Tror ikke norske soldater og fly sendes til Irak

Norge har bestemt seg for å bidra i kampen mot Den islamske stat (IS). Bidraget består foreløpig av fem norske stabsoffiserer. I tillegg kan det bli aktuelt med humanitær innsats og militær støtte i form av assistanse, trening og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker.

Forskere ved NTNU tror det blir med bidrag som ikke fører norske styrker inn i direkte kamphandlinger.

– Jagerfly og spesialsoldater er Norges skarpeste militære kapasiteter, sier førsteamanuensis Gunnar Fermann ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Men Fermann har liten tro på at Norge vil sende jagerfly eller spesialsoldater i kampen mot IS. Han utelukker det ikke, men ser det ikke som sannsynlig om ikke amerikanerne selv bidrar med betydelige bakkestyrker mot IS.

– Det handler dels om at norske militære ressurser er strukket som følge av andre militære utenlandsengasjementer og dels om den økte spenningen i forholdet til Russland. Tidlige uttalelser fra norske myndigheter tyder også på at et militært engasjement mot IS har lav prioritet, sier Fermann.

Ikke jagerfly

Norske jagerfly ble brukt i Libya i 2011, der oppdraget blant annet besto av presisjonsbombing på nattestid. Men denne styrken har for tiden redusert kapasitet.

– Jagerflyene har viktige oppgaver i nærområdet, sier Fermann.

– Vi trenger å styrke beredskapen overfor Russland. Dette var ikke like nødvendig da vi avga jagerfly til operasjonene i Libya i 2011.

Flyene patruljerer i nordområdene og brukes til øving. Stipendiat Per Marius Frost-Nielsen ved samme institutt har bakgrunn fra Luftforsvaret og er enig i konklusjonen.

– Det norske forsvaret er strukket. Luftforsvaret bygger ned i Bodø og flytter til Ørlandet, sier Frost-Nielsen.

Han peker dessuten på et annet moment:

– F-16 flyene er såpass gamle at hver flytime i luften krever stadig flere vedlikeholdstimer på bakken. Etter 35 års tjeneste er det bare et fåtall av de 57 norske F-16 flyene som er operative til enhver tid. Dette vedlikeholdsproblemet vil tilta i styrke til Norge innfaser de nye F-35 flyene fra 2018.

Ikke bakkestyrker

Også norske bakkestyrker mot IS er trolig utelukket, selv om vi har spesialstyrker og styrker fra Telemark bataljon som behersker ekstreme forhold. Disse styrkene løser fortsatt militære oppgaver i Afghanistan. I tillegg er norske soldater i tresifret antall med i NATO-øvelser i Latvia.

– Det er viktig for NATO å vise at organisasjonen er til stede på Baltikum i lys av tautrekkingen om Ukrainas politiske framtid. Telemark bataljon skal etter planen være i Latvia helt til november, uten at det i seg selv er til hinder for endringer i planene, sier Frost-Nielsen.

Ombestemte seg

Norge og statsminister Erna Solberg sa først nei til overhodet å bidra i kampen mot IS, men ombestemte seg.

– Norske myndigheter endret standpunkt fordi Norge ble forespurt av USA om å delta. Tilsvarende retorisk helomvending gjorde den rød-grønne regjeringen i spørsmålet om norsk deltakelse i militæroperasjonene i Libya i 2011.

– Slike politiske krumspring kan fremstå som servile, men er i realiteten uttrykk for en kompetent lesing av den strategiske situasjonen, fremholder Fermann.

USA er vår viktigste allierte og det norske territorialforsvaret er svekket til fordel for å kjempe i utenlandsoperasjoner.

– Det er dette beskyttelsesbehovet, mer enn terrortrusler og humanitære hensyn som veier tyngst når norske myndigheter tar stilling til deltakelse i internasjonale militære operasjoner.

Norske bidrag – store eller små – er i så måte en investering i fremtidig amerikansk beskyttelse av norsk territorium om behovet skulle oppstå.

– Foreløpig er det norske bidraget såpass begrenset at det mest fremstår som en markering av norsk politisk støtte til kampen mot IS, sier Fermann.

Regjering betyr mindre

Det gjør liten forskjell hvem som sitter i regjering når Norge blir spurt om å delta i internasjonale operasjoner.

– Det betyr nok mer hvem som spør, enn hvem som er i posisjon til å svare når Norge skal ta stilling til deltakelse i militære operasjoner.

– Når USA spør, er det politisk kostbart for en alliert småstat som Norge å takke blankt nei. Da kan det være bedre å takke ja med heller små styrkebidrag og strenge restriksjoner på maktbruk, sier Fermann.

Selv SV, som ble etablert på opposisjon mot norsk deltakelse i NATO, sluttet seg til bruk av norsk luftmakt i Libya da partiet satt i regjering. I dag er SV i opposisjon og imot at Norge skal bidra militært mot IS.

– SV har et forklaringsproblem, men det er grunn til å hilse velkommen mer debatt om norske sikkerhetspolitiske disposisjoner. Med SV ute av regjering har vi atter en sikkerhetspolitisk opposisjon på Stortinget, sier Fermann.

Militær læring

Forsvaret er lojalt til hva norske politiske myndigheter måtte bestemme når det kommer til deltakelse i militære utenlandsoperasjoner.

– Det er slik det skal være i demokratisk styrte stater, sier Fermann.

Samtidig er det også slik at politiske myndigheter trenger og etterspør faglige råd om risiko og operativ gjennomførbarhet.

– Det er et udelt sunnhetstegn for den sikkerhetspolitiske debatten at fagmilitære stemmer bidrar med analyse og innspill i bøker og medier – sist nå om betingelsene for å lykkes militært mot IS.

– Lærdommer fra Afghanistan og Libya må antas å ha betydelig overføringsverdi til den strategiske situasjonen i IS-dominerte områder i Irak og Syria, sier Fermann.

Kollega Frost-Nielsen mener vi ikke skal undervurdere betydningen av den militære erfaring Forsvaret opparbeider ved å utføre skarpe oppdrag i utlandet.

– Uten de erfaringene som ble høstet under krigen om Kosovo og i Afghanistan er det vanskelig å tenke seg at Luftforsvaret ville vært i stand til å fylle en proaktiv rolle i luftrommet over Libya i 2011.

– Dette handler også om å lære sømløst samarbeid med nære allierte – taktisk så vel som teknisk. Dette har betydelig overføringsverdi om Norge skulle trenge alliert støtte over norsk luftrom, sier Frost-Nielsen.

Kan ha funnet opphavet til HIV-epidemien

HIV-viruset har forårsaket en av verdenshistoriens største pandemier. I fjor døde 1,5 millioner mennesker av AIDS, og totalt 35 millioner lever med infeksjonen, ifølge WHO.

Nå har britiske og belgiske forskere prøvd å spore HIV-viruset tilbake til kilden, og kommet fram til at det sannsynligvis begynte i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) rundt 1920. Studien er publisert i Science.

Forskerne har rekonstruert den genetiske historien til viruset som kalles HIV-1 gruppe M, som man tror står bak spredningen av sykdommen gjennom Afrika og senere til resten av verden.

Sykdommen ble først oppdaget av leger i 1981, og viruset ble beskrevet i 1983.

Sporet fra Kinshasa

Det har lenge vært kjent at HIV-epidemien startet med en overføring av viruset mellom aper og mennesker. Ifølge rapporten vet man om 13 forskjellige ganger der det skjedde en smitteoverføring, men bare et av disse smittetilfellene førte til pandemien som vi kjenner i dag.

Forskerne tror de første smittetilfellenes sannsynligvis skjedde da jegere håndterte kjøtt fra smittede dyr.

Forskerne har dykket ned i historiske arkiver for å undersøke hvordan viruset begynte å spre seg, og de lagde en statistisk modell over spredningen.

– Da vi visste hvor viruset hadde oppstått, kunne vi sammenligne dette med historisk informasjon. Da ble det klart at spredningen fra Kinshasa til andre befolkete områder fulgte et klart mønster, sier Philippe Lemey i en pressemelding, professor ved universitetet i Leuven og medforfatter av artikkelen.

Forskerne kom fram til at jernbanen og transportnettverkene var helt sentrale i å spre sykdommen i Afrika. På 1930- og 40-tallet var Kinshasa en av byene i Afrika med flest gjennomreisende.

Ifølge den nye studien var det over en million gjennomreisende på jernbanen hvert år i Kinshasa på slutten av 1940-tallet. Herfra skal smitten ha spredt seg til sørlige og østlige deler av kjempelandet DR Kongo, og skal dermed ha blitt grobunn for smitten i Sør- og Øst-Afrika.

Forholdene lå til rette

Fram til 1960 var Kongo en belgisk koloni. Samfunnet var i endring gjennom 50-tallet, og mange sosiale forhold gjorde at sykdommen kunne spre seg i større hastighet enn før.

Forskerne trekker fram faktorer som rask urbanisering og helsetiltak mot andre sykdommer, da utrygg bruk av sprøyter kan ha ført til at smitten spredte seg videre. Samtidig var også prostitusjonsbransjen i endring.

– Vi tror at alle samfunnsendringene rundt frigjøringstiden gjorde at viruset kunne bryte ut fra små grupper med syke mennesker, og smitte mange flere, etter hvert over hele verden, sier Nuno Faria, forsker ved Universitetet i Oxford.

Selv om mange færre reiste med jernbanen i disse årene, sammenlignet med tidligere, tror forskerne at nok smitte allerede hadde spredd seg. Smittespredningen sammen med samfunnsendringene gjorde at grobunnen lagt for pandemien vi kjenner i dag, mener forskerne.

Referanse

N. Faria, m. fl.: The early spread and epidemic ignition of HIV-1 in human populations DOI: 10.1126/science.1256739, Science.

WHO – HIV/AIDS

Månevann kommer fra solvinden

De ørsmå mengdene av vann som finnes i månestein, kommer ikke fra kometer eller meteorer. Det kommer fra stormene av hydrogenkjerner som blåser fra utbrudd på sola – solvinden.

Den samme solvinden blir avbøyd av magnetfeltene rundt jorda, og treffer atmosfæren nær polene. Der lager den nordlys.

Men månen har ingen kraftige magnetfelt, og nesten ingen atmosfære. Hydrogenkjernene treffer dermed steinene på de øde måneslettene med stor fart, og reagerer med oksygen i mineralene. Dermed dannes vann, som er bundet i steinen.

Boreprøver fra månefjell og lavadal

De franske forskerne har brukt boreprøver som astronautene drillet ut av bakken for over 40 år siden. De øverste lagene av prøvene har ligget i solvinden i millioner av år. De nederste lagene har ligget beskyttet for solvinden.

Forskerne har analysert prøvene, og funnet ut at vanninnholdet er større i de prøvene som har ligget øverst, i solvinden. Sammen med kjemiske analyser peker pilene mot sola når vannet skal forklares.

Prøvene er tatt på to forskjellige romferder. Apollo 16 landet i et lysere fjellområde nær krateret Descartes, mens Apollo 17 landet i et område ved dalen Taurus-Littrow, som er dekket av mørk lava.

De to boreprøvene inneholder altså forskjellige typer mineraler, og ble dannet til forskjellig tid. Fjellområdene er eldst, mens den størknede lavaen i Taurus-Littrow ble dannet ved smelting etter at månen var dannet.

Likevel gir analyser av begge typer steiner altså samme resultat: Vannet i månesteinene kommer for det meste fra solvinden.

Fritt vann som is ved polene

Fritt vann ville de fleste steder på månen fordampet raskt i den glødende heten under den 14 jorddøgn lange månedagen.

Men i enkelte kratere nær månens poler ligger kraterbunnen i evig skygge. Flere amerikanske og en indisk månesonde har funnet fritt vann i form av is i flere av disse kraterne.

Det er mulig at de kan inneholde flere hundre millioner tonn av is. Dette vil i så fall være en viktig ressurs for framtidige månebaser.

Referanse:

Alice Stephant og François Robert: The negligible chondritic contribution in the lunar soils water, Proceedings of the National Academy of Sciences, 6. oktober 2014, doi.10.1073/pnas.1408118111

LED-oppfinnere tildelt Nobelprisen i fysikk

Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige kunngjorde i dag at Nobelprisen i fysikk 2014 tildeles Isamu Akasaki, Hiroshi Amano og Shuji Nakamura for å ha funnet opp den blå lysdioden (LED), noe som gjorde det mulig å bruke LED-er til å skape hvitt lys.

– Oppfinnelsen av den blå lysdioden er ikke mer en tjue år gammel, men den har allerede bidratt til å skape hvitt lys på et helt ny måte, til gagn for oss alle, skriver Kungliga Vetenskapsakademien i en pressemelding.

De første forsøkene med lys fra halvledere ble gjort for snart hundre år siden. De røde og grønne lysdiodene ble skapt for nærmere femti år siden. Men det var langt vanskeligere å lage den blå. Første på begynnelsen av 1990-tallet lyktes to ulike forskningsgrupper med dette.

I den ene gruppen samarbeidet Amano med Akasaki ved Nagoya-universitetet i Japan. Nakamura var på sin side ansatt ved Nichia Chemicals, et lite selskap i Tokushima. Begge grupper hadde et gjennombrudd i 1992, men løsningene som de to gruppene benyttet, var forskjellige. Sentralt for begge oppfinnelsene er likevel det at man greide å framstille galliumnitrid med høy kvalitet.


Shuji Nakamura, den ene av årets Nobelpris-vinnere i fysikk, her med en lysstav med blå lysdiode.

I årene etter greide man å gjøre de blå lysdiodene stadig mer effektive. Begge gruppene fant dessuten opp hver sin blå laser, noe som gjorde det mulig å utvikle blant annet dagens Blu-ray-teknologi og bedre laserskrivere.

Det at man kan lage hvitt lys med LED-er har ført til at glødepærene og lysrørene er i ferd med å bli erstattet av LED-lamper, noe som gir langt mer energieffektiv belysning. Men også innen annen teknologi har oppfinnelsen av blå LED-er fått enorm betydning, ved at man kan blande lyset fra røde, grønne og blå LED-er til å skape lys alle mulige farger.

Dette brukes i dag av LED-skjermene til alt fra mobiltelefoner til tv-skjermer, men også som blits til kameraer.

Akasaki er i dag professor ved Meijo University og «distinguished» professor ved Nagoya University. Amano er professor ved Nagoya University. Nakamura har på sin side blitt amerikansk statsborger og er prosessor ved University of California, Santa Barbara.

– iOS 8 på stedet hvil

Tradisjonen er at iPhone- og iPad-brukere er svært raske til å oppdatere til den til enhver tid nyeste versjonen av iOS.

iOS 8, som ble rullet ut i september, har imidlertid vært nokså kontroversiell – det var meldt om mange feil og ustabiliteter og den krevde svært mye lagringsplass.

Rundt seks dager etter at iOS 8 ble sluppet, meldte Apple selv om at 46 prosent av brukerne hadde oppdatert. Det var i tråd med det man forventer fra nye Apple-operativsystemer.

Nå, to uker senere, viser Apples nye statistikker at 47 prosent av brukerne kjører iOS 8. Det er bare én prosent mer enn for to uker siden. 47 prosent av brukerne kjører fremdeles iOS 7, mens kategorien «tidligere» omfatter seks prosent av brukerne. Det er faktisk én prosent mer enn for to uker siden.

Rett etter at iOS 8 ble lansert, slapp Apple den første fiksen, med versjonsnummer 8.0.1. Det var denne som bød på trøbbel for mange brukere, og ble raskt trukket tilbake – og erstattet med 8.0.2 svært kort tid etter.

Til sammenligning – ifølge den siste (september) offisielle informasjonen fra Google har den nyeste versjonen av Android, KitKat, cirka 25 prosent av markedet – ett år etter lansering.

Slik blir nye HP

Etter at det i går ble først ryktet, så bekreftet, at tradisjonsrike Hewlett Packard skulle splittes i to selskaper, kommer det nå frem mange flere detaljer.

Oppstykkingen av HP skjer 75 år etter at selskapert ble grunnlagt, og årsaken er et behov for å være fleksibel i en teknologiverden i stadig endring.

De to nye selskapene vil hete HP Incorporated, som vil fokusere på forbrukerprodukter, altså PCer og printere, og Hewlett Packard Enterprise, som vil selge servere, lagringsutstyr, programvare relatert til det, og andre tjenester for bedrifter.

Begge selskapene skal være omtrent like store, med forventede inntekter på rundt 50 millarder dollar årlig.

HP-sjefen Meg Whitman skal lede Hewlett Packard Enterprise, og selskapet skriver i en pressemelding at kundene vil ha de samme valgmulighetene for hvordan å rulle ut nye teknologier, men vil forholde seg til en enklere og mer fleksibel partner.

HP Inc., vil satse på å være profitabel raskt, og vil investere i nye teknologier som 3D-printing og «nye opplevelser». Samtidig skal HP Inc. jobbe ifølge en etablert og tydelig strategisk plan.

Transaksjonen ventes fullført innen utgangen av finansåret 2015.

Nyheten om separasjonen ble godt mottatt av investorene, og aksjekursen til HP steg med seks prosent etter at planene ble kunngjort.

Analytikere er imidlertid mer skeptiske: Roger McNamee i selskapet Elevation Partners sier at HP er to til tre år etter alle trender, og at IBM gjorde det riktige da de kvittet seg med PC-avdelingen sin for flere år siden. – HP har vært dårlig ledet de siste 20 årene, sier McNamee til CNBC.

Med oppstykkelsen kommer også flere oppsigelser. HP er allerede i gang med en nedskjæringsprosess, og det er ventet at ytterligere 5000 vil måtte gå i løpet av splittelsen. Totalt vil HP si opp 55.000 ansatte.

Fullførte oppkjøpet av WhatsApp

Facebook kunngjorde i går at selskapet har fullført oppkjøpet av meldingstjenesten WhatsApp. Dette skjer bare få dager etter at oppkjøpet ble godkjent av EU-kommisjonen.

Planene om oppkjøpet ble opprinnelig gjort kjent i februar i år og ble da omtalt som den nest største teknologi-oppkjøpet noen sinne, med en samlet verdi 19 milliarder dollar. Av dette utbetales ikke mer enn 4,59 milliarder dollar kontant, ifølge Reuters. Resten av betalingen består av 178 millioner Facebook-aksjer nå, og ytterligere 46 millioner aksjer til WhatApp-ansatte over en periode på fem år.


WhatsApp-gründer Jan Koum vil i løpet av de neste fem årene motta 24,9 millioner bundne Facebook-aksjer, dersom han forblir ansatt i selskapet. Ut fra dagens aksjekurs har disse en verdi på omtrent 1,9 milliarder dollar.

Dette avtalen har vært lønnsomt for WhatsApp-eierne, for i løpet av de siste månedene har verdien på Facebook-aksjene steget kraftig, slik oppkjøpet nå har en verdi på 21,8 milliarder dollar, ifølge Reuters.

WhatApp har drøyt 70 ansatte og holder til i Mountain View, California. Tjenesten har mer enn 600 millioner månedlige brukere.

Opera skviser seg inn på smartklokke

Norske Opera når stadig nye enheter: Det ble i dag bekreftet at deres Opera Mini-nettleser vil lanseres til en Samsung-smartklokke, den Tizen-baserte Gear S.

Opera Minis store styrke er komprimeringsteknologien som gjør at nettsidene laster raskere og bruker mindre data. Dette kan være nyttig i kombinasjon med en liten smartklokke-skjerm.

Opera har utviklet mange fingervennlige funksjoner til nettleseren, og har bakt inn sine allerede eksisterende teknologier. Speed Dial lister opp snarveier til nettsider som store knapper, og det inkluderes også The Smart Page, som samler sammen oppdateringer fra sosiale medier og nyhetskilder.

Nettleseren inneholder også en privat modus.

Opera selv lover at opplevelsen av å bruke nettleseren ikke skal stå tilbake for fullverdige enheter, selv om smartklokken har en skjerm på minimale to tommer.

Nettleseren er den første som er tilgjengelig for Gear S, og vil være gratis å laste ned.

Smartklokken i seg selv skal lanseres i løpet av oktober, og bygger som sagt på Samsungs egne Tizen-operativsystem. Den skiller seg også ut fra mengden ved å ha innebygd 3G og Wi-Fi, noe som lar den være nokså uavhengig av en mobiltelefon (selv om man fortatt trenger en Samsung-mobil med Android 4.3 eller nyere for å laste ned applikasjoner).

Adobe med store mobilplaner

Adobe avholder sin årlige Max-konferanse i Los Angeles i disse dager, og det kommer ganske betydelige nyheter derfra.

Det fokuseres på mobiler og nettsky, og Adobe forteller at de er i ferd med å relansere eller nylansere hele ni applikasjoner.

Først kommer iOS-appene, som får både noen store nyheter og mindre overhalinger.

Det mest betydningsfulle er Premiere Clip, som er en kraftig, men brukervennlig, applikasjon for redigering av video. Denne kommer til både iPhone og iPad, og skal kunne jobbe sammen med den kraftigere varianten, Premiere Pro. Funksjonaliteten innebærer støtte for filtre, enkel klipping og trimming av videosekvenser, og muligheten til å legge på lydspor.

Alt man gjør på Premiere Clip skal kunne synkes til Premiere Pro på datamaskinen din.

Det er for øvrig et konsept flere av Adobes apper vil få – det legges mer vekt på synkronisering over Creative Cloud.

Flere nye iOS-apper er også på vei: Adobe Brush, som vil la brukerne lage nye pensler, som deretter kan brukes i andre applikasjoner, og Adobe Shape, som gjør det mulig å konvertere bilder til vektorgrafikk.

Dessuten får flere eksisterende iOS-apper nye navn og nye funksjoner, for eksempel vil Adobe Kuler nå hete Adobe Color og Adobe Ideas heter Illustrator Draw.

Det kommer også oppgraderinger av selve Creative Cloud. Det er ikke bare filer som man jobber med som vil kunne synkroniseres på tvers av enheter, men også farger, pensler, tekst og andre verktøy kan følge med brukeren uansett hvor vedkommende jobber.

Ikke nok med det, Adobe ruller nå også ut den første offisielle versjonen av Creative SDK, som har vært i lukket beta siden i sommer, og denne lar tredjepartsutviklere få tilgang til Photoshop og integrere programmets funksjoner i sine applikasjoner.

Denne filmen viser Adobe-programvare med berøringsstøtte for Windows 8.

Til slutt får også Windows-versjonene av Photoshop og Illustrator en etterlengtet forbedring, nemlig støtte for berøring i Windows 8. Dette betyr at hvis man jobber på en Windows 8-enhet med berøringsskjerm kan man benytte seg av fullversjonene av disse programmene, og samtidig utvide grensesnittet med berøring. Funksjonaliteten skal ha blitt utviklet i tett samarbeid med Microsoft.

Alle de nye iOS-appene skal allerde være tilgjengelige, og er gratis.

Mer nedgang for Samsung

Samsung advarer at deres resultater for tredje kvartal 2014 vil være svakere enn ventet. Det kommer frem av en pressemelding fra selskapet (via The Verge).

Den koreanske giganten forventer at resultatet i Q3 2014 vil bli hele 60 prosent dårligere enn på samme tid i fjor. Inntjeningen er forventet til å ligge på 4,1 trillioner won, sammenlignet med 10,6 trilloner won på samme tid i 2013.

De samlede inntektene til Samsung ventes å ligge på 47 trillioner won, en nedgang på 20 prosent sammenlignet med fjorårets tredje kvartal.

Det er igjen det vanskelige mobilmarkedet som får skylden. På den ene siden: Knallhard konkurranse fra Apple og iPhone. Apples iPhone 6-modeller har fått en svært god mottakelse hos kundene, ikke minst i Kina er interessen svært stor.

På den andre siden er det nettopp kinesiske produsenter som legger stadig større press på Samsung, med Xiaomi i førersetet. Disse leverer gode produkter til en ofte mye lavere pris.

Også fallende TV-priser og reduserte leveranser av skjermer får skylden.

Samsung har én betydelig lansering rett rundt hjørnet, nemlig Galaxy Note 4, som vil gå direkte mot iPhone 6 Plus, og det blir interessant å se hvorvidt denne utgivelsen påvirker neste kvartal. 2014 har uansett vært ganske mørk for selskapet, med jevn nedgang i inntjening.