Endelig!

Nylig stod det en lederartikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening med tittelen: Endelig et norsk hjerteinfarktregister. I det samme nummeret av Tidsskriftet kunne du også endelig lese den første artikkelen fra dette registeret.

Forfatterne av artikkelen har alle vært viktige bidragsytere for at vi nå kan publisere nasjonale tall for akutt hjerteinfarkt, blant disse førsteforfatter Jarle Jortveit som er overlege ved Sørlandet sykehus Arendal, og andreforfatter Ragna Elise Støre Govatsmark som er stipendiat ved NTNU.

Det er lett å glemme gamle frustrasjoner og vanskeligheter da jeg leste artikkelen. Vi har i mange år har arbeidet for å etablere Norsk hjerteinfarktregister, noe jeg har skrevet om jevnt og trutt. I 1997 etablerte vi et hjerteinfarktregister på St. Olavs Hospital, i 1998 startet vi arbeidet med å etablere et regionalt register i Midt-Norge og i 2000 med Norsk cardiologisk selskap et nasjonalt register. I oktober kunne vi altså for første gang publisere tall fra de fleste sykehusene i Norge for 2013.

Det ble registrert 13 043 hjerteinfarkt i Norge i løpet av 2013, fordelt på 12 336 pasienter. Av de 13 043 hjerteinfarktene ble 36 prosent behandlet på to eller flere sykehus. Det viser at pasienter med akutt hjerteinfarkt flyttes mellom sykehus for å kunne gi optimal behandling. Det er fortsatt en stor utfordring at de enkelte sykehusene ikke kan se registreringene fra de andre sykehusene i samme sykdomsforløp.

Hjerteinfarkt klassifiseres ut fra forandringene i EKG i akuttforløpet som enten ST-elevasjonsinfarkt eller ikke-ST-elevasjonsinfarkt. Ved ST-elevasjonsinfarkt er det viktig å åpne blodåren som er tett, snarest mulig med blodproppoppløsende medisin eller mekanisk med utblokking (PCI). I dag skal også de med ikke-ST-elevasjonsinfarkt utredes tidlig med tanke på eventuell utblokking. Totalt 3 658 tilfeller (28 prosent) ble klassifisert som ST-elevasjonsinfarkt og 9 188 (70 prosent) som ikke-ST-elevasjonsinfarkt. Noen tilfeller var ikke klassifisert.

Fortsatt får flere menn enn kvinner diagnosen akutt hjerteinfarkt. Andelen menn var 64 prosent med gjennomsnittsalder 68,1 år. Kvinners gjennomsnittsalder var 75,9 år.

I 2001-2002 døde 12-13 prosent av pasientene mens de var innlagt med akutt hjerteinfarkt på St. Olavs Hospital. For 2013 kunne vi vise at 30-dagersdødeligheten for alle som var innlagt med hjerteinfarkt i landet, var 10 prosent. 74 prosent av disse døde før utskriving. Det var ingen forskjell mellom de ulike helseregionene. For pasienter med alder under 80 år så var 30-dagersdødeligheten 5,5 prosent. Dette viser at dødeligheten ved akutt hjerteinfarkt er betydelig redusert i løpet av få år.

Det var heller ingen aldersjustert forskjell i dødelighet mellom kvinner og menn. Det er også positivt at dødeligheten ved akutt hjerteinfarkt i Norge ligger lavt sammenliknet med andre land. Samtidig viser tallene for 2013 at det er betydelige forskjeller i praksis ved sykehusene i Norge.

Pasienter som utskrives etter et akutt hjerteinfarkt får ofte forskrevet medikamentgruppen betablokkere. Nasjonalt gjennomsnitt var 79 prosent, men variasjonen mellom sykehusene var mellom 43 og 100 prosent. Tilsvarende varierte bruken av kolesterolsenkende statiner ved utskriving fra 50 til 100 prosent med et nasjonalt gjennomsnitt på 91 prosent. Sverige har hatt et hjerteinfarktregister i mange år og resultatene derfra har vist at praksis ved sykehusene har blitt mer lik over tid, og det vil nok også skje i Norge.

Tallene fra 2013 viser også at vi kanskje bør utrede flere av dem som har ikke-ST-elevasjonsinfarkt. Nasjonalt gjennomsnitt var 54 prosent, mens variasjonen mellom helseregionene var mellom 44 og 58 prosent.

Fortsatt mangler vi registreringer fra noen få sykehus. Hjerte- og karforskriften trådte i kraft 1. januar 2012 og i henhold til forskriften er det en lovpålagt oppgave for alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt, å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister. Derfor håper vi at vi får enda mer komplette tall for 2014.

Lederartikkelen i Tidsskriftet omtalte at det allerede var planer om å registrere hjerte- og karsykdommer ved etableringen av Det norske råd for hjerte- og karsykdommer i 1955. I 1961 inngikk rådet en avtale med Kreftregisteret om et samarbeid, men uenighet medførte at det tok 50 år før vi fikk et nasjonalt register. Vi kan være enige om at ordet endelig er en god beskrivelse.

Viagra beskytter hjertet utenfor soverommet

I tillegg til å hjelpe menn med potensproblemer, har virkestoffet sildenafil i Viagra, flere lovende takter på andre områder.

Nå har forskere kommet frem til at Viagra kan brukes som en trygg behandling for hjertesykdom. Den nye analysen viser at ereksjonspillen kan gis til menn med hjertefeil på tidlige stadier og til menn som lider av fortykning i hjertemuskelen.

Studien er publisert i tidskriftet BMC Medicine

Forbedret hjerteytelse og få bivirkninger

Forskerne fant ut at Viagra hindrer hjertet i å øke i størrelse. Den kunne også endre form på hjertet hos pasienter som led av venstre ventrikkel hypertrofi, en hjertesykdom som fører til fortykkelse av musklene i venstre hjertekammer. 

I tillegg ble hjerteytelsen forbedret hos de som tok Viagra. Det var heller ingen negative effekter på pasientenes blodtrykk. Rødme, hodepine, neseblødning og magesymptomer var de vanligste bivirkningene etter behandlingen. Under behandlingen tok pasienten Viagra hver dag over en lengre periode. 

En viktig ingrediense 

Fosfodiesterase 5-hemmere (PDE5) er den viktigste ingrediensen i Viagra og andre legemidler som vanligvis brukes til å behandle impotens. Sildenafil hemmer enzymet PDE5, hindrer avslapping av glatt muskelvev og gir dermed ereksjon.

Men enzymet PDE5 finnes også i hjertet. Tidligere har forskerne prøvd å finne ut av om sildenafil kunne bli brukt under andre tilstander, men dyreforsøkene viste uklare effekter på hjernen. 

Virkningen av sildenafil på hjertet

Nå har forskerne fra La Sapienza Universitetet i Roma utført en samlet analyse av tidligere undersøkelser, der behandling med Viagra har blitt sammenliknet med en kontrollbehandling med piller uten virkning.

I undersøkelsen har de spanske forskerne analysert 24 tidligere studier fra 2004 og 2014, som inneholdt over 1600 pasienter fra ulike land. Disse ble behandlet med PDE5 eller med narremedisin (placebo). 

Dette er første gang det har blitt gjennomført en parallell analyse av virkningen av sildenafil på hjertets form, dets ytelse og størrelse.

Studien ble bare gjort på menn, men forskerne planlegger også å undersøke kvinner.

Referanse:

I. Isidori, Andrea M.: Is chronic inhibition of phosphodiesterase type 5 cardioprotective and safe? A meta-analysis of randomized controlled trials, BMC Medicine, doi:10.1186/s12916-014-0185-3, Oktober 2014

- Trening er det eneste som hjelper mot slapp bekkenbunn

Opp mot en tredjedel av alle kvinner opplever problemer som for eksempel urinlekkasje eller nedfall av livmor, som følge av slapp bekkenbunnsmuskulatur. Underlivet representerer således en liten gullgruve for personlige trenere og leverandører av treningsutstyr og remedier som skal hjelpe.

Men som med så mye annet, er det enkleste også her det beste. Eller rettere sagt: det riktigste.

– Dropp vaginalvekter, elektrisk stimulering og dyre treningsråd fra liksomeksperter, sier Kari Bø.

Hun er professor og rektor ved Norges idrettshøgskole og har i mer enn 25 år forsket på hvilken bekkenbunnstrening som virker og hva som ikke virker.

– Det er fortvilende å se hvordan mediene rått sluker og gjengir råd som ikke er forskningsbasert, bare fordi det fremstilles som noe nytt, sier hun.

Løft opp og inn 

Bø forteller at bekkenbunnstrening ikke er noe mystisk – man må bare ha den rette kunnskapen.

Allerede i 1999 fant hun og forskerkollegene ut at trening av bekkenbunnsmuskulaturen fungerte bedre for behandling av stressinkontinens enn bruk av vaginalvekter og elektrostimulering.

Og da er det ikke snakk om å knipe mens man ser på TV eller sitter på bussen – det er snakk om å trene bekkenbunnsmusklene på samme måte som muskler i andre kroppsdeler i dedikerte treningsøkter.

107 kvinner deltok i denne studien, som nylig ble kåret til én av tidenes femten mest betydningsfulle studier innenfor fysioterapi.

– En annen positiv side er at trening av bekkenbunnen er gratis. Det er fint for vestlige forbrukere – og helt avgjørende for eksempel i u-land, hvor det ikke finnes hjelpemidler å bruke på denne typen kvinnehelse, forklarer Bø.

Basert på forskning har hun utviklet et treningsprogram som alle kan gjennomføre, uavhengig om de har tilgang til tekniske hjelpemidler:

Riktig bekkenbunnstrening handler rett og slett om å løfte opp og inn rundt urinrør, skjede og endetarm, som når du prøver å stoppe urinstrømmen når du skal tisse.

Bø forklarer:

- Ta i så hardt du kan under hver sammentrekning og forsøk å holde i seks til åtte sekunder før du slipper rolig ned. Pust rolig ut og inn mellom muskelsammentrekningene. Gjenta åtte til 12 repetisjoner i tre serier. Gjør øvelsen i forskjellige posisjoner, for eksempel sittende på gulvet med bena fra hverandre, stående med bena fra hverandre mens du kjenner etter at du slapper av i setet samtidig som du aktiverer bekkenbunnen og stående på alle fire med hodet ned og knærne ut til siden.

Anbefaler alle å trene selv om noen ikke trenger

Har du urinlekkasje før og under graviditet, er sjansen større for urinlekkasje også senere i livet. Utover dette har forskerne per i dag ikke nok kunnskap til å si hvilke kvinner som er mest utsatt og som spesielt bør trene bekkenbunnsmusklene for å forebygge. 

– Fordi vi vet så lite om andre risikofaktorer anbefaler vi alle å trene, selv om det helt sikkert er noen som ikke trenger dette, sier Bø.

Studier gjort ved NTNU har vist at trening under svangerskap virker forebyggende på urinlekkasje. Studier ved Rikshospitalet viste at kun 17,5 prosent av dem som fødte trente bekkenbunnsmusklene én gang eller mer per uke under graviditeten.

– Dessverre har vi ikke klart å implementere forskningsbasert kunnskap på dette feltet i svangerskapsomsorgen i Norge. Det er behov for flere fysioterapeuter og idrettsutdannende personer til å drive forskningsbasert trening under svangerskap og etter fødsel. Styrketrening av bekkenbunnsmusklene må bli like naturlig for kvinner som å trene andre muskelgrupper. Trening under graviditet og etter fødsel bør inngå som en viktig del av helsefremmende og forebyggende tiltak, mener Bø.

Gale anbefalinger kan være farlig

Bø avviser ikke at personlige trenere kan få god effekt av treningen de anbefaler. Men hun påpeker at dette ikke er snakk om forskningsbasert kunnskap og at vi dermed ikke kan være sikre på den virkelige effekten.

Professoren mener det til og med er farlig å anbefale udokumenterte metoder. En del klienter som gjennomfører udokumentert trening vil bli bedre på grunn av naturlig tilheling, for eksempel etter fødsel, mens andre ikke vil ha noen effekt.

– Disse kvinnene oppgir gjerne at de har trent bekkenbunnen mens de i virkeligheten kanskje ikke har trent de riktige musklene engang, eller har trent ineffektivt. I ytterste konsekvens kan disse kvinnene legge seg under kniven for å få bukt med underlivsproblemene. Inngrep er risikabelt, bivirkningene kan være store og effekten er høyst usikker. Det må de som kaller seg eksperter ta innover seg, hevder Bø.

Må få tak i de riktige musklene

I 2010 fant Bøs forskningsgruppe at bekkenbunnsmusklene reagerer helt likt på styrketrening som annen muskulatur, for eksempel biceps.

– Ingen ville drømme om å trene biceps ved å gjøre andre øvelser enn å bøye i albueleddet. Når det gjelder bekkenbunnsmusklene florerer det imidlertid av de merkeligste øvelser hvor man tror man får med seg bekkenbunnen via andre muskler, forteller Bø.

– Skal du bli sterkere i biceps, kan du ikke trene triceps. Skal du bli sterkere i bekkenbunnen, kan du ikke trene magemusklene, slik flere uvitende trenere anbefaler, fortsetter hun.

Forskeren understreker at bekkenbunnsmuskulaturen er en svært vanskelig muskelgruppe å studere, fordi den er tredimensjonal og ligger innvendig i bekkenet hvor du ikke kan se hva du gjør på utsiden av kroppen.

– Derfor er det lett at du ikke får tak i de riktige musklene hvis du ikke har lært å trene riktig, sier hun.

Mye forskning gjenstår

Bekkenbunnen er langt fra ferdigforsket. I 2014 fikk doktorgradsstudenter Gunvor Hilde overraskende resultater.

Forskerne sammenlignet en gruppe på 175 førstegangsfødende kvinner med og uten urinlekkasje som fikk veiledet trening, med en tilsvarende gruppe som ikke fikk veiledning.

Resultatet var at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene. 

– Vi vet ikke om det var fordi kontrollgruppen også trente bekkenbunnen, om det var fordi flere av kvinnene i utvalget hadde betydelig muskelskade i bekkenbunnen etter fødselen, eller om vi undervurderte effekten av at kroppen heles naturlig, forklarer Bø.

– Men det viser hvor vanskelig det er å komme fram til absolutte råd som gjelder for alle. Behovet for forskning er stort – behovet for liksomeksperter er helt fraværende, mener Bø.

Referanser: 

Kari Bø, m.fl. Single blind, randomised controlled trial of pelvic floor exercises, electrical stimulation, vaginal cones, and no treatment in management of genuine stress incontinence in women BMJ 1999 Feb 20;318(7182):487-493

Ingeborg Hoff Brækken. Pelvic floor muscle function and pelvic organ prolapse. Norges idrettshøyskole 2010

Siv Mørkved og Bø, Kari. Effect of pelvic floor muscle training during pregnancy and after childbirth on prevention and treatment of urinary incontinence: A systematic review. Norges idrettshøyskole, 2013.

Gunvor Hilde. Pelvic floor muscle function in pregnancy and after childbirth and the effect of postpartum pelvic floor muscle training on urinary incontinence in women with and without major defects of the levator ani muscle. Doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole august 2014. Omtale.

 

Slik skal hacking av smarthus stanses

Smarthus lover effektiv bygningsstyring elektronisk over internett. Du kan for eksempel kontrollere varme, ventilasjon, luftkjøling, ta opp tv-programmer, starte vaskemaskinen, lade bilden, låse døra og styre persiennene gjennom en enkel app til smarttelefonen.

Men tyske forskere mener dagens smarthus-systemer ikke er sikre nok. Ved Fraunhofer Societys institutt for kommunikasjon, informasjon, prosessing and ergonomi (FKIE), i Bonn jobbes det  med en programvare som skal beskytte slike hus mot hackerangrep.

Steffen Wendzel, som forsker på forsvar på internett, har studert en problemstilling som kan bli reell, nemlig at hackere bruker botnets til å angripe smarthus gjennom internett. Slike hackerangrep vever mange datamaskiner sammen i et garn for så å utsette et system for et anonymt angrep.

Lett å kartlegge innbrudd

De tyske forskerne har utviklet et sikkerhetsprogram som enkelt skal kunne gjøre at huset ditt går fra åpent nettverk til såkalt bygnings-IT. Klassisk bygnings-IT kan være innbruddsalarmer, adgangskontrollsystemer, overvåkningstjenester og nødanrop for heiser.

Denne teknologien skal kunne stenge ute potensielle angrep fra utenforstående krefter, også før hackeren når husets vegger med sine angrep. Visjonen er at programmet skal være tilgjengelig innen to år.

Overvåkning er ifølge forskerne den mest alvorlige trusselen mot beboere og leietakere i smarthus. I verste fall kan hackeren finne ut hvor folk befinner seg inne i huset og hva de gjør.

Det gjør det enkelt å for eksempel gjøre innbrudd når ingen er hjemme.

Entreprenører kan vinne penger

Elektronisk styrte persienner over nettet, varme, ventilasjon og luftrensere og låsesystemer kan også enkelt tukles med under angrep.

Gjennom de små databoksene på smarthuset, kan inntrengeren koble seg til husets nettdrevne system. Wendzel påpeker at dagens sikkerhetsprotokoll på smarthus har gått ut på dato.

Et annet scenario forskerne trekker frem er at entreprenører fra energibransjen kan sette opp forbruk av flere varmesystemer i flere husstander, for så å tjene kunstig mer penger på olje og gass.

Ble hacket i helsenorges tjeneste

I norsk helsesektor er smarthus ansett som et viktig velferdsmiddel for å kunne holde demente hjemme så lenge som mulig før de må på sykehjem. Smarthusteknologien vil forenkle dementes hverdag og øke livskvaliteten deres, ifølge Carl Erik Moe, førstelektor ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder.

Men mye gjenstår før man kan kalle løsningen trygg og sikker, skal vi tro forskningsleder Rune Fensli ved Senter for eHelse og omsorgsteknologi.

Ved campus Grimstad har Universitetet i Agder etablert et smarthus for pasienter. Trygghetsalarmer, sensorer som overvåker og talemedisinske løsninger er noen av de sentrale ordningene. De teknologiske vinningene til tross, smarthuset ble hacket og misbrukt.

- Vår tilknytning ut mot internett har vært relativt usikret (…) Dessverre opplevde vi et ondsinnet angrep på vårparten, der en tjeneste i systemet ble misbrukt som angrepspunkt mot en utenlandsk myndighet, skriver Fensli i en mail til forskning.no.  

Sikrer pasienthjemmet

Fensli påpeker at sikkerheten i løsningene er spesielt viktige når det er snakk om forbruker og helse. Videre forteller han at det må stilles høye krav til datasikkerhet og pålitelighet når pasienten hjemme fra skal følges opp gjennom egne rapporter som oversendes til lege eller helse- og omsorgstjenester. 

Fensli er glad for at det nå jobbes med progamvarer som hindrer hacking av smarthus, og viser til angrepet de selv ble utsatt for.

- Dette var selvsagt ubehagelig for oss å oppdage, og vi har nå iverksatt sikkerhetstiltak for å beskytte dette som skal være en typisk hjemmesituasjon for brukere av velferdsteknologi, skriver han videre.

Referanse:

Wendzel, Steffen og Schmidt, Herrad: RESEARCH NEWS: 1. On the way to a safe and secure Smart Home. Fraunhofer Institute for Communication, Information Processing and Ergonomics FKIE (01.09.2014) (pdf)

Dårlig privat- økonomi påvirker hele samfunnet

Det gjelder å ha kontroll over privatøkonomien og være på vakt overfor tvilsomme rådgivere. Alle enkeltfeil personer gjør, kan skape en systematisk risiko, som igjen kan gå utover dem selv senere.

– Det som utløste finanskrisen i USA var at for mange private husholdninger tok opp for mye lån. Da renten ble høyere, var det svært mange som ikke klarte å betale tilbake pengene de skyldte til banken.

– Bankene fikk panikk, og sluttet å låne til hverandre. Da var krisen et faktum, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Mange godtroende kunder har fått dårlige råd fra finansinstitusjonene. Før krisen var det om å gjøre for bankene å selge flest mulig låneprodukter, men mye har endret seg i bransjen. Døskeland trekker frem autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere som et eksempel på dette.

– Det er blitt strengere regler for salg av finansprodukter. Mens en kan selge en bil dyrest mulig, kan du ikke gjøre det samme med finansprodukter. Rådgiveren må kunne forsvare hvorfor han selger et produkt fremfor et annet ut ifra kundens behov, sier Døskeland.

Tenke sjæl

– Kundens kunnskap til produktene er ofte svært begrenset, noe god rådgivningsskikk skal ta hensyn til, sier forskeren.

I boken Personlig finans presenterer Døskeland en modell som alle bankkunder kan følge. Den går ut på at man først identifiserer sitt behov, før man finner produktene finansmarkedet kan tilby. Til slutt velger man den beste strategien for å dekke behovene.

Produkter der kunder skal investere i hedgefond, som er en samlebetegnelse på profesjonelt forvaltet fondsinvestering eller private equity-fond, som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs, vil da ikke være egnet for privatpersoner.

Grunnen er at dette er kompliserte produkter, det er vanskelig å vurdere fondene uten spesialkompetanse og småsparere vil ofte ikke være klar over risikoen de løper ved å investere i slike fond.

Finansiell psykologi

I tillegg til å ha lite kunnskap, finnes det situasjoner der personer gjentatte ganger tar valg som avviker fra de teoriene som ligger til grunn for økonomiske beslutninger.

Finansiell psykologi er et nytt fagfelt som undersøker hvorfor og hvordan dette skjer.

– Etter finanskrisen, ble det tydelig at det ikke bare var standard økonomisk teori som lå til grunn når kundene gjorde valg. For å ta rasjonelle økonomiske valg, kreves mye arbeid i form av regning og sannsynlighetsforståelse. Men ofte har ikke folk kapasitet til å gjøre det; de har andre ting å tenke på, sier Døskeland.   

Eksempler på dette er langsiktig sparing og pensjon:

– Folk flest slår seg til ro med det alternativet for sparing som arbeidsgiveren har valgt, i stedet for å sette seg inn i systemet. Det er lite rasjonelt, og kan føre til at du får lavere pensjon enn forventet, sier Trond Døskeland.

Hvorfor feirer vi Halloween?

Mens vi nå feirer Halloween med knask eller knep, har dagen historiske koblinger til både hekser, drap og det hinsidige.

Også for flere hundre år siden, var det vanlig å dele ut noe å knaske på den siste dagen i oktober.

- Den gang delte man ut mat, frukt og nøtter, og man forestilte seg at de døde kunne komme tilbake til vår virkelighet akkurat på denne dagen. Derfor ble det satt ut mat også til dem, forklarer Rune Blix Hagen.

Han er landets fremste ekspert på hekseforfølgelsene i Norge, og har skrevet bøker og artikler om temaet. Her svarer han på de mest spurte spørsmålene om Halloween:

Hva er egentlig Halloween?

Halloween er en overgangsfest mellom sommer og vinter. Et velkommen til vinteren og et farvel til sommeren. Sommeren går i vinterdvale og fortjener en takk med ønsker om en fruktbar gjenkomst. Altså en urgammel takksigelsesfest. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er Halloween en nyttårsmarkering.

Hvorfor heter det Halloween?

Fordi det er kvelden før allehelgensdag, All Hallows Day. Tidligere var dette den 1. november, men er i dag flyttet til første søndag i november (2. november i år). Allehelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner, og den markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårdene i landet. Reformasjonsdagen 31. oktober er den religiøse konkurrenten til Halloween.

Hvor lenge har Halloween blitt feiret, i verden og i Norge?

Den moderne feiringen tok til for om lag 150 år siden i USA. Feiringen kom for fullt til Norge først rundt år 2000, og Harry Potter-filmene med trolldom og personer flyvende på sopelimer har nok en stor del av æren for det.

Hvor begynte man først å feire Halloween?

Opprinnelsen til Halloween-feiringen finner vi blant irske og britiske innvandrere til USA på midten av 1800-tallet. De tok med seg en lang hedensk og kristen tradisjon knyttet til død og gjenfødsel.

Feires Halloween over hele verden?

De feires først og fremst i USA, Mexico og Europa, men er i ferd med å bli verdensomspennende. Vi går mot en globalisert, multikulturell Halloween.

Hvorfor er Halloween så stort i USA? Og hvor stort er det egentlig der?

Det er her festkvelden har fått utviklet seg over lang tid. Kommersielle krefter har stadig utvidet markedet for festen. Halloween er USAs nest største fest, bare julefeiringa er større.

Hvorfor feires Halloween i slutten av oktober?

For å markere sommerens slutt og som en seinhøstfest med sterke tradisjoner knyttet til død og gjenfødsel.

Er det stor forskjell på hvordan man feirer Halloween i Norge sammenlignet med resten av verden?

Norge tar mer og mer etter USA med økende kjøpepress, der opphavet til kvelden gradvis forsvinner.

Feirer voksne også Halloween?

Ja, Halloween er i ferd med å bli en like stor fest for voksne som for barn. I USA er Halloween årets siste utendørssammenkomst for voksne med høy partyfaktor.

Hvorfor kler man seg ut på Halloween?

Halloween har alltid hatt et karnevalpreg – og på denne kvelden er det dødens kostymer som gjelder. Slik som zombier, skjeletter, død brud, demonmasker og lignende.

Hvorfor har Halloween med hekser og trolldom å gjøre?

Oppfatningen går ut på at magi og naturkrefter er på sitt sterkeste nettopp denne kvelden. At det var åpne kanaler til det hinsidige. 

Derfor ble også flere nordmenn dømt til døden fordi de skulle ha bedrevet trolldom med fatalt utfall akkurat på denne dagen.  

- Før i tiden kunne hekser og trollfolk bli brent levende på bål for å ha drevet med farlig magi på Halloween. I Nord-Norge har vi slike eksempler fra Alta-området. En same ble i 1627 brent på bål for å ha drevet med farlig ritualmagi på Halloween.

Hvorfor pynter vi med gresskar?

De er godt egnet til å bruke som lanterner for å lyse opp på en bekmørk kveld. Dessuten er gresskar og andre frukter knyttet til fruktbarhet og gjenfødsel.

Har vi alltid spist så mye godteri på Halloween?

Nei, det er nytt – ifølge tradisjonen skulle barn ha mat på Halloween i form av nøtter og frukt. I Irland får barn fortsatt frukt, ikke snop og slikkerier.

Hvorfor er det noen som kaster egg og driver med annen djevelskap når de går Halloween?

Siden Halloween er en slags grensesprengende fest, hvor det er lov til å være litt gal og vill, så er det noen – gjerne barn under den kriminelle lavalder, som benytter anledningen til eggkasting, tagging og hærverk.

Hva gjenstår av tradisjoner ved den moderne Halloweenfeiringen?

Forestillingen om menneskets kontakt med en omvendt, hinsides verden der sosiale normer blir snudd opp ned. Ritualmarkering og festligheter.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontrollert lek gir mindre kreative barn

Fysisk aktivitet til barn lyder som en god idé – men det kan ut over den tiden da barna kan leke akkurat som de vil.

Det viser en ny canadisk studie, basert på intervjuer av 25 barn i alderen 7–11 år. Resultatet kaster et kritisk lys på politikernes ønske om å få barn til å trene mer – ved å sette rammer for leken på skolen.

– Myndighetene fokuserer på de fysiske aspektene ved lek, men da nedprioriterer de barnas følelsesmessige og sosiale helse, sier professor ved University of Montreal Katherine Frohlich, som står bak studien, i en pressemelding.

– Via lek bygger opp barn en bedre fysisk helse – men også mentale og sosiale ferdigheter. Det er klart vi skal bekjempe fedme. Men er det nødvendig å ødelegge leken? spør Frohlich.

Fri lek er veien til kreative mennesker

I danske skoler har en ny reform sørget for langt flere voksenstyrte fysiske aktiviteter. På noen skoler har man faktisk fjernet den frie leken helt.

Det er et problem hvis vi ønsker kreative og sosialt intelligente innbyggere, mener Stine Liv Johansen. Hun er adjunkt i medievitenskap ved Aarhus Universitet – og lekeblogger på Videnskab.dk.

– Alle de nye tiltakene motarbeider det som egentlig er målet. Vi vil ha kreative mennesker som kan ta selvstendige beslutninger. I den forbindelse er fri lek viktig. Fri lek er den avgjørende kraften for å kunne strekke egne grenser og utføre kreative prosesser.

– Nå har vi en ungdomsgenerasjon som bare vil gjøre det de får høre er «det riktige», sier Johansen. 

– Jeg møter dem ved universitetet. De kan ikke leke, men vil vite hva som er leksene. Det er konsekvensen når leken alltid skal ha et formål, snarere enn å ha en verdi i seg selv. Vi sperrer for noen av gevinstene leken har.

Vet ikke hva god lek er

Den canadiske studien går ut fra at barn har en følelse for hvordan de gjennom lek kan utvikle seg til å bli hele mennesker.

Det er en god tilnærming, mener Stine Liv Johansen etter å ha lest et referat av studien. Faktisk har hun vært med på lignende undersøkelser.

– Vi har undersøkt hva barn selv sier om leken sin. Det voksne og barn ser som god lek, er ikke nødvendigvis det samme, forteller Johansen.

Hun forteller at voksne har veldig bestemte oppfatninger av hva en god barndom og en god lek er. De er opptatt av fysiske aktiviteter.

Barna hadde en helt annen oppfatning. Det var fire ting de var mest opptatt av – og trening var ikke en av dem:

  • Lek skal være et mål i seg selv. Barn leker fordi de synes det er gøy – ikke for å trene eller for å utvikle sine mentale og sosiale ferdigheter.
  • Lek er ikke nødvendigvis aktivt. Mange liker stillesittende aktiviteter som å spille eller tegne.
  • Planlagte lekeaktiviteter er ikke så morsomme. Barna mente at de hadde for lite tid til fri lek.
  • Det er gøy å ta sjanser og prøve nye ting i leken.

Spiser av den frie leken

De barna som vokser opp i dag, har ikke så mange muligheter for fri lek, mener Stine Liv Johansen.

Det skyldes ikke bare et fokus på fysisk aktivitet. De voksne vil også at barna skal lære noe. Også i den tiden da de tidligere slappet av med TV, fri lek eller spill.

Dataspill og barne-TV skal lære barna om tall og bokstaver. Og når barna er ferdige på skolen, går mange på voksenstyrte fritidsaktiviteter, som fotball eller musikk.

– Jeg tror vi gjør barna en bjørnetjeneste. For hvis ikke de har et rom hvor de kan finne sine egne grenser, er de fullt og helt avskrevet fra noe av det viktigste i et menneskeliv: Å finne ut hvem de er og hva de kan, sier Johansen.

Hva er lek?

Henning Eichberg er professor ved Senter for forskning på idrett, helse og sivilsamfunn (CISC) ved Syddansk Universitet har en historisk og sosiologisk tilnærming til temaet.

Han tar ikke barnas versjoner for god fisk. For ofte vet de ikke selv når de leker, poengterer han.

– Et eksempel kunne være en gutt som bygger med Lego-klosser. Han sier: «Jeg leker ikke. Jeg bygger en bil som jeg skal leke med senere». Vi kan se at barn leker, selv om de ikke er klar over det selv, sier Eichberg.

Viktig å ta sjanser

Ifølge de canadiske barna er det viktig at de kan ta litt sjanser når de leker. Forskerne mener dette gjør dem i stand til å forholde seg til uventede hendelser når de blir voksne.

Stine Liv Johansen mener det gir god mening, og at barns muligheter for å ta sjanser blir forringet av voksenstyrt lek.

– Når vi voksne strukturerer den fysiske leken, lærer ikke barna å mestre risiko. Voksne arrangerer ofte strukturerte ballspill eller løpeleker. Men de setter aldri barn til å hoppe over en elv, grave seg inn i en grusgrav eller kravle så høyt opp i et tre som de kan, mener Johansen.

– Det vil barn gjøre.

Henning Eichberg mener imidlertid at de voksne bør være selvkritiske til sine velmente tankemønstre. Lek hvor man fritt kan ta sjanser, kan for eksempel føre til såkalt mørk lek, forteller han.

– Lek er ikke bare harmløst. Under mørk lek – «dark play» – risikerer man å skade seg selv eller andre. Et eksempel kan være tog-surfing, hvor man står på taket av et tog i fart, sier Eichberg.

Referanse:

Stephanie Alexander m. fl: Problematizing “Play-for-Health” Discourses Through Children’s Photo-Elicited Narratives. Qualitative Health Research (2014)  doi:10.1177/1049732314546753 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Hva kan yrkesfag lære av Starbucks?

Forskning.no har i flere artikler forsøkt å finne svaret på hvorfor yrkesfagene har problemer med rekrutteringen. Hvorfor så få norske ungdommer søker seg til yrker der det vil mangle tusenvis av varme og sterke hender i årene som kommer, et problem som ikke kan løses med arbeidsinnvandring alene.

Ifølge Statistisk Sentralbyås fremskrivinger vil det være opp mot 90.000 ledige jobber innen yrkesfagene i 2035, et tall som har fått politikere i alle leire til å romstere i verktøykassa. For det begynner å haste. 

Tidligere i høst gikk Aps nyslåtte leder Jonas Gahr Støre ut og sa at vi har blitt et teoritungt samfunn og at vi må begynne å framsnakke yrkesfagene.

- Vi må heve statusen til yrkesfagene, lyder det i kor fra forskerne som har mest greie på yrkesfagsproblematikken her til lands.

Men det er lettere sagt enn gjort. Å mane til samfunnsansvar preller fort av på ungdom som er resultatet av kanskje verdens bratteste klassereise. De følger nemlig strømmen, og den går rett inn på studiespesialisering og videre til høyskoler og universitet.

Vinnere og tapere

Fra 1985 til 2012 gikk andelen som tok høyere utdanning opp fra 13 til nesten 30 prosent. Tilsvarende sank andelen av befolkningen som bare har grunnskole fra 46 til 28 prosent.

Og jo flere som søker seg mot høyere utdanning, jo vanskeligere blir det for barna deres å søke seg nedover på rangstigen.

Utdanningssystemet er kanskje den mest egalitære delen av det norske samfunnet, og har vært en villet politikk gjennom hele etterkrigstiden. Skoleflinke skal ha like muligheter til å hevde seg i teorihierarkiet – uansett hvilken bakgrunn mor og far har.

Resultatet er at Boklige Beate har blitt heiet og heist opp og frem, mens Praktiske Per har blitt stående igjen som taperen. Bortsett fra noen små doser med sløyd og håndarbeid, må han vente helt til videregående før han får prøvd seg på det han er flink til og motivert for. 

Psykologene har vist at de som lykkes på skolen er dem som er gode til å utsette belønning. De er gode på det forskerne kaller selvkontroll. En evne som riktig nok kan trenes opp, men det er jo grenser for hvor lenge Praktiske Per skal holde ut før belønningen kommer.

Er du i tillegg spontan, liker å bygge, skape og finne på gøyale ting, så blir årene på grunnskolen en eneste lang reise i demotivasjon. Med lite ros, mange nederlag. Og knuste drømmer.

Men de havner til slutt på yrkesfag. Fordi de «liker ikke teori, elsker å skru».

Dette sitatet dukker opp i en NIFU-rapport om kvalitet i yrkesfag. Og her, dypt inni en forskningsrapport fra 2013, finner vi stemmer som kanskje kan vise vei i jungelen av påstander om hvordan vi kan løse Problemet Yrkesfag.

Vi trenger flere gode historier fra yrkesfag

En av elevene i rapporten viser seg å ha et selvbilde som gradvis er bygd ned gjennom flere år med dårlige skoleresultater. Han er en av dem som ikke kan sitte i ro. Han er ikke teoretisk, men skolelei, har for mye fravær og står i fare for å droppe ut. Et definert problem. 

Men han liker å jobbe.

En annen fyr, umotivert, lite interessert, søkte seg først til medier og kommunikasjon, men kom ikke inn. Han var innom bil, likte seg ikke og havnet til slutt på industriteknikk. Interessen er ikke på topp, men han røper overfor intervjueren at «det jo er det her jeg vil».

Når han får prøve seg ute på en bedrift, opplever han at han er flink til noe. Han får gode tilbakemeldinger og opplever mestring.

«Dem sa vel at jeg var flink,» forklarer han stolt. Men det tok altså 12 år før det magiske ordet dukket opp. 

Men det er slike opplevelser som kan gni søvnen ut av skoletrøtte øyne. Og det er slike historier vi trenger for å ta opp kampen mot alle de vellykkede klassereisende vi har hørt om de siste årene. Historier som kan stå imot holdninger om at yrkesfag er for tapere, og at det eneste symbolet på suksess er å bli advokat eller lege. 

Å satse på mennesker og kvalitet

Det kan være skummelt å trekke paralleller til store amerikanske merkevarer når vi diskuterer viktige ting som ungdom og utdanning. Men det kan være et nyttig grep å kikke på suksessformelen til Starbucks – verdens mest populære kaffekjede. De har satset bevisst på menneskene på gulvet, på etikk i hver kaffebønne, gode arbeidsvilkår, service, respekt og kvalitet. Prinsippet er at når du som kunde har opplevd noe bra, så kommer du tilbake og vil spre det glade budskap til venner og bekjente.

Yrkesfagene trenger å stable på beina en lignende filosofi og ryktebørs, og den må begynne å virke allerede i grunnskolen. For eksempel ved å gi Praktiske Per noen oppgaver og rosende ord som gjør at han holder ut og kan glede seg over skolehverdagen.

Selv kjenner jeg mange historier som rimer godt med det også forskerne peker på, nemlig at yrkesfagene må fylles med mer fleksibilitet og arbeidstrening. Dessuten må vi slutte å bekymre oss over frafallsprosenten. Istedet for å se drop out som et stort problem, ligger det faktisk en del gode historier her, som vi sikkert kan lære av. En ny rapport viser nemlig at de fleste ungdommer som dropper ut av videregående faktisk er i jobb innen de er 31 år.

Mange av de jeg gikk på ungdomsskolen med satte aldri sine ben på videregående, men begynte rett i jobb. Risikabelt, ja. Men alle har klart seg helt fint. De har jobbet siden de var 16 år, tjent gode penger, betalt skatt og ikke belastet et eneste Nav-kontor. Først nå, i en alder av 40 pluss, har de vendt tilbake til skolebenken. De leser, pugger og tar eksamener. Og gjør det veldig bra. “Flinka” står det på Facebook. Endelig. 

Disse erfaringene har nå begynt å sige inn, både i rapporter og forskningsprosjekter, og understreker at skoleløpet ikke nødvendigvis trenger å være så strømlinjeformet som dagens. Derfor kommer vi til å høre enda oftere og enda tydeligere at vi trenger mer praksis – gjerne på flere nivåer i skolesystemet. For det begynner som sagt å haste.  

Altfor mange sovner allerede på barneskolen. Jeg kjenner også en av dagens ungdommer som opplevde det. Han hadde masse fravær og var i ferd med å stryke etter første året på videregående. Han ga totalt f… Men så var han så heldig å få læreplass. Nå er smilet tilbake, oppmøteprosenten er 100 prosent og mestringsfølelsen på topp.

Fordi slike som han liker å jobbe. 

For få læreplasser

Nok en glad-historie, som vi trenger flere av. Men selv om de gode historiene kan være til hjelp når vi skal begynne å framsnakke yrkesfagene, så er det neppe nok.

Det virkelig store, konkrete løftet som trengs for at disse ungdommene skal blomstre, er god tilgang på læreplasser. Det sier elevene selv, og det sier alle som jobber med yrkesfag. 

Bedrifter og ikke minst offentlige aktører snakker varmt om å ta samfunnsansvar – og at samfunnsansvar selger. Men de klarer ikke å utøve dette i praksis. 

Derfor står altfor mange arbeidsmotiverte ungdommer i kø for å vise hva de duger til. 

I Agder står for eksempel en norgesmester i helsefagarbeid uten læreplass fordi kommunen og sykehuset ikke har klart å opprette nok læreplasser.

Bare slik bryter man ned talenter, stikk i strid med tidsånden og hva vi vet om mestring og motivasjon. Det er jo et paradoks at vi oppretter det ene toppidrettsgymnaset etter det andre for sportstalenter og egne akademier for musikk- og ballettspirer. Ungdom som heller vil jobbe med kroppen enn med hodet.

Så hvorfor fungerer ikke yrkesfagene på samme måte? Som talentskoler for håndverk og kroppsarbeid. 

Idealet må jo være at alle gjør sitt beste. At uansett hva du velger, så skal det forventes at du anstrenger deg for å bli god i det du gjør, trives og får respekt.

Men det forutsetter at alle har hatt de samme mulighetene. Det er nemlig for sent å oppmuntre unge mennesker til å bli tømrere og helsefagarbeidere når livet hittil har bestått i å knuse nøtter ved hjelp av hjerneceller. 

 

Si din mening om årets forskning.no-seminar – Fra forskning til forside 2014

Om forskning.no

forskning.no er en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter.

forskning.no gis ut under Redaktørplakaten

Ansvarlig redaktør / daglig leder: Nina Kristiansen, tlf 41 45 55 13
Redaksjonssjef Bjørnar Kjensli, tlf 94 24 35 67
Redaksjonen
Annonser: Arnt-Ove Drageset, 92 44 58 46 og Arne Bergsli, 91 73 78 10.
Stillingsmarked: Preben Forberg, 22 80 98 95

Sykler fortere om kvelden

Forskning viser nemlig at syklister presterer bedre på kvelden enn om morgenen.

I en fersk studie fra Universitetet i Alagoas i Brasil syklet testsyklistene i snitt 6,5 sekunder fortere om kvelden enn om morgenen da de ble satt til å tråkke 1000 meter på en ergometersykkel.

Klokka åtte om morgenen brukte de i gjennomsnitt 94,7 sekunder på en kilometer, mens de klokka seks om kvelden bare trengte 88,2 sekunder på den samme distansen. En forskjell på nesten sju prosent kan utgjøre rundt 3,5 kilometer på en time for profesjonelle ryttere som Brändle og Voigt.

Syklistene i forsøket var godt trent, og vant til å sykle konkurranser, men langt fra noen toppidrettsutøvere. De måtte avstå fra å spise i forkant av testen, for at ikke inntak av mat skulle påvirke resultatene.

Siden testen ble syklet innendørs, ble ikke rytterne påvirket av vær og vind, og forskerne sørget også for at temperatur og luftfuktighet var den samme når syklet klokka åtte om morgenen som når de prøvde seg klokka seks om kvleden.

Uvisst hvorfor

Tidligere forskning har også vist at den fysiske prestasjonen kan være bedre om kvelden enn om morgenen, men de brasilianske forskerne er ikke sikre på hvorfor det er slik. De antyder imidlertid at det har å gjøre med hormonelle forskjeller på de ulike tidspunktene eller de små forskjellene de observerte i stoffskiftet. Stoffskifte er en fellesbetegnelse på de kjemiske prosessene i kroppen som får stoffer til å bygges opp eller brytes ned.

Uansett årsak kan klokkeslettet hjelpe Brändle når han sju i kveld starter sitt rekordforsøk i velodromen i World Cycling Centre i Aigle i Sveits.

Han må klare minst 256 runder i løpet av én time på den 200 meter lange banen for å slette Voigts rekord. Tyskeren tilbakela 51,115 kilometer da han slo den forrige, ni år gamle rekorden i Grenchen i Sveits, 18. september i år.

Voigt syklet for øvrig også om kvelden, så han kan ikke skylde på tidspunktet hvis han klokka åtte i kveld er slettet fra rekordbøkene.

Referanse:

Fernandes m.fl: Effect of Time of Day on Performance, Hormonal and Metabolic Response during a 1000-M Cycling Time Trial, PLOS One, October 07, 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0109954.