger fra venner, sosiale nettverk, annonsering eller anbefalingsmotorer.

– Det enorme antallet av mobilapplikasjoner kan bety at mobil er en inntektsstrøm som vil bringe rikdom til mange. Men vår analyse viser at de fleste mobilapplikasjoner ikke fører til fortjeneste og at mange mobilapplikasjoner ikke er laget for å generere omsetning, men i stedet for å skape merkevaregjenkjennelse og produktbevissthet, eller bare er laget for moro skyld. Applikasjonsutviklere som ikke erkjenner dette, vil kunne oppleve fortjeneste som noe unnvikende, sier Dulaney.

Overflod
Om mobilapplikasjonsmarkedet sier han at det finnes mer enn 200 leverandører som tilbyr applikasjonsutviklingsplattformer for mobil. Det er flere millioner utviklere som benytter enten disse verktøyene åpen kildekode-verktøy for å lage applikasjoner. I tillegg finnes det svært mange gode applikasjoner som tilbys gratis. Det gjør at brukernes forventninger til applikasjoner man faktisk må betale for, er svært høye.

– Det er så mange applikasjoner som er gratis og som aldri vil generere omsetning direkte. Gartner spår at 94,5 prosent av alle nedlastinger vil være gratis innen 2017. Videre, blant de betalte applikasjonene, vil omtrent 90 prosent bli lastet ned sjeldnere enn 500 gnager om dagen og skape inntekter på mindre enn 1250 dollar per dag. Dette vil bli enda verre i framtiden når konkurransen hardner til, spesielt i vellykkede markeder, sier Dulaney.

Nå høres kanskje ikke 1250 dollar, omtrent 7700 kroner, per dag så galt ut – for en enkeltutvikler. Men knappe tre millioner i inntekt per år er ikke mye for en bedrift med flere ansatte. Mange applikasjoner blir riktignok laget av enkeltutviklere, og noen av dem blir også økonomiske suksesser uten at det har blitt investert mye penger på design, utvikling og markedsføring. Men det er langt fra normen.

HTML5
Gartner mener at nettleseren til smartmobilene vil spille en enda større rolle i årene som kommer.

– Minst tre plattformer (Android, iOS og Windows) vil oppnå betydelig økt markedsandel i segmentene for smartmobil, nettbrett og pc, noe som krever at mange organisasjoner støtter flere plattformer med både forbruker- og arbeidstaker-rettede applikasjoner. Selv om det finnes mer en 100 «plattformuavhengige» utviklingsverktøy, involverer de fleste av dem tekniske eller kommersielle kompromisser, slik som låsing til temmelig nisjepreget teknologi og små leverandører. Dette vil øke interessen for HTML5 som en forholdsvis standardisert, bredt tilgjengelig og plattformnøytral leveranseteknologi, sier Dulaney.

Gartner mener at HTML5 vil være det beste valget av tilgjengelig og plattformnøytral teknologi for leveranse av sofistikerte applikasjoner med god brukeropplevelse. Men mener at områder som ytelse, fragmentering og manglende modenhet vil være til utfordring for utviklere i flere år framover.

Intel la natt til fredag fram regnskapet for fjerde kvartal og fjoråret i sin helhet.

IT-bransjens værhane har lagt bak seg et utfordrende år. Antall solgte pc-er falt kraftig, og mer enn noen gang tidligere. Intel har også problemer med å slå igjennom med komponenter til smarttelefoner og nettbrett.

2013-tallene viser at Intels omsetning fortsatte å falle, ned 1,13 prosent til 52,7 milliarder dollar. Driftsresultatet falt 16 prosent til 12,3 milliarder dollar, mens nettoresultatet er ned 13 prosent til 9,6 milliarder dollar.

Innen pc-er falt omsetningen med 4,25 prosent til 33,04 milliarder dollar for året. Lysglimtet er at nedgangen ser ut til å flate ut.

I fjerde kvartal solgte de pc-komponenter og prosessorer for 8,56 milliarder dollar. Det er identisk med samme periode i 2012, mens driftsresultatet økte fra 3,16 til 3,55 milliarder dollar.

– Vi hadde et solid fjerde kvartal med tegn til stabilisering i pc-segmentet og økonomisk vekst fra fjoråret, sier Intel-toppsjef Brian Krzanich i en kommentar til regnskapet.

Prognosene Intel la frem for inneværende år skuffet imidlertid markedet. De forteller om en nullvekst, mens analytikere hadde regnet med 1,2 prosent økt omsetning. Markedet svarte med å sende aksjekursen ned tre prosent går, ifølge Wall Street Journal.

Brikkegiganten opererer med fem forretningsområder i sitt årsregnskap. Foruten pc er det datasenter, mobil (inkludert nettbrett og minibærbare), programvare med tjenester, og «alt annet».

PC-segmentet utgjorde 65 prosent av Intels omsetning i 2012. I fjor ble denne andelen redusert til 63 prosent.

Innen servere (datasenter-segmentet) er omsetningen økt fra 10,51 til 11,24 milliarder dollar, en oppgang på nærmere 7 prosent. Antall leverte enheter økte bare marginalt, det er høyere snittpriser som drar opp.

Programvare og tjenester økte omsetningen 5 prosent til 2,5 milliarder dollar og bidro med en ørliten pluss til bunnlinjen, mens tapene innen mobil-segmentet fortsetter å balle på seg.

Mobil-vansker
Mobil, et segment de formelt kaller «other Intel architecture operating segments» belastet årsregnskapet med et underskudd på 2,45 milliarder dollar, litt over en milliard dollar verre enn året før.

Dessverre for Intel faller også omsetningen i denne kategorien. Ned 6,5 prosent til 4,09 milliarder dollar. Foruten prosessorer og komponenter til mobil, nettbrett og minibærbare inkluderer denne posten blant annet også innmat til trådløs kommunikasjon og integrerte systemer for ulike bransjer.

Stadig flere typer apparater blir tilgjengelige på Internett. Denne utviklingen blir kalt for «Tingenes internett». Som digi.no nylig skrev, er det en betydelig risiko knyttet til denne utviklingen. Lite fokus på sikkerhet fra produktleverandørenes side, er en vesentlig til dette. Men kanskje like ofte skyldes det slapphet eller manglende kunnskaper hos brukeren. Likevel er det få som til har opplevd eller oppdaget at smart-tv-en eller kjøkkenmaskinen har blitt invadert av uvedkommende.

I går kunngjorde Proofpoint, et amerikansk, Nasdaq-notert IT-sikkerhetsselskap at man har oppdaget noe som sjeldent som et spamnettverk delvis basert på Tingenes internett.

Mens det er ganske ordinært at uønsket eller ondsinnet e-post sendes fra invaderte pc-er i et botnett, var Proofpoints oppdagelse alt annet enn ordinær. I en kampanje som varte fra den 23. desember til den 6. januar ble det sendt ut store mengder spammeldinger som ikke bare stammet fra pc-er og mobiltelefoner, men også fra mer enn 100 000 enheter av annet slag. Dette omfattet selvfølgelig hjemmenettverksrutere, men også multimediesentre, tv-er og i alle fall ett kjøleskap, som var blitt omgjort til det Proofpoint kaller for «thingbots».

I løpet av perioden meldingene sendt ut i skurer på 100 000 meldinger, tre ganger om dagen. Ikke i noe tilfelle ble det sendt mer enn 10 meldinger fra samme IP-adresse, noe som gjør det vanskelig å blokkere utsendingen. Mer enn 25 prosent av meldingene ble sendt av enheter som ikke er pc-er eller mobile enheter.

Enkelt
Ifølge Proofpoint har det i liten grad blitt brukt sofistikerte metoder for å få tilgang til forbrukerelektronikken. I stedet har angriperne utnyttet at enhetene har vært feil konfigurert og at brukerne ikke har byttet ut standardpassordet. Det krever ikke store IT-kunnskaper å kompromittere enheter som nærmest inviterer angriperne inn.

– Botnet er allerede en stor bekymring og fremkomsten av thingbots kan gjøre situasjonen mye verre, sier David Knight, daglig leder for informasjonssikkerhetsdivisjonen til Proofpoint, i en pressemelding.

– Mange av disse enhetene er i beste fall dårlig beskyttet, og forbrukere har praktisk talt ingen måte å oppdage eller fjerne infeksjoner på når de oppstår, sier Knight, som legger til at problemet også vil være økende for bedrifter.

Dagbladets artikkelserie om flere tusen norske overvåkningskameraer som var tilgjengelig på nett, er et eksempel på tilstanden i dag. Analyseselskapet IDC har spådd at det vil være mer enn 200 milliarder enheter koblet til Internett allerede i 2020. Det kan IT-kriminelle helt nye muligheter.

Løftene
– Tingenes internett gir fantastiske løfter om kontroll av alle de dingsene vi bruker til daglig. Det gir også fantastiske løfter til IT-kriminelle som kan bruke våre hjemmerutere, tv-er, kjøleskap og andre Internett-tilknyttede enheter til å sette i gang store og distribuerte angrep, sier analytikeren Michael Osterman i Osterman Research i en pressemelding.

– Enheter med Internett-støtte representerer en enorm trussel fordi de er enkle å trenge gjennom, fordi forbrukere har lite incentiv til å gjøre dem sikrere, på grunn av det raskt voksende antallet av enheter som kan sendte ondsinnet innhold bortimot uoppdaget, fordi få leverandører gjør noe for å beskytte mot trusselen, samt at den eksisterende sikkerhetsmodellen ganske enkelt ikke vil fungerer som løsning på problemet, mener Osterman.

Helt siden Google ble børsnotert har selskapet gjort det klart for investorene at det fra tid til annen vil investere i prosjekter som kan oppfattes som spekulative, merkelige og helt på siden av kjernevirksomheten, som er salg av annonseplasser.

Etter hvert har det blitt den relativt ferske Google[x]-avdelingen som har overtatt det meste av denne virksomheten, som i alle fall fra utsiden kan virke lite fokusert. Førerløse biler, ren energi og Google Glass er blant disse prosjektene.

I går avduket Google et til nå ukjent prosjekt som foregår ved Google[x], nemlig utviklingen av en smart kontaktlinse. I praksis dreier dette seg om å utstyre kontaktlinser med elektronikk, slik at de får nye og potensielt nyttige egenskaper.

Diabetes
Kontaktlinsen som Google[x] nå tester, består av knøttsmå brikker og sensorer, samt en antenne som er tynnere enn et menneskehår, som er integrert mellom to lag med mykt kontaktlinse-materiale. Denne smarte kontaktlinsen kan måle glukosenivået i tårevæsken til brukeren så ofte om én gang i sekundet. Målgruppen er diabetikere.

Hvordan resultatet av målingene skal presenteres for brukeren, er ennå ikke avgjort. Men man studerer muligheten for å bygge inn små LED-er i kontaktlinsen, som vil lyse opp dersom glukosenivået er for høyt eller for lavt. Brå endringer i nivået kan være farlig for diabetikere. Derfor tester mange diabetikere blodsukkernivået flere ganger i løpet av dagen. Dette kan gjøres ved hjelp av sensorer som er implantert under huden eller ved å ta en enkel blodprøve i fingeren. Mange kan oppfatte dette som forstyrrende og også smertefullt. Den smarte kontaktlinsen skal kunne gjøre slike målinger unødvendige.

Men fortsatt er det langt igjen. Google er i samtaler med amerikanske Food and Drug Administration (FDA), noe som ble oppdaget allerede i forrige uke, men prosjektlederne Brian Otis og Babak Parviz skriver at det vil kreves mye mer arbeid for å gjøre teknologien om til et system som mennesker kan bruke.

Det fortelles også at dette ikke er et område som Google ønsker å holde for seg selv. Selskapet vil derimot se etter partnere som er spesialisert på å bringe slike produkter på markedet – basert på Googles teknologi, men med egne applikasjoner for å gjøre målingene mer tilgjengelige.

Microsoft
Google er langt i fra først ute med å studere mulighetene for smart kontaktlinser. TechCrunch nevner flere slike prosjekter i denne artikkelen. Blant disse er et prosjekt som pågikk hos Microsoft Research i 2011 under ledelse av Babak Parviz, professor ved University of Washington. Dette er den samme Parviz som står bak det nye Google[x]-prosjektet, som handler om mye av det samme. Det er ukjent hvorfor Parviz har byttet arbeidsplass, men det er ingenting som tyder på at prosjektet ved Microsoft Research førte til stort annet enn videoen nedenfor.

For Google kan kontaktlinseprosjektet være starten på en enda større satsing, for eksempel en miniatyrisert utgave av Google Glass-brillene.