Erik Tandbergs romrapport nr. 32, 2014

Den internasjonale romstasjonen

Eksplosjon

Oppskytningen av Orbital Sciences’ tredje Cygnus-romfartøy med utstyr og forsyninger til Den internasjonale romstasjonen, ifølge Commercial Resupply Services kontrakten med NASA, mislyktes totalt i starten 29. oktober klokken 00.22 norsk tid.

Det er naturligvis for tidlig å spekulere i noen som helst årsak, men videoopptak kan gi inntrykk av feil i først trinns motorsystem med to AJ-26 motorer. Dette er egentlig gamle NK-33 motorer fra Sovjetunionens månelandingsprogram, overhalt og prøvet av det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne.

Feilen kan ha utløst destruksjonssystemet i raketten, og det har muligens gitt den dramatiske ildkulen få sekunder etter raketten lettet. En granskningskommisjon er nedsatt.

Oppskytningsforsøket skjedde fra den såkalte Mid-Atlantic Regional Spaceport ved NASAs Wallops Flight Facility i Virginia. Det oppsto noe skade på bakkeutstyr, men det er ikke meldt om personskader.

Starten skulle egentlig ha skjedd en dag tidligere, men ble utsatt fordi en båt tilsynelatende uten radio hadde forvillet seg inn i en sikkerhetssone sydøst for Wallops.

Cygnus-romfartøyets nyttelast var ca. 2200 kilogram.

Arbeidsøkt utenfor romstasjonen

Nok en arbeidsøkt utenfor romstasjonen ble gjennomført 22. oktober, denne gang av Ekspedisjon 41 kosmonautene Max Suraev og Alexander Samokutjaev i Orlan-drakter med Pirs som luftsluse.

De to fjernet utstyr det ikke lenger var bruk for, blant annet to antenner, klargjorde en ny biologisk eksperimentpakke og tok prøver av belegget på et vindu i det russiske segmentet for å få avgjort hva det inneholder av rakett-eksospartikler og mikroorganismer (R 26/14, side 5).

Arbeidsøkten varte i 3 timer og 38 minutter.

Strålingsfaren

En spesielt utstyrt dukke har, ved målinger inni og utenfor Den internasjonale romstasjonen, indikert at strålingsfaren kanskje ikke er så stor som tidligere antatt.

Dukken, i form av en menneskelig overkropp, har et skjelett pakket inn i polyester som simulerer vev og muskler, mens annet radiologisk ekvivalent materiale er benyttet som lunger, hjerne, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel osv. Den måler 84x40x22 cm og er utstyrt med 1634 detektorer. Under et års opphold utenfor var dukken oppbevart i en tett karbonfiber-beholder med omtrent samme absorbsjonsegenskaper som en astronaut-romdrakt.

Resultatet av et langvarig måleprogram synes å tyde på at menneskekroppen gir bedre beskyttelse av innvendige organer enn man har trodd, og at tidligere målinger med dosimetre i lommer eller på brystet av astronauter overdriver strålingsnivået – omtrent 15 prosent inni stasjonen og med en faktor på opptil tre utenfor.

”Resultatet er viktig for planleggingen av lange ferder,” uttalte Wyacheslav Shurshakov ved Det russiske vitenskapsakademiets Institutt for biomedisinske problemer i Moskva 21. oktober. ”Likevel er mulige strålingsdoser for reisende til Mars fremdeles for høye.”

Returlast

SpaceX forsyningsfartøyet CRS-4 (SpaceX Commercial Resupply Services 4) landet i Stillehavet ca. 480 kilometer vest for Baja, California, 25. oktober klokken 21.39 norsk tid. 1487 kilogram returlast fra romstasjonen omfattet prøvemateriale fra Rodent Research 1 eksperimentet med smågnagere og resultater fra FASES (Fundamental and Applied Studies of Emulsion Stability), som dreier seg om emulsjoners stabilitet i rommet.

Etter frakobling ble CRS-4 sluppet av stasjonens robotarm 25. oktober klokken 15.57.

Romtransport

ESA hadde planlagt å bruke en Vega bærerakett til oppskytning av løftskrog-fartøyet IXV (Intermediate Experimental Vehicle) 18. november fra Kourou i Fransk Guiana. Hensikten skulle være å prøve teknologi for en suborbital, ekvatorial tilbakevending. Etter frakobling i en høyde av320 kilometer ville fartøyet fortsette til 450 kilometer for deretter å møte atmosfæren i 120 kilometer og til slutt foreta en fallskjermlanding omkring 100 minutter etter start.

Kourou-basen forbereder imidlertid også Ariane 5 samt Sjolus-oppskytninger, og sikkerhetsbetraktninger – særlig det at Vega´s andre og tredje trinn med faststoffmotorer vil befinne seg forholdsvis lavt over basen de første minuttene etter start – førte til at IXV-oppskytningen 24. oktober ble utsatt på ubestemt tid.

IXV er 5 meter lang og 2,2 meter bred. Vekten er ca. 2000 kilogram.

Oppskytningsfasiliteter

Den kinesiske avisen People´s Daily meldte nylig at byggefasen var over for Wenchang-satellittoppskytningssenteret, landets fjerde, og at det snart skulle tas i bruk. Byggingen ble påbegynt i 2009.

Senteret er anlagt for å ta seg av romstasjonseksjoner og neste generasjon bæreraketter. Det ligger på nordøstkysten av Hainan, omkring 60 kilometer fra provinshovedstaden Haikou. Posisjonen ved omkring 19 grader nord vil tillate oppskytning av geostasjonære satellitter, tunge nyttelaster og romsonder.

Det mest brukte oppskytningsstedet til nå, Jiuquan, ligger i Gobi-ørkenen. Av de andre to befinner Taiyuan seg i Shanxi-provinsen mens Xichang ligger i Sichuan-provinsen. I forhold til den sistnevnte vil drivstoffbesparelsen ved en oppskytning fra Wenchang være omkring 15 prosent. For den kraftige Long March 5 raketten, som nå er under utvikling, er det også en fordel at transport av ferdige trinn kan skje sjøveien. For de andre tre sentrene må jernbane benyttes. Og fordi oppskytningene skjer østover, er det liten fare for at trinn eller deler fra Wenchang skal treffe befolket område.

Første Long March 5 oppskytning fra det nye senteret er planlagt i 2015.

Jordobservasjon

En viktig avtale undertegnet av EU-kommisjonen og ESA 28. oktober vil sikre opprettelse og drift av Copernicus-romkomponenten mellom 2014 og 2021.

The Multinational Financial Framework er en syv års plan som omfatter omkring 4,3 milliarder euro for Copernicus i tidsrommet 2014-20. Ifølge den nye avtalen vil ca. 3,15 milliarder euro tilfalle ESA som koordinator for romkomponenter, inklusive operasjonen av Sentinel satellittene til midten av 2021 og byggingen av oppfølgingssatellitter med varighet til minst 2028-30.

Romforskning

Chang´e 5T1 

23. oktober ble den kinesiske månesonden Chang´e 5T1 skutt opp fra Xichang-senteret med en Long March 3C bærerakett. Sonden ble plassert i en sterkt ellipseformet jordbane med apogeum i ca. 413 000 kilometer og skal runde Månen i en åtte dagers ferd for å prøve teknologi som vil bli benyttet når Chang´e 5 skal samle og returnere måneprøver i 2017.

Returhastigheten vil være bortimot 11,2 kilometer i sekundet, og viktig for Chang´e 5T1 er kvalifisering av varmeskjold og fallskjermsystem. Returfartøyet minner om en forminsket utgave av Shenzhou, og landing er planlagt i Det indre Mongolia.

 James Webb Space Telescope

NASAs James Webb Space Telescope skal etter oppskytning i oktober 2018 plasseres i Jorden-Solen systemets Lagrange-punkt L2, ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden, der temperaturen er nede i minus 233 grader C, eller 40 grader K.

Instrumenter og utstyr må derfor prøves på forhånd, og nylig avsluttet romteleskopets ISIM (Integrated Science Instrument Module) et 116 dagers kaldt opphold i et termisk vakuumkammer ved romorganisasjonens Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland. Med godt resultat.

Det termiske vakuumkammeret, kalt SES (Space Environment Simulator) har en diameter på åtte meter og en høyde på tolv. Det tømmes for luft med pumper, og skaffer lave temperaturer med flytende nitrogen og enda kaldere flytende helium.

MATS

MATS (Mesospheric Airglow/Aerosol Tomography and Spectroscopy) er navn på et svensk satellittprosjekt som har fått 120 millioner kroner (16,7 millioner dollar) i statlig støtte, opplyste Rymdstyrelsen 22. oktober. En 50 kilograms satellitt skal i 2017 plasseres i en omkring 600 kilometer høy bane for å utføre optiske studier av mesosfæregasser i løpet av en to års periode. Av spesiell interesse er luminescens-fenomener som inntreffer om sommeren i høyder på 80-100 kilometer.

Rymdstyrelsen godkjente prosjektet etter et forslag utarbeidet av OHB Sweden, Stockholm-universitetets meteorologiske avdeling, Omnisys Instruments og AAC Microtec.

Militær romvirksomhet

Russlands nettverk av militære kommunikasjonssatellitter vil bli videre utbygget med ni avanserte enheter frem mot 2020. Det skal generalmajor Khalil Arslanov ha uttalt 20. oktober ifølge nyhetsbyrået Ria Novosti. Arslanov er sjef for Kommunikasjonsdirektoratet i det russiske forsvaret.

De ni satellittene vil gjøre det mulig å firedoble trafikken og øke den gjennomsnittlige overføringshastigheten til åtte megabits per sekund.

Ifølge åpne kilder har Russland for tiden noe over 100 aktive satellitter, hvorav to tredjedeler er militære eller har sivile/militære oppgaver.

9. oktober sa forsvarsminister Sergei Shoigu at et infrarødt satellittsystem skal erstatte fremskutt bakkeradar for varsling av missilangrep.

Diverse

Bakkebasert forskning 

NASAs Human Research Program vil bevilge penger til gjennomføringen av ni forslag som gjelder bakkebasert forskning for en tryggere bemannet utforskning av rommet. Spesiell oppmerksomhet skal knyttes til en kvantifisering og reduksjon av risikoen for stråling.

Strålingen skal simuleres på bakken ved hjelp av energirike, tunge ioner, slik at man, sammen med nye eksperimentmetoder, kan lære mer om romstrålingens rolle i utviklingen av blant annet kreft og hjerte-/karsykdommer.

Arbeidet skal utføres av NASAs Space Radiation Laboratory ved Brookhaven National Laboratory i Upton, New York.

Romvær-senteret åpnet i Storbritannia

8. oktober ble det første romvær-senteret åpnet i Storbritannia. The Met Office Space Weather Centre er opprettet med statlige midler i størrelsesorden 4,6 millioner pund for å utarbeide romvær-varsler som kan hindre skader på viktig infrastruktur.

Romvær er listet som en av de viktigste elementene i Storbritannias risikoregister. Dårlig romvær kan i enkelte tilfelle føre til strømbrudd, GPS-problemer, forstyrrelse i høyfrekvent-radiokommunikasjon, satellittskader og økt strålingsfare i store høyder.

Forskere ved Lockheed Martin Corp.´s Skunk Works kunne 15. oktober opplyse at det kjente instituttet for avansert forskning og utvikling arbeider med ny teknologi som kan muliggjøre termonukleær fusjon i løpet av de kommende ti år.

Det nye konseptet går under betegnelsen kompakt fusjon, og gjør bruk av utstyr med en størrelse på bare en tiendedel av den som kjennetegner tidligere konsepter. Dermed vil det som før krevet en bygning få plass på en trucks lasteplan, hevder Lockheed Martin.

Andre forskningsmiljøer er skeptiske.

Fallskjermhopping

Det er foretatt et nytt overlyds fallskjermhopp fra stor høyde, denne gang av Alan Eustace fra ledelsen i Google. 24. oktober ble Eustace, iført en 182 kilograms trykkdrakt, fraktet av en heliumballong til en høyde av 41 419 meter. Turen opp tok to timer og ni minutter. Etter slipp kom han, i løpet av et 4,5 minutters fritt fall, opp i en hastighet av 1322 kilometer i timen, 1,23 M, og et lydsmell kunne høres på bakken. Spranget fant sted over New Mexico, og landingen i paraving var vellykket.

Østerrikeren Felix Baumgartner ble verdensberømt da han 14. oktober 2012, etter hopp fra en ballonggondol i 39 000 meter, ble første menneske i overlyds fritt fall.

Alan Eustace (57) er en erfaren fallskjermhopper og pilot. Han valgte å ikke bruke gondol, for det ville ha gitt større vekt.

Rapport om romindustrien

En ny OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) rapport om romindustrien og økonomien rundt den, viser at land med solid etablerte romprogrammer må tilpasse seg en situasjon der lavere kostnader og teknologiske nyvinninger ikke bare skaper nye romnasjoner, men også fører til en blomstrende kommersiell romindustri.

”The Space Economy at a Glance 2014” viser at mens rombudsjettene i de 34 OECD landene (deriblant Danmark, Finland, Norge og Sverige) var på totalt 50,8 milliarder dollar i 2013, ned fra 52,3 milliarder i 2008, steg de samlede rombudsjettene for de såkalte BRIC-nasjonene (Brasil, Russland, India og Kina) med 24 milliarder dollar fra 16,5 milliarder i samme periode. Det er typisk at forsyningskjedene for romfartøyer, bæreraketter og deler globaliseres i økende grad, at IT-selskaper blir satellittoperatører og at det foregår en kraftig vekst i oppskytningen av små satellitter.

Mens romvirksomhet har ord på seg for å være kostbar, representerer nasjonale investeringer bare en liten prosent av bruttonasjonalbudsjettet i alle G20 nasjonene, i USA for eksempel mindre enn 0,3 prosent og i Frankrike under 0,1 prosent. USA har det største rombudsjettet per capita, etterfulgt av Russland, Frankrike, Luxembourg, Japan, Belgia, Tyskland og Italia.

Som et annet eksempel på et økende internasjonalt mangfold, nevner rapporten at omkring 72 nasjoner i slutten av 2013 hadde meldt til ITU (International Telecommunication Union) intensjoner om opprettelse av nasjonale satellittnettverk.

Oppdatering lammet Telenors mobilnett

Oslo (NTB): En oppdatering i Telenors mobilnett førte torsdag kveld til full stans over hele landet. I to timer fikk ingen kunder ringe eller sende SMS.

Feilen ble oppdaget etter en oppdatering ved 19.20-tiden. Telenor satte krisestab og via sosiale medier ble alle som fikk problemer med å ringe til nødetatene oppfordret til å skru av telefonene og ta ut sim-kortet.

Over 3 millioner kunder skal ha blitt rammet av feilen.

– Feilen førte til at alle som forsøkte å ringe fra 19.20 til 21.35 ikke kom gjennom, sier informasjonssjef Kristin Vetleseter i Telenor til NTB.

Hun beklager konsekvensene feilen fikk for Telenors kunder, men opplyser klokka 22 at alle kundene er tilbake i nettverket.

– Det var en feil i 2G- og 3G-nettet som oppsto. Det var mulig å ringe ut til andre operatører og til fasttelefoner mens dette sto på, sier Vetleseter.

«Knute på tråden»
– Vi har litt knuter på tråden i kveld, og mange har problemer med å ringe fra mobil til mobil og sende SMS, var den første beskjeden ved 19.45-tiden.

Mobilnettet over hele landet var rammet og nødetater over hele Norge meldte fra på sosiale medier om hvordan folk skulle gå fram for å nå. Mange meldte om problemer med å nå nødnumrene.

– Dere som ikke kommer gjennom til 112, må ta ut simkortet før dere ringer eller restarte mobilen uten å trykke PIN-koden. Politiet kan sette over til 110 og 113, oppdaterte selskapet informasjonen med ved 20.30-tiden.

Lei seg
Politiet på sin side ba folk om ikke å ringe til dem for å varsle om problemer med mobilnettet.

– Telefonproblem i hele landet: Telenor har problem med sine linjer. Mange ringer 112 for å varsle om dette. Ikke bruk 112 til dette, skrev Hordaland politidistrikt på Twitter.

Og da feilen ble rettet meldte alle om at nå var alt som normalt igjen.

– Vi er veldig lei oss for det, og vil sette i gang tiltak for at dette ikke skal skje igjen, skrev Telenor på Facebook etter at feilen var rettet. (©NTB)

Massive dataangrep over hele Europa

Mer enn 200 virksomheter med 400 eksperter på it-sikkerhet fra 29 europeiske land samarbeider om å håndtere 2000 angrep og andre forsøk på sikkerhetsbrudd innenfor it.
Det er volumene på fase 2 av øvelsen Cyber Europe 2014, som kjøres i 10 timer torsdag.

Fase 1 foregikk på vårparten og var en analyseøvelse.

– Denne gang er det en operativ øvelse, der vi øver på samarbeidsrutiner, forklarer seksjonssjef for teknisk analyse Arne Asplem ved Operativ avdeling hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM.

Stor og vanskelig
Det hele ledes av European Union Agency for Network and Information Security, Enisa. Ifølge Enisa er dette den største og mest komplekse angrepsøvelsen i Europa.

Her er noe av menyen:

  • Tjenestenektangrep
  • Etterretningsrapporter og medieomtaler av cyberangrep
  • «Defacement» av websider – angrep som endrer innholdet
  • Tyveri av sensitive data
  • Angrep på kritisk infrastruktur – som kraftproduksjon og ekomlinjer

Seksjonssjef for teknisk analyse Arne Asplem ved NSM er blant annet ute etter å teste reaksjonsevnen under øvelsen Cyber Europe 2014.

Her er noen detaljer om metoder, gjengitt i Mørketallsundersøkelsen.

Tester samarbeidsevner
Blant deltakerne er statlige sikkerhetsvirksomheter, Computer emergency response team, Cert-er, fra hvert land, relevante departement, telekomselskap, energiselskap, finansinstitusjoner og internettleverandører.

Hensikten er å teste samarbeidsrutinene mellom offentlige og private og mellom private aktører.
Bakgrunnen er stadig mer avansert datakriminalitet som øker i omfang.

Les også: Norgeshistoriens største dataangrep blir ikke tatt på alvor.

Reaksjonsevne
Ifølge Asplem hos NSM er det behov for å øve med europeiske samarbeidspartnere.
– Det er viktig å øve regelmessig på slik samhandling. Blant annet må vi sjekke at vi har kommunikasjonslinjer og kommunikasjonsverktøy på plass i forhold til de organisasjoner vi skal samarbeide med. Og ikke minst må vi teste reaksjonsevnen, sier han.

Øvelsen er avsluttet torsdag kveld kl. 19.

IT-ansatt? 1.1.2015 går du opp 16 prosent i lønn

KRONIKK: Jeg jobber i disse dager ved F5 IT sitt sourcing-kontor i Romania. Romania ligger øst i Øst-Europa, og er for mange et gråaktig område på kartet. Sannheten i 2014 er at Romania er tredje best i Europa når det gjelder internett-infrastruktur (vi har 300 Mbps fiber på kontoret, nesten gratis). Romania har ingen arbeidsledighet innen IT og utdanner over 30.000 IT-ingeniører ved landets universitet hvert år. Mange av disse unge, velutdannede og ambisiøse hodene eksporteres til resten av verden, hvis de da ikke jobber for Google eller Microsoft i București.

Man kan si mye om myndighetene i Romania, men de har i hvert fall sett at IT kommer til å bli en større del av fremtiden enn vi kanskje tror i dag. Det tilrettelegges for gode IT-studier (fundamentert på god realfagkompetanse og bra engelskkunnskaper), og det utdannes på bachelor- og mastergradsnivå innen de fleste fagområder innen IT.


Trond T. Furenes er partner og daglig leder i teknologiselskapet F5 IT.

Men tilbake til lønnsøkningen: For hver euro som betales ut i lønn til den ansatte, så går det i dag cirka 66 prosent på toppen av dette i ulike skatter og avgifter (folketrygd, pensjon, inntektsskatt et cetera). Dette betales av bedriften på vegne av den ansatte. En euro til den ansatte koster altså bedriften cirka 1,66 euro. Nå har staten definert at fra 1.1.2015 så skal 16 prosent av disse skattene tilfalle den ansatte, og ikke staten.

Ren netto 16 prosent lønnsøkning altså, og det uten at det koster bedriftene noenting ekstra. Hvordan kan et fattig land ha råd til slikt? (velger da å se mellom fingrene på at det er valgår her nede…)

Hjemme i Norge hadde vi glatt regnet på hvor mange millioner staten taper på en slik ordning. Det har de sikkert gjort her også. Men de har også regnet på hvor mange millioner ekstra de får inn (de sitter tross alt fremdeles igjen med 50 prosent av lønnsutbetalingen i andre skatter og avgifter), og de har trolig også i et makroteknologisk perspektiv sett at man beholder og videreutvikler kompetanse i eget land, fremfor å eksportere denne til andre (som igjen nyter godt av friske, unge, ferdig utdannede IT-ingeniører som går rett inn i skattbart arbeid…). Nå vil de ansatte tjene mer, uten at IT-leverandørene blir mindre konkurransedyktige i et globalt marked.

Dette bør vi kanskje ta inn over oss i Norge også – hvilke grep kan vi ta for å videreutvikle IT-ekspertisen vi besitter? Fremtidens norske IT-ressurser driver definitivt ikke førstelinjesupport på engelsk. Kan vi foredle og utvikle IT til å bli mer forretningsutvikling og verdiskaping for våre kunder? I tillegg til å berge IT-jobbene våre, sørger vi i IT-bransjen da for at oppdrettsnæringen, verftene, produksjonsbedriftene og serviceselskapene blir mer konkurransedyktige mot resten av verden. Da må vi våge å utfordre oss selv til å gjøre ting på nye måter – ikke slik vi alltid har gjort det før. Da hadde vi hatt steinøkser enda. Mobilitet, strukturert data, effektivisering, automatisering og forecasting. Ikke buzzord. Fremtiden.

Så kan vi sette bort det ikke-strategiske og arbeidsintensive programmering- og supportarbeidet til datterselskapet vårt i Romania. Da blir i hvert fall vi bedre enn våre konkurrenter!

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Sterk vekst bak Samsung og Apple

IDC kom i går med selskapets første rapport om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. Det ble levert 327,6 millioner enheter i dette kvartalet, 25,2 prosent flere enn i samme kvartal i fjor og 8,7 prosent flere enn i andre kvartal.

Ikke overraskende er veksten størst i de minst modne markedene, over 30 prosent. Men også i de modne markedene er det stadig vekst i leveransene av smartmobiler, men på under 10 prosent det siste året.

Samsung sliter med å opprettholde posisjonen. Riktignok økte leveransene fra andre til tredje kvartal med nesten fire millioner enheter, men totalt 78,1 millioner leverte enheter i tredje kvartal er nesten sju millioner færre enn for et år siden. Samtidig er en økende del av leveransene mobilene i mellomklassen eller lavere, noe som har ført til reduserte gjennomsnittspriser og redusert overskudd for selskapet.

Apple har alltid vekst i leveransene på høsten på grunn av lansering av nye smartmobiler. Til tross for at selskapet bare leverer produkter i de øvre prissjiktene, har selskapet økt leveransene med 16,1 prosent fra tredje kvartal i fjor til 39,3 millioner enheter i forrige kvartal. Det er omtrent fire millioner flere enn i årets andre kvartal.


De fem største leverandørene av smartmobiler i tredje kvartal av 2014, ifølge IDC.

Den mest interessante utviklingen har likevel skjedd bak Samsung og Apple.

Kinesiske Xiaomi har rykket opp flere plasser og ligger på en tredjeplass. Selskapet leverte 17,3 millioner enheter i forrige kvartal, 211,3 prosent mer enn for et år siden. I forrige kvartal var ikke selskapet blant topp fem i IDCs oversikt. Ifølge analyseselskapet har lanseringen av toppmodellen Mi4 i august bidratt sterkt til framgangen, som så langt har skjedd primært i hjemmemarkedet. IDC skriver at det gjenstår å se hvor raskt selskapet kan ekspandere til nye markeder for å oppnå enda høyere leveransetall.

Lenovo beholder fjerdeplassen og opprettholder veksten fra andre kvartal på omtrent 38 prosent. Til sammen leverte selskapet 16,9 millioner smartmobiler i tredje kvartal. Mye av veksten skyldes dog økt salg av produkter som koster under 100 dollar per stykk. Det meste av mobilleveransene til Lenovo skjer i Kina, men andelen ikke-kinesiske leveranser har det siste året økt fra 9 til 20 prosent.

Samtidig utfordres Lenovo nå kraftig av LG, som leverte 16,8 millioner enheter i forrige kvartal og som nå tjener gode penger på virksomheten. Ifølge IDC er det flere av selskapets produktserier som har blitt godt mottatt, både i modne og kommende markeder. Samtidig gjør G3-modellen det brukbart i den øvre delen av markedet.

Kinesiske Huawei ser ut til å være taperen i dette markedet. I forrige kvartal leverte selskapet 20,3 millioner enheter, nesten dobbelt så mye som i andre kvartal i 2013. Dette ga en tredjeplass i IDCs oversikt. Nå er leveransene redusert så mye at selskapet ikke lenger er med i topp fem-listen.

Samlet sett er det likevel mye oppgang å spore blant de mindre leverandørene. Til sammen leverer disse 159,2 millioner enheter – mer enn dobbelt så mange som Samsung – noe som er 40,8 prosent mer enn for et år siden.

Mye høyere fart med ny type fiber

Forskere ved Eindhoven University of Techlology (TU/e) i Nederland og University of Central Florida (CREOL) i USA har gjennomført en vellykket overføring av rekordhøye 255 terabit per sekund over en ny type fiber som tillater 21 ganger mer båndbredde enn tidligere tilgjengelig i kommunikasjonsnettverk. Denne nye typen fiber kan være et svar til å redusere det kommende presset på optisk overføringskapasitet som forårsakes av økende forespørsel på båndbredde.

For å overføre mer informasjon gjennom dagens optiske glassfibre, er et alternativ å øke styrken på signalene for å overkomme tap som skyldes iboende svakheter i glasset som fibrene lages av. Men økningen i signalstyrken skaper fotoniske, ikke-lineære effekter som begrenser mengden informasjon som kan gjenopprettes etter overføring over ordinær fiber.

Teamet hos TU/e og CREOL, som er ledet av Chigo Okonkwo, førsteamanuensis ved Electro-Optical Communisations (EOC) forskningsgruppe ved TU/e, og Rodrigo Amezcua Correa, en professor i mikrostrukturerte fibre ved CREOL, har demonstrert en ny potensiell type fiber som vil øke overføringskapasiteten. Dette skriver forskerne i en artikkel som er publisert i journalen Nature Photonics denne uken.

Sju kjerner
Den nye fiberen har sju forskjellige kjerner som lyset kan ledes gjennom, i stedet for én kjerne, slik som i dagens beste fiberkabler. Dette kan sammenliknes med å gå fra en enveiskjørt vei til en syv-felts motorvei. Det ble innført også to ortogonale dimensjoner for datatransport – som om tre biler kan kjøre oppå hverandre i samme kjørefelt. Kombineres dette, får de en brutto gjennomstrømning på 255 terabit per sekund over en fiberlink. Dette er mer enn 20 ganger enn dagens gjennomstrømning, som vanligvis ligger på mellom 4 og 8 terabit per sekund.

– Med en diameter på mindre enn 200 mikrometer, tar ikke denne fiberen merkbart mer plass enn de konvensjonelle fibrene som allerede er i bruk. Disse oppsiktsvekkende resultatene gir definitivt mulighetene til å oppnå overføringer på petabit per sekund, noe som fokuset til EU-kommisjonen i det kommende sjuårs forskningsprogram Horizon 2020, sier Okonkwo i en pressemelding.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

Denne PCen betjenes kun med berøring

Forrige uke dukket det opp rykter om at HP planlegger å lansere en helt spesiell datamaskin kalt for Sprout.

Disse stemte, og maskinen ble bekreftet i går kveld. Den skiller seg merkbart ut fra mengden, da den fokuserer kun på berøring, og inkluderer en innebygd projektor som peker nedover og gjør bruksopplevelsen mer interaktiv.

Selve maskinvaren er plassert i en relativt tradisjonell alt-i-ett-utforming, med en vanlig 23-tommers skjerm og datamaskin kombinert i èn boks, med støtte for berøring.

På oversiden er et kamerasystem plassert, som en slags lampe. Det inneholder både et Intel-kamera som kan lese dybde, et vanlig 14,6 megapikselskamera, samt en projektor.

Der hvor tastaturet skulle vært, finnes det en matte som brukes til å kontrollere objekter som projiseres, samt utføre andre interaksjoner.

Man kan også taste inn tekst via et virtuelt tastatur som vises på matten.

Sprout er ment for kreative brukere, som vil kunne skanne inn objekter, manipulere dem med fingrene, og ellers utføre andre oppgaver der det er nyttig å bruke hendene. Man vil kunne flytte objekter, for eksempel bilder, fra den stående skjermen ned til arbeidsflaten ved å dra dem nedover, og HP har til og med brukt virtuelle pianotangenter som et eksempel. Tredjepartsutviklere vil kunne bygge hele denne funksjonaliteten inn i sine applikasjoner.


HP Sprout handler om kameraer, skanning og berøring.

Kameraene på oversiden kan brukes til å skanne fysiske objekter inn og gjøre dem til virtuelle objekter som kan manipuleres, eller konverteres til CAD-vennlige formater for profesjonelle brukere. Man kan også skanne tradisjonelle dokumenter og enkelt bake dem inn i presentasjoner og lignende.

Sprout kan også kombinere både kamera og projektor-funksjonaliteten, og på en måte «se» hva den selv viser på matten. Dette åpner igjen for diverse interessante samarbeidsfunksjoner.

Selve maskinvaren er nokså ordinær, men kraftig, med en Intel i7-prosessor, 1 TB med lagring og Windows 8.1. Hele løsningen koster 1899 dollar i USA, der den slippes i november.

Raskere video på YouTube

I juni i år kunngjorde YouTube at de om noen måneder ville gi alle med konto på YouTube muligheten til å laste opp videoer med 48 og 60 bilder per sekund.

– Dine opptak fra videospill med sykt høy bildefrekvens vil snart se like fantastisk ut på YouTube som når du spiller, når vi lanserer støtte for 48 og til og med 60 bilder per sekund i de kommende månedene.

I går gjorde YouTube det mulig for alle brukerne å legge ut videoer med bilderate på opptil 60 bilder per sekund.

Tidligere har ikke opplastninger på YouTube fått mer enn 30 bilder per sekund, med unntak av spesielle videoer og filmtrailere. Dette har fungert fint for de fleste videoer, men det har ikke vært like bra når det gjelder dataspill. Grunnen til dette er at om man spiller på PlayStation 4, Xbox One eller Wii U via tv-en, har alltid antall bilder per sekund vært mye høyere enn det som det har vært tilgjengelig på YouTube – inntil nå.

Ifølge The Verge gir dette en veldig merkbar effekt, spesielt når det gjelder videoer av dataspill. Det finnes flere testvideoer som viser hvordan dette tar seg ut.

Daniel Brombach er skoleelev og har skrevet denne artikkelen i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

HP kaster seg inn i markedet for 3D-printing

Det er ingen nyhet at HP er store på printere i alle klasser, fra billige skrivere til noen hundrelapper til svære trykkverk i millionklassen.

En nyhet er det derimot at den gamle kjempen nå hiver seg inn i det nye markedet for 3D-printere. Det var på høy tid, vil mange hevde.

Dette markedet har eksistert i et par tiår, men det er først de siste par årene at det har vist eksplosiv vekst, både i oppmerksomhet og i salg.

Det var ingen brems på interessen at en amerikaner klarte å skrive ut en fungerende pistol.

Noe nytt
HP Multi Jet Fusion er navnet de har valgt på den nye teknologien. Raskere, billigere og mye bedre med masse ny innovasjon, er løftet fra HP.

Det som synes klart, selv om annonseringen er noen timer gammel, er at HP har kastet alt de kan om termisk printing, det mange vil kalle blekkskrivere, inn i det nye markedet.

Og her kan de mye. Den eneste som kan konkurrere i dette markedet er Canon, og det har ikke ryktes at de driver med 3D-skrivere. Det burde de.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Vagt
Den første lanseringen er ganske ullen. Det ser ut som teknologien de har utviklet er en fjern slektning av dagens blekkskrivere. Et multidysesystem som spytter ut små dråper med det magiske innholdet som blir stivt på en eller annen måte.

Det er nok antallet dyser som er mye av hemmeligheten. Veldig mange små dyser kan både sørge for at oppløsningen blir svært høy, at hvilket stoff de skriver med kan variere mye mer enn konvensjonelle 3D-skrivere og at hastigheten blir høy.

HP hevder at deres teknologi er ti ganger raskere enn andre teknologier og at den tilbyr best økonomi av alle konkurrentene.

Begynner med polymerer
HP sier at de vil lede an i bruken at termoplast, som kan antyde at et sett med dyser spytter ut lag etter lag med varm polymer som binder seg til laget under.

Men de sier også at de vil utvikle teknologien til biokompatible materialer, keramer, metaller og andre materialer. Doseringen kan skje i form av en væske med partikler som på en eller annen måte binder seg til laget under med kjemisk eller termisk påvirkning.

Det ser ut til å være den tredimensjonale fordelingen av dråper med et stort antall dyser som er kjerneteknologien, skal vi tolke den sparsomme informasjonen som er kommet så langt.

Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?

Nå skal Microsoft inn i helsebransjen

Det har ligget i kortene en stund, og nå er det bekreftet: Microsoft følger etter Apple og Google i helse-kampen, og kommer med en egen løsning for utviklere og produsenter av helserelatert teknologi.

Microsoft Health-plattformen, som den heter, skal inkludere en nettsky-tjeneste som både kunder og bransjen kan bruke for å lagre helse- og treningsdata, som igjen vil over tid gi tilgang til omfattende analyser av fremgangen.

Denne kobles sammen med en app som vil være tilgjengelig både på iOS, Android og Windows Phone, og denne appen skal selvsagt gi tilgang til store mengder helse- og treningsrelatert informasjon.

Poenget er at tjenesten skal kunne samle inn data fra en lang rekke forskjellige enheter, og kombinerer og analyseres gjennom Microsofts egen motor som kalles «Intelligence Engine».

Denne skal fortelle hvor mye øvelser som brant mest kalorier, hvor mye man burde hvile ut fra typen trening, og hvor mye søvn man har fått.

Man vil etter hvert også kunne kombinere denne dataen med Outlook-kalender og epost, slik at man vil kunne analysere hvor effektivt man trener i forhold til arbeidsdagen, om det hjelper på ytelsen å spise frokost eller om søvnkvaliteten påvirkes av antallet møter om dagen.

Microsoft tilbyr all den funksjonaliteten, med en API, nettskytilgang og app-støtte, til nye tredjepartsutviklere. Eksisterende og etablerte helsetjenester kan også laste opp sin data til Microsoft Health, og bruke Intelligence Engine til fordel for sine brukere.


Applikasjons-grensesnittet.

Microsoft bekrefter at tjenestene fungerer allerede med Jawbones UP, MapMyFitness, MyFitnessPal og RunKeeper. Man vil på sikt også kunne dele ut innsamlet data med sin lege over en sikker forbindelse.

I tillegg til alle disse funksjonene som er åpne for tredjeparter, kommer Microsoft også med et eget fitness-bånd, som de hevder at blant de aller mest avanserte på markedet. Det kombinerer akselerometer-data, GPS fra en tilkoblet smarttelefon og hjertesensor til å samle inn og analysere treningsinformasjon mye mer nøyaktig enn andre produkter, ifølge Microsoft. Det er tilsammen ti sensorer bygget inn i båndet.


Båndet koster 199 dollar i USA, og er fullt av sensorer.

Båndet har noen enkle smartklokke-funksjoner, som varslinger fra en tilkoblet mobil (pluss Cortana-støtte hvis man bruker Windows Phone), men det er ikke det som er hovedfokuset.

Båndet er heller ikke bredt tilgjengelig per i dag, det kan bare kjøpes på utvalgte steder i USA til å begynne med.

Det koker ned til at Microsoft tydeligvis ønsker å bruke sin ekspertise innenfor maskinlæring, dataanalyse og nettsky-tjenester til å samle sammen helse- og treningsdata fra en mengde tjenester, partnere og leverandrører, og spille på lag med alle uansett hvilken plattform eller hvilken smartmobil de bruker.