Hvorfor blir noen krenket?

- En mulig betydning av ordet er at det er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter. Det gemene og nedrige i ytringen er viktig for å kunne gjøre en grenseoppgang mot andre kritiske ytringer og motforestillinger.

Jeg tror derfor ytringens form og omstendighetene omkring den, inkludert maktforhold, er avgjørende for om den blir oppfattet som krenkende eller ikke.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

Det ser ikke ut til at alle har problemer med å forstå det, snarere tvert imot. Mange forstår at muslimer blir krenket og mener man derfor skal avstå fra slike ytringer og i stedet ta i bruk mer formålstjenlige former for kritikk. Andre forstår at de blir krenket og mener det er nettopp derfor denne formen er formålstjenlig, at muslimene må ”gjennomkrenkes”, gjerne som en del av en slags oppdragelse.

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Karikaturtegningene av profeten Muhammad kan ha et politisk siktepunkt, men samtidig forsøker de å rokke ved hans autoritet som overleverer av Koranen. Denne overleveringen forstår muslimene som en guddommelig åpenbaring som har gitt og gir dem et grunnlag for å forstå Gud, verden og sin egen rolle i denne verden.

”Ikke-religiøse” er ingen enhetlig kategori med en felles autoritet av en slik eksistensiell betydning, og en nøyaktig tilsvarende krenkelse kan kanskje være vanskelig å finne. Men det er mulig å tenke seg at en ondskapsfull ytring føles som et overgrep mot ens identitet, eksistensberettigelse eller det man holder høyt og kjært, som sine barn for eksempel.

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- En grunn til å vise tegningene kan være i en dokumentarisk eller analytisk sammenheng. Men ved publisering vil ikke funksjonen begrenses til det dokumentariske, men både publiseringen og selve tegningene leses også som innlegg i en debatt. De får nødvendigvis en instrumentell funksjon og går inn i en lang polemisk tradisjon. Dette gjør trykkingen problematisk.

 

Kathinka Frøystad, professor i antropologi ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet i Bergen. 

- Hva er en krenkelse?

- En krenkelse er en opplevelse av å få ens innerste vesen tråkket på. Det er en følelse av å bli latterliggjort, ikke primært for det man gjør eller mener, men for det man er og det man holder for sant og verdifullt i livet.

I tillegg til å innebære en subjektiv smerte, innebærer krenkelser en fornemmelse av ondsinnet intensjon. Det er når overtramp oppleves å være gjort med hensikt at de gjør vondt og blir til krenkelser. Overtramp begått av uforvarende barn eller kulturelle noviser som en sosialantropolog på sitt første feltarbeid er det som regel lett å tilgi. Heldigvis – ellers ville jeg vært ille ute selv.

Kombinasjonen av subjektivitet og antatt intensjon gjør krenkelser til notorisk lite håndfaste, både i offentligheten og i jusen — altså i landene som fortsatt har juridisk beskyttelse mot slikt.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Vel, ikke er de religiøse og ikke har de vokst opp med noe avbildningsforbud. Den kristne tradisjonen som ga opphav til europeisk sekularisme, og som fortsatt preger den langt dypere enn den selv anerkjenner, har jo tvert imot en lang og rik tradisjon for å avbilde religiøse figurer.

Tenk bare på Michelangelo eller Da Vinci!

Ja, nesten enhver altertavle over hele Europa benytter avbildninger for å gjøre de besøkende i stand til å “tune” seg inn mot Bibelens hovedpersoner.

I europeisk kultur skapes identifikasjon primært gjennom kropp, ansikt og øyne, noe vi også kjenner fra hijab- og niqab-debatten. Det formløse er det vanskeligere for oss å fatte, og at noe dessuten nektes formgivning, er det nesten klin umulig for oss å forstå.

- Er følelsen av krenkelse mest kollektiv, eller er den personlig? Og føler alle i gruppa den like sterkt?

- En følelse av krenkelse er alltid personlig og ofte kollektiv i tillegg. Den er personlig fordi den rammer en rett i hjertet, på et av punktene som gir verden et fast holdepunkt. Samtidig kan den være kollektiv når den rammer holdepunkter som er delt, slik de alltid vil være når vi snakker om verdensreligioner.

Likevel er det selvsagt ikke slik at alle i en gruppe opplever krenkelser like sterkt. Noen er mer religiøse enn andre; og noen er også mer herdet i den forstand at de lenge har vært eksponert for vitsing på kryss og tvers. En trygg bakgrunn hjelper også. Antakelig er det når religiøse overtramp kommer på toppen av en vanskelig minoritetstilværelse med arbeidsledighet og langtidsstigmatisering at de oppleves som vondest.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Dette har jeg faktisk tenkt mye på de siste dagene. Hos oss har vi jo ikke mange tabuer igjen.

Det nærmeste jeg kan tenke meg er kanskje mobbing, enten det skjer på skolen, i nabolaget eller på arbeidsplassen. Mobbing innebærer nettopp en antatt intensjonell forhånelse som krenker vårt innerste vesen og svekker vår følelse av selvverd. For noen gjør mobbing så vondt at det er vanskelig å snakke om.

Den tyske filosofen Axel Honneth skriver noe sånt som at et inkluderende samfunn må bygge på minst tre nivåer av det å inkludere: i familien for å bygge selvsikkerhet, juridisk anerkjennelse for å bygge selvrespekt, og anerkjennelse i sivilsamfunnet for å bygge en bredere anerkjennelse.

Mobbing svekker således et enda dypere og mer personlig lag av selvrespekt enn det religiøse krenkelser gjør. Mobbing på grunnlag av karakteristikker man deler med andre – for eksempel rødt hår, religiøs bakgrunn – ligger kanskje nærmest her.

- Er det riktig å trykke karikaturtegningene nå?

- Jeg vil tro at sensitiviteten er mindre nå enn den var i 2005 til 2006. Jeg tror terskelen er senket for hvilke karikaturer man reagerer på. Når det er sagt, er noen av karikaturene som Charlie Hebdo fremdeles mye mer sårende og støtende for muslimer enn foreksempel de som ble trykket i Jyllandsposten.

De mener jeg at det er unødvendig å trykke, og jeg ser at medier som nå valgt å trykke karikaturer  i solidaritet, har valgt og ikke trykke akkurat disse. Det synes jeg er fint.

Jeg synes det er bra, fordi jeg mener det er viktig å ta hensyn til de mange troende muslimene som ikke er brutale terrorister.

Jeg leste nettopp at danske Jyllandsposten nå lar være å trykke karikaturer i frykt. Det synes jeg er trist. En ting er å gjøre det av respekt, men det er noe annet å gjøre det i frykt.

 

Jan Oskar Engene, førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Bergen.

- Hva er krenkelse?

- Det er egentlig opp til den som blir krenket å definere hva krenkelse er. Og der ligger litt av problematikken, at krenkelse ikke har en objektiv definisjon. Det kommer an på hva som er viktige verdier for den enkelte. 

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Man kan ikke generalisere og si at europeere er så ikke-religiøse at man ikke forstår det. Mange kristne føler seg også støtt av religionskarikaturer fra filmer og kunstverk. Men vi har gått over til et mer sekulært samfunn, hvor vi skiller i større grad mellom kirke og stat, også i Skandinavia.

Satiremagasinet står i en religionskritisk tradisjon som er dekket av ytringsfriheten, man har en toleranse for dem som kritiserer makten, men også andre verdier som folk holder hellig. 

- Er det slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Man må være forsiktig med å generalisere og tillegge hvert medlem av en gruppe synspunkter. 

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for ikke-religiøse?

- Ikke-religiøse har ikke noe felles, samlet symbolsett som krenkelsen kan rette seg mot. Enkeltpersoner kan jo krenkes, da ut fra det som er den personens framtoning, standpunkt eller handlinger. Slik politikere karikeres ut fra hvordan de ser ut. 

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Et argument for, er at det har nyhetsverdi å vise hva magasinet står for. Det er ingenting i veien for å trykke karikaturene igjen, slik jeg ser det.  

Jeg er ikke så sikker på at det vil provosere så mye mer om karikaturene spres mer. Det kan like godt være at luften har gått ut av ballongen. Jeg tror ikke det har samme polariserende effekt i dag, som da karikatursaken var ny for flere år siden da Jyllandsposten publiserte lignende satire. 

 

Ole Jakob Filtvedt, postdoktor i Det nye testamentet ved Det teologiske menighetsfakultet. 

- Hva er en krenkelse?

Jeg tror det er hensiktsmessig å definere krenkelse på en måte som ikke inkluderer alt man opplever som sårende eller støtende.

Kanskje går det an å si at en krenkelse er en handling som erfares som et alvorlig angrep på noe man holder såpass høyt at det oppleves som om det er en selv som rammes.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- En ting er at man er fremmed for det å skulle forholde seg til noe som hellig. Like viktig tror jeg det er at de fleste sekulære europeere er så vant til at offentligheten oversvømmes av forsøk på å provosere, at det skal ganske mye til før man faktisk lar seg provosere.

Til sist kan det også være av betydning hvorvidt man har erfaring med å være en kontroversiell minoritet som er gjenstand for mistenksomhet og fordommer.

Jeg tror med andre ord at vi må lete etter forklaringer som ikke bare inkluderer religion, men som også tar høyde for hva slags politisk kultur man er vant med og hvilken plass man føler at man har i storsamfunnet.

- Tror du det er slik at alle muslimer føler seg krenket av karikaturtegningene?

- Nei, det skulle overraske meg. Muslimer er ulike og erfarer ting ulikt, de som alle andre.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse for kristne eller ikke-religiøse?

- Jeg er faktisk ikke uten videre sikker på at tilsvarende krenkelser lar seg konstruere. For meg kan det nemlig virke som om det er noen spesifikke mekanismer som gjør seg gjeldende, knyttet til den politiske og kulturelle konteksten i Europa og møtet mellom den muslimske minoritet og majoritetssamfunnet. 

Som kristen deler jeg erfaringen av å skulle forholde seg til det hellige, og ønsket om at dette skal møtes med respekt. Samtidig kunne man kanskje si at krenkelsen av Gud i og med Jesu død på korset faktisk er en integrert og sentral del av kristen tro. Dette betyr ikke at jeg ønsker at min tro skal krenkes, eller at jeg er immun mot å bli såret. Men det innebærer like fullt at jeg har noen positive teologiske kategorier tilgjengelig for å tolke latterliggjøring av Gud og min tro. At Gud har gjort seg sårbar for krenkelser, avvisning og latterliggjøring, peker til syvende og sist mot Guds selvhengivenhet og kjærlighet – ifølge kristen tro er jo evangeliet en utstrakt hånd til nettopp de gudløse.      

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

- Her er jeg ambivalent. Det finnes noen gode grunner til ikke å trykke tegningene. En ting er respekten for muslimer som sier at de opplever dette som en krenkelse. Enda viktigere er det kanskje at en aksjon for å trykke tegningene kan bidra til å sementere oppfatningen av at vi befinner oss i en sivilisasjonskonflikt, der noen skal overvinnes av andre.

Samtidig er det veldig sterke grunner som taler for å trykke tegningene, som solidaritet med dem som har mistet livet på grunn av sine ytringer, og ønsket om å slå ring rundt ytringsfriheten som et umistelig gode. Den viktigste motivasjonen må likevel være at bildene bidrar med substansiell og reell makt- religions-kritikk, og at de ikke bare fremstår som provokasjoner for provokasjonens egen skyld.

Samlet sett tenker jeg at aviser og tidsskrifter burde fortsette å kritisere, tulle med, karikere og utfordre alle instanser og autoriteter i samfunnet, herunder også muslimer og deres tro. I den grad dette kan gjøres på en intelligent måte ved hjelp av karikaturer av profeten Muhammed, støtter jeg dette.

Uansett er jeg sterk motstander av å forsøke å hindre krenkelser av det hellige i det offentlige rom, ved å lovregulere dette. 

 

Evelin Gerda Lindner, doktor i medisin og psykologi, tilknyttet Universitetet i Oslo.

- Hva er en krenkelse?

- Det er en følelse du får når du forventer å bli respektert, men ikke blir respektert. Det kan utfolde seg veldig forskjellig blant individer, innen ulike kulturer og  samfunnsformer.

For eksempel, under apartheidregimet i Sør-Afrika følte de hvite herrene seg krenket av det de mente var terroristen Nelson Mandela. Mandela på sin side følte seg krenket fordi han ikke fikk respekt for å være likeverdig.

- Hvorfor er det så vanskelig for ikke-religiøse å forstå at muslimer blir krenket av karikaturtegningene?

- Da vil jeg bare minne om hva vi brenner for. Ta for eksempel fotballsupportere. De føler seg ofte krenket av motstanderne, noe som av og til ender med slagsmål. Patriotisme er like relevant. Reaksjonene i Nord-Kora på den amerikanske filmen The Interview er også et eksempel på at krenkelse ikke har noe med religion per se å gjøre.

Hva kan psykologien bidra med hvis ønsket er å bli kvitt krenkelser?

- Dette er et minefelt. Du kan jo tenke deg om apartheid-regimet skulle satt Mandela i terapi i stedet for i fengsel, nettopp for at han skulle føle seg mindre ydmyket.

Psykologien spiller i så fall en farlig rolle.

Du har også det vi kan kalle ydmykelsesentreprenører. Etter 9/11-angrepet var det to psykologer som fikk millioner av dollar for å frikjenne torturmetodene som ble brukt. Landet var ydmyket, derfor følte de seg legitimert å innføre disse metodene.

I stedet burde de ha rådet USA til å ha mer is i magen.

- Hva ville vært en tilsvarende krenkelse blant ikke-muslimer eller ikke-religiøse?

- Dette har ikke så mye med religion å gjøre, men at man identifiserer seg med noe til en grad at det er umulig å tåle flere perspektiver.

- Mener du det er riktig eller galt å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed nå?

Jeg mener dette er et farlig spørsmål, som media har et ansvar for ikke å stille slike korttenkte spørsmål.

Det som er viktig er å bygge relasjoner først. Først da kan man ta risikoer. Men vi er ikke der nå.

Media sier at når man trykker faksimiler av karikaturtegningene så er det ikke ment å krenke noen. De argumenterer, for eksempel, med at de bare vil beskrive det som har skjedd. Hva hvis motparten mistenker at dette er bare noe de påstår, at de ikke mener det og at det ligger noe mer bak – kanskje et ønske om hevn eller å krenke?

Skal vi overleve som et globalt samfunn, må vi bygge sterkere dialoger, sterkere relasjoner først. 

App for bedre inneklima

Er det for varmt der du jobber? Er lufta tørr – eller tung og dårlig? Lukter det vondt? Er det sjenerende støy i arbeidsmiljøet? Eller er lyset for dårlig?

Svarer du ja på noen av disse spørsmålene, kan du ha glede av en nyutviklet norsk inneklima-app, ifølge ventilasjonsforsker Frode Frydenlund og mikrobiolog Elisabeth Haugen.

De to Sintef-forskerne har utviklet innholdet i appen i nært samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund og Vestfold fylkeskommune.

Tidlig innsirkling

– Målet er å redusere den delen av sykefraværet som skyldes dårlig inneklima på jobb, en utgiftspost som trolig veier tungt i samfunnsregnskapet.

– Appen skal gjøre det lettere for arbeidstakeren å ta tak i inneklima-problemer så tidlig som mulig, og aller helst før problemene har rukket å vokse seg store, sier Frydenlund.

Bakteppet er at dårlig inneklima kan forverre plagene til personer med astma, allergier eller annen overfølsomhet. I tillegg kan også friske personer oppleve helseplager som hodepine, luftveisirritasjon og sviende øyne av å jobbe i usunne bygg. 

Haugen supplerer:

– Appen gir deg hjelp til å gjennomføre en egenkartlegging av arbeidsplassen, i påvente av profesjonell hjelp fra driftspersonell eller andre ressurspersoner på arbeidsplassen. Kanskje får du også avdekket at det er forhold du kan bedre på egen hånd uten å tilkalle hjelp.

Skaper engasjement

Som ledd i utviklingsarbeidet, ble appen testet ut av ansatte i fylkeshuset og ved en videregående skole i Vestfold. En spørreundersøkelse viste at tre av fire testbrukere selv foretok seg noe for å løse problemet de meldte fra om.

Rundt halvparten skrev også inn forslag til forbedringer, via en direktelink mellom appen og arbeidsgiverens kvalitetsstyringssystem.

– Dette viser at mulighetene for å skape engasjement rundt inneklima og finne lokale løsninger i yrkesbygg er store, sier Frydenlund.

Ennå ikke tilgjengelig for alle

Den nyutviklede appen er integrert i kvalitetsstyringssystemet Qm+, som Vestfold fylkeskommune og en rekke andre arbeidsgivere bruker. Bruk av appen i dens første versjon, forutsetter at arbeidsgivere har dette kvalitetsstyringssystemet.

– Det er fullt mulig å gjøre en neste versjon tilgjengelig på en plattform som alle har tilgang til. Kanskje kunne dette bli en spennende studentoppgave for ungdom som er interessert i å utvikle apper, sier Frydenlund.

Når appen er koplet opp mot arbeidsgiverens kvalitetsstyringssystem, kan arbeidstakeren også få svar tilbake på smarttelefonen, nettbrett eller PC, med tilbakemelding om hva som er gjort. Via nettverktøy kan brukeren dermed følge sin egen sak.Tanken bak er at terskelen for innrapportering blir lavere når arbeidstakeren kan kontakte ansvarlig driftspersonell via appen.

Veiviser

Appen er en veiviser som forteller deg hva du bør se nærmere på, hvis du opplever deler av innemiljøet som sjenerende.

Her er noen eksempler:

For varmt? Ett av sjekkpunktene som appen gir deg, er: Opplever du lufta fra ventilasjonsristene som unormal varm? Hvis ja, blir du bedt om å forsøke følgende: Gi melding til leder. Ventilasjonsluften skal være undertemperert. Anbefalt temperatur er 18-19 grader.

Tørr luft? Ett av sjekkpunktene: Er det mulig å senke temperaturen i rommet? Hvis ja: Senk temperaturen slik at den ikke overstiger 20 grader.

Ubehagelig lukt? Ett av sjekkpunktene: Finnes det tegn på fuktskade? Hvis ja: Gi melding til leder, som bør handle raskt for å utbedre skaden.

Detektivarbeid med egenverdi

De to forskerne bak appen tror det har egenverdi at folk får sjansen til å drive litt detektivarbeid på inneklimafronten – med nettverktøy for hånden.

– Gjennom forskningen vår på inneklima, har vi vært mye ute i arbeidslivet. Vi har sett at arbeidstakere ofte er passive når det handler om eget inneklima. Mange sitter nok med en følelse av det nytter ikke å gjøre noe. Vi håper og tror at appen vil gjøre en forskjell her, sier Frydenlund.

Omskjæring øker risiko for autisme hos gutter

Forskere fra Statens Serum Institut (SSI) i Danmark mener det kan henge sammen med traumet som barn opplever når det blir omskåret, skriver Jyllands-Posten og Dagens Medisin.

– Små barn kan fullt ut registrere når noe gjør vondt. Den frykten de opplever og forbinder med smerte lagres i noen tilfeller som et traume, som senere i livet kan utvikle seg til autisme, sier overlege Morten Frisch i Statens Serum.

I undersøkelsen har forskerne fulgt alle danske gutter født i perioden 1994 til 2003. Til sammen var det 342 877 gutter. For 3347 av dem fantes det data i de danske helseregistrene som viste at de hadde blitt omskåret innen de fylte ti år. Samtidig fikk 5033 av alle guttene diagnostisert autisme.

– Det er snakk om en robust og statistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, sier Frisch.

– Studien vår er naturligvis ikke noe entydig bevis, men resultatene er så overbevisende at det bør gi anledning til at forskere i andre land kan se om de finner en sammenheng, sier han om funnene, som blir publisert i det engelske vitenskapstidsskriftet Journal of Royal Society of Medicine fredag.

Forskningen i Storbritannia er blitt enda bedre

18. desember ble resultatene av «Research Excellence Framework (REF) 2014» publisert. Det er en evaluering av forskningen ved 154 institusjoner innen høyere utdanning i Storbritannia. Sist slik evaluering ble gjort var i 2008 under navnet «Research Assessment Exercise (RAE)».

Dimensjonen over REF 2014 er imponerende. Totalt 36 ekspertpaneler og 4 hovedpaneler med totalt 898 akademiske medlemmer og 259 brukere av forskning, var involvert i evalueringen. Institusjonene sendte inn totalt 1911 hovedbidrag som representerte 52 061 akademisk ansatte (omregnet i fulltidsstillinger- FTE), 191 150 publikasjoner for evaluering og 6974 kasuistikker om effekt (impact) av forskningen.

Forskningskvaliteten ble evaluert ut fra tre perspektiv: Output, impact, environment. «Output» ble vektlagt med 65 prosent og inkluderte tidsskriftsartikler, monografier og bokkapitler, men også resultater av design, forestillinger og utstillinger hvor det var aktuelt. Institusjonene kunne sende inn opp til fire publikasjoner/bidrag per ansatt. Disse skulle være offentliggjort i perioden januar 2008 til desember 2013.

«Impact» ble vektlagt med 20 prosent og var en beskrivelse over hvordan et bidrag hadde hatt effekt på økonomi, samfunnet, kultur, offentlig politikk eller tjeneste, helse, miljø eller livskvalitet ut over akademia. Effekten skulle beskrives på fire sider og antallet var avhengig av hvor mange ansatte som ble evaluert. Det er første gang at effekten av forskningen er evaluert på en slik måte som i REF 2014.

«Environment» ble vektlagt med 15 prosent og var en evaluering av strategi, ressurser og infrastruktur.

Ut fra vektleggingen ble det satt en hovedkarakter på en femdelt skala. Fire stjerner var verdensledende kvalitet, tre stjerner var internasjonalt fremragende kvalitet, men ikke eksepsjonelt, to stjerner var internasjonalt anerkjent kvalitet, en stjerne var nasjonalt anerkjent kvalitet og ingen stjerne innebar enda lavere kvalitet eller at bidraget ikke kunne klassifiseres.

Forskningsaktiviteten var inndelt i 36 forskjellige fagområder (units of assessment, forkortet UOA) med hvert sitt fagpanel som var utgangspunktet for evalueringen. Innen medisinsk forskning var aktuelle fagområder: klinisk medisin; folkehelse, helsetjeneste, primærhelse; helsefag, tannhelse, sykepleie, farmasi; psykologi, psykiatri, nevrovitenskap; biologi.

Resultatene av denne evalueringen viser at høyere utdanningsinstitusjoner i Storbritannia har meget høy kvalitet på forskningen sin og at kvaliteten er blitt bedre siden forrige evaluering i 2008. Av alle innsendte bidrag fikk 30 prosent fire stjerner, 46 prosent tre stjerner, 20 prosent to stjerner og bare fire prosent en eller ingen stjerne.

Resultatene viser også at fremragende forskning i Storbritannia er bredt distribuert på de ulike institusjonene. Tre fjerdedeler av institusjonene hadde minst 49 prosent av innsendte bidrag på nivå tre eller fire stjerner, og minst 10 prosent på nivå fire stjerner. En fjerdedel hadde minst 79 prosent på nivå tre eller fire stjerner, og minst 30 prosent på nivå fire stjerner.

Innen medisinsk forskning lå University of Cambridge på topp innen klinisk forskning med 58 prosent på nivå fire stjerner fulgt av University of Oxford med 53 prosent. Innen folkehelse-, helsetjeneste- og primærhelseforskning var Imperial College og University of Oxford på topp med 57 prosent på nivå fire stjerner.

Fagfellevurdering av forskningen er viktig og slike nasjonale evalueringer på institusjonsnivå gir et godt innblikk i kvaliteten av forskningen innen de ulike fagområdene. I Norge gjennomfører Forskningsrådet jevnlig fagevalueringer, men vi har aldri gjennomført en tilsvarende evaluering som dette av institusjonene i helhet.

Det blir spennende etter hvert å lese nærmere de innsendte bidragene og evalueringsrapportene fra de ulike panelene. Dette vil bli offentliggjort i løpet av januar. Vi bør helt klart lære noe av REF 2014 og la oss inspirere til å jobbe vedvarende med forskningskvaliteten. Kanskje bør vi også bli mer opptatt av å dokumentere effekten på samfunnet av den forskningsaktiviteten som gjennomføres innen universitets- og høyskolesektoren.

– Videobank er det neste store

BJØRVIKA (digi.no): Nå som nettbank-tjenester er godt etablert og mobilbank har fått fotfeste, er det tid for neste innovasjon innen interaksjon mellom banker og kunder.

Det polske selskapet Software Mind mener de har løsningen for hvordan dette forholdet mellom brukere og bankorganisasjoner kan gjøres enklere og mer brukervennlig, nemlig videobank.

Løsningen heter LiveBank, og er allerede i bruk hos en rekke store banker i Polen, og under utrulling hos flere. Saken er at det er snakk om mye mer enn bare enkel videochat, LiveBank inkorporerer mange flere muligheter enn dette, samtidig som det fokuseres på både brukervennlighet og sikkerhet.

Personlig
digi.no møtte selskapets Tomasz Maciantowicz, samt hans estiske kollega Paavo Pauklin (med ansvaret for de nordiske og baltiske markedene), som var i Oslo for å snakke med norske banker, og som gledelig demonstrerte hvordan systemet fungerer.

Ideen er å bringe tilbake det personlige forholdet mellom banken og kunden og tilpasse det den digitale alderen, i en tid der ikke alle har tid eller anledning til å reise og oppsøke bankfilialen, samtidig som tradisjonelle nettbank-tjenester er upersonlige og begrensede når det gjelder mer omfattende behov.

– I dag må du fortsatt enten dra til filialen eller sitte i nettbanken for å få gjort noe, og vi synes ikke det er veldig fleksibelt, sier Pauklin. – Hva om du kunne hatt en videoforbindelse med rådgiveren din fra hytten, og håndtere 90 prosent – eller mer – av dine banktjenester over video?

– Videobanking kommer til å ta helt av, og det er ikke bare vi som sier det, men også Gartner eller Ovium, påpeker Pauklin.

– Vi tror det er det neste store etter nettbanking.

Sparer verdifull tid
Ifølge selskapet bruker man i dag alt for mye tid på å komme seg fysisk til banken når man trenger personlig service, og det er denne tidsbesparelsen som er essensen i produktet. Det finnes flere løsninger allerede som tilbyr denne type videotjenester, men Pauklin forsikrer at LiveBank-plattformen er både den mest sofistikerte og samtidig den mest brukervennlige.


Polske mBank bruker teknologien for fullt, og 15 prosent av deres kunder benytter seg av videoløsningen jevnlig.

– Det er tre hovedideer som er bak løsningen, sier Tomasz Maciantowicz. – Historisk sett liker folk å besøke bankene fordi det er der de får service. Men bankene ville kutte kostnader, og digitale kanaler begynte å bli mer og mer brukt. Men samtidig er brukerne som har gått over til det digitale på mange måter overlatt til seg selv, uten å få den samme kvaliteten på tjenesten.

– Den første ideen er at kunden kan få bedre kvalitet på tjenesten, ved å få ekte rådgivning mens de er på nettet. Det andre er at når kunden kommer til en fysisk bank, blir de – eller burde bli – ønsket ordentlig velkommen. Banken bør vite hva kunden trenger. Denne opplevelsen får man ikke fra en nettside. Det tredje er at vi er ikke bare en videochat, vår tjeneste er sydd sammen med bankenes tilbud. Mens man snakker kan man autorisere transaksjoner, diskutere, dele skjermer og så videre.

– Det finnes alternative løsninger, skyter Paavo Pauklin inn, Microsoft Lync og andre, men de er ikke så brukervennlige – de krever at du laster ned programvare, du kan ikke gjøre transaksjoner inne i sesjonen, alt krever ekstra klikk og ekstra interaksjoner.

digi.no fikk altså sett en levende demonstrasjon av tjenesten, fra en hotell-lobby i Oslo til en filial av polske mBank, der LiveBank allerede er operativ.

Alt i ett vindu
Hoveddelen av opplevelsen er selvsagt det store videochat-vinduet, som ikke skiller seg fra et hvilket som helst annet videochat-program. En stor fordel er imidlertid det at alt foregår direkte i nettleseren, uten plugins eller nedlastninger. LiveBank bruker nemlig HTML5. – Vi bruker den samme teknologien som Netflix, så vi vet at den fungerer, påpeker Maciantowicz.

Sikkerhet er alltids et viktig poeng, og man blir bedt om å taste inn PIN-kode eller noe tilsvarende når banken ser at man har et kundeforhold – det er opp til bankene selv å få slike elementer tilpasset etter egne behov. Hele samtalen og all kommunikasjonen er også kryptert og blir ikke lagret noe sted.


Dokumenter og skjemaer kan sendes frem og tilbake med kommentarer og annotasjoner, i samme videostrøm.

Mens man snakker med rådgiveren kan man altså få presentert skjemaer for for eksempel lånesøknad, diskutere betingelsene, til og med tegne på skjermen for å markere ting man måtte lure på. Rådgiveren tilbyr seg også å sende over dokumenter over en lenke, noe som også dukker opp i samtalen. Når sesjonen er avsluttet får man mulighet til å gi tilbakemelding på opplevelsen.

Det er ikke bare mBank som benytter seg av løsningen, også tunge aktører som Santander og Commerzbank er i ferd med å implementere dette. Andre setter av budsjett til å kjøpe inn systemet på sikt, sier Maciantowicz. – Vi tror at tiden for videobanking virkelig er inne, sier han.

Kommer til Norge
– Alle de store nordiske bankene vurderer oss, forteller Pauklin, og vi må selvsagt spørre hvilke norske banker det eventuelt er snakk om.

– Responsen er veldig aktiv, og alle bankene vil vite hvordan det fungerer. De fleste bankene kjenner til slike løsninger fra store selskaper som er vanskeligere å forholde seg til. Det er dyrt og ikke så fleksibelt. Tingene LiveBank lar deg gjøre er virkelig attraktive. De tre første bankene i Norge vil implementere dette allerede i år, mot slutten av 2015, og tre til fem andre banker satser på neste år. I løpet av tre til fire år vil vi være hos de fleste bankene. Skandinavia er et spennende marked fordi folk har gadgets. Folk setter pris på tiden sin. Og folk har penger, og dermed finansspørsmål som må vurderes. Jeg kan ikke fortelle hvilke banker vi har snakket med i dag, men det er både store, små og bankgrupper, sier Pauklin.

Vi fikk også se en ytterligere demonstrasjon av et verktøy som brukes av konkrete norske banker, og som allerede er bakt inn i tjenesten. Denne demonstrasjonen ble gjort mot kontorene til Software Mind i Krakow, og vi kunne se hvordan kalkulatoren til en av de største bankene her til lands ble integrert, med alle sikkerhetsrutiner til banken, kundeforhold og norske priser.


Sikkerhetselementer, som påloggingskoder, er sømløst bakt inn i systemet.

Hvis brukeren skulle befinne seg på et sted med dårligere nett, kan samtalen alltids skaleres ned til kun tale, eller tekst. Funksjonaliteten vil imidlertid alltid være den samme.

Også på farten
Ved siden av den ganske så brukervennlige nettleserbaserte tjenesten, finnes LiveBank også på smartmobiler og nettbrett – den polske avdelingen av Santander-banken har allerede tatt i bruk en app for både iOS, Android og Windows Phone, og en slik applikasjon skal gi brukerne de samme mulighetene til kommunikasjon, der alt er sømløst integrert i én strøm.

Mobilapplikasjonen bruker også telefonens kamera, slik at man for eksempel kan ta bilder av eventuelle dokumenter og sende dem til rådgiveren. Igjen skal alt dette skje uten at chatten avbrytes og uten at brukeren må gå over til en annen app. Man kan også samarbeide om den samme informasjonen og de samme skjemaene selv om kunden bruker en mobil og rådgiveren sitter foran en pc på kontoret.

Teknologien har muligheter utenfor bankverdenen. Maciantowicz ser for seg at denne typen videosamtaler kan brukes i medisinsk sammenheng, ved konsultasjoner med legen og lignende. Ett medisinsk selskap skal ha vist interesse for teknologien.

Det jobbes også med en løsning for stemmegjenkjenning som kan brukes som biometrisk pålogging. Spesielt på mobile enheter vil det være praktisk å kunne logge seg inn i banken med stemmen, i stedet for å taste inn koder eller passord. Autentiseringsmetodene er uansett opp til bankene, så de skal naturligvis være svært sikre.

Det er ingen tvil om at teknologien ser spennende ut, og er tross alt allerede i bruk hos flere banker – og tilbakemeldingene er veldig gode, ser det ut til. Tiden får vise hvordan responsen blir i Norge, der teknologiske nyvinninger tradisjonelt har bra grobunn.

Feirer statlig IT-prosjekt

De kaller det et unikt slagskraftig samarbeid mellom tre tunge offentlige etater. Ved nyttår gikk startskuddet for «A-ordningen».

Og i dag blir lanseringen markert med en fest.

Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå har gått sammen om å gjøre det enklere å innrapportere informasjon om arbeidstakere og lønn.

Fem skjema til tre forskjellige etater samles til ett. Dermed blir det mindre sløsing med tid ved å rapportere mange av de samme opplysningene flere steder.

Samlet vil landets 220.000 arbeidsgivere spare 600 millioner kroner hvert år med denne forenklingen, viser beregninger fra myndighetene.

Navnet er kanskje intetsigende, men A-meldingen er det største digitaliseringsprosjektet siden Altinn-portalen.

– Dette er en løsning som blir del av Skatteetatens IT-portefølje. Altinn er en del av kjeden av løsninger som må virke for at også A-ordningen skal fungere. Altinn er en del av arkitekturen om du vil, for denne løsningen, sier skattedirektør Hans Christian Holte til digi.no.

Prosjektet har vært kjørt i tre år, men ideen dukket opp allerede tidlig på 2000-tallet. Justering av regelverk har vært påkrevd og hjemlene som måtte til ble vedtatt av Stortinget i juni 2012.

– Vi har selv utviklet den tekniske løsningen og har jobbet i åtte utviklingsteam fordelt i Oslo og Grimstad. A-ordningen er første ledd i det å ta i bruk en modernisert arkitektur, sier Holte.

Prosjektet er noe så sjeldent som et digert offentlig IT-prosjekt som har levert på tid og budsjett. Nei, under budsjett faktisk.

– Det er synd å si det, men det er ikke levert på tid og budsjett. Det er levert på tid og under budsjett. Opprinnelig var det budsjettert til 619 millioner kroner. Nå styrer prosjektet 70 millioner kroner under det. Det blir billigere enn forventet, sier skattedirektøren muntert.

Når digi.no spør hvordan de har klart det, er svaret fra Skatt at de har klart å jobbe enda mer effektivt og smartere enn planlagt.

Fredag blir åpningen markert med taler og fest for 500 mennesker, der også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) og skattedirektøren deltar.

150 personer har deltatt i utviklingen av prosjektet de siste tre årene. Det omfatter utviklere, prosjektarbeid og alt annet.

A-ordningen er teknisk sett utviklet med Java, et betydelig innslag av åpen kildekode og Oracle-database i bunn. Det hele driftes på en såkalt konvergert infrastruktur, noe Holte sier har gitt veldig gode resultater på ytelsessiden.

I sin forrige jobb, da Holte var direktør for IT-direktorate (Difi) snakket han varmt om bruk av felleskomponenter. Det er det også i den nye innrapporteringsløsningen.

– Her er det også omfattende bruk av felleskomponenter, ikke nasjonale felleskomponenter som jeg snakket om i Difi, men felleskomponenter internt som vi bruker i ulike løsninger, forklarer han.

Myk start
A-ordningen har ifølge Holte fått en myk start. Allerede i fjor fikk 55.000 av de 220.000 arbeidsgiverne prøve løsningen i en testfase.

– Det blir kjøringen utover de kommende ukene hvor vi virkelig får opp volumet for ordningen.

Han ser også behov for flere digitaliseringsprosjekter fremover.

– Vi har hatt en forenkling for personlige skatteytere som deg og meg. Der er vi kommet langt. Jeg ser helt klart behovet for at vi de kommende årene jobber tungt med å komme lenger i forenkling også for næringslivet med rapportering. Det er fullt mulig å gjøre den såkalte rapporteringsbyrden mindre.

Da tenker skattedirektøren å fjerne unødig dobbeltrapportering, men også hvordan man rapporterer.

– Et slagord kan være fra skjema til tema. Det å tenke mindre klassisk utfylling av skjemaer.

Ikke bare en rosedans
Som de fleste andre prosjekter har heller ikke innføringen av A-ordningen bare vært noen dans på roser, vedgår skattedirektøren.

– Det har vært mye hardt arbeid. Her vil jeg spesielt nevne to forhold. Når man skal samle ulike rapporteringer tll ulike etater blir det litt “gi og ta” for å finne en felles måte å gjøre det på. I tillegg fordrer endringer som denne ikke bare nytt system, men også endringer i lønn- og personløsningen som skal ha grensesnitt mot denne ordningen. En stor gruppe systemleverandører har ansvaret for det. Det å få til jobben de skal gjøre, arbeidsgivere må tenke gjennom rutiner og få oppfatert lønn- og personalsystemene har vært en av de viktigste jobbene. Vi ser store gevinster med denne ordningen på sikt, men akkurat i overgang til ny ordning er det mye arbeid.

Skattetaten viser til besparelser for arbeidsgiverne i størrelsesorden 600 millioner kroner hvert år. Hva med staten, vil det offentlige også spare noe på A-ordningen?

– Der har vi ikke de samme tallfestede besparelsene, men mer kvalitative vurderinger som sier at det også blir sparing i det offentlige. For meg som skattedirektør får jeg ferskere og mer oppdaterte data. Det er positivt for vårt arbeid, våre kontroller og så videre. Jeg tror også det er gunstig at vi kobler sammen opplysninger som gis for skatteformål og trygd i én og samme ordning, det er positivt i arbeidet mot svart økonomi, sier Hans Christian Holte.

– 1 milliard nettbrett-brukere i år

I løpet av 2015 vil 15 prosent er verdens befolkning være nettbrett-brukere, melder research-selskapet eMarketer. Med brukere defineres privatpersoner, uansett alder, som bruker et nettbrett minst en gang i måneden.

Selv om 1 milliard mennesker definert som brukere av nettbrett høres mye ut, tegner eMarketer likevel et dystert bilde av veksten i markedet. De forventer altså at antallet nettbrett-brukere vil vokse med 17,1 prosent i løpet av året, noe som er mye lavere enn de tidligere årene.

Veksten i 2013 var nemlig på hele 54,1 prosent, og i 2014 på 29,1 prosent. eMarketer regner med fortsatt fallende vekst, og i 2018 forventer de at markedet vil kun vokse med 7,9 prosent.

eMarketer oppgir tre hovedgrunner for hvorfor de spår tregere vekst for nettbrett-bransjen:

– Nettbrett blir fortsatt sett på som luksusprodukter, både når det gjelder kostnader og tid brukt med produktene.

– Økt konkurranse fra smartmobiler, spesielt store «phablets», samt stadig flere tilkoblede produkter som Smart TVer, kroppsnær teknologi, spillmaskiner og lignende.

– Det er fortsatt vanskelig å definere et konkret bruksområde for nettbrett, spesielt i markeder der smartmobiler og phablets er utbredt.

Ikke helt overraskende forventer eMarketer at Kina vil bli det overlegent største markedet for nettbrett, med over 328 millioner brukere i 2015. USA vil bli det nest største markedet, med under halvparten av Kina.

Det forventes at nye markeder vil dominere nettbrett-bruken i tiden fremover, med Brasil, Indonesia og Kina som den største vekstpotensialen i 2015-2016.

Spådommene til eMarketer er basert på analyser av data fra en rekke kilder, både andre analyseselskaper, regjeringsrapporter, medier og selskapene selv.

Det oppgis for øvrig også spådommer for det norske markedet: Det forventes vekst fra to millioner brukere i 2013 til 2,8 millioner brukere utover 2015. Innen 2018 regner eMarketer med 3,3 millioner nettbrett-brukere i Norge.

Mye raskere SSD

Det fleste bærbare pc-er som er utstyrt med en SSD, bruker en enhet med standard 2,5 tommers formfaktor, en etter hvert ganske gammel standard uten særlige andre fordeler enn at enhetene lett kan byttes til eller fra en harddisk.

Det finnes dog alternativer, som ikke bare tar mye mindre plass, men som også er mye raskere. Formfaktoren M.2 krever omtrent 1/7 av plassen til en 2,5 tommers enhet. Den er koblet direkte til et PCI Express-grensesnitt i maskinen og bruker i mange tilfeller langt mindre strøm. Vekten er også betydelig lavere.

SSD-er i M.2-formfaktoren er ikke noe nytt, men denne uken avduket Samsung en M.2-basert SSD som i alle fall på papiret bringer SSD-basert lagring i bærbare pc-er til nye høyder.

Fart
Lese- og skrivehastighetene er to av områdene hvor SM951, som SSD-en kalles, gjør det svært godt. Dersom den er koblet til et PCI Express 2.0-grensesnitt, kan den lese og skrive sekvensielt med hastigheter på henholdsvis 1600 megabyte og 1350 megabyte per sekund. Ifølge Samsung er dette omtrent tre ganger raskere enn de nyeste SSD-ene med SATA-grensesnitt og omtrent 30 prosent raskere enn forgjengeren, XP941.

«Random» lese- og skrivehastigheter er oppgitt til henholdsvis 130.000 og 85.000 IOPS (I/O-operasjoner per sekund).

Men SM951 støtter også det mer moderne PCI Express 3.0-grensesnittet. Tilkoblet dette økes de sekvensielle lese- og skrivehastighetene til henholdsvis 2150 og 1550 megabyte per sekund.

Batterivennlig
Men PCI Express 3.0 åpner også for betydelig bedre energieffektivitet, 450 megabyte/s per watt for sekvensiell lesing og 250 megabyte/s for sekvensiell skriving. Dette skal være en forbedring per watt på omtrent 50 prosent sammenlignet med nevnte XP941.

Men det er ingen grunn til å nøye seg med dette. SM951 støtter også en ny laveffektsmodus som kalles for L1.2, som også er en del av PCI-SIG-standardene. I denne modusen blir alle høyhastighetskretser skrudd av så lenge pc-en er i hvile- eller dvalemodus. Dagens enheter hviler i en L1-modus som trekker omtrent 50 milliwatt. Med L1.2 reduseres dette til under 2 milliwatt.

Samsung har startet masseproduksjon av enheten, noe som betyr at den snart kan bli tilgjengelig i nye pc-er. Den leveres i med kapasitet i størrelsene 128, 256 og 512 gigabyte. Vekten skal være på omtrent seks gram.

Selskapet planlegger også utgaver med NVMe-grensesnitt (Non-Volatile Memory Express) som skal kunne levere enda høyere ytelse.

Uvanlig få har oppgradert til iOS 8

Apple har ofte, og med god grunn, kunnet skryte av hvor raskt de fleste av selskapets iOS-brukere har oppgradert til nyeste versjon av operativsystemet. Slik er det når man kontrollerer bukta og begge ender og har et begrenset antall modeller.

Dette så først ut til å bli tilfellet også for iOS 8, som kom i september. Etter seks dager var 46 prosent av enhetene blitt oppgradert. Men så har det tydeligvis skjedd noe. Ifølge Macworld var hadde andelen oppgraderte enheter bare vokst til 60 prosent i november. Og nå viser Apples egne tall at andelen bare har vokst med 8 prosentpoeng de to siste månedene, til 68 prosent. Dette til tross for rapporter om massivt salg av iPhone-telefoner i desember.

Allerede i desember 2013 hadde 74 prosent av iOS-brukerne oppgradert sine enheter til iOS 7, tre måneder etter lanseringen.


Fordeling av installerte iOS-versjoner per 5. januar 2015.

Nå er det fortsatt 29 prosent av iOS-brukerne som benytter iOS7, mens 4 prosent bruker en eldre utgave.

Den nyeste versjonen, iOS 8, er tilgjengelig for enheter som gamle som iPhone 4S og iPad 2, så antallet brukere som ikke kan oppgradere, er trolig ganske begrenset.

Årsaker?
Macworld presenterer et par teorier om hvorfor det er slik. Den ene er basert på at en del brukere opplevde alvorlige problemer med noen av de tidligste utgavene av iOS 8, og fortsatt skal det være en del mindre problemer med denne versjonen.

En annen mulig årsak er det at oppgradering til iOS 8 krever at det er ganske mye ledig lagringsplass på enheten, spesielt dersom dersom det gjøres uten bruk av iTunes. Spesielt på enheter med bare 16 gigabyte skal det ganske mye opprydding til for å frigjøre de nødvendige gigabytene med ledig plass.

Android
Likevel, oppgraderingstempoet er betydelig høyere i iOS-leieren enn i Android-leieren, hvor bare svært få ha oppgradert til Android 5.0, som ble rullet ut til de første enhetene i november. Ifølge Googles tall har fortsatt under 0,1 prosent av Android-brukerne tatt i bruk denne versjonen. Også Android 5.0 har vært preget av en del feil, men hovedårsaken til at denne oppgraderingen ikke har blitt tatt i bruk av flere, er at den foreløpig bare er tilgjengelig for noen få enheter. Innen det inneværende kvartalet er over, vil tallene trolig se ganske annerledes ut.

39,1 prosent av alle Android-enhetene som var i kontakt med Google Play i forrige uke, var utstyrt med den nest nyeste utgaven av operativsystemet, Android 4.4. Det er likevel fortsatt 52,7 prosent som bruker en eldre utgave av Android 4.x.


Fordeling av installerte iOS-versjoner per 5. januar 2015.

Nå er det ikke lenger slik at Android-enheter bare får nye funksjonalitet gjennom Android-oppdateringene. Jevnlige oppdateringer av Google Play Services kanskje like viktig, og disse rulles automatisk ut til de fleste enheter med Android 2.3 eller nyere.

Google Play Services løser likevel ikke alle utfordringer, så det er fortsatt ønskelig at de ulike leverandørene av Android-enheter gir ut Android-oppdaterer til alle enhetene både raskt og over lang tid. Men stort sett er det bare brukerne av de mest populære enhetene kan håpe på dette.

Traumer gir økt risiko for diabetes 2

Posttraumatisk stresslidelse er en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. 

Nå har amerikanske forskere funnet en tydelig, økt risiko for å utvikle diabetes 2 blant kvinner med denne psykiske lidelsen.

Den nye studien er basert på opplysninger fra en stor befolkningsstudie av amerikanske sykepleiere. Jo flere symptomer kvinnene hadde på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), desto større var risikoen for å få diabetes type 2.

Risikoen økte også mer for dem med de alvorligste symptomene.

Dataene ble samlet inn av forskere ved Universitetet i Columbia og Harvard School of Public Health.

Tolv prosent fikk diabetes 2

Fire prosent av sykepleierne var i gruppen som hadde rapportert om flest symptomer på posttraumatisk stresslidelse. Av disse hadde 12 prosent utviklet diabetes type 2 da de var blitt 60 år.

Til sammenligning utviklet syv prosent av kvinnene diabetes blant dem som ikke hadde noen symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

Dette er den tydeligste sammenhengen som hittil er funnet mellom PTSD og diabetes type 2.

Antidepressiva og fedme 

Likevel er diabetes sterkere forbundet med andre forhold. Bruk av antidepressiva og økt kroppsmasseindeks utgjorde nesten halvparten av den økte risikoen for diabetes type 2, med henholdsvis 34 prosent og 14 prosent.

På den andre siden fant forskerne ingen kobling mellom diabetes og røyking, kvaliteten på kostholdet, alkoholinntak eller psykisk aktivitet.  

-  Kvinner med PTSD og helsearbeiderere som behandler dem, bør være oppmerksomme på at disse kvinnene har økt risiko for diabetes, sier forsker  Andrea L. Roberts ved institutt for sosialvitenskap ved Harvard School of Public Health.

Kvinner mer utsatt for traumer

Ifølge studien vil ni av hundre kvinner få posttraumatisk stressyndrom i løpet av livet. Kvinner har dobbelt så stor risiko som menn for å få lidelsen.

Kvinner er også mer utsatt for å oppleve traumatiske hendelser som voldtekt, som fører med seg en høyere risiko for å få lidelsen, påpeker forskerne.

-  Posttraumatisk stresslidelse er ikke bare ødeleggende for den psykiske helsen, men den påvirker også den fysiske helsen. Den øker risikoen for hjertekarsykdommer, diabetes og fedme, sier studiens forfatter Karestan C. Koenen, forsker og professor i epidemologi ved Mailman School of Public Health ved Universitetet i Columbia.

Kan også gi fedme

Studien bygger på tidligere funn av forskerne, blant annet en studie fra 2013 hvor de rapporterte en sammenheng mellom posttraumatisk stresslidelse og fedme. Tidligere studier har funnet en kobling mellom psykiske sykdommer som ulike angstlidelser, og type 2 diabetes.

Forskerne kan ikke si hva som er årsaken til sammenhengen. De mener mer forskning er nødvendig for å identifisere koblingen mellom posttraumatisk lidelse og type 2 diabetes. 

Men de foreslår at biokjemiske endringer eller adferdsendringer som søvnforstyrrelser, kan være nøkkelen. 

Flere tidligere studier har vist at diabetes 2 kan kureres med kosthold.

Kilde:

Andrea L.Roberts m. fl.: Posttraumatic Stress Disorder and Incidence of Type 2 Diabetes Mellitus in a Sample of WomenA 22-Year Longitudinal Study. JAMA Psychiatry, online 7. January, 2015. doi:10.100. Sammendrag.