I noen områder av Chicago i USA er kriminaliteten skyhøy, og ungdom med vanskelige oppvekstvilkår er svært utsatt for å bli dratt inn i den.
Men en sommerjobb med oppfølging reduserer risikoen for å bli arrestert for voldskriminalitet med hele 43 prosent, viser en ny amerikansk studie.
Effekt i over et år
Det skulle ikke mer til enn en deltidsjobb på 25 timer i uka, i åtte uker, for å hjelpe ungdommene.
Effekten varte i over et år.
– En sommerjobb kan kanskje også bidra til å forebygge vold blant norske ungdommer, sier Christer Hyggen, forsker ved NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
I Norge er sommerjobb et vanlig tiltak for ungdom som står i fare for å falle utenfor, men det er første gang han har sett forskning som undersøker om sommerjobben faktisk hjelper. Han har lest den nye studien og synes den er solid.
Voldelig nabolag
Sara Heller ved University of Chicago fulgte i overkant av 1600 ungdommer fra 13 skoler.
De 14-21 år gamle elevene bodde i områder av Chicago som er hardt rammet av voldskriminalitet, der nesten én av fem er arbeidsledige og hver tredje familie lever under fattigdomsgrensa.
Rundt én av fem ungdommer hadde blitt arrestert tidligere, og like mange hadde vært offer for kriminalitet.
Nesten alle var afroamerikanere. Afroamerikansk ungdom blir arrestert for vold fem ganger så ofte som hvite amerikanere.
Ungdommene endret seg
En del av ungdommene fikk delta i et sommerjobbprogram, og arbeide med alt fra å stelle i parker til å jobbe på kontor, til rundt 58 kroner timen. Det tilsvarer lovens minstelønn for ansatte over 18 år.
De ble fulgt opp av mentorer på arbeidsplassen, hver mentor hadde ansvaret for ti ungdommer. Halvparten fikk i tillegg hjelp til å takle tanker, følelser og oppførsel gjennom tanketrening basert på kognitiv atferdsterapi.
16 måneder etter sommerjobben var det ingen forskjeller i hvor mange som ble arrestert for voldskriminalitet mellom dem som bare jobbet og dem som jobbet og samtidig fikk tanketrening. Mens de som ikke jobbet, altså i langt større grad ble arrestert. Det tyder på at det å ha en jobb i seg selv kan være verdifullt.
Og ettersom effekten av sommerjobben varte så lenge, handler det sannsynligvis ikke bare om struktur i hverdagen og mindre tid til lediggang, skriver forskeren.
Jobberfaringen forandret ungdommene.
Vet ikke hvorfor
Annen forskning har vist at det skal langt mer til enn en jobb for å holde unge unna kriminalitet, men det er stort sett studier av ungdommer som allerede har kommet skjevt ut.
Sommerjobben i Chicago virket ikke forebyggende på andre typer kriminalitet, som narkotikakriminalitet eller vinningskriminalitet. Dette kan skyldes at det er ulike årsaker til hvorfor unge utøver vold og stjeler.
Studien gir ikke svar på hva det var ved sommerjobben som hjalp ungdommene, men forskeren foreslår noen mulige årsaker.
Vold handler om hvordan du reagerer i møte med andre mennesker, og manglende selvkontroll og impulsiv aggresjon er vist å henge sammen med voldskriminalitet.
Arbeidslivet kan gi sosial kompetanse, og lære de unge ferdigheter som selvstendighet og impulskontroll, eller å håndtere konflikter, tanker og følelser på en bedre måte.
Ettersom tanketrening ikke gjorde større utslag på kriminalitetsstatistikken enn det å bare jobbe, betyr kanskje ikke evnen til å takle følelser og tanker så mye for voldskriminalitet. Men det kan også bety at ungdommene fikk den samme treningen gjennom kontakt med andre på jobben.
Noen som bryr seg
Nye jobbferdigheter og kontakter i arbeidslivet kan også ha bidratt.
Og det at det at en voksen brydde seg, kan være viktig.
Mentoren kan ha spilt en sentral rolle, tror Christer Hyggen, som jobber med ungdomsforskning i Norge.
Norske undersøkelser viser at unge som har hatt vanskeligheter og klart å hente seg inn igjen, ofte takker enkeltpersoner som har fulgt dem opp.
– Den som de har kunnet ringe eller besøke når de har hatt det vanskelig. Den som har sett ungdommen som et individ, med utfordringer og med ressurser, sier Hyggen.
En uoversiktlig verden
Også når slike enkeltpersoner er offentlig oppnevnte kan de ha stor betydning. I flere kommuner har det vært «loser», som fungerer som veiledere for unge i en uoversiktlig verden, forteller han.
– Denne typen oppfølging kan kanskje også forebygge vold. I stedet for å slå først, ringer du noen og diskuterer problemene, sier Hyggen.
Han tror også at strukturen og forutsigbarheten som en jobb gir, er bra for unge.
Det kan likevel være en utfordring å vite hvem som kan ha nytte av slike forebyggende programmer, mener han.
Selv om det er andre forhold i USA, med fattige nabolag med svært mye voldskriminalitet, tror Hyggen funnene fra Chicago er overførbare til Norge.
Så mange som én av tre unge norske menn har blitt siktet for lovbrudd en eller flere ganger. Men dagens ungdom har mindre utagerende atferd enn før, og er mer lovlydige enn tidligere generasjoner, ifølge NRK.
– Viktig å føle at du betyr noe
I Norge anbefaler Det kriminalitetsforebyggende råd sommerjobb, og sommerjobb som tiltak finnes i mange norske kommuner.
– Prosjektet Ny GIV tilbyr sommerjobb først og fremst for å forhindre frafall fra videregående skole og lette overgangen til arbeid. Men det kan hende at en sommerjobb har positive effekter på ungdommers tilhørighet til samfunnet generelt, sier Hyggen.
En slik tilhørighet tror han er viktig for å unngå at unge bruker vold.
– Det å oppleve å mestre en jobb, å føle at man bidrar og betyr noe kan gi økt selvverd og muligens direkte eller indirekte bidra til mindre vold, sier Hyggen, men legger til at han ikke har sett forskning som viser dette.
Referanse:
Heller, S.B.: Summer jobs reduce youth violence among disadvantaged youth. Science, 5. desember 2014.
